Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:20:48]: «Regjeringen tillater oljepengebruk utenfor handlingsregelen dersom den kan defineres som finansplassering, hvor forventet avkastning minst tilsvarer alternative plasseringer. Dette er begrunnelse for at statlige selskaper får oljepenger utover det som kan brukes i statsbudsjettet. Oljefondets snittavkastning de siste årene har vært ca. 2,5 pst.

Vil regjeringen åpne for at infrastrukturprosjekter med antatt samfunnsøkonomisk lønnsomhet høyere enn snittavkastning i oljefondet defineres som finansiell investering?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:21:22]: Over tid har flere regjeringer og storting bygd opp et godt system for håndtering av statens oljeinntekter. Statens pensjonsfond og handlingsregelen er bærebjelker i dette systemet.

Handlingsregelen setter en ramme for utviklingen i statsbudsjettets balanse utenom inntekter og utgifter knyttet opp til oljevirksomheten. For at regelen skal kunne oppfylle sitt formål, kan ikke statlige utgifter holdes utenfor budsjettet. Det gjelder også utgifter til samfunnsøkonomisk lønnsomme formål som f.eks. utdanning, forskning, helse og infrastruktur.

Statens finansielle investeringer, herunder tilførsel av egenkapital eller kjøp av aksjer, er ikke løpende utgifter, men en omplassering av formuesposter. Slike formuesomplasseringer betegnes som lånetransaksjon i statsbudsjettet. For at et kapitalinnskudd eller liknende skal kunne regnes som en finansiell investering, må plasseringen gi en forventet avkastning for staten som minst tilsvarer avkastningen ved alternative plasseringer. Finansielle investeringer vil dermed gi inntekter i statsbudsjettet. Disse inntektene vil framover kunne brukes på viktige formål som utdanning, forskning, helse og samferdsel. Statens lånetransaksjoner framgår av statsregnskapet for det enkelte år.

Vi bor spredt i Norge, og det er et forholdsvis tynt trafikkgrunnlag i mange deler av landet. Muligheter for brukerfinansiering av infrastruktur som veg og jernbane er derfor begrenset. Slike investeringer gir heller ikke en avkastning som kan føres som inntekt på statsbudsjettet. Tvert imot vil det i praksis ofte være nødvendig med betydelige statlige bevilgninger for å gjennomføre veg- og jernbaneprosjekter, selv når prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Disse utgiftene hører hjemme på budsjettet og må prioriteres innenfor den rammen handlingsregelen setter. Innenfor denne rammen har regjeringen gjennomført et kraftig løft i investeringer i vei og bane.

Skiftende regjeringer og storting har lagt vekt på at utgifter som finansieres av statlige bevilgninger, skal framgå av budsjettet. Det gjør det lettere å holde orden i offentlige finanser. Den krisen vi nå ser i flere land i Europa, viser hvor viktig det er.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:23:56]: Jeg tror finansministeren gikk glipp av et viktig premiss fra min side, nemlig at det skulle være samfunnsøkonomisk lønnsomme plasseringer. Dermed var veldig mye av innlegget til finansministeren egentlig ganske irrelevant. Finansministeren tør heller ikke nevne at Petoro kan bruke 20–25 mrd. kr av oljeinntektene årlig. Det er realinvesteringer, ikke finansplasseringer. Det brukes titalls milliarder kroner på å investere i Statkraft, DNB-aksjer, Aker-aksjer, ja sågar SAS-aksjer kan en kjøpe utenfor handlingsregelen uten at noen vil påstå at SAS-aksjen har vært en god finansplassering de siste årene. Da er spørsmålet: Når det er mulig å investere midler i infrastruktur i Norge som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, som gir en avkastning utover det en ville fått på å investere i oljefondet, bør en ikke da se på om ikke nordmenn og den kommende generasjon er mer tjent med at vi gjør samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur i Norge framfor å kjøpe aksjer i flyselskap, som taper seg over tid?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:25:02]: Jeg viser til svaret mitt når det gjelder forskjellen mellom det vi kaller finansielle plasseringer, kapitalinnskudd mv., og det som er utgifter på statsbudsjettets utgiftsside. Vi forholder oss til det bevilgningsreglementet som Stortinget vedtok i 2005, med et bredt flertall. Fremskrittspartiet hadde der riktignok en liten merknad om begrepet «overslagsbevilgning», men lovte å komme tilbake til ulike sider ved dette ved ulike anledninger. Jeg ser at det er noe av dette som nå skjer. Men vi har ingen planer om å endre dagens budsjettsystem for å legge til rette for en ny måte å finansiere investeringer i statlig regi på.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:25:53]: I Østlandssendingen på NRK i går ble det vist til en rapport som er laget av Asker kommune. Den anslår at kostnadene bare på godstransport, på korridoren Oslo–Asker på E18, koster 2 mrd. kr i året i kø. I tillegg kommer kostnader for folk som er på vei til og fra jobb o.l. Det er altså en betydelig utgift som samfunnet har fordi en ikke har bygd en infrastruktur som er god nok. Det å kutte utgifter er ofte like interessant som det å øke inntektene. Her kan man altså kutte utgiftene vesentlig ved å omplassere litt av oljeformuen i infrastruktur i Norge. Ser statsråden at det faktisk kan være lønnsomt for oljefondet, oljepengene våre, å kutte utgifter for næringslivet og for privathusholdningene, og at det kan være en vel så interessant bruk av oljepengene våre som bare å kjøpe aksjer i norske eller utenlandske selskaper?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:26:55]: Ja, det er like bra å kutte en krone i utgift som å øke inntektene med en krone, i hvert fall av hensyn til budsjettbalansen, og det å investere i tiltak som kan få ned kostnadene for samfunnet, både det offentlige og det private, er en viktig del av regjeringens politikk. Det er også grunnen til at vi i denne perioden har rekordbevilgninger når det gjelder samferdsel, når det gjelder investeringer i infrastruktur, ikke minst i det området vi er nå. Så dreier det seg om – og det er jo det som egentlig er hovedspørsmålet – evnen til å prioritere innenfor de 1 000 mrd. kr som en bruker årlig i statsbudsjettet til ulike formål. Så hele denne diskusjonen dreier seg egentlig om prioriteringer i statsbudsjettet, og jeg tror at over tid vil det ikke bli billigere om en i år 1 eller år 2 prøver å finansiere viktige investeringer utenfor statsbudsjettet.