Vigdis Giltun (FrP) [11:50:41]: «Bilkontoret dekker ikke utgifter til automatgir, noe som virker urimelig i de tilfeller dette er et helt nødvendig hjelpmiddel. En poliorammet rullestolbruker har kun lov til å kjøre bil med automatgir, og får som følge av sin funksjonshemming en ekstrakostnad på ca. 28 000 kr.
Vil statsråden sørge for at det innføres unntak fra retningslinjene, slik at automatgir kan dekkes av Nav som ekstrautstyr på lik linje med håndbetjent gass/brems i de tilfellene automatgir er å anse som et påkrevd hjelpemiddel?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:51:22]: Spørsmålet dreier seg om hvorvidt automatgir er å regne som spesialutstyr, og dermed er stønadsberettiget med hjemmel i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel.
Det ble tidligere gitt stønad til automatgir som spesialutstyr, men det har lenge vært slik at dette nå leveres som standard ekstrautstyr. Automatgir har således heller ikke vært stønadsberettiget som spesialutstyr på mange år. Med spesialutstyr menes det i forskriften ekstrautstyr som ikke kan leveres som standard ekstrautstyr fra bilfabrikken. Ettersom utviklingen av hva som kan leveres som standard ekstrautstyr går framover, innebærer dette at utstyr som tidligere har vært å anse som spesialutstyr, ikke lenger er omfattet av stønadsrammen. Automatgir leveres nå som standard ekstrautstyr på stort sett alle bilmodeller.
Dersom det skal gis stønad til automatgir som spesialutstyr, vil dette kreve en endring i forskriften. Jeg er innforstått med at automatgir for en del brukere vil være nødvendig utstyr for å kunne nyttiggjøre seg en bil. Det er imidlertid slik at utstyr som er ansett for vanlig, faller utenfor dagens stønadsramme. En utvidelse av stønadsrammen vil være en budsjettsak, som må vurderes opp mot andre viktige tiltak.
Vigdis Giltun (FrP) [11:52:41]: Det kan virke urimelig med en ordning som ikke dekker store ekstrakostnader med spesialutstyr, som kreves på grunn av en funksjonssvikt, når fabrikken kan levere det tilpassede utstyret, men at Nav dekker tilsvarende store ekstrautgifter hvis fabrikken ikke kan levere og må ha et annet verksted til å foreta tilpassingen. I dette tilfellet kan man jo se for seg at hvis begge bena hadde fungert, hadde denne personen kunne hatt en ordinær bil og spart 28 000 kr. Når det ene benet ikke fungerer, får hun en ekstrautgift på 28 000 kr. Hvis hun også får lammelse i det andre benet, får hun ingen utgift, for da er det Nav som bygger om bilen.
Hensynet til brukerens behov og utgiftene som påløper ved kjøp av bil, blir helt satt til side med forskriften. Synes ikke statsråden at dette kan virke urimelig i tilfeller hvor man altså ikke har lov å føre bil på grunn av funksjonssvikt? Det er den store ekstrakostnaden jeg her synes blir veldig urimelig.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:53:43]: Jeg understreker at vi altså her har et regelverk som i dag setter en begrensning for å åpne for dette. Så tror jeg vi må si at i utgangspunktet er dette et riktig regelverk fordi det er knyttet til at når automatgir leveres som standardutstyr, er det også presumptivt av en helt annen økonomisk karakter å få det installert. Et klassisk eksempel er at før var en carportåpner noe man fikk ekstra, men nå er det noe man får på Clas Ohlson, mer eller mindre, og som alle har.
Jeg ser poenget: Selv om dette kan leveres som ekstrautstyr, kan det være veldig dyrt. Jeg forstår problemstillingen. Men jeg understreker det som er poenget mitt: Vår ordning er rettet inn mot at de som trenger det aller mest, er de som i utgangspunktet dekkes av den forskriften – derfor den avgrensningen. Derfor er det et poeng for meg å understreke at skal vi gjøre noe med det, krever det en endring, og det er et budsjettspørsmål.
Vigdis Giltun (FrP) [11:54:47]: Jeg støtter jo statsråden i veldig mye av det hun sier, at de som trenger det aller mest, skal få det. I dette tilfellet er det snakk om en person som enten kan kjøre bil, eller ikke – altså trenger hun det aller mest, og det er en stor ekstrakostnad. Det er også et paradoks at staten i dette tilfellet er den som tjener mest på at denne damen ikke kan føre en bil med ordinært gir. Av de 28 000 kr er 18 000 kr avgift til staten. Vil statsråden vurdere å foreslå for finansministeren å innføre avgiftsfritak for kostnaden til automatgir i de tilfellene det er dokumentert at fører av medisinske grunner ikke har lov til å føre bil med ordinært gir, så ikke staten blir den som sitter og tjener penger, altså skatt på sykdom i ordets rette forstand?
Det er ganske fortvilet når det er store ekstrautgifter som påløper på grunn av en funksjonssvikt. Jeg håper også at statsråden vil se på denne ordningen ellers også, for det går an å gjøre justeringer i regelverket som gir unntak i slike tilfeller.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:55:50]: Jeg understreker bare det jeg allerede har sagt, at det er et budsjettspørsmål. Jeg tror denne saken sett i en helhet vil ha mange andre aspekter også, i tillegg til det som representanten tar opp. Hvis man skulle vurdere å gjøre noe med dette, vil det kunne være mange andre tilfeller hvor man kanskje ville mene det var riktigere å gå inn og gjøre noe med regelverket.
Jeg hører spørsmålet. Jeg mener at dette er et budsjettspørsmål, og jeg understreker at utgangspunktet for regjeringen er at de som trenger det mest, skal få det. Derfor har man altså da satt en grense knyttet til om utstyret leveres som ekstrautstyr. Men utover det er dette et budsjettspørsmål.