Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [10:30:55]: (ordførar for saka): Vi raud-grøne synest det er veldig flott at opposisjonen les Soria Moria og kjem med framlegg om gjennomføring av tiltak som står der – dermed òg dagens sak.

Det er ein samla komite som er einig i Soria Moria og med næringsministeren i at vi skal ha ei ny eigarskapsmelding. Men dette kjem fram med litt ulik ordlyd, og einigheita stoppar nok òg der, for medan Høgre og Framstegspartiet er opptekne av at vi skal endra heile eigarskapspolitikken og selja oss ned – eventuelt heilt ut – av ei rekkje selskap, vil vi frå regjeringspartia framleis fokusera på ein aktiv og langsiktig eigarskap. Det verkar som om opposisjonen er meir oppteken av tidsaspektet enn av at vi skal få ei grundig behandling. Framstegspartiet er mest oppteke av at dette kom dei på først.

Slik at det ikkje skal vera nokon tvil om kva regjeringspartia har sagt om innhaldet i ei ny eigarskapsmelding, vil eg sitera frå Soria Moria:

«I den neste eierskapsmeldingen vil regjeringen fortsette oppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar: etikk, miljø og ledernes betingelser. Eierskapspolitikken skal fremdeles baseres på den etablerte ansvarsdeling mellom eier og selskap, og på prinsippene om god eierstyring. Målet er at selskaper hvor staten er eier skal være ledende i sin bransje på lavutslipp og utvikling av klimareduserende teknologi.»

Dette er dei hovudlinjene som Soria Moria trekkjer opp om innhaldet i ei stortingsmelding. Vi vil få rikeleg anledning til å debattera dette innhaldet når denne meldinga kjem til Stortinget. Derfor går vi ikkje meir inn på innhaldet her i dag.

Vi frå regjeringspartia vil gi støtte til næringsministeren på at ein får bruka den tida ein treng på ei grundig behandling, for så å koma med stortingsmeldinga.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:33:32]: Jeg kan trøste representanten Heggø med at det ikke er alt i Soria Moria-erklæringen vi er uenige i – bare slik at jeg har slått det fast. Det er faktisk enkeltpunkter som man kan være enig i.

Norge trenger en ny eierskapsmelding etter den politikken som regjeringen har ført siden den tiltrådte, så nettopp det er et viktig poeng. Men det er jo litt trist at man faktisk trenger opposisjonen for å påskynde at regjeringen skal følge opp sin politikk med en ny eierskapsmelding. Vi skal sørge for at når vi får saken til behandling her, skal vi ta de store ideologiske debattene om hvor vi skal være deltakere eller ikke.

Det er helt åpenbart at undertegnede og representanten Heggø er uenige om hvorvidt det er viktig at det er en stat som eier Flytoget. Det er også viktig for meg å presisere at det ikke nødvendigvis er en statlig oppgave bl.a. å eie et flyselskap. Men det skal vi komme tilbake til når saken kommer. Jeg regner med at dette kommer til å bli en relativt kort debatt.

Jeg vil bare stille et spørsmål, som jeg håper statsråden kan gi svar på i sitt innlegg. Nå er vi ett år ute i periode to for de rød-grønne, og da er spørsmålet jeg stiller, følgende: Når vil vi kunne få oss forelagt en slik eierskapsmelding? For tiden går, og regjeringen har jo i flere saker nå vist at de enten har endret sin eierposisjon eller i hvert fall gitt uklare signaler. Nedsalg bl.a. i SAS er en av dem. Jeg kan også bl.a. vise til saken knyttet til Hydro som vi nettopp hadde til behandling her. Det er ting som nå er endret i forhold til den gamle eierskapsmeldingen og regjeringens politikk, og da er det greit at vi får en ny debatt i denne sal.

Jeg vil ta opp det forslaget i innstillingen som Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står bak, der vi ber om å få på plass en ny eierskapsmelding, senest i løpet av våren 2011.

Jeg håper statsråden i hvert fall kan gi noen signaler, for det har relativt lite for seg hvis man kommer med en ny eierskapsmelding på slutten av stortingsperioden. Vitsen er å komme med dette så raskt som mulig i perioden, slik at man vet hva man har å forholde seg til, og hva slags politikk som vil bli ført.

Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han viste til.

Svein Flåtten (H) [10:36:01]: Det er en underlig inngang saksordføreren har til denne saken – nærmest en kritikk av at man først nå er blitt enig med de rød-grønne om det som står i Soria Moria om eierskapsmelding. Det er ikke slik dette forslaget er kommet til. Det er kommet til på den måten at det ved gjentatte debatter i denne salen har vært spurt etter og hevdet at det er nødvendig med en ny eierskapsmelding. Den har rett og slett måttet bli tvunget frem. Og det er bra at man har fått til det. Grunnen til det er kort og godt at det har kommet opp en rekke saker hvor Stortinget og komiteen har måttet hastearbeide og Stortinget hastebevilge penger – ikke til saker man egentlig har vært så veldig uenig om, men det har vært veldig liten forutsigbarhet.

Og slik er jo næringslivet. Staten er en stor aktør i næringslivet, og ting skjer fort. Nettopp derfor bør også Stortingets behandling av eierskap, av meldinger, foregå litt oftere. Og jeg er veldig glad for at statsråden har funnet ut dette.

Det aktive eierskapet, som i dag er omdøpt til «industriell komposisjon», med dissonanser fra opposisjonen, må også vise seg i kommunikasjonen med Stortinget. Det er viktig. Og når saksordføreren sier at opposisjonspartiene mener det og det og det om statlig eierskap, altså at det skal reduseres, at det er selskaper vi mener vi ikke vil eie, osv, som vi har skrevet i forbindelse med den forrige eierskapsmeldingen, er det riktig. Men det er ikke det diskusjonen går om, det er ikke derfor vi har fremmet dette forslaget.

Vi har fremmet dette forslaget for å få vite hva regjeringspartiene og regjeringen mener om dette, nettopp fordi det stadig dukker opp slike saker – SAS-saken, Yara-saken var oppe, Hydro-saken. Statsråden har gjennom uttalelser vist en veldig åpen holdning til eierskap, og ved en anledning tror jeg han sa at han ikke hadde noe katolsk forhold til verken det ene eller det andre, han ville selge når det var bra, og kjøpe når det var bra, mens et av regjeringspartiene hevder at staten må styre på en mye sterkere måte gjennom generalforsamlingen, mot tiltak i enkeltselskaper som man ikke liker av politiske årsaker, eller av programmessige årsaker, for å si det slik. Det er det som er årsaken til at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har gått sammen om dette forslaget.

Jeg mener at den smule kritikk fra saksordføreren som har blitt oss til del, er malplassert. Kritikken må rettes mot regjeringspartiene. Jeg synes det er meget berettiget å foreslå både en tidsplan og en tidsfrist for dette, og det vil jeg håpe at statsråden vil si noe om. Jeg tror ikke man trenger all verdens tid på dette. Det er snakk om å fastslå noen prinsipper som kan brukes i de situasjonene som dukker opp.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:40:36]: Statlig eierskap må, som privat eierskap, ha som hovedmål å bidra til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling i selskapene. Dette forutsetter at selskapene er konkurransedyktige over tid. Staten må utforme eierskapet sitt slik at denne nødvendige forutsetningen ikke blir svekket.

Jeg vil understreke betydningen av å sikre et nasjonalt eierskap til strategisk viktige bedrifter. Det er imidlertid i dag ingen samlet politikk for hvor mye staten skal engasjere seg i slike selskaper, slik at eierandeler varierer fra 34 pst. i DnB NOR ASA til 67 pst. i Statoil ASA. Samtidig ser vi flere svakheter ved regjeringens eierskapspolitikk og mener det er positivt med en gjennomgang av statens eierskap i form av en stortingsmelding.

I sitt brev til komiteen av 4. juni 2010 varsler ikke statsråden om når det nå igangsatte arbeidet med en ny stortingsmelding om det statlige eierskapet skal være ferdig, og så i neste omgang framlegges for Stortinget. Kristelig Folkeparti mener det må kunne forventes at dette arbeidet blir ferdigstilt i løpet av 2010, slik at denne meldingen kan komme til behandling i Stortinget senest våren 2011. Vi fremmer derfor forslag sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om å be «regjeringen fremme den varslede stortingsmeldingen om statlig eierskap senest i løpet av våren 2011».

Kristelig Folkeparti er kritisk til regjeringens forvaltning av det statlige eierskapet. Det har blitt skapt et mønster med lite forutsigbarhet og tilfeldige handlinger, som kan svekke tilliten til staten som eier. Kristelig Folkeparti mener regjeringen har opptrådt særlig kritikkverdig i forbindelse med oppkjøpet i Aker Holding AS og i forbindelse med salget av BaneTele AS til Bredbåndsalliansen AS.

I tillegg har regjeringen utvist et passivt eierskap når det gjelder spørsmål knyttet til etikk og bedrifters samfunnsansvar, herunder hensynet til miljø. Det gjelder bl.a. StatoilHydros investering i klimafiendtlig oljesand i Canada. Vi stiller oss spørsmålet: Er staten tjent med å sitte som majoritetsaksjonær i et selskap som driver denne type risikofylt og omstridt aktivitet rundt om i verden? Og hva skal vi med dette eierskapet, all den tid staten ikke ønsker å bruke sin eiermakt til å styre selskapet f.eks. bort fra oljesand? Er det ikke i alle fall på tide at eierskapet overføres fra Olje- og energidepartementet til Næringsdepartementet? Dagens eiermodell er ikke heldig med tanke på at Olje- og energidepartementet også tildeler konsesjoner.

I bedrifters samfunnsansvar ligger også problemstillingene knyttet til skatteparadiser, som vi tidligere har debattert i denne sal. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at regjeringen går foran med et godt eksempel når det gjelder å bekjempe skatteparadiser. I Økokrims høringsuttalelse til Kapitalfluktutvalget ble betydningen av konsistent og aktiv bekjempelse av skatteparadiser understreket:

«ØKOKRIM vil framheve betydningen av konsistens i synet på skatteparadisene, slik at vi ikke benytter skatteparadisenes strukturer når det passer, samtidig som vi er opptatt av å bekjempe skadevirkningene av de samme strukturene.»

Regjeringen bør bidra til at heleide og deleide statlige selskap ikke etablerer seg i skatteparadiser.

Staten som eier må sette resultatmål om langsiktig markedsmessig avkastning i de selskapene der staten primært har forretningsmessige mål. Men dette er ikke til hinder for at staten som eier samtidig klargjør forventninger om at selskapene fokuserer sterkt på hvordan hensynet til bl.a. miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling kan følges opp i selskapenes utforming av forretningsmessige strategier. Kristelig Folkeparti imøteser derfor en gjennomgang av disse problemstillingene i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen.

Statsråd Trond Giske [10:45:29]: Jeg ser ingen grunn til å forlenge denne debatten ytterligere. Det er en bred enighet og et ønske i Stortinget om å få en gjennomgang av statens eierskapspolitikk, og det skal vi gjøre i en stortingsmelding. Jeg synes ikke våren 2011 er noen urimelig grense for denne meldingen. Vi skal sørge for å få den så raskt vi har konkludert og gjennomgått dette i regjeringen.

Men bare for å nevne et poeng: Selv om vi med jevne mellomrom har en slik eierskapsmelding, må vi hele tiden være fleksible nok til å kunne håndtere konkrete situasjoner som oppstår. En ny eierskapsmelding vil ikke fullgodt heller kunne forutse alle situasjoner som oppstår. Men det å ha en slik gjennomgang og en bred diskusjon med jevne mellomrom, tror jeg er nyttig. Og så får vi ta innholdet i den når vi kommer til det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:46:38]: Først av alt vil jeg takke statsråden for å imøtekomme oss når det gjelder tidsperspektivet. Jeg synes det er veldig positivt at vi forhåpentligvis kan se fram til en diskusjon våren 2011. La oss håpe det står seg.

Vi er jo enige alle sammen om at man må ta sakene etter hvert som de dukker opp, det sier seg selv. Men er statsråden også enig i at det kan være greit å få en så tidlig avklaring som mulig nettopp av den strategiske biten, hvordan man skal utøve eierskapet sitt, etc.? For vi ser at i saker som går i media i dag, bl.a. der staten eier 99,9 pst. av et selskap, kan eierskapsutøvelsen kanskje ha vært mangelfull, men det vil jo tiden vise. Så mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig i at det er viktig at vi så tidlig som mulig i perioden har en slik strategisk gjennomgang av eierskapet?

Statsråd Trond Giske [10:47:33]: Jeg tror at uansett om vi har disse brede gjennomgangene som en eierskapsmelding gir mulighet for, vil det, gitt at vi får den våren 2011, komme konkrete saker både før og etter som vi må forholde oss til, så det blir litt uavhengig av tidspunktet for meldingen. Det viktigste er kanskje at Stortinget med noen jevne mellomrom har slike brede gjennomganger.

Svein Flåtten (H) [10:48:01]: Jeg forsøkte i går å finne ut av hvordan det har gått med alle disse selskapene vi eier fra statens side, og som vi har andeler i, i 2009 – vi er jo nå kommet halvveis ut i 2010. Det var faktisk ikke så lett, men jeg fant en bortgjemt halvårsrapport hos Nærings- og handelsdepartementet.

Så er jeg helt enig med statsråden i at uansett hva som kommer til å stå i en ny eierskapsmelding, vil det alltid være behov for fleksibilitet. Men er statsråden enig i at en ny eierskapsmelding kanskje da bør legge opp til at også Stortinget er noe mer fortløpende informert om utviklingen, slik at også vi har en viss følelse av hvordan tingene går? Vi kan ikke vite hva som skjer plutselig, men bør kunne være noe mer oppdatert enn å få informasjon halvannet år etter, når eierberetningen for hvert år foreligger.

Statsråd Trond Giske [10:49:17]: Jeg tror vi har en ganske hensiktsmessig eierstyring nå. Vi gir ut en årlig publikasjon som heter Statens eierberetning, og jeg vil anbefale varmt den nye utgaven, som kommer rett rundt hjørnet nå, og vi skal sørge for at den ikke blir bortgjemt. Så får man gjennom statsbudsjettet hvert år når utbyttet skal refereres og diskuteres i Stortinget, også en mulighet til å følge selskapenes virksomhet, i tillegg til de konkrete sakene som løper. Så jeg tror den formen vi har nå, med en eierskapsmelding i tillegg som tar de strategisk store linjene, er en god form. Men det er jo ikke så mye en eier skal blande seg borti når det gjelder selskapets løpende drift. Den er det styre og ledelse som står for, og dermed er det heller ikke aktuelle saker for Stortinget, sånn som jeg ser det.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:50:17]: Jeg vil benytte anledningen til å ta opp en konkret sak, som et eksempel der Kristelig Folkeparti etterlyser regjeringens aktive eierskap. Det gjelder DnB NOR. Her mener vi at regjeringen må bruke eiermakten sin og sikre at banken ikke anker dommen som gir småsparerne rett til erstatning. Man forventer en høy etisk standard, og vi er forundret over at regjeringen sitter musestille når DnB NOR forsøker å unndra seg ansvaret for å ha solgt spareprodukter på en uetisk måte.

Er dette kun styrets ansvar, eller bør regjeringen ta småsparernes parti og gi klare råd til banken om at de ikke bør anke denne dommen?

Statsråd Trond Giske [10:51:08]: Nei, beslutning om anke og rettsprosesser rundt DnB NORs virksomhet er det selskapet selv som håndterer. Vi bruker mye tid på etisk bevissthet og samfunnsansvar i de selskapene som staten har eierandeler i. Vi bruker det engasjementet også overfor private selskaper og ønsker at norske selskaper skal ha en høy standard, ikke minst de som har offentlig eierskap. Men denne type konkrete beslutninger kan ikke vi som eier blande oss borti. Derimot har Finansdepartementet reguleringer og regler for hva slags finansprodukter som kan tilbys, og vi har også overvåkningsorganer og systemer for å følge med på kredittmarkedet. Så jeg tror vi får bruke de reguleringsvirksomhetene som gjelder for alle banker, og så får rettsapparatet eventuelt løse de konkrete tvistene som oppstår, på vanlig måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.