Per Roar Bredvold (FrP) [12:02:52]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Hedmark politidistrikt har 16 operative stillinger for politiadvokater, men kun elleve av disse er besatt. Dette gir en uakseptabelt lang behandlingstid. Konsekvensen av for få politijurister er bl.a. stort arbeidspress og økte restanser. Per oktober 2010 er det 815 ferdige etterforskede saker som er eldre enn tre måneder.
Er statsråden fornøyd med denne situasjonen?»
Statsråd Knut Storberget [12:03:26]: Aller først vil jeg gi honnør til spørsmålsstilleren for å ta opp en utrolig viktig del av straffesakskjeden, nemlig det arbeidet som strafferettsjuristene gjør. Vi har ofte stor oppmerksomhet på polititjenestemenn som sådanne, og jeg mener at det er grunn til også å ha stor oppmerksomhet rundt det viktige arbeidet som politijuristene gjør over det ganske land.
Innledningsvis vil jeg peke på at antall påtalejurister som arbeider i det enkelte politidistrikt, vil kunne variere over tid, tilsvarende i andre grupper tilsatte i etaten og i andre grupper i samfunnet.
Det er for det første politidistriktenes budsjettrammer og politimestrenes prioriteringer som legger føringer for hvor mange årsverk som til enhver tid disponeres til ulike oppgaver og stillingskategorier. I denne forbindelse viser jeg til at budsjettrammen til Hedmark politidistrikt økte fra 234,7 mill. kr i 2009 til 261,8 mill. kr i 2010 – tilsvarende en økning på 27 mill. kr eller 11,5 pst. Fra 2008 til 2009 økte budsjettet med 18 mill. kr. I perioden fra 2005 til 2010, mens jeg har vært minister, har budsjettet for Hedmark politidistrikt økt fra 189,4 mill. kr til 261,8 mill. kr, en økning på 72 mill. kr – 38 pst. Og det er jo ikke fordi jeg er fra Hedmark at vi har hatt en så kraftig økning; det er fordi regjeringa har satset så massivt på politiet gjennom de årene vi har vært i regjering. Så det har vært en landsdekkende satsing.
Justisdepartementets styring av politi- og lensmannsetaten gjennomføres i henhold til prinsippene for mål- og resultatstyring. I de årlige tildelingsbrevene til Politidirektoratet stilles det bl.a. krav til måloppnåelse knyttet til saksbehandlingstid, oppklaringsprosent og restanseutvikling. De styringssignalene vi gir, videreformidles i egne disponeringsskriv til politidistriktene. Målformuleringer knyttet til straffesaksbehandlingen i politi- og påtalemyndigheten følger også av Justisdepartementets tildelingsbrev til riksadvokaten. Måloppnåelse og utviklingstrekk knyttes til etablerte måleparametere, som nevnt.
Spørsmålet om antall påtalejurister og utviklingen når det gjelder antall restanser i Hedmark politidistrikt, er forelagt Politidirektoratet. Politidirektoratet opplyser at Hedmark politidistrikt per 31. oktober 2010 hadde 15 påtalejurister i arbeid. I dette tallet er medregnet leder for påtaleseksjonen i politidistriktet. I tallet er ikke medregnet én politiadvokat, som var sykmeldt. Per 7. november er det 13 påtalejurister i arbeid. Reduksjonen på to i forhold til månedsskiftet skyldes at én politiadvokat gikk ut i permisjon 1. november, og ytterligere en er blitt sykmeldt. Situasjonen underbygger at det over tid, av ulike årsaker, vil være svingninger i bemanningen. Det er politimesteren i Hedmark som må ta stilling til hvordan denne situasjonen skal håndteres, bl.a. sett i forhold til saksutviklingen på området.
Politidirektoratet opplyser ellers at det som følge av målrettet innsats fra både etterforskere og påtalejurister har vært en positiv utvikling i restansesituasjonen i distriktet, noe det er grunn til å gi både etterforskerne og påtalejuristene honnør for.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:06:33]: Jeg takker statsråden for svaret.
Mye i samfunnet dreier seg om penger – og kanskje mangelen på penger. Justisministeren sier at det er oppjustert med 38 pst. Samtidig sier den tillitsvalgte for politijuristene, Henning Klauseie, til Hamar Arbeiderblad at
«politidistriktet har for lite penger, og at det må spare for å holde budsjettet. Derfor lar politimesteren stillinger stå åpne».
Nå vet ikke jeg om hedmarkinger er mer kriminelle enn andre, og at det derfor trengs enda mer penger for at vi skal holde oss à jour. Men saken er nå slik den er. Det er ganske mange saker som blir henlagt på grunn av at man ikke har tid, muligheter eller ressurser til å etterforske. Man henlegger til og med voldssaker.
Vi kan gå tilbake til den 14. april 2010. Da var det også en fin artikkel i Hamar Arbeiderblad der man sier at man må henlegge for å spare. Da var det kriminalitet og saker helt opp til 300 000 kroner som skulle henlegges. Det er klart at dette er en tap-tap-sak for alle.
Statsråd Knut Storberget [12:07:51]: Jeg mener det er to utfordringer regjeringen har hatt når det gjelder utviklingen av politiinnsatsen i alle politidistrikt i Norge. Det første var at den forrige regjering, med støtte fra Fremskrittspartiet, utdannet altfor få politifolk. Vi måtte utdanne flere for å få flere politifolk i virksomhet. Det er jo derfor vi ikke bare har doblet opptaket til Politihøgskolen, men altså har valgt å tredoble opptaket. Gledeligvis ser det ut til at mange av dem som nå kommer ut, også har fått seg jobb.
Det ene er altså å skaffe folk. Det andre er å skaffe midler til å lønne dem. Jeg syns det er vanskelig å si at Hedmark politidistrikt kan bli hørt på at man har fått dårligere budsjetter i løpet av de siste årene, når veksten har vært på 38 pst.
Og så vil jeg til slutt også si at det er ikke slik at folk fra Hedmark begår mer kriminalitet enn andre – jeg holdt på å si snarere tvert imot.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:08:48]: Det var vel ikke det jeg sa, heller, men det viser at 38 pst. ikke er nok, for som det står, henlegges det nå saker som man nok før hadde jobbet videre med. Eksempler på dette er altså mindre alvorlige voldsforbrytelser, naskeri, sjikane, mindre alvorlige trusler og bedragerier for inntil 300 000 kroner. I mitt hode er dette forbrytelser som absolutt burde ha vært straffet. Det ødelegger jo litt for den tiltroen man skal ha til et rettssystem, når de som begår en forbrytelse, kanskje blir tatt for det – og det er helt klart hvem som har gjort det – men ikke får straff på grunn av at det mangler penger i systemet, og, som i dette tilfellet, at det mangler politijurister.
Jeg har den største tiltro til at de som jobber innenfor politiet, både politijurister og alle som jobber med dette, gjør en så god jobb som de kan, men de rekker ikke med det. Derfor får vi restanser slik det er nå på 815 saker som er eldre enn tre måneder. Det gir ikke tillit, dessverre.
Statsråd Knut Storberget [12:09:48]: Jeg får konsentrere meg om det som er av positiv utvikling, for det er det ganske mye av i Politi-Norge. Jeg syns vi skal være varsomme med å framstille det som om alle politidistrikt nå går i feil retning. Vi har i løpet av det siste året sett meget gledelige resultater. Vi ser en oppklaringsprosent som stiger, vi ser at de mobile vinningskriminelle, som har også herjet i Hedmark, i veldig stor grad er stanset. Vi har fått en betydelig nedgang i vinningskriminaliteten. Det vil alltid være sånn – og det gjelder ikke bare politiet, men all type offentlig sektor – at man noen ganger må foreta prioritering. Hvis det er sånn at man i noen saker velger å legge bort f.eks. naskerisaker, sykkeltyverisaker og hva det måtte være fordi man ønsker bedre inngrep mot organisert kriminalitet, som man kanskje ikke gjorde tidligere, tror jeg det er en prisverdig prioritering av de lokale politimestrene. Men det er altså de lokale politimestrene som foretar prioriteringer av hvordan de skal bruke pengene, og da syns jeg man skal ha med seg at veksten i distriktets politibudsjett er på 38 pst. i løpet av de siste fem årene.