Bjørn Lødemel (H) [12:26:36]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren:
«Det er fleire tiår sidan dei første verneplanane for vassdrag vart vedtekne i Stortinget. Grunnlaget for vernevedtaka for dei første verneplanane var langt dårlegare enn det vi har i dag. Fleire kommunar ønskjer no å få vurdert vernegrunnlaget i ein del av dei vassdraga som var med i verneplan 1 og 2.
Kva råd vil statsråden gje til dei kommunane som no ønskjer å få ny vurdering av vernegrunnlaget og vernestatusen i sine vassdrag?»
Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:27:08]: Regjeringa vil øke den fornybare energiproduksjonen betydelig. Utbygging av mer vannkraft vil stå sentralt i denne sammenhengen. Det er viktig både av hensyn til klimautfordringene og den framtidige kraftoppdekninga og for å sikre økonomisk vekst og næringsutvikling i distriktene. I regjeringserklæringa har vi sagt at fortsatt utbygging av vannkraft skal skje både i form av en bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftstruktur og gjennom skånsom utbygging av nye prosjekter.
Stortinget har gjennom seks vedtak vernet viktige nasjonale naturkvaliteter og et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Den avsluttende suppleringa ble vedtatt av Stortinget gjennom vern av Vefsna i juni 2009.
Det er riktig at grunnlaget for verneverdiene ikke er like godt dokumentert i de eldste verneplanene. I dag er det adgang til å bygge ut små kraftverk opp til 1 MW i vernede vassdrag dersom utbygginga ikke er i konflikt med verneverdiene. Ytterligere utredninger kunne nok vist at verneinteressene ikke er like sterke alle steder, og at det kan finnes utbyggingsprosjekter over 1 MW som kan gjennomføres uten å svekke verneverdiene. Uansett vil hovedvekten av mulige nyutbygginger ligge i vassdrag som ikke er vernet.
Ved den avsluttende suppleringa forutsatte Stortinget at det skal etableres et prøveprosjekt med en helhetlig forvaltning i Vefsnavassdraget der det kan legges til rette for mindre, skånsom vannkraftproduksjon, fristilt fra maksgrensen på 1 MW. Planprosjektet i Vefsna kan gi oss viktig informasjon om verneverdier og utnyttelsespotensial.
Jeg mener det fortsatt er en rekke gode prosjekter som kan bygges ut utenom disse vernede vassdragene. Innsatsen bør etter mitt syn derfor først og fremst rettes mot en forsvarlig utnyttelse av vannkraftpotensialet i vassdrag som ikke er vernet.
Bjørn Lødemel (H) [12:29:07]: Eg takkar for svaret, og eg takkar for ei viss opning i forhold til det som var spørsmålet. Vi veit at det i dag blir langt meir skånsame utbyggingar av vassdrag enn det som var i 1970–1980-åra, og det er eit viktig moment å ta med seg også i denne saka.
I Finnmark, i Kvænangen kommune, ønskjer dei å vurdere å få oppheva vernegrunnlaget for Badderelva, eller å få dispensasjon frå vern i verneplan 2 for å byggje ut småkraft, eit potensial på 35 GWh.
I min eigen heimkommune, Hornindal kommune, vart Hornindalsvassdraget utbygt i 1960-åra – Tussa-utbygginga. Det vart verna i 1970-åra, slik at då verna ein eit vassdrag som var utbygt. Det er mange og store paradoks i den saka.
Mitt spørsmål til statsråden er om han har forståing for dei kommunane og dei som ønskjer å få vurdert vernegrunnlaget for sine vassdrag.
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:30:06]: Jeg både forstår og synes isolert sett også det er bra at det er et lokalt engasjement for å utnytte potensialet for å produsere fornybar energi. Så vil det uansett være et behov for nasjonale, overordnede retningslinjer og føringer som bidrar til at summen av utbygging og det å ivareta viktige naturverdier går i hop. Det er prosesser som Stortinget er godt inne i og vel kjent med.
Jeg tror, som også representanten Lødemel tar opp, at vi kan få erfaringer når vi nå ser måten å foreta utbygginger på, som kan gi grunnlag for å vurdere dette på en annen måte framover enn hva som er gjort for 20, 30, 40 år siden. Nettopp derfor blir dette prosjektet i Vefsna viktig, for da kan vi se på nettopp dette i praksis, om det er mulig å klare å forene hensynet til kraftproduksjon, klimapolitikk og vern på en bedre måte gjennom litt ny tenkning i forhold til hva som er gjort tidligere.
Bjørn Lødemel (H) [12:31:08]: Eg takkar for svaret. Kraftutbygging er viktig. Det ser vi ikkje minst no med dei kraftprisane og dei utfordringane som er i dag. Ei anna side av litt same sak gjeld konsesjonsvilkåra i mange vassdrag. Dei skal revurderast, og det er lang kø med omsyn til revisjon av konsesjonsvilkåra. I regjeringserklæringa Soria Mora II har regjeringa lova å føretake ein gjennomgang av regelverket for revisjonssaker – det vil seie reglane for modernisering av gamle konsesjonsvilkår. Kan statsråden opplyse om kva departementet har gjort i saka så langt, og når blir ei slik sak lagt fram for Stortinget?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:31:56]: Når det gjelder det siste, er det gjort en konkret beslutning knyttet til Vinstravassdraget, og så er det en prosess på det som representanten tar opp, både det generelle regelverket og rammene rundt knyttet til revisjon.
Når da revisjon og konsesjonsprosesser er blitt trukket fram som viktige fra representanten Lødemel, vil jeg samtidig benytte anledningen til å si at der vi reelt sett nå har den største utfordringen for å realisere småkraftprosjekter, er inn mot nett. Vi har et for dårlig nett i Norge. Det ser vi ikke minst i den delen av landet som representanten Lødemel kommer fra. Og skal vi realisere gode småkraftprosjekter i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane, må det bygges mer nett. Vi må akseptere kraftlinjer. Vi må akseptere fysiske inngrep som bidrar til at det er mulig å koble seg opp på nettet for disse produsentene. Hvis ikke kommer vi fortsatt til å være der vi er nå – at potensielle småkraftprosjekter ikke kan realiseres fordi det ikke finnes kapasitet til å ta unna produksjonen.