Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [15:15:18]: (ordførar for saka): I Noreg kjøper offentleg sektor inn varer og tenester for rundt 400 mrd. kr årleg.

Lov om offentlege anskaffingar og tilhøyrande forskrifter skal bidra til auka verdiskaping i samfunnet ved å sikra mest mogleg effektiv ressursbruk ved offentlege anskaffingar.

Gjeldande konkurranselov tredde i kraft 1. mai 2004 og har som formål å fremja konkurranse, for der igjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnet sine ressursar. Ved bruk av lova skal det takast særleg omsyn til forbrukarane sine interesser. Konkurransetilsynet vart etablert 1. januar 1994, samtidig med at konkurranselova og pristiltakslova tredde i kraft. Konkurransetilsynets hovudoppgåve er å handheva konkurranselova. Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet er klageinstans for tilsynet sine vedtak og avgjersler.

Dette representantframlegget omhandlar ein heilskapleg anbodsstrategi som bl.a. skal oppnå meir innovasjon og leverandørutvikling og styrkja forbrukarinteressene ved å innføra ei uavhengig konkurransenemnd.

Det er ein samla komité som deler forslagsstillarane sitt engasjement for betydinga av innovasjon gjennom offentlege anskaffingar. Å innretta offentlege innkjøp slik at dei i større grad resulterer i innovative løysingar, vil kunna medverka til auka verdiskaping i næringslivet og betre tenester til innbyggjarane. Dette er viktig. Som ein tilleggseffekt kan det offentlege få ei innsparing ved auka effektivitet og betre tenester.

Det er også ein samla komité som er oppteken av at konkurransepolitikken skal vera føreseieleg og påliteleg, og som er samd i målsetjinga om at aktørane i næringslivet skal ha tillit til at konkurranselova er open, ryddig, rettferdig og framsynt.

Måla er vi samde om, men ikkje om verkemidla.

Spørsmålet om klagesakshandsaming har vore handsama i Stortinget fleire gonger, sist i samband med Ot.prp. nr. 35 for 2007–2008 – også i samband med St.meld. nr. 7 for 2008–2009, Et nyskapende og bærekraftig Norge, og St.meld. nr. 36 for 2008–2009, Det gode innkjøp. Her vert det slått fast at regjeringa vil fremja innovasjon gjennom offentlege nyskaffingar.

Fleirtalet i komiteen, dvs. regjeringspartia, vil peika på at denne målsetjinga er følgd opp seinare av mange fleire tiltak, m.a. leverandørutviklingsprogram og vidareføring av Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, for å utvikla ein metodikk for korleis ein kan gjera innkjøp meir innovasjonsfremjande.

Ingen innkjøp er like, og omsynet til innovasjon er ikkje like relevant ved alle nyskaffingar. Spørsmålet vert då om det har kome fram nye opplysningar som gjer at saka bør takast opp att endå ein gong. Fleirtalet ser ikkje nye moment, og tilrår at saka «bifalles ikke».

Harald T. Nesvik (FrP) [15:18:52]: Dette er en sak som er fremmet i to forslag. Det ene forslaget går ut på å

«legge frem en konkret og helhetlig strategi for Stortinget, som blant annet skal bidra til mer innovasjon og leverandørutvikling, og at strategien skal legges frem for Stortinget innen utgangen av» – det står riktignok – «2011.»

Nå har vel det for så vidt gått litt over tiden. Vi får nå se hvordan det går, men det burde nok stått 2012 der nå, i og med at man har kommet så langt som man har kommet.

Videre er det et forslag II, og det er det som går på å

«styrke forbrukerinteressene ved å innføre en uavhengig konkurransenemnd for ankebehandling og konkurransesaker».

Saksordføreren redegjorde for så vidt på en grei måte ikke minst for flertallets syn, men det er jo nettopp resultatene av de tiltakene som man tidligere har varslet at man ville iverksette for å fremme innovasjon, knyttet til offentlige innkjøp, vi mangler. Man kan si at man har gjort både det ene og det andre, men det hjelper altså ikke så lenge du ikke kan vise til noen målbare resultater som har gått i riktig retning.

Da blir det spesielt at saksordføreren sier at flertallet har falt ned på ikke å gå videre, og stemmer imot dette, fordi man allerede har vedtatt ting som skulle virke. Jammen de virker ikke, og da er det jo nettopp på tide at Stortinget tar den debatten. Stortingets oppdrag til regjeringen er jo at regjeringen fremmer en strategi for Stortinget, slik at vi da kan debattere det her. Da kan regjeringen fremme sin strategi, og ikke minst vise hvordan dette har fungert, eller faktisk ikke har fungert – for det er dessverre realiteten. Derfor er forslagene fremmet.

Når det gjelder å innføre en uavhengig konkurransenemnd for ankebehandling, er det nettopp for å få til et klarere skille enn det vi har i dag, for å være sikret at nettopp den behandlingen som skjer, skjer på en best mulig måte, og sikrer det konkurransemessige i disse sakene.

Det er viktig å ha med seg at det offentlige har innkjøp på over 400 mrd. kr. Det er enorme summer vi snakker om. Da skulle det jo bare mangle at man ikke også i denne sal ville se litt på hvordan disse innkjøpene gjøres. Hvordan kan man være med på å skape mer innovasjon gjennom disse ordningene? Hvordan kan man få dem mer effektive slik at næringslivet kan være med på den konkurransemessige biten på en bedre måte, og innretningen der, og slik at skattebetalernes penger brukes mest mulig effektivt?

På denne bakgrunn tar jeg opp de to forslagene som er inntatt i innstillingen på side 3.

Presidenten: Da har representanten Harald T. Nesvik tatt opp de forslagene han refererte til.

Svein Flåtten (H) [15:22:31]: Dette er et veldig viktig forslag som alle opposisjonspartiene står samlet om. Det er viktig for forbrukerne, det er viktig for dem som opererer i markedet med offentlige anskaffelser.

400 mrd. kr – som forrige taler snakket om – er et meget stort marked. Det krever en helhetlig tilnærming til anbudssystemet, og det etterlyses av dem som opererer i næringen. Da må man ha en tilnæring hvor man sier noe om hvordan også små og mellomstore bedrifter i større grad kan komme i posisjon til å vinne anbud, hvordan offentlige etater kan få hevet sin kompetanse, og ikke minst hvordan man kan bruke ressursene bedre på offentlige anbud. Sammenligninger med EU-systemet viser jo at vi bruker atskillig mer ressurser her hjemme enn det som gjøres ellers.

Så er også anskaffelser viktig som virkemiddel for mer innovasjon. Dette store markedet – stimulert på riktig måte – vil selvfølgelig kunne bidra til betydelig innovasjonsaktivitet, særlig hvis man får mer konkurranse og et større mangfold av aktører. Derfor er det viktig med en strategi for å utvikle disse leverandørene.

Det er riktig at saken har vært avvist tidligere, men det å snakke om konkurranse må vi aldri slutte med, og det kommer opposisjonen ikke til å slutte med. For dette er viktig for veldig mange deler av samfunnet.

Jeg skal ikke bruke mer tid enn dette. Jeg henviser til de merknadene som Høyre er med i. Jeg tar opp forslagene som vi, som sagt, står sammen med hele opposisjonen om. Så ber jeg om at årstallet endres til 2012 i forslag nr. 1 i innstillingen, slik også representanten Nesvik har bedt om.

Presidenten: Da er det registrert enda en gang, for sikkerhets skyld.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:25:01]: Som tidligere nevnt, kjøper offentlig sektor i Norge inn varer og tjenester for rundt 400 mrd. kr årlig. Målet med lov om offentlige anskaffelser er å bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser. Alle anskaffelser skal baseres på forretningsmessighet og likebehandling.

Jeg oppfatter at komiteen og Stortinget deler forslagsstillernes engasjement for innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Vi deler også ønsket om en forutsigbar og pålitelig konkurransepolitikk. Til forskjell fra flertallet i denne saken mener imidlertid Kristelig Folkeparti at det er behov for en mer offensiv holdning når det gjelder justering av praksis og regelverk.

EU-kommisjonen har nylig kartlagt hvor mye byråkrati konkurranseutsetting skaper i alle EU- og EØS-land. Norge er langt fra best i klassen. EU fant at norsk konkurranseutsetting skaper en ekstrautgift på 4 pst. av oppdragsverdien, noe som tilsvarer 16 mrd. kr. Vi bruker altså 16 mrd. kr på å bestemme hvem som skal gjennomføre oppgavene og kontrollere hvordan de gjør det. Gjennomsnittlig innkjøpskostnad for Europa ligger på 1,4 pst., som er godt under halvparten av det Norge bruker. Storbritannia, som har lang erfaring med profesjonelle anskaffelser, bruker bare 0,7 pst. av midlene til innkjøp. Her er det altså stort forbedringspotensial og mye penger å spare på å gjøre ting annerledes. Direktoratet for forvaltning og IKT har nøkternt anslått at det kan effektiviseres med minimum 5 pst. innenfor gjeldende regelverk. Dette utgjør minst 20 mrd. kr hvert år til et bedre tjenestetilbud. I denne sammenheng er det interessant å merke seg kommunalminister Liv Signe Navarsetes uttalelser til Klassekampen 9. september, hvor hun sier at regjeringen diskuterer å lempe på konkurransereglene. Hun sa samtidig at Senterpartiet ønsker å presse på for å heve anbudsgrensen opp til EU-nivå.

I sitt svarbrev til Stortinget av 18. oktober 2010 uttaler statsråd Aasrud at det nå er «et tydelig skille i konkurranseloven mellom den normale faglige behandlingen av klagesaker og de sakene der konkurransepolitiske hensyn må vike for andre hensyn.» Men dette er ikke noe nytt. Også i tidligere lovverk skulle konkurransehensynet veies mot andre samfunnshensyn. Det oppsiktsvekkende i statsrådens svar er at hun åpenbart mener at regjeringen er bedre egnet til å foreta avveininger mellom ulike politiske mål enn det en uavhengig nemnd ville være. Kristelig Folkeparti mener at dette er å åpne for rene partipolitiske avgjørelser, og tror en uavhengig nemnd ville vært bedre egnet til å foreta en faglig god avveining mellom ulike politiske mål.

Kristelig Folkeparti er opptatt av innovasjon og leverandørutvikling i anbudsprosessene, og stiller seg bak de forslagene som fremmes i salen i dag. Jeg skulle ønske flertallet også ville slutte seg til, men håper i alle tilfelle at regjeringens positive formuleringer til forslagets intensjon vil bli fulgt opp i handling fremover.

Statsråd Rigmor Aasrud [15:28:51]: Ingen skal være i tvil om at regjeringen deler forslagsstillerne og komiteens engasjement for en helhetlig anskaffelsespolitikk som ivaretar innovative løsninger og leverandørutvikling.

Innledningsvis vil jeg si at anskaffelsesregelverket og kravet til kunngjøring av offentlige kontrakter er viktig både for det offentlige og for næringslivet. Dette er et regelverk som gjennom konkurranse skal bidra til effektiv ressursbruk og økt verdiskapning i samfunnet. Det skal også bidra til at det offentlige kjøper riktig kvalitet til riktig pris. Konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om en god og rimelig vare og tjeneste, samtidig som man stimulerer innovasjon og leverandørutvikling.

Det er også bakgrunnen for at regjeringen i St.meld. nr. 7 for 2008–2009, Et nyskapende og bærekraftig Norge, og i St.meld. nr. 36 for 2008–2009, Det gode innkjøp, slo fast at den ønsker å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser.

Dette er senere blitt fulgt opp med flere konkrete tiltak. For det første har Nærings- og handelsdepartementet bevilget penger til Difi for å fremme innovasjon i anskaffelser og å gjennomføre kompetansehevende tiltak. '

For det andre har mitt departement og Nærings- og handelsdepartementet bevilget midler til leverandørutviklingsprosjekter i regi av KS og NHO. Dette prosjektet har kommet godt i gang, og departementet har tildelt prosjektet ytterligere støtte. Hagen-utvalget som ser på innovasjon i helsesektoren, har nylig lagt fram sin innstilling, og det er et godt bidrag til å øke innovasjonen i helsesektoren.

Forslagsstillerne foreslår en gjennomgang av anskaffelsesregelverket for å sikre mer innovasjon og leverandørutvikling. Her vil jeg presisere at anskaffelsesregelverket ikke er til hinder for å ivareta hensynet til innovasjon. Med riktig formulering av konkurransegrunnlaget kan det offentlige overlate til markedet å foreslå innovative løsninger. Jeg understreker imidlertid at ingen anskaffelser er like. Hensynet til innovasjon er viktigere når man anskaffer helseteknologi, programvare og energiløsninger enn når man kjøper penn og papir.

Representantene foreslår videre å innføre en uavhengig nemnd for klagebehandling av konkurransesaker. Jeg vil presisere at konkurransesakene følger av konkurranseloven og ikke av lov om offentlige anskaffelser, noe som noen av innleggene tidligere kunne tyde på. Forslaget om å innføre en uavhengig nemnd har vært til behandling flere ganger uten å få flertall, og jeg ser ikke noen grunn til å innføre dette nå.

Først vil jeg presisere: Konkurransetilsynet er ikke politisk styrt. Konkurransetilsynet er et faglig uavhengig organ, og jeg kan ikke påvirke enkeltsaksbehandlingen der. Departementet kan ikke instruere tilsynet i behandling av enkeltsaker, og departementet er ikke klagemyndighet i kartellsaker eller i saker om misbruk av dominerende stilling som er så alvorlige at de ilegges overtredelsesgebyr. Slike saker må bringes inn for domstolene, og regjeringen og Stortinget har ingen mulighet til å overstyre saksbehandlingen. Tine-saken er et eksempel på det.

Slik ordningen er i dag, er mitt departement klageorgan for tilsynets vedtak i bl.a. fusjonssaker. Sist vi hadde en fusjonssak til behandling i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, var i 2009. Da stadfestet vi Konkurransetilsynets vedtak. Politisk overprøving av klagevedtak må skje i statsråd, og det har bare skjedd to ganger – i 2005 og 2006. Denne delingen skiller tydelig mellom faglig klagebehandling og politisk overprøving og bidrar til å styrke tilliten til den faglige klagesaksbehandlingen. Dette gjør at regjeringen kan gripe inn og tillate en fusjon hvis det er gode politiske grunner, som å bevare arbeidsplasser eller føre en aktiv landbrukspolitikk.

En uavhengig nemnd vil ikke være egnet til å gjøre politiske avveininger der det er behov for det. De politiske vurderingene vil skifte med hvilket politisk flertall som styrer storting og regjering til enhver tid. Det er – i henhold til loven – legitimt å gjøre slike avveininger. Jeg tror det er viktig at vi lar konkurransemyndighetene konsentrere seg om de faglige vurderingene, sånn systemet er i dag, og at vi politikere gjør de avveininger av mer samfunnsmessig karakter vi mener er riktige.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:33:57]: Selve hovedhensikten med en uavhengig konkurransenemnd er nettopp at man ikke skal gjøre politiske avveininger i en nemnd, det sier jo seg selv. Men det er ikke det mitt spørsmål skal gå på.

Mitt spørsmål skal nemlig gå på det som har med innovasjon og innkjøp å gjøre. Statsråden var i sitt innlegg inne på hva man hadde bevilget penger til for å få disse tingene til – etter at stortingsmeldingen ble behandlet. Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Hva har skjedd konkret? Hvilke målbare resultat har man da fått på plass etter at disse tiltakene som regjeringen selv hevder man har fremmet, har blitt iverksatt – både knyttet til Difi og ikke minst innenfor helsesektoren? Jeg vil be om at statsråden redegjør for det her og nå: Hvilke konkrete resultat kan man vise til?

Statsråd Rigmor Aasrud [15:34:50]: Innenfor helsesektoren tror jeg det er ganske lett å finne mange gode eksempler på innovative løsninger. IT-løsningene på Ahus og St. Olavs Hospital er i verdensklasse. Det eksporteres til mange land. Dette skyldes at man har kunnet få til gode samarbeid mellom dem som utvikler IKT-løsningene, og dem som bruker dem. Innenfor f.eks. ordninger med elektronisk fakturering er Norge godt i gang med å lage helt nye løsninger. Vi ser det på Altinn, der vi får levert produkter som er helt i verdensklasse. Norge er blant de aller beste landene i verden når det gjelder IKT-løsninger for næringslivet. Det er en rekke tiltak som er utviklet som det offentlige har god nytte av, som har skjedd i nært samarbeid med leverandører og det offentlige. Det gleder meg å se alle som møter opp på konferanser og work shop-er som arrangeres av NHO og KS for å bidra til enda mer innovasjon i offentlig sektor.

Svein Flåtten (H) [15:36:02]: Klagenemnda for Offentlige Anskaffelser er et viktig instrument for myndighetene når det gjelder dette området. Høyre har bevilget 3 mill. kr ekstra i sitt budsjett, nettopp fordi vi visste at rammene der var trange. Den nye lederen står nå frem og sier at man enten må gå ned på kjernevirksomheten eller redusere antall ansatte i sekretariatet. Jeg vet ikke hva som egentlig er verst. På spørsmålet om grunnen til at de får budsjettkutt, svarer Rieber-Mohn at det er gåtefullt. Kan statsråden oppklare gåten for meg?

Statsråd Rigmor Aasrud [15:36:44]: I budsjettet har KOFA fått økt sin bevilgning med 2 mill. kr. Men det er riktig at KOFA gjennom flere år har hatt prosjektmidler for å kunne ta unna noe av etterslepet. Det er en ubalanse mellom pågangen og saker til KOFA og den kapasiteten KOFA har. Vi ser at det er en rekke saker som flyttes over til KOFA, som ikke burde ha vært der. Det brukes mye saksbehandlingskapasitet på saker som ikke burde ha vært fremmet for KOFA. Derfor har jeg også varslet både i mitt brev til komiteen her og i statsbudsjettet at det er behov for å gå gjennom rammevilkårene og systemene rundt KOFA. I tillegg ligger det en sak i Stortinget nå som går på håndhevelsesdirektivet, som også vil avlaste KOFA noe, i saksbehandlingen i tiden framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.