Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:23:02]: (ordfører for saken): I dette Dokument 8-forslaget framsettes det forslag om å gi like rammebetingelser til private bedrifter og offentlige aktører i de kommunale omsorgstjenestene.

Gode offentlige fellesskapsløsninger er en forutsetning for å sikre heile befolkninga likeverdige helse- og omsorgstilbud – det skal være uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske forhold. Erfaringene fra land med privatisering og markedsstyring av viktige velferdsområder har tydelig vist at dette fører til ulikhet og uønskede skiller i befolkninga. Det er derfor svært viktig å sikre at vi har gode offentlige fellesløsninger i helse- og omsorgssektoren, slik at alle innbyggere sikres likeverdige og gode tjenester.

Så er vi enig i at private tilbydere, og da spesielt ideelle aktører, utgjør et viktig supplement i helse- og omsorgssektoren. Vi er også enig i at det er viktig å ha gode og forutsigbare rammer for aktører som samarbeider med det offentlige om å levere ulike velferdstjenester. Derfor har regjeringa lagt opp til mer fleksible rammevilkår med større langsiktighet når det gjelder offentlige anskaffelser. En samlet komité slutter seg til dette.

Det er spesielt gledelig at regjeringa vil styrke samarbeidet med ideelle aktører, og at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viderefører dialogen med ideelle organisasjoner med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper for et enda bedre samarbeid framover. I rapporten Innovasjon i omsorg, som er nevnt her tidligere i dag, og som det regjeringsoppnevnte Hagen-utvalget la fram i 2011, er ideelle og frivillige aktører nevnt som særlig viktige samarbeidspartnere for framtidas offentlige omsorgstjeneste.

Forslagsstillerne bak dette Dokument 8-forslaget bruker mye tid på å framheve kvinnelige gründere. Det synes jeg er flott. Kvinnelig gründerskap er svært viktig for at vi skal ha gode velferdstjenester. Men jeg vil gå i rette med høyrepartienes formodning om at kvinnelig gründerskap er forbeholdt privat kommersiell virksomhet. Det skjer faktisk fabelaktig mye godt gründerskap hos de mange kvinnene som er i sving i offentlig og ideell velferdsproduksjon. Det er kvinnelig gründerskap på sitt beste når åtte kommuner i Vestfold innfører ny samhandlingsteknologi i kommunal pleie og omsorg. Det er kvinnelig gründerskap og god innovasjon når Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin har fått med pleie- og omsorgssektoren i alle kommunene i Universitetssykehuset Nord-Norge sitt nedslagsfelt for å utvikle en felles IKT-plattform, der man kan kommunisere digitalt med både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i regionen. Og det er kvinnelig gründerskap av beste merke når driftige kulturkvinner i Tromsø utarbeider et musikkprosjekt som nå skal inngå et samarbeid med den kommunale eldreomsorgen, og hvor oppgaven er å ivareta og utvikle demente menneskers kognitive restevner. Som kjent er musikk et godt egnet redskap til å gjøre nettopp det.

Derimot har jeg litt vanskelig for å se at de kvinnelige gründerne forslagsstillerne snakker så varmt om, blir særlig tilgodesett i et regime med utstrakt privatisering og konkurranseutsetting. I flere land ser vi at slik praksis tvert imot favoriserer store, internasjonale konsern, som nå er tungt inne i helse- og omsorgssektoren i mange land – og som gjerne har adresse i et eller annet skatteparadis. Så er faktisk også tilfelle her i landet, f.eks. i Oslo, der Fremskrittspartiet og Høyre i flere år har drevet utstrakt konkurranseutsetting av sykehjemsdrifta. Det er store konsern som Adecco, Aleris, Attendo, Carema og Norlandia som rår grunnen her. Ideelle aktører som Frelsesarmeen og Bymisjonen har i møte med oss på Stortinget fortalt at de har store problemer med å klare å drifte sykehjem i Oslo, all den tid de skal måles mot disse store, kommersielle selskapene, som konkurrerer på å yte lav pensjon og betydelig lavere gjennomsnittslønn til de ansatte enn det offentlige og ideelle tilbyr. Jeg tror ikke at enkeltstående kvinnelige gründere eller andre små tilbydere har noen særlig sjanse til å lykkes i et såpass tøft konkurranseklima.

Dette Dokument 8-forslaget viser viktige forskjeller på rød-grønn politikk og det høyrepartia står for. Vi vil at private, og særlig ideelle aktører, skal være et viktig supplement som samarbeidspartnere i den offentlige velferdsproduksjonen. Høyrepartia mener at man skal likestille offentlige og kommersielle aktører. Det ønsker ikke vi. Vi er svært glad for at Kristelig Folkeparti står sammen med oss i merknadene i denne saka og i flertallets råd om at forslaget ikke skal bifalles.

Laila Dåvøy (KrF) [12:28:30]: Kristelig Folkeparti mener at helse-, omsorgs- og sosialsektoren er dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde dynamikk skaper fokus på pris fremfor kvalitet og kortsiktighet i stedet for langsiktighet. Det er mye av erfaringen fra dagens regime.

Kristelig Folkeparti mener generelt at omsorgstjenestene er lite egnet for kommersiell drift, men avviser ikke kategorisk at det kan være et supplement. Jeg merker meg at departementet vil vurdere ulike tiltak for å imøtekomme de ideelle aktørenes behov, og jeg er enig i at dette er svært viktig.

Representantforslaget skjelner ikke mellom private kommersielle og private ideelle – nonprofit – aktører. Kristelig Folkeparti mener derimot at nettopp en slik skjelning er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper, og fordi de har ulike forutsetninger. Kristelig Folkeparti ønsker at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg skal verdsettes aktivt. Ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. De ideelle aktørene skal møtes med respekt, og de skal sikres rammevilkår som er stabile og forutsigbare.

Kristelig Folkeparti vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner for å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. Med et økende behov for pleie- og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer.

Et hovedpunkt i å sikre de ideelle organisasjonene langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er at samtlige pensjonskostnader må dekkes fullt ut, også historiske kostnader. Alle kontrakter som inngås, må slå fast at oppdragsgiver, som i sin tid påla offentliglike pensjonsordninger, også dekker de fremtidige reguleringspremiene denne pensjonsordningen medfører, dersom kontraktene avsluttes.

Løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere, og det eksisterende handlingsrommet må benyttes, slik at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører.

Langsiktige og løpende avtaler må inneholde gode og relevante kriterier og krav samt retningslinjer for nødvendige justeringer underveis. Kostnadsøkninger som partene ikke kan kontrollere eller forutse ved kontraktsinngåelse, bør kompenseres fullt ut underveis. Det er nødvendig med slik kontraktsoppfølging for at begge parter skal sikres forutsigbarhet og et godt samarbeid.

I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni i fjor, mener utvalget at det bør være en målsetting at så mye som 25 pst. av den samlede virksomhet i omsorgssektoren blir organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025. Det er et viktig punkt. Det er en god anbefaling, og jeg vil understreke at det må være et mål å øke de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet i fremtiden.

Det er mange gjenstående utfordringer på dette området. Arbeidet med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Mange virksomheter er i dag i en akutt situasjon, noen er blitt nedlagt, og flere vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes raskt for å forhindre at de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet blir enda mindre i tiden som kommer. Jeg er glad for det arbeidet regjeringen har satt i gang, men jeg er redd for at det tar for lang tid. Jeg er også bekymret for utfallet.

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:32:43]: Fremskrittspartiets representantforslag har en bred tilnærming til begrepet «omsorgsbedrifter». Velferdssamfunnet har behov for mange ulike aktører som står for selve utførelsen av omsorgstjenestene. Men vi er alle enige om at det er et offentlig ansvar å sørge for en rekke av omsorgsoppgavene. De politiske skillelinjene går på om det offentlige skal ha monopol, eller tilnærmet monopol, på selve tjenesteutførelsen. Fremskrittspartiet har en pragmatisk tilnærming til akkurat den siden av saken. For Fremskrittspartiet er det av underordnet betydning om det er en offentlig virksomhet, en ideell organisasjon, eller et privat foretak som leverer tjenesten. Det som er vesentlig, er at tjenesten holder den etterspurte kvalitet og er av det omfang som det offentlige har bestilt.

Oppfylles kvalitet og omfang i forhold til bestillingen, vil Fremskrittspartiet også kunne glede seg med bedriftens eiere og ansatte, hvis bedriften i tillegg klarer å skape et økonomisk overskudd som kan investeres i videre oppbygging av bedriften, eller kanskje til og med gi eierne som har risikert sin egenkapital, et utbytte.

Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i tjenestemottakerens behov. Vi vet at monopoler i liten grad tjener brukerne. Vi mener at sunn konkurranse er et godt virkemiddel som bidrar til å løfte kvaliteten og setter fokus på hva som er fornuftig bruk av økonomiske midler. Regjeringens motstand mot konkurranse bunner, etter min oppfatning, i en foreldet ideologi. Vi hører argumenter om at det kun er gjennom å gi ansatte dårligere lønns- og arbeidsvilkår at de private kan spare penger. Det er feil. Mange firmaer sparer store penger på god organisering, høy effektivitet og korte kommandolinjer.

De fleste i komiteen er også kjent med Telemarksforsknings undersøkelse av helse- og omsorgstjenester, som viser at selv om faglært arbeidskraft er dyrere enn ufaglært, blir kostnadene lavere for arbeidsgiver når andelen faglærte øker. Årsaken er at den faglærte arbeidskraften er mer produktiv. Med andre ord kan kostbare ansatte gi billigere tjenester. I innstillingen viser jeg til et sitat fra den tidligere sosialdemokratiske finansministeren Kjell-Olof Feldt, som understreker behovet for konkurranse som en vesentlig forutsetning for å bevare velferdsstaten og velferdstilbudene. Det er kloke ord som den norske regjeringen også burde merke seg.

De fleste vet at vi aldri hadde nådd full barnehagedekning om det ikke var for at vi slapp til alle gode krefter, både offentlige, private og ideelle virksomheter. Det er også interessant å merke seg at undersøkelser har vist at foreldrene er mer fornøyd med tilbudet som gis i private barnehager, enn i de kommunale. Det burde jo være en spore for de kommunale aktørene til å finne ut hva de kan gjøre bedre, og at de legger seg i selen for å bli best ved neste korsvei.

Fremskrittspartiet mener regjeringens retorikk og tilnærming til private og ideelle tjenesteleverandører er en direkte trussel mot velferdssamfunnet. Fremskrittspartiet har tidligere pekt på at vi risikerer å miste en rekke leverandører i løpet av fem–ti år med den politikken regjeringen fører. Nå rammer også dette barnehagetilbudet, hvor kommunene overhodet ikke har et økonomisystem som kan håndtere den finansieringsordningen regjeringen har lagt opp til, og resultatet blir kvalitetssenkning av tilbudet med lavere bemanning, færre vikarer og dårligere lønn til ansatte.

Vi ser også at en rekke kvinner ønsker å starte sin egen bedrift innenfor omsorgsfagene. De ser et marked. De ser at mange etterspør langt flere tjenester enn det det offentlige leverer, og de ser en etterspørsel etter tjenester av bedre kvalitet. De mener selv de kan levere nettopp dette. For mange kan det være et alternativ til å gå årevis i en deltidsstilling som ikke gir lønn nok til å leve av, og med utsikter til kun å bli minstepensjonist når et langt yrkesliv er over. Men politikken regjeringen fører, gjør at det er nesten umulig å starte en slik omsorgsbedrift, fordi det offentlige ikke ser på en slik virksomhet som et positivt supplement som det offentlige også i gitte tilfeller kan trekke veksler på. De blir betraktet nærmest som et hår i suppen. På denne måten hindres innovasjon og nyskapning innen omsorgsfeltet. I realiteten er det en direkte kvinnefiendtlig politikk som føres.

Etter en lang politisk kamp har vi her i landet fått på plass en generell kompensasjonsordning som var ment å skulle nøytralisere de konkurransevridende effektene merverdiavgiften kan gi opphav til, når det offentlige utfører oppgavene selv, eller om de kjøper dem fra private. Vi ser dessverre nå at regjeringens negative holdninger til private har forplantet seg langt nedover i forvaltningen. Når skattemyndighetene stiller spørsmål om hvorvidt pasienter på private sykehjem som kommunen har avtale med, har rettskrav på sykehjemsplass som kommer inn under refusjonsordningen, er det så en må klype seg i armen og lure på hvor denne galskapen skal ende.

Fremskrittspartiet har foreslått å lovfeste retten til sykehjemsplass, regjeringspartiene har nøyd seg med å videreføre begrepet om at kommunene skal sørge for nødvendig helsehjelp. Når kommunene da fatter et enkeltvedtak om sykehjemsplass for en pasient, kan ikke skattemyndighetene være de som skal overprøve den faglige vurderingen kommunen har gjort, bare fordi kommunen velger å kjøpe tjenesten fra en privat eller ideell leverandør. Det ligger en innbakt motvilje og skepsis mot private leverandører i den offentlige forvaltningen, og det er skremmende. Her må regjeringen rydde opp snarest. Jeg håper at statsråden ser det og forfølger den problemstillingen, uansett utfallet av voteringen.

Jeg vil likevel ta opp forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:37:49]: Hver eneste dag gjør ansatte i både privat sektor, i ideelle organisasjoner og i offentlig sektor en fantastisk innsats for at eldre skal ha gode dager og få god omsorg. Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger.

Regjeringens forsvar av offentlige fellesskapsløsninger er ikke et angrep på små private aktører. Det er et forsvar av ordninger som sikrer at alle får et likeverdig tilbud, uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Det er kommunene som har ansvar for å finansiere og yte nødvendige og forsvarlige omsorgstjenester. Den enkelte kommune står fritt til å levere tjenestene selv, kjøpe tjenestene av private eller en kombinasjon av dette. Private må derfor ha en avtale med kommunen. Private står selvsagt fritt til å etablere og tilby omsorgstjenester. Vi mener ikke at private er en trussel mot velferden. På flere viktige samfunnsområder utgjør private et viktig supplement til offentlige tjenester, men erfaringer fra land med stort innslag av private viser at når markedet får ansvar for å løse de store oppgavene, som omsorg og skole, skapes det skiller mellom dem som har råd til å kjøpe bedre tjenester, og dem som ikke har det. Regjeringen vil ikke forsterke et slikt skille. Vi vil forsterke, forbedre og fornye de offentlige velferdsordningene.

Frivillig sektor yter betydelige bidrag til samfunnet av økonomisk, menneskelig og samfunnsmessig karakter. Regjeringen fører derfor en aktiv frivillighetspolitikk. Vi har en rekke ordninger som støtter opp under sektoren, som f.eks. momskompensasjon og andre statlige tilskudd. Leverandører som bidrar til velferdsproduksjon, skal ha forutsigbare avtalevilkår og arbeidsforhold, og samtidig skal vi stille klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Handlingsrommet i lov og forskrift om offentlige anskaffelser og rammene i EØS-avtalen må brukes slik at de ideelle organisasjonene kan være bidragsytere til offentlige tjenester.

Regjeringen ønsker å formalisere samarbeidet med de ideelle organisasjonene som er tjenesteleverandører. Vi inviterer derfor til en dialog med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om de overordnede prinsippene for et godt samarbeid. Vi ønsker at dialogen skal føre til etablering av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene. Regjeringen oppfordrer også kommunene til å inngå tilsvarende samarbeid.

Regjeringen har gjort regelverket for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser mer fleksibelt. Nå kan kommunene selv avgjøre om de ønsker å inngå avtaler med frivillige organisasjoner, boligbyggelag, private omsorgsfirma eller andre for å skaffe heldøgns omsorgsplasser på ordinære forretningsmessige vilkår. Kravet om langsiktige avtaler på 30 år sikrer at tilskuddet blir benyttet til formålet. Kommunene kan fortsatt samarbeide med ideelle aktører for å skaffe heldøgns omsorgsplasser.

I NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, var ideelle aktører på omsorgsområdet et tema. Hagen-utvalgets utredning har skapt stort engasjement. Vi har fått inn 140 høringssvar fra brukerorganisasjoner, kommuner, fagforeninger, frivillige organisasjoner, næringsliv og forsknings- og utdanningsmiljøer. Hagen-utvalget har vært opptatt av å ta vare på og mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser. Det kan være den enkeltes ressurser eller ressurser i familie, lokalsamfunn eller i ideelle organisasjoner. Utvalget foreslår derfor flere tiltak knyttet til frivillighet og ideell virksomhet på omsorgsområdet.

Hagen-utvalget peker også på næringslivet og det sterkt voksende seniormarkedet, som berører alle bransjer. På omsorgsfeltet peker de spesielt på utviklingen av velferdsteknologi og befolkningens behov for å tilpasse egen bolig til alderdommen og fornye en stor del av bygningsmassen i omsorgstjenesten. Høringen viser stor oppslutning om hovedlinjene i innstillingen, og jeg vil nå vurdere hvordan Hagen-utvalgets innstilling skal følges opp videre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:42:43]: Jeg vil komme inn på noe av det jeg sa i mitt innlegg.

Synes statsråden det er rimelig at skattemyndighetene skal overprøve den medisinskfaglige vurderingen kommunene har gjort, når det er fattet enkeltvedtak for å gi en pasient nødvendig helsehjelp bare fordi kommunen velger å la en privat eller ideell leverandør stå for tjenesteutførelsen? Mener statsråden at en slik praksis gir like rammebetingelser for offentlige og private omsorgsbedrifter?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:43:06]: Jeg er ikke kjent med det enkelteksemplet som representanten Gåsvatn nevner, men det er slik at når det er gjort vedtak for en enkelt pasient eller et eldre menneske som har behov for heldøgns omsorg eller sykehjemsplass, skal vedkommende ha det i kommunen.

Bent Høie (H) [12:43:31]: For Høyres del vil jeg vise til representanten Jon Jæger Gåsvatns innlegg og si at vi deler de vurderingene.

Så vil jeg ta opp representanten Tove Karoline Knutsens innlegg der hun angrep en del navngitte, såkalte kommersielle internasjonale aktører som delvis er lokalisert i skatteparadis. En del av disse aktørene bruker regjeringen f.eks. når det leies inn sykepleiere til sykehus, leger til sykehus, en bruker de samme aktørene når det tilbys barnevernstilbud til de mest utsatte barna i barnevernet, en bruker private, kommersielle aktører for å sikre full barnehagedekning, til å gjennomføre røntgenundersøkelser, laboratorieundersøkelser, operasjoner osv.

Det er veldig vanskelig å forstå hvor grensen til Arbeiderpartiet går når det gjelder bruken av disse såkalte internasjonale kommersielle aktørene – om grensen går ett sted, eller om den går mellom retorikk på den ene siden og praksis på den andre siden.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:44:34]: Dette forslaget dreide seg om rammebetingelser for private omsorgsbedrifter. For regjeringen er det viktig at vi skal ha en god omsorgstjeneste i Norge. Vi har et lovverk som gir kommunene adgang til å gjøre dette i egen regi, eller benytte ideelle eller private aktører.

Det som er viktig i hele omsorgssektoren, er at det offentlige har et sterkt ansvar, og at det offentlige også bygger ut tilbudet sitt, slik at vi kan ha et likeverdig tilbud i hele landet.

Det er også sånn at det innenfor helsevesenet er mange aktører som man kan si er selvstendig næringsdrivende, og som vi er avhengig av. Representanten Høie nevner selv røntgen og en del andre aktører, som vi er helt avhengig av for å kunne få helsevesenet til å gå rundt. Det betyr ikke at ikke basis i helsevesenet i Norge er et offentlig helsevesen. Slik mener regjeringen det skal være, men private er et godt supplement.

Laila Dåvøy (KrF) [12:45:50]: Det er utvilsomt at de ideelle institusjoner i mange tiår har vært godt integrert som en del av det offentlige helsetilbudet. Av dette fulgte det også at de måtte ha samme lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte som for andre.

I disse dager pågår det forhandlinger mellom ideelle organisasjoner og Helse Sør-Øst innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er slik at Helse Sør-Øst ikke er gitt fullmakt til å forhandle om langsiktige løsninger, f.eks. pensjon.

Mitt spørsmål er om statsråden vil sørge for at Helse Sør-Øst, og for den del andre regionale helseforetak, i de avtalene de nå skal inngå fremover, gir de ideelle institusjonene rett til å få dekket pensjonskostnadene. Dette må skje, slik jeg ser det, og slik jeg har oppfattet statsråden. Hvis ikke dette blir gjort, er jeg redd de ideelle institusjonene rett og slett ikke vil våge å gå inn i nye avtaler.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:46:53]: Jeg kan ikke gå inn og kommentere forhandlinger som pågår. Men det jeg sa i innlegget mitt, og som jeg er veldig opptatt av, er at ideelle organisasjoner som yter tjenester, også må være i stand til å tilby samme lønns- og avtalevilkår som andre gjør. At vi har gode rammebetingelser for ideelle aktører, er viktig. For jeg er helt enig med representanten Dåvøy i at ideelle organisasjoner i stor grad ofte har en merverdi fordi de yter tjenester med et kanskje større initiativ fra frivillig sektor i forhold til det man ofte klarer å se i det offentlige. Derfor er jeg også glad for at helseforetakene har inngått avtaler med ideelle organisasjoner. Vi ser det spesielt på rusfeltet, hvor vi faktisk er veldig avhengig av disse institusjonene. Jeg er selvfølgelig opptatt av at vi skal ha forutsigbare rammevilkår, slik at vi kan ha et godt samarbeid også fremover.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:48:13]: Bare en kort merknad til representanten Bent Høies replikk om internasjonale selskaper med adresse i skatteparadis. Jeg innrømmer gjerne at jeg er ikke glad i denne typen konsern, som altså salter pengene sine ned på Cayman Islands, i Sveits og på Jersey. Men jeg vet at mange offentlige aktører, både stat og kommuner, handler med disse konsernene.

Poenget mitt var ikke å si at det bare er elendighet i det arbeidet de gjør. Tvert imot, mange av dem gjør et bra arbeid, sjøl om vi også har sett eksempler på det motsatte. Mitt poeng var at vi har en stor grad av konsernifisering innenfor helse- og omsorgstjenestene. Det ser vi internasjonalt, og det ser vi her. Det er uheldig at disse aktørene kommer så sterkt inn og er så tungt inne i f.eks. eldreomsorgen. Da er mitt råd at høyrepartiene ikke hele tida snakker om at dette er en arena for kvinnelige gründere og små aktører. I den grad de kommer inn, fyker de veldig fort ut igjen – ved første anledning – fordi markedets logikk gjør at du får disse tunge, store aktørene i helse- og omsorgssektoren. Det er mitt poeng.

Disse store aktørene har en tøff utbyttepolitikk. Da stiller jeg meg spørsmålet, og jeg stiller det gjerne videre til andre: Er det noe i eldreomsorgen som tilsier at det er et rasjonale å ta ut og hente inn som utbytte? Nei, det er ikke det. Utgiftene i eldreomsorgen går til lønn, pensjon og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Skal man rasjonalisere noe for å ta ut utbytte, må man ta det her.

Jeg har et brev fra byrådet i Oslo, datert 12. mars i 2010, hvor de sier at en stor kommersiell aktør som har lav pensjon til de ansatte, tjener 35 mill. kr på et middels stort sykehjem i løpet av en anbudsperiode. Den lave pensjonen til kvinner som jobber på dette sykehjemmet, utgjør 35 mill. kr som går til kontoen på Cayman Islands eller Jersey. Det er et regime jeg er imot. Da anbefaler jeg at man ikke driver og snakker om at det er kvinnelige gründere man vil ha inn her, for kommersialiseringa understøtter ikke det.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:51:36]: I mitt replikkordskifte tok jeg opp skatteforhold, og statsråden sier at hun ikke kjenner til forholdene. De stammer fra Skatt vest og Bergen, så det burde være en mulighet for statsråden også å få tak i akkurat dette. Dette er noe hun absolutt bør ta opp med finansministeren.

Skatt vest vil nå ikke gi momskompensasjon for sosialtjenester som utføres av ideelle aktører. De stiller også omfattende dokumentasjonskrav til om pasienter som legges inn på Bergen Røde Kors Sykehjem, har et rettskrav på en sykehjemsplass. Dette blir mye merarbeid for kommunen når de må prøve å definere sitt eget enkeltvedtak.

Vi ser at Bergen kommune nå frykter for Indremisjonshjemmet, som er et midlertidig botilbud med døgnbemanning, for Bakkegaten, som Frelsesarmeen driver, som er et midlertidig botilbud med døgnbemanning – de skatter riktignok til Skatt øst – Stiftelsen Helgeseter, et bo- og avlastningssenter for utviklingshemmede, og N.K.S. Fayehagen, som Norske Kvinners Sanitetsforening driver for multifunksjonshemmede barn. Her er det pågående store stridigheter mellom kommunen og Skatt vest, hvor man graver seg ned i om kommunen faktisk har fattet vedtak som gir rettskrav til et slikt tilbud. Dette må det ryddes opp i!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.