Per Roar Bredvold (FrP) [12:23:12]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:
«Mattilsynet vurderer å gi 400 sauebønder beitenekt for beitesesongen 2012 dersom tapstallene for 2011 ikke går ned.
Synes statsråden det er riktig å ta beiteretten fra bønder som har sin inntekt enten helt eller delvis fra denne næringen, på grunn av for høye tapstall som følge av dagens rovdyrpolitikk?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:23:46]: Mange dyr dør på beite, av ulike årsaker, og det er viktig å se på tiltak for å redusere lidelsen for dyr i denne sammenheng. I enkelte områder er tapene så store at Mattilsynet vurderer det som uforsvarlig i forhold til dyrevelferden. Årsakene til tapene er mange, men det er riktig som representanten Bredvold understreker, at rovdyr står for en stor del av disse. Men det må også understrekes at sykdom, skader og andre årsaker er med på å gjøre tapene så høye som de er.
Det er positivt at Mattilsynet har oppmerksomhet på dyrevelferd for dyr på beite. Jeg har tillit til at Mattilsynet utøver det nødvendige tilsynet og vurderer tilpassede tiltak i det enkelte tilfellet. Slik jeg oppfatter det, er Mattilsynet primært opptatt av at de som har høye tap, må forsøke å finne ut hva som kan gjøres for å få tapstallene ned, i tett dialog med berørte parter.
Jeg vil understreke at Mattilsynet ikke har gjort vedtak om beitenekt. Jeg mener likevel det var uklokt av Mattilsynet å rasle med det sterkeste virkemiddelet vi har, nemlig beitenekt, før det er gjort en grundig vurdering i de enkelte konkrete sakene.
Daværende landbruks- og matminister og daværende miljøvernminister sendte den 28. juli 2006 et brev til de offentlige instansene som har ansvar for rovdyrforvaltningen. I dette brevet er det presisert hvordan myndighetenes oppgaver skal håndteres når det gjelder å utrede tapsårsaker og foreslå relevante tiltak som kan bedre situasjonen for dyr på beite i forbindelse med rovdyrfare. Der står det:
«Mattilsynet og fylkesmennene må i områder med stor fare for rovdyrangrep arbeide for at det blir satt i verk effektive forebyggende tiltak. Dyreeier, fylkesmann, kommune og Mattilsynet må sørge for at det blir funnet praktiske løsninger som kan hindre dyretragedier og som er akseptable for alle parter. Beitenekt skal være siste utvei etter at andre alternativer er vurdert.»
Videre sies det i brevet:
«Mattilsynet må derfor så raskt som mulig ta kontakt med fylkesmannen for å finne praktiske løsninger når en dyrevernsak er i ferd med å utvikle seg. Det er viktig at det er bred enighet om de løsninger som velges før Mattilsynet fatter et eventuelt vedtak. Utgiftene til slike tiltak skal så langt det er mulig prioriteres innenfor budsjettet til forebyggende tiltak i de enkelte fylker. Det forutsettes også at fylkesmannen fatter raske vedtak om kompensasjon, slik at tiltakene kan settes i verk.»
Jeg understreker altså at beitenekt er et svært inngripende tiltak, som skal være siste utvei, etter at alle andre alternativer er vurdert.
Dersom forbud mot bruk av et aktuelt beiteområde vurderes som et forholdsmessig tiltak, antar departementet at vedtaket normalt må tidsavgrenses til den eller de delene av beitesesongen hvor det er grunn til å tro at faren er mest akutt.
Jeg forutsetter også at dersom Mattilsynet vurderer å pålegge beiterestriksjoner, vil vedtakene fattes innen rammene av gjeldende lov og de føringer som er lagt i rettspraksis, herunder Høyesteretts dom i Rendalen-saken.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:26:41]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg tolker som et positivt svar. Jeg tror at statsråden og jeg er enige om at det var lite klokt av Mattilsynet å sende ut dette varselet, og vi er også enige om at dyrevelferd er viktig, og kanskje viktigst. Men de som har fått og vil få dette brevet, hevder at de skadene de har hatt, skyldes rovdyr og at antall rovdyr har vært såpass høyt, og f.eks. både for jerv og gaupe er jo tallet høyere enn det skal være, altså når det gjelder hvor mange dyr vi skal ha.
Og så dette med beiterett: Det er ikke bare bare å frata beiterett heller, for det er en lov om dette. Det vet sikkert statsråden også, at det er paragrafer som sier at man har beiterett. En beiterett er verdifull, og den er viktig for ganske mange små og middels store gårdsbruk når det gjelder å ha bufe.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:27:45]: Jeg er enig i at tapet av beitedyr til rovvilt og konfliktnivået mellom rovvilt og beiteinteresser er for høyt, noe som også understrekes av representanten Bredvold. Derfor har regjeringen i regjeringserklæringen, Soria Moria II, varslet en rekke tiltak for å redusere konfliktene. Regjeringen har også startet en prosess overfor Stortinget med sikte på å fastsette nye bestandsmål for ulv og bjørn, og vårt mål er at det skal bli lettere å ivareta en todelt målsetting, med både levedyktige rovviltstammer og beitedrift i utmark. Nå ligger mye av mulighetene til å få til et bredt forlik på rovdyrområdet, til Stortinget. Jeg er opptatt av at Stortinget skal følge opp det ansvaret, og jeg er opptatt av at vi skal finne gode løsninger i balanse mellom ulike holdninger og i balanse mellom ulike partier.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:28:39]: Jeg takker statsråden for svaret. For dem som får beitenekt, er dette veldig alvorlig. For ganske mange små og middels store bruk er inntekten man får fra bufe, viktig, og kanskje den viktigste grunnen til at man har en gård. Det vil også ha betydning for kulturlandskapet, og vi vil heller ikke få et så allsidig landbruk rundt omkring i Norge som vi har i dag hvis bufe blir borte. Og der vi har bufe, er jo ofte på steder der det ellers er forholdsvis marginale inntektsmuligheter for en bonde. Mange gårder har beiterett, og det er som sagt ikke bare bare å ta fra noen den.
Så spørsmålet mitt avslutningsvis er: Hva vil statsråden, konkret og veldig raskt, gjøre for å berolige de ca. 400 som enten har fått eller får et brev fra Mattilsynet om at de vil miste beiteretten for 2012 hvis ikke tapstallene går ned for 2011?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:29:48]: Som jeg understreket i mitt innledningsinnlegg, er jeg i stor grad enig i de beskrivelser som representanten Bredvold gir av de utfordringer en har i beitebruket, spesielt i forhold til rovvilt. Det er det tatt tak i overfor Stortinget, gjennom ønsket om å stimulere til et bredt forlik på rovviltsiden, noe som skal sikre den todelte målsettingen om levedyktige rovviltstammer og beitedrift i utmark.
Jeg har understreket at beitenekt er og skal være – i henhold til lover og regler og rettspraksis – det siste inngripende tiltak. Jeg har understreket overfor Mattilsynet at her skal en prøve ut andre tiltak, andre virkemidler først, før en eventuelt må gå til det tiltaket.
Det er en svært alvorlig situasjon dersom en er nødt til å frata noen muligheten til å drive beite, og jeg ønsker også å unngå det.