Bjørn Lødemel (H) [11:29:20]: «I samband med utbygging av nye kraftlinjer blir det ofte stilt spørsmål om strålingsfare frå desse anlegga. I Eikefjord i Flora kommune er det stor uro for at den planlagde 420 kW-linja skal føre til auka kreftfare på grunn av stråling. Denne linja går nær skulen i bygda. I Noreg er det slege fast at føre-var-prinsippet skal vere eit overordna prinsipp i norsk miljøpolitikk.
Korleis blir føre-var-prinsippet konkret praktisert ved planlegging av kraftlinjer, og kva vurderingar er gjorde i dette området?»
Statsråd Ola Borten Moe [11:29:54]: Det er Statens strålevern som er ansvarlig for de forskrifter og retningslinjer som gjelder for all eksponering vi blir utsatt for fra elektromagnetiske felt. Anvendelse av føre-var-prinsippet er på dette forvaltningsområdet erstattet av forsvarlighetsprinsippet, som innebærer at all eksponering fra elektromagnetiske felt skal være forsvarlig. Det settes dermed kriterier for når og hvilken risiko som kan aksepteres. Gjeldende forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg er omtalt i St.prp. nr. 66 for 2005–2006. Her fremgår at ved alle planer, bl.a. om kraftledninger ved bygg, skoler og barnehager, skal eksponeringssituasjonen kartlegges, og mulige tiltak for å redusere magnetfelt og konsekvenser av tiltak skal drøftes.
Ved vurdering av tiltak bør en søke å unngå at bygg får magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 mikrotesla. Høyere eksponering kan aksepteres dersom konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urimelig store. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller linjeoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggingstiltak. Dersom magnetfeltnivået er over 0,4 mikrotesla, bør tiltak vurderes, men det er ikke å forstå som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt, og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt.
Etter krav fra NVE har Statnett i Ørskog–Sogndal-saken kartlagt all bebyggelse som ligger nærmere enn 100 meter fra senterlinjen, med den antakelse at man da har dekket all bebyggelse som kan bli gjennomsnittlig eksponert for elektromagnetiske felt over utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla.
Skolen i Eikefjord er oppgitt å ligge knapt 300 meter – 280 meter – unna ny kraftledning, altså tre ganger så langt unna. Den vil med andre ord ikke bli gjennomsnittlig eksponert for elektromagnetiske felt over utredningsgrensen. Forskningsresultater gir ingen holdepunkter for å anta at det er en sammenheng mellom høyere magnetfeltbelastning i kortere tidsrom og helseeffekter hos barn eller voksne. Magnetfelt ved maksimal strømbelastning er derfor ikke relevant i det området representanten har tatt opp i dette spørsmålet.
Etter mitt syn har departementet i Ørskog–Sogndal-saken behandlet spørsmålet om eksponering fra elektormagnetiske felt i tråd med de forskrifter og retningslinjer som foreligger, og basert på den strategi som Stortinget tidligere har behandlet.
Bjørn Lødemel (H) [11:32:52]: Desse nye kraftlinjene representerer mykje frykt i dei områda dei kjem, og det er ei reell frykt. Det ser vi òg i Eikefjord, og vi ser det fleire plassar. Eg skulle ynskje at statsråden kunne besøkje Eikefjord og også besøkje dei som no får den linja nært inntil seg.
Eg har òg eit anna eksempel. I Ålfoten er den nye 420 kW-linja planlagd i nærleiken av skulen. Felles for begge desse prosjekta er at traseen blei lagd om ved klagebehandlinga no nyleg. Dette skapar stor usikkerheit.
Prognosane for stråling byggjer på berre 25 pst. av makslast for desse linjene. Det er stor forundring over kvifor ein ikkje bereknar strålingsfaren ut ifrå 100 pst. – altså maks belastning ved straum i desse linjene.
Vil statsråden sørgje for at desse retningslinjene blir endra, slik at det blir makslasta som blir lagd til grunn for berekning av strålingsfare?
Statsråd Ola Borten Moe [11:34:02]: Det er riktig at dette er en ny linje i Sogn og Fjordane, men 420 kW-kraftlinjer er ikke et nytt fenomen i Norge eller i det norske samfunnet. Det har den norske befolkningen levd med og ved siden av i generasjoner. Det må vi legge til grunn at kommer til å fortsette.
Jeg er opptatt av at vi kontinuerlig skal utvikle kunnskap når det gjelder eventuelle skader knyttet til elektromagnetisk stråling. Den typen grenseverdier og hva som er relevant å sette, er i aller høyeste grad først og fremst et faglig spørsmål. Jeg er kjent med at det er et spørsmål som er oppe til jevnlig vurdering.
Så er det også slik at ved bygging av nye linjer er det vanskelig å unngå å legge dem i nærheten av steder der det bor eller oppholder seg folk. Men gjennom en lang konsesjonsprosess og klagebehandling synes jeg at vi har fått fram gode, helhetlige løsninger alle steder i landet.
Bjørn Lødemel (H) [11:35:14]: Strålingsfare skapar frykt. Det må vi berre slå fast.
I Oslo har Hafslund fått løyve til å grave ned fleire høgspentkablar i ein gangveg på Skøyen som er veg fram til barnehage og skule. Dette skjer trass i at forskarar ved SINTEF seier at dette mange gonger vil overstige det som er forsvarleg. Vi veit at stråling frå kablar er sterk rett over kabelen, i motsetning til ved luftspenn der strålinga går lenger ut. På ein slik gangveg vil barna vere tvungne til å bruke denne gangvegen på veg til og frå skulen, derfor er mange redde for at det skal vere farleg. I St.prp. nr. 66 står det at det ligg føre ein risiko for ein svak auke av leukemitilfelle ved varig opphald nær magnetfelt, som etter regjeringa si vurdering tilseier at ein søkjer å unngå etablering av feltpåverknad der dette kan gjerast utan større kostnad og ulempe, og at ein bør føreta utgreiingar og vurdere tiltak.
Vil statsråden sørgje for å ta initiativ til at dette temaet blir grundig omtala i den nye nettmeldinga?
Statsråd Ola Borten Moe [11:36:20]: Når det gjelder det eksempelet som representanten Lødemel tar opp på Skøyen, ber jeg om forståelse for at når det ikke er meldt inn på vanlig måte til spørretimen, er jeg ikke forberedt på å kunne svare på det. Det vil departementet selvsagt gjøre hvis det blir oversendt oss, enten som et skriftlig spørsmål eller til neste spørretime.
Så tror jeg ikke det er noen uenighet om at vi skal prøve å unngå og forebygge eventuell påvirkning av elektromagnetisk stråling så langt det lar seg gjøre. Det er bl.a. derfor vi søker å holde den typen installasjoner så langt unna bebyggelse, skole og steder der folk oppholder seg mye, som overhodet mulig. Men det er vanskelig å få fram denne infrastrukturen, som sagt, uten at man er i nærheten av steder der folk bor og oppholder seg. Jeg legger til grunn at vi kontinuerlig har oppmerksomhet rundt disse spørsmålene. Om det skulle dukke opp ny kunnskap, ny viten, må det selvsagt få konsekvenser for vår forvaltning og vår praksis.
Presidenten: Den ordinære spørretimen er omme.