Jan Tore Sanner (H) [14:45:30]: Jeg vil få stille justisministeren et spørsmål, og han svarer da på vegne av finansministeren. Spørsmålet lyder:
«EUs varslede nye kapitalkravdirektiv, CRD IV, vil få store konsekvenser for norsk finansnæring og for norske finansmarkeder.
Hvilke konkrete innspill har regjeringen gitt EU for å fremme norske interesser i saken?»
Statsråd Knut Storberget [14:46:01]: Finanskrisen avdekket betydelige svakheter og mangler i finansmarkedsregulering og tilsyn i mange land. Det var jo kanskje ett av hovedproblemene. Siden høsten 2008 har myndigheter over hele verden arbeidet aktivt med tiltak for å dempe de umiddelbare virkninger av krisen og med mer langsiktige systemendringer.
De viktigste prosessene globalt skjer i regi av G20 og Baselkomiteen for banktilsyn. Baselkomiteen for banktilsyn har vedtatt nye retningslinjer for strengere kapital- og likviditetskrav for banker, de såkalte Basel III-standardene, 16. desember 2010. EU-kommisjonen arbeider, som representanten Sanner viser til, med en tredje revisjon av de såkalte kapitalkravsdirektivene, i tråd med Basel III-anbefalingene.
Finanstilsynet har vurdert konsekvensene av strengere krav til kvalitet på kapitalen i bankene i det nye Basel III-regelverket og det korresponderende kommende CRD IV-regelverket som begrenset for norske banker. Finanstilsynet har i en pressemelding 13. september uttalt:
«Norske regler har alltid stilt strenge krav til kvaliteten for egenkapitalen, og derfor vil de nye reglene ikke medføre vesentlige utfordringer for norske banker.»
Når det gjelder nye krav til omfang av ansvarlig kapital, har vi bl.a. opplyst følgende i Finansmarknadsmeldinga 2010, Meld. St. 21 for 2010–2011, – det står på s. 41 og 42, jeg brukte 17. mai-kvelden på å lese det; det var spennende:
«Endringane i kapitalkrava som følgjer av framlegga frå Baselkomiteen og forventa endringar i EU-reglane, kjem truleg i liten grad til å innebera auka kapitalbehov hos norske bankar av di norske bankar allereie langt på veg oppfyller Basel III-krava, jf. figur 3.3.»
Norske myndigheter var tidlig ute med å innføre strenge regler for kapital og likviditet og har over mange år lagt vekt på å ha et robust regelverk som omfatter alle finansinstitusjoner og hele finansmarkedet, og som bidrar til god soliditet i finansnæringa.
Som en del av EØS-samarbeidet er norske myndigheter representert i arbeidsgrupper under EU-kommisjonen som forbereder nytt regelverk på finansområdet. Norge deltar også som observatør, med talerett, i EUs bankkomité, The European Banking Committee. I tråd med dette er Finanstilsynet og Finansdepartementet representert i arbeidsgruppen under EU-kommisjonen som arbeider med utkast til de såkalte CRD IV-reglene. Det er et stort arbeid. Vi deltar aktivt i dette arbeidet for å ivareta norske interesser. Vi har bl.a. tatt opp muligheten for raskere innføring av de nye kravene samt bedre vertslandskontroll med filialers likviditetsstyring, noe finanskrisen tydelig viste at det var behov for. Det er et stort engasjement blant alle EU- og EØS-land i denne gruppen og bred enighet om at soliditets- og likviditetsregelverket i EU må styrkes i lys av finanskrisen. Jeg viser også til at finansministeren har orientert Stortinget om norsk deltakelse i internasjonal regelverksutvikling både i nasjonalbudsjettet for 2010 og 2011 og i Finansmarknadsmeldinga for 2009 og 2010. Et viktig formål med det samlede regelverk det nå arbeides med, er både å øke og bedre kvaliteten på den ansvarlige kapitalen i europeiske banker.
Jan Tore Sanner (H) [14:49:16]: Nå er dette finansministerens område, så jeg vil være noe mer varsom i de oppfølgende spørsmålene.
Jeg er enig med statsråden i at tilsyn og kapitaldekning er viktige problemstillinger i forhold til å unngå tilsvarende kriser som finanskrisen i fremtiden og også å sikre god kvalitet på den kapitalen som da inngår i kapitaldekningen.
Når det gjelder hvilke konsekvenser det nye direktivet vil ha for Norge og vår finansnæring, registrerer jeg at det i utredningen fra Finanskriseutvalget sto:
«CRD IV vil innebære vesentlig høyere minstekrav til risikovektet kapitaldekning enn det som følger av gjeldende EU-rett.»
Og videre at det vil få «stor betydning for norsk lovgivning og norske finansinstitusjoner».
Så jeg vil bare forsikre meg om at statsråden og regjeringen også sørger for å ha god dialog med næringen når man vurderer konsekvensene det vil kunne ha for Norge.
Statsråd Knut Storberget [14:50:26]: Jeg er nok ganske sikker på at for EU-retten vil det bety betydelig mer enn det vil bety for vår egen nasjonale rett på dette området. Men jeg er overbevist om at finansministeren – og jeg skal også ta det med til ham – ivaretar den kontakten med aktører i finansmarkedet som representanten Sanner etterlyser.
Hvis man går til Finansmarknadsmeldinga – jeg oppga nettopp sidene 41 og 42 – framgår det der i hvert fall en beskrivelse av hvor mange norske banker som vil bli berørt av de foreslåtte terskler som man setter i det nye regelverket. Om man legger det nye kjernekapitalkravet på 6 pst. til grunn, pluss det nye bevaringsbufferkravet, så er det to banker i Norge som ikke oppfyller det. Hvis man i tillegg legger – her er det fag jeg ikke nødvendigvis forstår, men det står jo her – et maksimalt motsyklisk bufferkrav på 2,5 pst., er det noen flere banker som kommer inn, antakelig fire–fem banker, noe som, i hvert fall fra Finansdepartementets side, tilkjennegir at disse nye reglene ikke vil få noen store konsekvenser.
Jan Tore Sanner (H) [14:51:40]: La meg bare avslutningsvis understreke at jeg deler oppfatningen at det er viktig å få dette på plass. En av de diskusjonene som vil komme, og som statsråden også refererte til i sitt første svar, er om man skal gå raskere frem. Der har finansministeren tidligere varslet at man i så fall vil være opptatt av at Norden skal gå samlet fordi en norsk alenegang, eller at Norge alene strammer til reglene, også vil kunne innebære en negativ konkurransefordel for vår finansnæring.
Så det blir bare en avsluttende merknad fra min side å understreke at man i dette arbeidet også ivaretar hensynet til konkurransekraften for vår finansnæring. Vi er tjent med at vår næring kan konkurrere både på eget marked og også på det mer internasjonale markedet.
Statsråd Knut Storberget [14:52:37]: Det kan jeg si meg helt enig i. Generelt – når vi jobber med denne type direktivsaker, og også saker mot EU – er det sjelden at alenegang er noe særlig lønnsomt, både med hensyn til hva slags resultater vi vil ha, og til hvordan de nye reglene som måtte komme, fungerer. Det gjelder jo ikke bare krav til kapital. Det gjelder ikke minst den saken som går på spørsmålet om innskuddsgaranti, hvor den innsatsen som jeg forstår finansministeren har lagt for dagen både overfor kommisjonen, overfor EU-parlamentet og ikke minst overfor våre nordiske naboer, er helt avgjørende. Det er avgjort viktig at vi kan få flere med på laget i en sånn sak.