Stortinget - Møte onsdag den 18. mai 2011 kl. 12

Dato: 18.05.2011

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Per Roar Bredvold (FrP) [14:59:47]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«På slutten av 1970-tallet ble store deler av Hedmark rammet av billeangrep på skog. Dette medførte store ødeleggelser og store økonomiske tap. Lignende har skjedd andre steder i Norge. Nå er det fare for samme ødeleggelser.

Hvordan vil statsråden bidra til at dette ikke skjer, eller at skadene blir så små som mulig?»

Statsråd Lars Peder Brekk [15:00:27]: På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utfører Norsk institutt for skog og landskap årlig en registrering av barkbillebestandene i samarbeid med skogbruksmyndighetene i tolv fylker. Billene fanges i feller med feromondispensere som lokkemiddel, slik det er gjort siden 1979. Fangstresultatene er et viktig grunnlag for å bedømme faren for angrep på skogen de kommende år og for å øke kunnskapen om hva som bestemmer variasjonen i billebestandene.

Skader fra granbarkbillen oppstår gjerne etter stormfellinger, eller etter år hvor det har vært uvanlig varmt under svermingen på forsommeren. Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser overvåkingen for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet. Dette kan trolig forklares med at fjoråret var våtere og kjøligere enn de foregående årene. Hedmark skiller seg ut som eneste fylke med en økning av barkbillenivået. Flyregistreringer viser forekomst av drepte trær i flere kommuner i dette fylket.

Varmere og lengre somre kan føre til at barkbillene rekker å formere seg to ganger i løpet av sesongen. Det skjer sjelden eller aldri i Norge i dag. Som følge av de varslede klimaendringer kan dette i framtiden bli regelen snarere enn unntaket i Sør- og Midt-Norge, slik det nå er i Danmark og lenger sør i Europa.

Billene yngler i vindfelte trær, i tømmer som ligger igjen i skogen, og i hogstavfall med grov bark. Derfor er god skoghygiene det viktigste mottiltaket vi kan iverksette mot billeangrep. Det er også viktig, særlig på frodig mark, at grana ikke blir stående hogstmoden for lenge. En hurtigere rotasjon av granbestandene kan stedvis være nødvendig for å motvirke katastrofer av granbarkbillen.

Jeg mener at gjeldende lover og forskrifter ivaretar hensynene til skoghygiene på en god måte, og at regjeringens aktive skogpolitikk legger opp til at vi skal nyttiggjøre oss det meste av grantømmeret før det forringes av billeangrep. Regionalt følges situasjonen tett av fylkesmennenes landbruksavdelinger og skogbruksmyndighetene i kommunene.

Selv om skoghygienen ivaretas i tråd med lover og forskrifter, kan store vindfellinger og varme, tørre somre raskt utløse barkbilleutbrudd. Norsk institutt for skog og landskap har nylig foreslått å etablere en nasjonal beredskapsplan for å kunne være forberedt på en slik situasjon. Som ledd i klimatilpasning av landbruket varsler jeg i den nye stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken at LMD vil ta initiativ til å koordinere beredskapsplaner som involverer norsk skogbruk. Beredskap i forhold til insektangrep vil bli vurdert i denne sammenheng.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:03:02]: Jeg takker statsråden for et utfyllende og godt svar. Det oppfølgingsspørsmålet jeg tenkte jeg skulle stille, svarte faktisk statsråden på – og det var altså dette med beredskapsplaner. Det er sånn som statsråden sier, at akkurat nå ser det ikke ut som det blir noen store skader på skogen, kanskje med unntak av Hedmark. Allikevel er det viktig å ha en nasjonal beredskapsplan for hvordan vi møter dette når det kommer neste gang. Da fikk jeg for så vidt svar på det, så det syntes jeg var bra.

Jeg tror ikke dette er noe spørsmål som vi skal krangle om, for vi har felles interesser og felles mål på dette. Jeg ønsker heller ikke at det nødvendigvis skal brukes penger på dette. Det er for å opplyse statsråden om hvilken tilstand det kan være i enkelte fylker når det gjelder dette, slik at statsråden er klar over det. Akkurat nå er det jo Hedmark som ser ut til å bli rammet. Så jeg er for så vidt fornøyd med dette svaret.

Det er jo store verdier som står på spill. Statsråden kan kanskje si litt om det, for det kan redusere prisen på granvirket med 150 kr til 300 kr pr. m3.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:04:12]: Jeg er helt enig med representanten Bredvold i problemstillingen, og at det er en stor utfordring dersom vi får større angrep av granbarkbillen, som vi kan se for oss i framtiden med varmere klima og med høyere temperaturer. Da er det ikke minst viktig at skogbruket selv følger opp det lovverket, det forskriftsverket, som går på god skoghygiene, for å ta ut og hogge skog tidlig, og unngå at døde trær er i skogen, og at vi dermed får større sjanse for angrep.

De beredskapsplanene som det jobbes med, er et viktig tiltak, det er jeg enig med representanten Bredvold i. Det er derfor vi også har jobbet med det nå. Det er klart at her kan det gjøres mye, men forutsetningen er selvsagt fortsatt at det skjer et godt samarbeid mellom myndighetene og næringen selv.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:05:10]: Jeg takker nok en gang for svaret.

Det er klart at det er en del mer å gjøre. Nå vet ikke jeg hvor langt man har kommet på forskning på denne type biller og andre insekter som kan skade både skogen og grunnen der skogen står, så jeg håper at statsråden tar dette spørsmålet med videre i sitt arbeid – det tror jeg statsråden gjør, det har jeg tiltro til – og at også dette med beredskapsplan kommer med så godt som mulig. Akkurat nå er det barkbiller vi prater om, men det kan også være andre skadedyr som kan komme og skade skogen og det som ellers vokser og gror i skogen. Det er ikke bare trær vi prater om, men det kan også være humus f.eks., og hvordan den også blir påvirket av dette.

Men, som sagt, jeg takker statsråden for svaret, og har den største tiltro til at dette går bra.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:06:01]: Jeg skal ikke si så mye mer enn at vi skal følge opp, slik som nevnt i mitt første svar. Jeg er opptatt av å se samarbeidet mellom skogeieren og hans ansvar og den offentlige forvaltningen og dens ansvar gjennom lovverk og forskriftsverk, og ikke minst – selvsagt – slik at en planlegger godt for å unngå slike uheldige utslag som kan komme med varmere klima og høyere temperaturer, og de utfordringene vi da får i skogen, som en har andre steder i Europa.