Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bård Hoksrud, til finansministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende.
Bård Hoksrud (FrP) [13:47:19]: Spørsmålet er som følger:
«Økt bruk av nødpeilesendere vil kunne spare staten for millioner av kroner i redningsaksjoner knyttet til bruk av helikoptre, kystvaktskip og annet utstyr. 15 personer har druknet her til lands hittil i år. Gebyret for en slik sender er 600 kr i året, og det er derfor bare ca. 1 100 brukere. Kjøp, registrering og bruk av personlige nødpeilesendere er avgiftsfritt i land som Sverige og USA.
Vil statsråden vurdere å fjerne dette gebyret, og hvilke budsjettmessige konsekvenser vil dette eventuelt ha?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:47:51]: Eg er glad for at representanten Hoksrud meiner at folk til sjøs og folk som ferdest i øyde og utilgjengelege strøk, bør leggja vekt på tryggleik og m.a. ta i bruk personlege naudpeilesendarar. Eg er òg oppteken av at folk tenkjer på tryggleik. Likevel meiner eg at det er rimeleg at folk som nyttar slike tenester, er med på å betala forvaltingsmessige kostnader knytte til å ha eit slikt tilbod.
Post- og teletilsynet forvaltar ei registrerings- og tilsynsordning for personlege naudpeilesendarar og naudpeilesendarar for luftfartøy. I medhald av forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet krev tilsynet inn eit årleg gebyr for dei nemnde naudpeilesendarane. For personlege naudpeilesendarar er gebyret 600 kr per år. Med i overkant av 1 400 personlege naudpeilesendarar i bruk gjev dette tilsynet ei samla årleg gebyrinntekt på om lag 850 000 kr.
Verksemda til Post- og teletilsynet skal i samsvar med vedtak i Stortinget i utgangspunktet vera sjølvfinansiert, og kostnadsorienterte gebyr skal dekkja kostnadene tilsynet har med å forvalta ordninga. Om gebyr for personlege naudpeilesendarar skulle fjernast, ville dette føra til at brukarane av tilsynet sine tenester innafor andre forvaltingsområde må belastast med ein forholdsmessig større del av kostnadene knytte til tilsynet si verksemd. Alternativt må kostnadene for arbeid knytt til naudpeilesendarar bli unnatekne frå sjølvfinansieringsordninga og i staden bli dekte over statsbudsjettet. Ei fjerning av gebyr for personlege naudpeilesendarar og ei auking av gebyra for andre produkt eller tenester ville stri mot prinsippet om at gebyra skal vera kostnadsorienterte.
Eg meiner gebyret for slike naudpeilesendarar ikkje er urimeleg, men eg vil òg peika på at om langt fleire tek i bruk slike sendarar, vil det årlege gebyret etter kvart kunna reduserast fordi forvaltingskostnadene blir delte på fleire brukarar, samstundes som desse kostnadene ikkje aukar lineært med talet på brukarar.
Bård Hoksrud (FrP) [13:50:34]: Jeg er glad for at det tydeligvis er flere hundre nye som har kommet til etter at undertegnede var i kontakt med Post- og teletilsynet om hvor mange som bruker personlige nødpeilesendere.
Jeg har allikevel lyst til å utfordre statsråden, for samfunnskonsekvensene er jo veldig store med tanke på utrykning og leteaksjoner. Man bruker mye penger på hver eneste leteaksjon. Fjerning av dette gebyret kan faktisk bety at flere ville kjøpe personlige nødpeilesendere, noe som også ville gjort at man kjappere kunne komme til med den hjelpen som man trenger når man har vært utsatt for en ulykke.
Ser ikke statsråden at det fra statens side ville være små kostnader ved å ta over de kostnadene som Post- og teletilsynet har, i forhold til alt det man kan spare ved at man altså trenger mindre ressurser på utrykning, fordi man lettere og raskere finner de personene som eventuelt kan være savnet?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:51:34]: Lat meg seia: For det fyrste har talet på brukarar av personlege naudpeilesendarar auka jamt og trutt. Sidan i fjor haust har talet stige med meir enn 100 til over 1 400 aktivt registrerte identitetar. Dette er eit teikn på at den eksisterande ordninga fungerer tilfredsstillande.
Det er nødvendig å ha ei registreringsordning for personlege naudpeilesendarar, slik at det blir gjort ei kopling mellom den unike identiteten til sjølve sendarutstyret og brukaren av utstyret. Når ein alarm blir utløyst, veit redningstenesta kven som treng hjelp, og dei kan òg ta kontakt med registrerte kontaktpersonar for å sjekka om det f.eks. kan vera utløyst falsk alarm. Desse rutinane bidreg til å sikra at tenesta verkar godt, og det er mitt utgangspunkt her.
Bård Hoksrud (FrP) [13:52:38]: Jeg oppfatter at statsråden fortsatt ikke vil svare på om hun nå vil sørge for å ta bort denne avgiften. Det ville sannsynligvis medføre at mange flere ville kjøpe personlig nødpeilesender, noe som ville ført til at dersom man kommer ut for en ulykke, ville det, som sagt, være enda lettere å komme kjapt til med hjelp, og kostnadene ville vært langt, langt lavere for samfunnet.
Totalt sett har det, så vidt jeg vet, kostet ca. 2 mill. kr å utvikle dette systemet, og de årlige kostnadene er forholdsvis lave for Post- og teletilsynet. Det kunne faktisk bety at staten kunne spart store summer ved at man hadde sluppet en del av redningsaksjonene, og hadde sluppet å sette i gang så mange tiltak som det man i dag gjør, fordi man ikke har personlige nødpeilesendere.
Hvorfor vil ikke statsråden ta bort denne avgiften? Det ville ført til at mange, mange flere enn bare de 100 ekstra som kommer til hvert år, ville kjøpt dette. Da ville man visst at det ikke var en ekstra årlig kostnad, som er 600 kr. For en del unge mennesker spesielt vil det være en forholdsvis stor kostnad.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:53:43]: Vi ser på ulike ordningar frå år til år – om dei fungerer etter føremålet, og om det er nødvendig og hensiktsmessig med forbetringar eller endringar. Slik vil det òg vera med denne ordninga. Så langt har vi altså halde oss til at dette er ei ordning som Post- og teletilsynet handterer, og dei gebyra dei tek, skal vera med på å finansiera sjølve ordninga. Det er nødvendigvis kostnader knytte til forvaltinga. Vi har så langt ikkje funne det urimeleg at brukarane er med på å dekkja desse kostnadene.
Presidenten: Spørsmålene 4 og 5 besvares senere, etter spørsmål 12.