Arne Sortevik (FrP) [11:38:12]: «Et av de største prosjektene til Statens vegvesen er modernisering av E39 Kyststamveien Kristiansand-Trondheim. Målet er redusert transporttid. Mulighetene er gode og nasjonal effekt stor. Ett av flere uavklarte trasévalg er i Hordaland der valget står mellom indre og midtre linje. Midtre linje er basert på flytebru. 24. februar 2012 ble det presentert detaljerte kalkyler på to ulike flytebruløsninger. Begge har en pris på 5 mrd. kr, halvparten av det beløpet Statens vegvesen har beregnet.
Vil denne utredningen bli brukt i det videre arbeid med saken?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:39:05]: Det er gjennomført ei konseptutvalutgreiing for E39 Aksdal–Bergen. Utgreiinga er send til høyring og ekstern kvalitetssikring, KS1. Høyringa og kvalitetssikringa er enno ikkje avslutta.
Etter tilrådinga i konseptutvalutgreiinga sit vi att med to aktuelle konsept: midtre linje via Tysnes/Reksteren og indre linje via Fusa. Det er knytt uvisse både til teknologi og til kostnader for til dels grenseprengjande bru- og tunnelløysingar. I konseptutvalutgreiinga vart det difor tilrådd å vurdera midtre og indre konsept nærare når vi har fått meir kunnskap.
Statens vegvesen er i gang med eit prosjekt om ferjefri E39, der det blir fokusert på moglege teknologiske løysingar og samfunnsmessige verknader. Dette gjeld bl.a. kryssinga av Bjørnafjorden. Statens vegvesen vil sommaren 2012 presentera oppdatert kunnskap om kostnader og teknologi for både midtre og indre linje for E39 Aksdal–Bergen.
Parallelt med Statens vegvesen sitt arbeid har næringslivet på Stord bede to konsulentselskap vurdera flytebruløysingar for kryssing av Bjørnafjorden. Dette arbeidet vil også bli brukt i det vidare arbeidet med saka.
Arne Sortevik (FrP) [11:40:57]: Det er betryggende å høre. Jeg går ut fra at det riktige løsningsalternativet for ferjefri E39 i Hordaland, nemlig flytebro, ikke er utsatt for politisk prising fra Statens vegvesen. De har et prisanslag i konseptutvalgutredningen, KVU-en, som ikke bare er 10 mrd. kr, som jeg har anført i mitt opprinnelige spørsmål, men det er faktisk nærmere 16 mrd. kr. Det er altså en dramatisk annen virkelighetsforståelse og et annet kostnadsanslag enn det som nå kommer fra næringen, konsulenter og bedrifter i oljenæringen på leverandørsiden, som i detalj har regnet på at slike løsninger kan brukes, og hva de faktisk koster. Jeg vil gjerne forsikre meg om at statsråden igjen bekrefter og også aktivt følger opp at denne rapporten, som er kommet fra sentrale aktører som kan dette, virkelig blir brukt i arbeidet med endelig løsning.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:42:03]: Eg kan bekrefta ein gong til at det arbeidet som no er i gjort av desse to konsulentselskapa, vil bli brukt i det vidare arbeidet med saka.
Så held eg fast ved at sommaren 2012 er vi lova ei meir detaljert oppdatering frå Statens vegvesen, og då har vi meir kunnskap. Eg er særdeles oppteken av å få på plass, så langt det lèt seg gjera, ein ferjefri E39. Så dette er nok ei sak eg kjem til å følgja nøye opp.
Arne Sortevik (FrP) [11:43:05]: Det er både beroligende og betryggende. Jeg oppfatter at dette er et åpent svar, og et svar som borger for at det viktige arbeidet som er gjort her, og som endrer påstander om ukjent teknologi og enorme kostnader til faktisk kunnskap og lave kostnader, blir brukt videre.
I planutkastet som er kommet for ny NTP, pekes det på uavklarte trasévalg. Statsråden har i tidligere spørsmålsrunder i Stortinget åpnet for at det er mulig å få inn endelig trasévalg når regjeringens eget forslag til ny NTP kommer. Jeg håper at denne utredningen styrker muligheten for å få det til. – Det er mitt ene oppfølgingsspørsmål. Det andre er å peke på at denne rapporten også har overføringseffekter til de to nabofylkene. Både i Rogaland og Sogn og Fjordane ser man på fjordkryssing. Her er datagrunnlag for å komme videre også i de to fylkene.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:44:14]: Det fyrste spørsmålet galdt NTP og våren 2013. Eg meiner det er svært viktig at vi avklarar denne saka så langt som det er mogleg, i Nasjonal transportplan. Det er òg difor denne konseptutvalutgreiinga er bestilt og levert og òg no er send til høyring og kvalitetssikring. Så er det slik at når ein utarbeider rapportar som gjeld ei strekning, vil det her vera overføringsverdi, utan at eg på dette tidspunktet kjenner denne rapporten i detalj, for det er for kort sidan han kom til det. Men han skal brukast i arbeidet, og difor kjem vi òg til å sjå på kva overføringsverdi rapporten måtte ha til andre prosjekt.