Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [20:42:47]: (komiteens leder og ordfører for saken): La meg aller først benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid for å få denne saken raskt fram til Stortinget og behandling. Det har vært til stor nytte for meg som saksordfører i denne saken.

Forslaget om endringene som nå ligger i dekningsloven, er det siste elementet for å få fullbyrdet garantiordningen om langsiktige kraftavtaler for den kraftforedlende industrien. Formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Ordningen vil kunne bidra til å skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler, og vil i et slikt tilfelle være et viktig bidrag for å sikre den kraftintensive industrien langsiktige rammebetingelser, som igjen kan videreutvikle virksomhetene i Norge.

Lovforslaget vi nå behandler, innebærer altså en endring i dekningsloven som gjør at avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler gis forrang framfor kraftkjøperens bo, etterfølgende kreditorer og senere rettsstiftelser i kraftkjøperens kontraktsposisjon. Bakgrunnen for lovforslaget er at det etter gjeldende rett er usikkert om en avtale om inntredelsesrett i kraftavtaler vil stå seg overfor konkursboets inntredelsesrett i konkurssituasjonen. Etter gjeldende rett er det også usikkert om det kan tas pant i de langsiktige kraftavtalene som ønskes inngått i industrien. Det var derfor viktig å få denne lovendringen på plass nå, slik at ordningen blir komplett.

I hele dette tiåret har kraft til industrien vært et aktuelt politisk tema. Det har lenge vært jobbet med å finne fram til en løsning som ville avhjelpe situasjonen etter at de statlige kontraktene skulle opphøre som en følge av statsstøtteregelverket. En avlastende ordning har derfor vært etterspurt. Slik sett ble ordningen som regjeringen presenterte den 14. september 2010, godt mottatt.

Norsk Industri karakteriserte i en nettmelding samme dag som garantiordningen ble kjent, at det var gledelig at garantiordningen nå er kommet på plass, og mente at nå var det opp til kraftselskapene og industrien å forhandle. Kraft til konkurransedyktige og stabile priser er en viktig forutsetning, uttalte de videre, for at kraftforedlende industri skal kunne utvikle seg her i landet.

Av de 80–90 bedriftene som ordningen nå omfatter, vet vi at det er flere som ønsker og har behov for å gå inn i nye langsiktige kraftavtaler i årene som kommer. Dette henger sammen med utløpet av eksisterende kraftavtaler og mange planer for nye investeringer.

Investeringer i den kraftintensive industrien har lang horisont. Det betyr at også rammebetingelsene må være langsiktige og også kraftavtalene, noe som må kunne anses å være avgjørende for å tiltrekke seg nye investeringer. Gjennom den garantiordningen som nå kompletteres gjennom denne lovendringen, har partene et instrument for å håndtere i hvert fall motpartsrisikoen, som forbindes med langsiktige kraftavtaler. Det bør innebære at det er større muligheter for å oppnå langsiktige kraftavtaler når ordningen nå er på plass, enn det det var tidligere. Men samtidig vil jeg understreke at det, etter mitt skjønn, påhviler kraftselger et særlig ansvar for å inngå langsiktige kraftkontrakter med industrien. Men samtidig må industrien ta et selvstendig ansvar for å ville få på plass slike avtaler, og mye er nå lagt på plass.

Fases den kraftforedlende industrien ut, vil jo det gi store forbruksendringer i det nasjonale kraftforbruket. Etter mitt skjønn er dette særdeles uheldig og ikke ønskelig. Derfor har partene nå et ansvar for å bruke dette verktøyet for å prøve å finne fram til langsiktige løsninger som begge parter kan leve med.

Jeg har lyst til å understreke at vi har nå forventninger til at industrien, når den nå – forhåpentligvis – inngår kraftavtaler ved hjelp av den statlige garantiordningen, blir tilbudt betingelser som reflekterer at garantiordningen gir en betydelig reduksjon i selgers risiko ved å inngå langsiktige kontrakter. At dette avspeiles både i vilje og pris, bør man kunne forvente, likeledes at langsiktige avtaler og eventuell forskuddsbetaling gir selgerne større frihet til å realisere sine investeringsplaner, ved at forskuddsbetaling styrker likviditeten til kraftselger. Det bør også være motiverende.

Jeg håper at vi i tiden som kommer, kan se at dette avspeiles gjennom kraftavtaler som blir inngått. Jeg er derfor veldig fornøyd med at vi nå kan komplettere ordningen, og skal – siden det allerede er sent på kveld – avstå fra å kommentere mindretallets merknader i denne saken.

Irene Lange Nordahl (Sp) [20:48:22]: Innledningsvis vil jeg vise til det representanten Terje Aasland nå la fram, og slutter meg til de hovedtrekkene han kom med.

Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for kraftkrevende industri, og vi er tilfreds med at vi nå får etablert helhetlige og gode rammer for en garantiordning for langsiktige kraftavtaler med industrien.

Jeg vil understreke betydningen av at formålet med garantiordningen, samt lovforslaget, er å gjøre det lettere for industrien å skaffe finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne skape økt likviditet i markedet for langsiktige kraftavtaler og vil være et viktig bidrag for å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge.

Jeg har over tid hatt kontakt med flere industribedrifter som er svært opptatt av denne saken. Blant disse er Finnfjord i Troms og Norske Skog i Nord-Trøndelag. Dette er en sak som har et stort engasjement i industrien.

En rekke industribedrifter ønsker å inngå nye langsiktige kraftavtaler i årene som kommer. Dette henger sammen med utløpet av eksisterende kraftavtaler og planer for nyinvesteringer. Investeringer i den kraftintensive industrien har gjerne en horisont på 20–40 år, og langsiktige kraftavtaler vil være avgjørende for nye investeringer. Gjennom garantiordningen gis partene et instrument for å håndtere den motpartsrisikoen som forbindes med langsiktige kraftavtaler.

Etableringen av garantiordningen har til hensikt å gi tilfredsstillende risikoavlastning for kraftselger. I den forbindelse vil jeg særlig understreke at det også bør påhvile kraftselger et særlig ansvar for å inngå langsiktige kraftkontrakter med industrien, bl.a. for å unngå vesentlige endringer i det nasjonale kraftforbruket over tid.

Med det rammeverket som nå er lagt på plass, håper jeg at industrien lykkes i å forhandle fram langsiktige kraftkontrakter, som vil bidra til investeringer og trygge arbeidsplasser i norsk industri.

Alf Egil Holmelid (SV) [20:50:37]: Den saka som vi behandlar her i dag, er eit lite, men viktig element i eit større arbeid for å sikre norsk kraftforedlande industri langsiktige, føreseielege og gode kraftkontraktar. No har sakas ordførar gått inn i detaljane rundt akkurat det som gjeld desse kraftkontraktane.

Eg har lyst til å ta ein litt annan innfallsvinkel og vil peike på at norsk kraftkrevjande industri er eit veldig viktig element i norsk industriutvikling, i norsk industris evne til å omstille seg. For berre å ta eitt eksempel på kraftkrevjande industri vil eg vise til Elkem, som har klart å gå frå ein bulkproduksjon i ein lågkostmarknad til å produsere solcellesilisium i ein høgprismarknad. Det viser at det er ein industri som norsk næringsliv verkeleg treng, ein industri som bruker teknologi til å omstille seg, til innovasjon og til å kome inn på nye marknader, som står i forhold til den konkurransesituasjonen som norsk industri står overfor.

Det er også viktig å merke seg at det er fornuftig å produsere kraftkrevjande produkt i eit land som har fornybar energi. For å seie det litt enkelt: Då kan vi produsere aluminium og eksportere fornybar energi i fast form, i staden for å eksportere energi på kabel. Det kan ofte vere mindre energitap å produsere energien over i fast form, f.eks. i aluminium og eksportere aluminium, enn ved å eksportere energien på kabel. Så den situasjonen at vi i Noreg har ein industri som er konkurransedyktig miljømessig og på annan måte, og samtidig bruker fornybar kraft, er eit fortrinn som vi må ta vare på.

Det er ein ting her som det også er viktig å vere klar over, at leverandørane av kraft i Noreg er avhengige av den kraftforedlande industrien for at dei skal få avsetnad for krafta si. Det er ein så stor del av den norske elkraftproduksjonen som i dag går til kraftkrevjande industri, at om den skulle falle bort, så ville botnen falle ut av marknaden. Det er også ein situasjon som leverandørane av elkraft må tenkje gjennom.

Og som fleire har vore inne på her i dag, er det ei veldig sterk oppfordring frå denne salen om at no må leverandørane og den kraftforedlande industrien kome fram til einigheit, slik at vi får ei stabil og god utvikling både i elkraftproduksjonen og i elkraftforbruket i Noreg, noko som sikrar langsiktige arbeidsplassar. Dei rammevilkåra dei no har fått, pålegg då kraftprodusentane og kraftleverandørane eit stort ansvar for å bidra til at vi får stabile kraftkontraktar som gjer at vi kan behalde ein konkurransedyktig og miljøvenleg metallindustri i Noreg.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [20:54:01]: For Kristelig Folkeparti er det viktig at forslaget vi behandler i dag, vil gjøre det lettere for industrien å skaffe finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne øke likviditeten i markedet for langsiktige kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter her i Norge.

Men dette forslaget løser ikke hele problemkomplekset. Endringene i dekningsloven er bare en av rammebetingelsene som må være på plass før man kan få til en garantiordning. Den andre viktige betingelsen, nemlig notifisering og godkjennelse av ESA, må også komme på plass.

Kristelig Folkeparti støtter lovendringsforslaget, men konstaterer at det ikke oppfyller løftene fra regjeringspartiene i valgkampen i 2005 om kraft til industrien til under markedspris. Jeg er enig med representanten Holmelid i at dagens forslag fra regjeringen om en garantiordning for kjøp av kraft hjelper industrien et lite stykke på vei, men – for egen regning vil jeg si – på langt nær det som ble lovet før siste valg. Testen på hvilken effekt denne garantiordningen vil få, er om industrien nå finner grunnlag for en langsiktig satsing på produksjon og investeringer i Norge.

I valgkampen i 2005 reiste de rød-grønne land og strand rundt med løfter de burde vite de ikke kunne holde. Stoltenberg ga industrien falske forventninger. I valgkampen før stortingsvalget i 2005 var industrikraft et yndet debattema, og rød-grønne løfter om et nytt industrikraftregime var mange og svært sterke.

Også Jens Stoltenberg lovet kraft «til under markedspris». Dette skapte forventninger hos industrien. Ikke overraskende viste det seg på nytt at EØS-avtalen ikke gir rom for myndighetsbestemte kraftkontrakter. Dette var gammelt nytt for dem som kjenner saken. Regjeringene Bondevik I og II og regjeringen Stoltenberg I hadde kommet til samme konklusjon tidligere. Denne kunnskapen må de rød-grønne bevisst ha glemt da de reiste rundt med dette budskapet.

Jeg besøkte nylig sementfabrikken til Norcem i Brevik. Der var budskapet krystallklart: Et industrikraftregime som gir sikker og langsiktig tilgang til kraft til konkurransedyktige betingelser, er helt avgjørende for bedriftens fremtid.

Noen industrisamfunn har blitt rammet ekstra kraftig av den internasjonale finanskrisen. Kristelig Folkeparti frykter at regjeringens virkemidler i næringspolitikken ikke er treffsikre nok.

Kristelig Folkeparti mener en økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnadene for kommende generasjoner. Men vi vet at billig kraft er en helt avgjørende faktor for at Norge som høykostland kan konkurrere med industri i lavkostland, også i fremtiden.

Statsråd Trond Giske [20:57:59]: Jeg er glad for at en samlet næringskomité støtter lovforslaget om å gi rettsvern for avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler. Lovendringen vil gi garantistillere i langsiktige kraftavtaler inntredelsesrett foran konkursboet i en konkurssituasjon.

Forslaget er et viktig element for at garantiordningen for kraftintensiv industris kraftkjøp skal bli et effektivt virkemiddel. Forslaget vil gjøre det lettere for kraftintensiv industri å skaffe seg finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler.

Stortinget vedtok 8. desember 2009 regjeringens forslag om at det skal etableres en garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft. Ordningen skal forvaltes av Garanti-instituttet for eksportkreditt og er gitt en ramme på 20 mrd. kr. Regjeringen har foreslått å videreføre rammen i 2011-budsjettet. Garantiordningen skal gjelde for kraftavtaler med en varighet på minst sju år og maksimalt 25 år.

Jeg har tro på at garantiordningen vil bidra til nye investeringer og trygge arbeidsplasser i norsk kraftintensiv industri.

Regjeringen foreslår at det tas inn en ny bestemmelse i dekningsloven. Bestemmelsen vil innebære at avtaler som gir garantistillere inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler, får rettsvern. Slike avtaler vil dermed gå foran konkursboets rett etter dekningsloven § 7-3 til å tre inn i skyldnerens avtaler ved konkurs. Dette bidrar til å redusere garantistilleres risiko i de enkelte garantiengasjementene og kan derfor være avgjørende for at det blir inngått garantiavtaler i ordningen.

Regjeringens forslag omfatter inntredelsesrett for kraftavtaler med en løpetid på sju år eller mer.

Formålet med garantiordningen og lovforslaget er å gjøre det lettere for industrien å skaffe finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne skape økt likviditet i markedet for langsiktige kraftavtaler og vil dermed være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge.

Regjeringen foreslår at garantistiller gjennom en avtale om inntredelsesrett må være forpliktet til å gi fra seg merverdien i kraftavtalen til kjøperen, kjøperens bo eller innehavere av andre rettigheter i kontraktsposisjonen. Forslaget imøtekommer hensynet til konkursboets rolle i omstrukturering av virksomheter, herunder ønsket om å kunne sikre videre drift av industrivirksomheter. På denne måten balanseres garantistillerens behov for sikkerhet og boets interesser på en god måte.

Garantiordningen skal gjelde for virksomheter registrert innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder, SN2002, 20, 21, 24 og 27. Dette omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Den gjeldende standarden for næringsgruppering endres imidlertid fra tid til annen. Både Statistisk sentralbyrå og Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene har nå tatt i bruk SN2007 som erstatning for SN2002.

Jeg legger opp til at det utarbeides en forskrift til dekningsloven § 7-14 om rettsvern for avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler som regulerer overgangen fra næringskodene i SN2002 til SN2007. Næringskodene som vil gjelde i forskriften til dekningsloven § 7-14, vil selvfølgelig også gjelde for garantiordningen.

Jeg har merket meg at mindretallet i næringskomiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at regjeringen ikke har levert når det gjelder å gi industrien sikker tilgang til kraft til akseptable priser. Det er jeg ikke enig i. Jeg mener at regjeringen har levert omfattende tiltak for å styrke industriens krafttilgang. Jeg har allerede nevnt garantiordningen. Det er også satt i gang flere tiltak som sikrer kraftbalansen og utbygging av ny kraft. I perioden 2006–2009 er det satt i produksjon om lag 3,5 TWh vind- og vannkraft og gitt konsesjon til om lag 6 TWh. Det er også planer om videre utbygging, bl.a. gjennom satsing på fornybar energi gjennom et felles elsertifikatmarked med Sverige.

Oppstart av et felles elsertifikatmarked for Norge og Sverige fra 1. januar 2012 vil innebære en storstilt utbygging av fornybar energi fram til 2020. Totalt kommer det nye elsertifikatsystemet til å gi 26,4 TWh fra 2012 til 2020, fordelt på 13,2 TWh i hvert land. Det er en produksjon som tilsvarer om lag åtte store gasskraftverk.

Det gis støtte til energieffektivisering i industrien. Siden 2001 har Enova inngått kontrakter for nær 14 TWh innenfor fornybar energi og energieffektivisering. En tredjedel av dette resultatet har kommet gjennom Enovas programmer rettet mot industrien. Til sammen har industrien fått en støtte på rundt 1 mrd. kr.

Under Nærings- og handelsdepartementet er det etablert en støtteordning for bedrifter i innkjøpskonsortier for kraft. Den kom på plass allerede i forbindelse med 2009-budsjettet og forvaltes av Innovasjon Norge.

Jeg vil også minne om at regjeringen i nysalderingen av statsbudsjettet for 2010 har fremmet forslag om å styrke egenkapitalen i Statkraft med hele 14 mrd. kr. Formålet er å legge til rette for at Statkraft kan realisere en investeringsplan på om lag 82 mrd. kr, som gjør at selskapet kan gjennomføre framtidsrettede investeringer innenfor vann- og vindkraft og fjernvarme.

Denne regjeringen har satset på å gi industrien sikker tilgang til kraft til akseptable priser. Jeg tror jeg har et samlet storting bak meg når jeg sier at dette er et område som må ha høy prioritet. Støtten fra en samlet næringskomité til dette lovforslaget er et betydningsfullt bidrag i dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:03:18]: Jeg regner med at det blir lagt på 10 pst. på tiden min her nå, siden klokken har begynt å gå.

Når det gjelder lovteksten og lovparagrafene, så er vi enige om det. Det er enstemmig. Representantene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har imidlertid en kritisk merknad i innstillingen knyttet til de lovnadene som ble gitt i valgkampen.

Da skal jeg stille et konkret spørsmål til statsråden, for statsråden var inne på denne merknaden selv. Statsministeren lovet under valgkampen i 2005 at man skulle skaffe den kraftkrevende industrien elkraft til under markedspris. Mitt spørsmål til statsråden er da følgende: Har man nå gitt den kraftkrevende industrien tilgang på elkraft til under markedspris, som man lovte?

Statsråd Trond Giske [21:04:06]: Vi mener jo at dette er et system som vil gi industrien langsiktige, gode kontrakter på elektrisk kraft. Det skal være markedsbasert, men denne ordningen påvirker jo forholdet mellom kjøper og tilbyder, slik at vi tror at dette vil være en bedre måte å inngå kontrakt på enn om industrien skulle kjøpe kraften sin på spotmarkedet. Slik sett kan en si at det gir industrien en bedre pris enn det den ville ha fått på et fritt og åpent spotmarked.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:04:41]: Det er ingen som har sendt den kraftkrevende industrien ut på spotmarkedet. Spotmarkedet er bare en del av en rekke forskjellige typer produkter som man får kjøpe fra de forskjellige leverandørene. Man har bl.a. fastpris med påslag etc., en rekke forskjellige priser. Ingen har snakket om å sende industrien ut på spotmarkedet.

Mitt spørsmål til statsråden – som han ikke svarte på – stiller jeg en gang til: Har den kraftkrevende industrien fått tilbud om strøm som ligger under markedspris?

Statsråd Trond Giske [21:05:16]: Det er faktisk nå da krafttilbyderne og kjøperne som skal forhandle fram sine langsiktige kontrakter på bakgrunn av dette. Det er ikke staten som forhandler, det er det aktørene i markedet som gjør. Men dette systemet vil gjøre at kjøperne får en garantiordning i ryggen som gjør at man står sterkere i de forhandlingene. Så jeg tror det er svar godt nok. Dette vil gjøre at industrien får bedre kontrakter enn de ellers ville ha fått. Det må vel være hovedsaken. Jeg er litt usikker på hva representanten egentlig er ute etter svaret på.

Svein Flåtten (H) [21:06:06]: Jeg synes det var greit i den forrige replikken å få avklart at man faktisk ikke hadde levert – i hvert fall ikke i forhold til valgløftene.

Jeg vil spørre om en av flertallets merknader, for flertallet peker i en merknad på at «garantiordningen har til hensikt å gi tilfredsstillende risikoavlastning for kraftselger», og det er jo det vi snakker om. Men så skrives det:

«I den forbindelse bør det også påhvile kraftselger et særlig ansvar for å inngå langsiktige kraftkontrakter til industrien, blant annet for å unngå vesentlige endringer i det nasjonale kraftforbruket over tid.»

Det skal altså «påhvile kraftselger et særlig ansvar». Dette er jo en flertallsmerknad. Tenker statsråden på å følge opp den merknaden på noe vis, i f.eks. forskrifter, forslag om lov, pålegg til bedriftene osv., for hvis ikke er den vel egentlig uten noen virkning?

Statsråd Trond Giske [21:07:06]: Nå er det ikke statsråden, men komiteens medlemmer som svarer for merknader til innstillingen. Men vi prøver etter beste evne å følge opp alle merknader som Stortinget skriver, om det er opposisjonspartiene eller om det er regjeringspartiene som står bak dem, så lenge de har flertall. Det gjør vi alltid etter beste evne. Et annet svar fra en statsråd ville vært usedvanlig uklokt. Så får man se i hvert enkelt tilfelle hvor implementerbare de ulike merknadene er. Men jeg tror at langsiktige kontrakter for industrien er en vesentlig faktor for å opprettholde kraftbalansen i Norge. Jeg tror også kraftselgere har fordeler av at man har slike kontrakter i bunn i sine salg, med langsiktige, trygge og sikre inntekter. Sånn sett er dette et vesentlig bidrag også for kraftselgerne.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [21:08:23]: Eg er heilt samd i saksordføraren si framifrå framstilling, og når eg tek ordet i denne saka, er det berre for å seia at eg er veldig fornøgd med at vi har fått denne brikka på plass når det gjeld industrikraftregime. Det gjer fantastisk godt. Det kan eg trygt seia som kjenner industrisamfunnet i Høyanger. Det er veldig viktig for den raud-grøne regjeringa å levera på det som Norsk Industri sa at dei måtte ha, og det som i alle fall eg gjekk rundt og lova i valkampen. Så registrerer eg at Høgre og Framstegspartiet i merknads form er misfornøgde med regjeringa sin innsats på dette feltet òg. Det er på ingen måte overraskande.

Sjølv om det eg seier no, kanskje er å tråkka på ei øm tå, så må det vera frykteleg irriterande når det kjem ei ny regjering, som tek opp att tråden, og som ikkje gjev opp, og som ikkje meiner at dette er ein solnedgangsindustri. Tvert om: Ein får på plass brikke etter brikke i eit nytt industrikraftregime etter modell frå det Norsk Industri sa at dei ville ha.

Denne lovendringa må sjåast i samanheng med etableringa av ei ny garantiordning under GIEK og er eit tiltak for at 80–90 bedrifter kan få pantsetja dei langsiktige kontraktane og risikoavlastning for krafttilbydar. Eg synest det er veldig bra.

Heldigvis har vi raud-grøne stått som nokre pålar når det gjeld heimfall og at vatnressursane tilhøyrer det norske folk. Eg ser ikkje bort frå at nettopp dette kan verta endra viss vi får eit anna fleirtal i denne salen. Det bør det norske folk merka seg.

Avslutningsvis vil eg gjenta forventningane, som er store til at det no faktisk vert inngått nye, langsiktige kraftavtalar. Signala er mange, og dei er sterke, og dei bør verta lagde merke til.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:10:50]: Jeg ville nok blitt mer overrasket om representanten Heggø ikke hadde vært fornøyd med fraksjonslederen sin enn jeg er over at hun faktisk var det, og det er betryggende å høre at det går godt der.

I forbindelse med teksten fra flertallet der det står at det påhviler «kraftselger et særlig ansvar», så står det også noe mer. Det står også «blant annet for å unngå vesentlige endringer i det nasjonale kraftforbruket over tid».

Da begynner man å komme inn på enkeltelementer i dette som jeg finner grunn til å stille spørsmål til statsråden om – om det er denne måten man skal regulere det nasjonale kraftmarkedet på. Er det denne måten man skal se om man kan få tak i kraft fra industrien der man har knapphet, f.eks. i Midt-Norge? Eller hvordan har man tenkt å gjøre det? I den forbindelse kan det være grunn til å stille et spørsmål. Den største aktøren i det norske markedet er jo Statkraft. Statkraft er som sagt et heleid offentlig selskap som sorterer under næringsministeren. Da er spørsmålet: Mener flertallskonstellasjonen at statsråden skal bruke sin makt på generalforsamlingen til Statkraft til å tvinge dem til å inngå kontrakter som de ikke nødvendigvis har hatt ønske om å gå inn i? Det er nesten sånn man må kunne lese dette – at statsråden nærmest får et «go» fra sine egne her i salen om å gå inn også i disse selskapene.

Representanten Heggø var også innom problemstillinger knyttet til at det er bra at man ikke gir opp, og industrien har nå fått de vilkårene man skal ha. Jeg er litt usikker på om man mener det på Sunndalsøra, når Su 3 er stengt ned, og når man i Midt-Norge ikke heller har mulighet til å få den inn igjen på kort sikt, for nå er det jo knapphet på strøm i den samme regionen. Så jeg tror nok at man må se litt forskjellig på dette. Det som mindretallets merknad dreier seg om, er forskjellen mellom det man har lovet, og det som man leverer. Det er ikke verre enn det. Statsministeren lovte i valgkampen 2005. Det er mulig representanten Heggø ikke har lovet det, og at det bare er statsministeren som har gjort det – men jeg har også hørt andre – man lovte elkraft som skulle ligge under markedspris. Det har ikke skjedd. Prisen er den samme, men man skal kunne få en garanti for å kunne inngå en langsiktig kontrakt. Det er veldig bra, og det er et enstemmig storting som støtter opp om det. Men det vi påpeker, er at det er en vesentlig forskjell mellom hva som opprinnelig ble lovet, og hva som er levert.

Terje Aasland (A) [21:13:51]: Det var litt diskusjoner om enkelte merknader i flertallsinnstillingen. Det kan det være greit å følge opp. Det er ingen tvil om at den kraftforedlende industrien med sitt forbruk innenfor det norske kraftsystemet har en vesentlig rolle. Det burde være vel kjent for næringskomiteen. Det med stabil grunnlast er en forutsetning i det norske kraftsystemet. Det er ikke sånn at man faser det ut og inn etter eget forgodtbefinnende, men det er ganske planlagte mønstre for det. I tillegg er en viktig annen ting som blir realisert gjennom det, at man kan fase ut industrien i visse tilfeller hvor man har behov for ekstra kraft, og bl.a. er det også gitt anledning til det gjennom de sakstiltakene som Statnett kan forvalte i forhold til å oppnå tilstrekkelig forsyningssikkerhet. Så det er ikke helt uvesentlig det poenget som er omtalt i innstillingen fra flertallet i den sammenhengen.

Det er ønskelig sett fra flertallet at den forutsetningen ligger der over tid. Derfor anstrenger vi oss også for å få på plass en ordning som gjør at man får bort noe av den risikoen som kraftselgere har uttalt i forhold til å binde seg til langsiktige avtaler i industrien. Både det som det nå legges opp til gjennom forskuddsbetaling og garantiordninger og eventuelle skatteposisjoner av det, bør tilfalle et formål, nettopp at en får inngått flere avtaler enn det som har vært tilfellet fram til nå.

Så tror jeg at vi i denne sammenheng skal unnlate å diskutere forholdet mellom 2 øre over eller 2 øre under markedspris. Det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved hva som er markedspris ut fra en vare som i utgangspunktet kanskje har en produksjonskostnad på 2 øre, 3 øre, 4 øre, og hvor markedet er særdeles svingende. Jeg tror ikke det tjener hensikten. Utgangspunktet er at man må få en ordning som avhjelper partene med hensyn til å inngå avtaler, og det er det man har sagt at man har fått på plass gjennom den ordningen som nå er etablert. Jeg tror kanskje ikke det avfeier enhver diskusjon i tiden framover, men det er i hvert fall et av flere viktige tiltak for å sikre den kraftforedlende industrien i Norge i tiden framover.

Svein Flåtten (H) [21:16:36]: Av statsrådens svar på replikkene fra representanten Nesvik gikk det jo ganske klart frem at man ikke hadde levert på de løftene som ble gitt om å levere kraft til under markedspris, som man ga i valgkampen i 2005. Derfor forundrer det meg når komiteens leder nå begynner å sette spørsmålstegn ved begrepet «markedspris». Det vet man egentlig ikke riktig hva er. Det er et litt diffust begrep. Det kan være litt opp, litt ned. Når det gjaldt hans oppklaring rundt denne flertallsmerknaden – som jeg forsto at statsråden egentlig toet sine hender i forhold til, og det må han jo gjerne gjøre, det blir jo opp til flertallet å trykke på dette – fikk jeg ingen forståelse av hvordan man skulle trykke på kraftselger for å gi ham «et særlig ansvar» for å inngå langsiktige kraftkontrakter til industrien gjennom denne lovendringen, som vi er enige om, som er en dekningsgarantilov, som gjør at man blir kvitt motpartsansvaret, i hvert fall får minimert det. Vi er helt enige om det. Det er helt glimrende, men jeg kan ikke forstå at denne flertallsmerknaden ble noe særlig godt forklart av representanten Aasland.

Så har jeg lyst til å si det samme til representanten Heggø. Jeg går ut fra at også hun hørte statsråden si at man ikke hadde levert på det man lovte i valgkampen. Så har man gjort en rekke andre ting, ja, men det hører jo for så vidt ikke til saken her. Men det er jo helt naturlig å snakke om hva som ble lovet i valgkampen – og det å skremme med at hvis det hadde vært et annet flertall, så hadde det vært sånn eller slik, faller på sin egen urimelighet.

Vi står egentlig igjen med at vi er enige om denne lovendringen som vi vedtar. Det synes jeg er helt greit, men å tillegge dette noe mer gjennom merknader er faktisk litt alvorlig. Statsråden sier på den ene siden at han implementerer det han kan få implementert, slik jeg forsto det, mens flertallet ikke riktig kan få forklart hva de mener med det, og hvordan de har tenkt å gå videre med det. Da blir det ganske vanskelig for kraftselgerne, som skal lese referatene fra denne debatten, å vite hvordan de skal forholde seg.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:19:41]: Jeg har aldri vært i Nord-Korea, og etter innlegget til representanten Heggø kom jeg til å tenke på at jeg antakelig ikke trenger å reise dit. Det var fantastisk ryddig, rett fram og elskelig.

Men så til saken. Når det gjelder mindretallsmerknadene her – det er mulig statsråden var inne på det, men jeg klarte ikke å få det med meg – stiller jeg et spørsmål. Det sies i merknaden at vi har fått den ene delen på plass, og så setter man et spørsmålstegn ved hvordan det går med notifisering og godkjennelse av ESA. Jeg vil gjerne spørre statsråden: Hvor langt har man kommet i forhold til dette, og ser han for seg at det kan bli problematisk? Det ville jo være veldig dumt etter et slikt flammende innlegg fra representanten Heggø å droppe dette på manglende ESA-godkjenning. Er det mulig å spørre om det?

Terje Aasland (A) [21:21:00]: Når det gjelder kommentarene utenom det som går direkte på lovens innhold, har vi som sagt i innstillingen til denne saken omtalt noe vi mener påhviler kraftselger eller kraftprodusent. Det synes jeg er helt betimelig i en sak som denne.

For det første er det jo grunn til å stille spørsmålet: Har det en betydning, eller har det det ikke, at vi har en grunnlast som industrien representerer? Det spørsmålet ignorerer jo Høyre og Fremskrittspartiet i denne debatten nå. Det er faktisk det vi påpeker, og det som er vesentlig i forhold til hvordan man har konstruert norsk kraftforsyning, er at det ligger mellom 35 og 40 TWh som er industrirettet som en stabil grunnlast. Det er det norsk kraftforsyning er konstruert opp om, og at vi er opptatt av i tillegg å framheve det som dimensjon i denne saken, synes jeg er ganske naturlig, i og med at man får på plass instrumenter nettopp for å prøve å motivere for at langsiktige kraftavtaler skal kunne inngås. Jeg synes ikke det på noen som helst måte er uvesentlig.

Statsråd Trond Giske [21:22:27]: Jeg fikk et konkret spørsmål om hvordan det går med ESA-godkjenningen.

Vi har meldt dette inn til ESA etter vanlig prosedyre. Vi har fått en del oppfølgingsspørsmål om mer detaljer og systemer i ordningen. Vi håper at ESA vil finne at dette er i overensstemmelse med EU-regelverket, at det ikke innebærer statsstøtte, men at det er en måte å organisere dette på som er akseptabel.

Jeg må jo også si at i den debatten som var i 2005 – den husker jeg godt – var egentlig problemstillingen om det var mulig å gjøre noe, eller om det ikke var mulig å gjøre noe. Da var argumentet fra den den gang sittende regjering at i og med at vi nå var en del av EØS-systemet, var det ingen virkemidler igjen. Verktøykassa var tom. Det vi har funnet, er at det faktisk er mulig å gjøre noe. Denne garantiordningen er et eksempel på det. Det tror vi vil bidra til at industrien får gode og langsiktige kontrakter på akseptable vilkår.

Av og til slår det meg at det vi diskuterer i denne salen, er litt fjernt fra den virkeligheten som mange rundt omkring i Norge faktisk opplever. Jeg har stor respekt for stortingssalen. Jeg har tilbrakt mine beste år her. Men det er jo noen av disse kontraktene som faktisk framforhandles mellom industrien og kraftleverandørene, som vil være fasiten på den diskusjonen som er her. Vi trenger verken representanten Nesvik eller Flåtten til å stå her og slå fast at dette er mislykket. Aktørene selv vil bevise om det er vellykket eller mislykket.

Nå har vi gjort vårt. Vi har jobbet hardt for å finne en ordning i balanse, i skjæringspunktet mellom hva EØS-regelverket tillater oss, og hva vi ønsker å oppnå for vår industri, med den fantastiske muligheten vi har til å produsere ting på en miljøvennlig måte med vår vannkraftsforsyning. Vi tror at dette er en slik ordning, som både innfrir de kravene som et internasjonalt regelverk setter til oss, og samtidig oppfyller de ambisjonene vi har om å legge langsiktig til rette for en fortsatt industriutvikling i Norge.

Jeg registrerer at noen har behov for å si at dette slett ikke er en slik tilrettelegging. Jeg håper og tror at hele Stortinget faktisk håper at dette legger til rette for vår industri, for det målet må vi i det minste være enige om.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:25:03]: Jeg tror jeg må minne statsråden om at det er en enstemmig komité som støtter opp om selve forslaget til endringer i dekningsloven. Det er ikke slik at det er henholdsvis et flertall og et mindretall som har tro på dette eller ikke. Det er en samlet komité som går inn for det. Det regner jeg med at også statsråden hadde fått med seg før han gikk på talerstolen, og ikke minst etter at han har satt seg. Jeg kan bare minne statsråden om det, så er i hvert fall den ballen lagt død.

Jeg husker også veldig godt diskusjonen tilbake i 2005, som jeg var med på, og vi debatterte en rekke av disse sakene da. Det var aldri snakk om en dekningsgarantilov den gangen. Det man diskuterte den gangen, var hvorvidt det var mulig å gi industrien særfordeler gjennom en lavere pris eller ikke. Det var det man diskuterte når det gjaldt langsiktige kontrakter. Det var ikke denne sakens dekningsgarantilov man da debatterte.

Ja, la oss nå alle håpe at dette er et av virkemidlene – og jeg tror det kan være et virkemiddel – som vil hjelpe mange bedrifter. Men det som mindretallet har vist til, er at det ikke er sammenheng mellom hva man lovte i 2005, og hva man har fått til. Jeg tror at dette er viktig å få på plass. La oss alle være enige om det, og så får vi se hvorvidt ESA vil akseptere det eller ikke. Det håper jeg virkelig at ESA vil gjøre, for det har jo med hensynet til norske arbeidsplasser å gjøre.

Når det gjelder representanten Aaslands innlegg, er det ingen som stiller spørsmål ved hvorvidt man skal ha en grunnlast i systemet eller ikke. Det man stiller spørsmål om fra mindretallets side, er hva flertallet mener med sin merknad om at det påhviler kraftselgere et særlig ansvar, og ikke minst hvordan man faktisk har tenkt å følge det opp, fordi staten sitter som eneeier i den største produsenten, Statkraft. Det er den usikkerheten vi viser til, og det er det vi ikke har fått noe svar på. Men det er en enstemmig komité som stemmer for regjeringens forslag. La det ikke være noen tvil om det!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17, og saken er dermed avsluttet – med et smil!