Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jenny Klinge til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkommende.
Jenny Klinge (Sp) [12:31:15]: Først til spørsmålet:
«To gongar årleg stiller vi klokka éin time til anten vintertid eller sommartid. Fleire som forskar på søvnrytme og samanhengen mellom denne og helsa, meiner vi bør gå over til sommartid heile året. Dette vil ha positiv effekt både for folk og fe – all den tid også rytmen til mjølkekyrne blir skipla. At reglane om sommartid og vintertid er bestemte i eit EU-direktiv, har vorte nytta som argument mot å innføre sommartid heile året.
Kva handlingsrom har Noreg dersom det er fleirtal i Stortinget for å endre regelverket her til lands?»
Statsråd Trond Giske [12:31:55]: Sommertiden har vært innført, avskaffet og gjeninnført flere ganger i Norge. Den ble første gang innført i 1916. Nå har Norge hatt sommertid hvert år siden 1980.
En viktig begrunnelse for innføring av sommertid var behovet for å spare energi. Energisparing har nok hatt mindre betydning i den industrialiserte verden i senere tid, men andre positive effekter ved å få en ekstra time dagslys har gjort at stadig flere land har innført sommertid. De fleste land i Europa skifter nå til sommertid på samme tidspunkt.
I 1980 hadde alle EU-land sommertid, men med forskjellige start- og sluttidspunkter. For å rydde opp i den forvirringen dette kunne skape, og minske de administrative kostnadene innførte derfor EU sin første regulering av sommertid i 1981. I EU-direktiv 2000/84/EF angis start og slutt for sommertid. Direktivet slår fast at kommisjonen hvert femte år skal offentliggjøre sommertids start og slutt for de kommende fem år. I mars 2006 offentliggjorde kommisjonen i en meddelelse datoene for sommertid fram til og med 2011. Norge følger den samme praksisen som resten av Europa når det gjelder start- og sluttidspunktet for sommertid.
Bruk av sommertid reguleres i forskrift av 14. desember 2007 nr. 1420 om sommertid. Forskrift om sommertid implementerer direktiv 2000/84/EF om bestemmelser om sommertid. Dette direktivet har, etter det jeg får opplyst, ikke åpning for nasjonale tilpasninger, og direktivet er tatt inn i EØS-avtalen.
Jenny Klinge (Sp) [12:33:31]: Eg takkar for svaret frå statsråden.
Eg er heilt einig i at sommartid er positivt, at ein får ein ekstra time med lys. Men eg vil snu på det: I staden for at ein innfører vintertid heile året, ønskjer eg sommartid heile året. Då får ein også ein time ekstra lys på ettermiddagen om vinteren.
Eg har lyst til å spørje statsråden om han deler oppfatninga mi. Eg har sjekka at det ved seriøs forsking er dokumentert at det har konsekvensar for helsa for ein del grupper at klokka blir stilt to gonger årleg. Då vil eg nemne stikkorda søvnrytme, stress- og irritasjonsmoment, og ikkje minst det at nokre har viktige medisinar som dei må ta til fast tid.
Eg vil også nemne at Island har same tid sommar og vinter, sjølv om Island er EØS-medlem. Eg ønskjer ein kommentar til akkurat det.
Statsråd Trond Giske [12:34:25]: Vi har ikke vurdert i regjeringen å ha sommertid hele året. Jeg skulle gjerne hatt sommer hele året, vel å merke, men sommertid hele året har vi ikke vurdert. Vi har vurdert det slik at EU-landene som er våre viktigste handelspartnere, og selvsagt også geografiske naboer – Sverige, Finland og Danmark – er land som vi reiser til ofte, som vi har mye kontakt med, og som det er praktisk å ha den samme ordningen som, når det gjelder sommer- og vintertid – dette for å unngå unødvendig forvirring med ulik tid og ikke minst med hensyn til de administrative kostnadene. Vi har derfor ikke på bordet noen konkrete planer om å ta ordningen med sommertid opp til ny vurdering.
På Island er det, etter det jeg erfarer, sommertid hele året. Hvorfor de har fått en egen bestemmelse for det, kjenner jeg ikke til. Det kan i så fall undersøkes nærmere om det gis åpning for dette. Men vi har ingen planer om å innføre det her til lands.
Jenny Klinge (Sp) [12:35:28]: Takk igjen for svaret. Eg set pris på at statsråden seier han kan sjekke det med Island. Det trur eg kan vere fornuftig. Eg vil også nemne at Russland er ein viktig handelspartnar for Noreg, og frå og med i år har dei også sommartid heile året.
Eg ser på statsråd Giske som ein utmerkt representant for EU-motstandarane. Giske har ved mange anledningar understreka at Noreg kan påverke EU, også om vi ikkje blir meir enn EØS-medlemmer. Det er noko eg er heilt einig i. Eg går ut frå at storparten av – ikkje berre norske borgarar, men også EU-borgarar – kunne tenkt seg same tida heile året, fortrinnsvis sommartid.
Derfor vil eg igjen spørje statsråden om han vil ta initiativ overfor relevante organ i EU til at spørsmålet i alle fall blir skikkeleg vurdert, og til at saka eventuelt blir teken opp.
Statsråd Trond Giske [12:36:21]: Jeg skal definitivt bringe på det rene hva som er grunnlaget for at Island har en annen ordning enn oss andre. Nå er jo den geografiske nærheten for Island til sine naboer litt annerledes enn den er f.eks. mellom Norge og Sverige. Så når det gjelder alt fra togruter, bussruter, kontortider og grensehandel og mange andre ting, kan det nok være litt mer hensiktsmessig for oss å ha samme endring på sommer- og vintertid som f.eks. Sverige enn det Island vil ha til sine naboer.
Så vi tenker at i tillegg til det med dagslys om sommeren og energisparing er det med å følge våre naboland og å redusere til et minimum de administrative kostnadene rundt det å forvalte hva klokka er, en lur tilnærmingsmåte.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.