Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:24:31]: «Etablering av et klimafond for industrien som er finansiert av CO2-avgiften på sokkelen, er en av sakene regjeringen har varslet at en vil ta stilling til i klimameldingen. Et slikt fond forutsetter enten endring av handlingsregelen eller at inntektene fra CO2-avgiften tas ut av kontantstrømmen til Statens pensjonsfond utland. Det siste vil frigjøre betydelige summer til klimatiltak i industrien, men vil samtidig bety at avgiften ikke lenger blir fradragsberettiget i petroleumsskattesystemet.
Hva er statsrådens holdning til saken?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:25:12]: Oljevirksomheten har lenge hatt et strengt utslippsregime for CO2. Fakling av gass har alltid vært strengt regulert av ressurshensyn, men denne reguleringen har også gitt viktige effekter for klimagassutslipp. Allerede i 1991 ble det innført en CO2-avgift for oljevirksomheten, og i 2008 ble oljevirksomheten inkludert i kvotesystemet. Oljevirksomheten i Norge har dermed allerede gjennomført mange tiltak, og CO2-utslippene er lave sammenliknet med andre såkalte petroleumsprovinser.
Ifølge lov om Statens pensjonsfond er CO2-avgiften fra oljevirksomheten en del av statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten. Kontantstrømmen overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland. Det vil være i strid med denne loven å føre CO2-avgiften fra oljevirksomheten inn på et annet fond enn SPU. Dersom disse midlene skal føres inn på et annet fond enn Statens pensjonsfond utland, må derfor loven endres.
Midlene i Statens pensjonsfond kan bare brukes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Videre tar Stortinget stilling til hvilke tiltak det skal bevilges penger til innenfor en helhetlig budsjettramme for statsbudsjettet. Bevilgning til klimatiltak kan dermed vurderes opp mot andre budsjettformål.
Retten til skattefradrag for utgifter ved CO2-avgift og kvoteplikt knyttet til oljevirksomheten blir ikke bestemt av loven om Statens pensjonsfond. Fradragsretten bestemmes i skatteloven og oljeskatteloven. CO2-avgiften er en fradragsberettiget utgift som reduserer den skattbare inntekten for all næringsvirksomhet. Fradragsretten er dermed ingen særregel for oljebeskatningen.
Når det gjelder de mer konkrete ting vedrørende regjeringens klimapolitikk, kommer det en melding til Stortinget i løpet av vårsesjonen.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:27:17]: Takk for svaret og for det statsråden sa om lovgrunnlaget for politikken slik vi fører den i dag.
Men statsråden har tidligere svart Kristelig Folkeparti i en budsjettrunde at ja, de er fradragsberettiget, disse avgiftene vi nå snakker om, denne CO2-avgiften. Men hvis vi ville endre dette – skrev også statsråden – ville dette gå ut over framtidige generasjoner med tanke på inntektene til staten.
For Kristelig Folkeparti er dette svaret kanskje litt på siden i forhold til det spørsmålet vi stilte, fordi det det dreier seg om, er å få tiltak i denne sektoren for å få ned utslippene, og dermed vet vi at et klimafond kan være et viktig virkemiddel for å redusere det. Er det en tanke som statsråden deler – at et klimafond kan være et virkemiddel for å få reduserte klimagassutslipp i denne sektoren?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:22]: Som jeg sa i svaret mitt, har oljenæringen bidratt, bl.a. gjennom CO2-avgiften og det vi gjorde i 1991. Jeg tror vi fort kan bli enige om at det er viktig at alle sektorer bidrar til å få ned CO2-utslipp i Norge, på samme måte som vi òg skal bidra til å få gode avtaler internasjonalt for å få forpliktende klimautslippsreduksjoner.
Finansministeren er ikke noen prinsipiell motstander av fond, for å ha sagt det, men en veldig sterk tilhenger av at tiltak – enten det er overfor industrien eller andre aktører i samfunnet – blir finansiert på en måte som gjør at en er i stand til å prioritere mellom ulike formål i budsjettet. Dersom en mener at det å utvikle f.eks. klimateknologi er et viktig formål, er det mitt syn at det òg bør stilles opp mot andre prioriteringer i budsjettet.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:29:21]: Ja, petroleumssektoren og norsk industri har gjort mange tiltak, men man trenger flere. Vi snakker jo nå om kvotepliktig sektor, i begge disse to sektorene. Men slik Kristelig Folkeparti ser det, er det ved ekstra tiltak i denne sektoren vi vil gjøre norsk industri mer konkurranserobust. Vi vil klare å beholde arbeidsplasser, vi vil gjøre dette mer framtidsrettet. Det er spennende lesning i Dagens Næringsliv i dag, der den danske klima- og miljøministeren sier at han heller vil investere i klimatiltak hjemme enn i Kina for å gjøre danske arbeidsplasser mer robuste.
Et gammelt slagord som Arbeiderpartiet har gått til valg på, er «Alle skal med» – alle folk i arbeid. Det er vel et mål fortsatt for finansministeren, håper jeg, å trygge arbeidsplasser ved at vi gjør dem mer grønne, mer robuste og mer framtidsrettet gjennom et slikt tiltaksfond.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:30:23]: Jeg deler fullt ut det synet representanten har – at norsk industri og norsk næringsliv har en framtid innenfor det man kan kalle grønn produksjon. Det er mange grunner til at jeg mener det. På den ene siden er det en veldig avansert industri – ikke minst den industrien som er knyttet opp mot oljevirksomheten – noe av det fremste i hele verden, men på et veldig høyt teknologisk nivå. Jeg er ganske overbevist om at den industrien vil kunne bli en spydspiss og en drivkraft i det å f.eks. utvikle teknologi for fornybar energi og å utvikle miljøteknologi i framtiden. Samtidig er jeg opptatt av at vi skal gjøre jobben vår hjemme i Norge når det gjelder klimautslipp, men jeg tror det også er viktig å bidra til at vi får gode internasjonale avtaler på plass, at vi får på plass en god finansiering av internasjonale klimaavtaler, slik at vi i fellesskap kan få ned CO2-utslippene, for det er en viktig global oppgave. Vi kommer tilbake til det i løpet av sommeren.