Ulf Leirstein (FrP) [22:32:04]: (ordfører for saken): Den saken som Stortinget nå behandler, dreier seg faktisk om helt vanlige mennesker som opplever sitt verste mareritt. De har gjort en feil som ikke var ment for personlig vinning, og må betale dyrt for det.

Det dreier seg bl.a. om ekteparet Elin og Arne Myrholdt. De er straffet av Skatt Midt-Norge fordi de har gjort en formell feil ved ikke å sende inn et bestemt skjema der det registreres utleievirksomhet i tillegg til ordinær landbruksvirksomhet. De risikerer nå å gå konkurs, etter å ha fått et krav på 2,8 mill. kr fra Skatt Midt-Norge. 2,2 mill. kr er moms, som de har fått tilbake i forbindelse med fjøset i perioden 2006–2010. Resten, som altså da er 600 000 kr, er renter og straffegebyr. Hadde ekteparet benyttet seg av en frivillig ordning og registrert i merverdiavgiftsregisteret at de leide ut fjøset, hadde kravet i dag ikke eksistert. Ekteparet skal altså ikke ha tjent en eneste krone på skjemaglippen, men Skatt Midt-Norge sier på generelt grunnlag at det ikke er rom for å vise skjønn.

Familieselskapet H. Heitmann & Son i Drøbak vil i flere år få svi for et kryss daglig leder, Peter Heitmann, aldri førte på et skjema han sendte skatteetaten i april 2001. Det manglende krysset kostet selskapet drøyt 11 mill. kr. Hadde krysset vært med, hadde ikke kravet eksistert. Heitmann uttaler: Jeg trodde jeg hadde gjort alt riktig, men så manglet det altså et kryss. At det skulle koste oss 11 mill. kr, føles som et stort overgrep. Firmaet holdt på å gå over ende.

Dette er to eksempler, men det finnes langt flere.

At det kan gjøres feil i det skjemaveldet som Norge opererer under, er ikke rart og burde ikke overraske noen. Men at slike feil, hvor man ikke engang får personlig vinning, ikke tjener én krone, skal straffes så hardt, visste kanskje de færreste. Det er altså i dag ikke rom for skjønn. Det er dette som må endres. Derfor er jeg glad for – aller først – at Høyre fremmet dette representantforslaget, slik at Stortinget kunne ta tak i problemstillingen. Dernest er jeg glad for at justiskomiteen har hatt dette til behandling og samlet seg om en retning videre.

Det er to forslag som er fremmet i representantforslaget. Det første går på en gjennomgang av bruken av sanksjoner ved regelbrudd som følge av feil ved utfylling av skjema, hvor det ikke foreligger noen personlig vinning. Forslag nr. 2 er at forvaltningen må kunne utøve skjønn, slik at sanksjonene står i forhold til alvoret i regelbruddet.

Jeg er glad for at regjeringen nå varsler at man i løpet av 2012 skal komme med en sak hvor man kan følge opp dette. Det skal regjeringen ha ros for. Jeg tolker svaret fra statsråden til komiteen meget positivt, at man nå helt konkret jobber for å følge opp dette. Det er positivt at en enstemmig justiskomité ser behov for at her må noe gjøres. Allikevel – og dessverre – har dette tatt veldig lang tid. Det regjeringen nå skal følge opp, har sin bakgrunn i en NOU, altså en utredning, fra 2003 – det er snart ti år siden – hvor man hadde et utvalg som så på denne problemstillingen som dette representantforslaget nå reiser.

Vel, det er snart ti år siden NOU-en forelå. Nå sier regjeringen at en sak skal komme inneværende år. Det hilses velkommen. I merknadene i saken sier også en enstemmig komité at man forventer at den kommer i tråd med den tempoplanen som regjeringen har varslet.

Det er mange som har opplevd de urimelighetene som jeg brukte to eksempler på å få fram. Jeg håper at man i hvert fall for framtiden, når man får en endelig sak og får fattet riktige beslutninger, ikke vil oppleve denne type overgrep fra det offentlige overfor den vanlige mann og kvinne her i landet.

Komiteens mindretall, Fremskrittspartiet og Høyre, har valgt å fremme de forslag som var med i representantforslaget. Jeg tar herved opp de to forslagene.

Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de to forslagene han refererte til.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [22:36:43]: Dette er ein viktig diskusjon, og det er sikkert eit veldig bra forslag. Men me kjenner jo til at Sanksjonsutvalet la fram ein NOU, Fra bot til bedring, som inneheld ein del forslag som må vurderast i departementet. Statsråden skriv i sitt brev til komiteen:

«Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av NOU 2003:15, med sikte på at det skal kunne fremmes en proposisjon i løpet av 2012.»

Eg ønskjer ikkje no å gå inn i substansen av dette forslaget, men vil vente på proposisjonen frå departementet, slik at me ikkje får ei stykkevis og delt behandling av denne problematikken. No er det slik at regjeringspartia heller ikkje avviser forslaget, i og med at me går for ei innstilling der ein legg saka ved protokollen. Det betyr at ein skal kome tilbake til saka i nær framtid.

Eg forventar da at departementet vil fremme ein proposisjon så snart det lèt seg gjere, og fortrinnsvis i løpet av 2012.

Arve Kambe (H) [22:38:27]: Finanskomiteen, og sikkert næringskomiteen, landbrukskomiteen og stortingsrepresentanter, får en jevn strøm av henvendelser fra folk som havner i skjemaveldet med ulike konsekvenser.

Noen av dem er bakgrunnen for denne saken, hvor Høyre startet en sak med et ektepar fra Sandeid i Rogaland og en sak med tilsvarende konsekvenser for et ektepar i Frosta i Nord-Trøndelag. I tråd med regjeringens og Stortingets signaler, og med moderne landbrukspolitikk, satset de på samdrift. For å ha råd til å investere i ny driftsbygning gjorde man det logiske, man spleiset på den. I og med at man var flere enn én, måtte man regulere avtalen om hvem som skulle betale, og hvem som skulle eie driftsbygningen. Dermed ble det et utleieforhold. Da glemte samdriftsbøndene, og også revisor, noen kryss som hadde fått katastrofale konsekvenser hvis ikke skattemyndighetene hadde snudd.

Dette forslaget har vært med på å få en løsning i denne typen saker, som både representanten Leirstein og vi i Høyre har tenkt på.

Dette er også en sak som har gått i finanskomiteen, hvor den i praksis egentlig hører hjemme, for vi har ikke bedt om lovendringer i denne saken. Vi har bare bedt om en mer smidig saksbehandling hos skattemyndighetene. Det var faktisk det som førte til en endring, da Finansdepartementet sørget for økt smidighet i Skattedirektoratet. Det viser at man kan nå langt uten nye lover, uten nye regler, rett og slett med en god samtale med byråkratiet om hvordan politiske regler skal fortolkes. Det er et godt eksempel.

Et enstemmig storting har gode ambisiøse mål om enklere forhold for næringslivet og enklere forhold for privatpersoner. Her er man inne på et regelverk hvor – jeg illustrerer litt i dag – forslaget er fremmet med bakgrunn i finanspolitiske konsekvenser, finanspolitikk, og fra medlemmer av finanskomiteen. Det ender opp i justiskomiteen. Saken har vært innom Landbruksdepartementet, og saken har vært innom Næringsdepartementet. Hvis vi tenker på dem som skal forholde seg til disse reglene når de setter opp en driftsbygning eller en annen næringsbygning, er det fem ulike departementer som jobber med denne typen saker: Finansdepartementet, Næringsdepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunaldepartementet osv. Det begynner å bli komplisert for staten, det blir komplisert å finne de styringssignalene som Skattedirektoratet skal ha. Hvis man tror dette forslaget er fremmet for å be om lovendringer, er det for så vidt ikke riktig.

Når det gjelder saken som handler om moms på bygg, og som er ganske teknisk, samlet finanskomiteen seg for to uker siden enstemmig om et representantforslag fremmet av Fremskrittspartiet med støtte fra regjeringspartiene, hvor komiteen hadde en veldig god dialog med departementet, og hvor man nå har bedt om at all utleie av næringsbygg blir momspliktig og dermed også refusjonsberettiget. Dermed mister man muligheten til å krysse feil, man gjør det rett og slett enklere.

I sum har saken vært i finanskomiteen, i næringskomiteen, hatt landbruksministerens inngripen og annet, men denne saken er isolert sett løst fra de problemene. Jeg vil faktisk gi ros til finansministeren, jeg vil gi ros til landbruksministeren, og også til de rød-grønne partiene på Stortinget, for vi har hatt en positiv utvikling. Man har sett at hvis man vil, kan man få Skattedirektoratet til å skjønne politikk, hvis man bare snakker godt nok med dem. Jeg tror vi vil se en god utvikling, særlig fra 2013.

Lars Myraune (H) [22:43:19]: Saksordføreren har redegjort ganske greit for bakgrunnen for at denne saken ble reist. Det var flere saker, men en av dem er spesielt godt kjent fra mitt ståsted i alle fall – familien Myrholdt, som ble nevnt her, bor i mitt nabolag, og jeg ble kontaktet relativt tidlig da de begynte å få dialogen med skatteetaten.

Det var helt urimelig å forstå at de ikke skulle gjøre det på den måten de har gjort. Som landbruker og bonde er man registrert i merverdiavgiftssystemet, og han antok da at det var unødvendig å gjøre noe mer med det – ergo manglet det et kryss i et skjema. Så gikk det to år, og så kommer skatteetaten med et brev og sier at han har snytt staten for 2,8 mill. kr og må betale det inn relativt umiddelbart. Da var han nødt til å gå til anskaffelse av advokat og førte en dialog med skattevesenet, hvor – når man ser på de brevene som ble sendt, jeg fikk anledning til å lese dem – beskyldningene som skatteetaten kom med, var ganske graverende. Det var ganske trist å se at staten gjennom skatteetaten kan behandle enkeltmennesker i Norge på den måten. Det er ikke rart, som Myrholdt selv sa til meg, at han gikk i en døs gjennom hele sommeren og nesten ikke fikk gjort noen ting. Hvis han skulle betale inn nesten 3 mill. kr, var han konkurs øyeblikkelig.

Saken fikk etter hvert stort oppslag i Dagens Næringsliv – over flere innslag der – og mer kontakt direkte til finansministeren. Selv tok jeg kontakt med landbruksministeren, som prøvde så godt han kunne, men ikke fikk gjennomslag. Til slutt kom finansministeren inn på banen og sa at dette ikke var bra. Han har meddelt familien Myrholdt at de ikke skal trenge å betale inn beløpet.

Men likevel: Det som er så skremmende, er at staten bruker slik makt mot enkeltmennesker når de ikke har gjort noe forsettlig galt, og heller ikke har gjort noe som har påført staten noen som helst skade. Det er rett og slett et paragrafrytteri, og det synes jeg er meget trist.

Vi er glad for at de har tatt tak i saken, og at det vil komme en utredning, men vi stiller oss bak forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.