Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 55 minutter, Fremskrittspartiet 35 minutter, Høyre 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [09:04:55]: (komiteens leder og ordfører for sakene): Forsvar er en av statens grunnleggende oppgaver.

I dag er vi i en brytningstid mellom en krevende operasjon i Afghanistan – og en stadig mer krevende fase av den – og mer fokusering på hjemlige oppgaver for Forsvaret. Likevel skal vi alltid være beredt til å delta i utenlandsoperasjoner. Fersk erfaring viser at mandat for og forespørsel om dette kan komme brått.

Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid om en stor og viktig sak.

Proposisjonen tar opp en lang rekke sentrale temaer, sjøl om hovedvekten både der og i innstillingen naturlig nok ligger på Luftforsvaret. Sjøl om langtidsplanperioden er på fire år, vil vedtakene som fattes i kveld, være bærende for mange tiår framover.

Viktigst i denne sammenheng er at komiteen har samlet seg bak den største forsvarsanskaffelsen i moderne tid og den største investeringen i Fastlands-Norge og gitt sin tilslutning til anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly.

En samlet komité står også ved de sikkerhets- og forsvarspolitiske grunnlinjene som slår fast at Norge er forankret i NATO, og at det transatlantiske forholdet er avgjørende for vår sikkerhet.

Det er bred enighet i komiteen om Ørland som hovedbase for kampfly, og at det skal være en permanent, framskutt operasjonsbase i Nord-Norge.

En samlet komité gjør viktige grep for å reformere Hæren og legge til rette for et moderne, robust og framtidsrettet cyberforsvar.

En samlet komité gir videre uttrykk for klare forventninger til en helt påkrevd personell- og kompetansereform i forsvarssektoren, som vil være en grunnleggende forutsetning for det framtidige forsvaret og for soldater, offiserer og sivilt ansatte.

Vi står altså sammen om mye. Det må vi formidle i fellesskap. Samtidig må ikke det som er reelle, substansielle og viktige uenigheter, skjules. Mens vi i stor grad er enige om hvilket forsvar vi vil ha, er vi samtidig uenige om hvilket forsvar vi reelt sett har i dag. Vi er også uenige om hvorvidt regjeringas forslag bringer oss nærmere det forsvaret vi bør ha.

Regjeringa hevder at det er balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser, og at denne balansen videreføres i deres forslag til langtidsplan. Hvor mye det enn hadde gledet meg at dette faktisk stemte, mener Høyre, sammen med resten av opposisjonen, at regjeringas bilde ikke stemmer overens med virkeligheten. Dette utgjør en fundamental forskjell i utgangspunktet for hvordan man skal forholde seg til Forsvarets videre virksomhet. Det er dette som utgjør kjernen i den politiske uenigheten rundt Forsvaret, ikke spørsmål om lokalisering. Det er her debatten burde føres. Fra Høyres side ønsker vi en debatt om nettopp disse tingene, men det har vist seg å være vanskelig. Det er flere årsaker til det.

Regjeringa har igjen levert et svakt og til dels mangelfullt beslutningsgrunnlag til Stortinget i en viktig forsvarssak. Proposisjonen inneholder forslag til beslutninger som både samlet og hver for seg vil ha store konsekvenser for Forsvaret, for ansatte og for flere lokalsamfunn i Norge, både på kort og lang sikt. Verken premisser, skjønn eller konsekvenser er synliggjort og begrunnet på en tilstrekkelig måte. Slik sett føyer for så vidt denne proposisjonen seg inn i en praksis fra departementet. Det har også tidligere vært påpekt fra denne talerstolen. Komiteen har søkt å avhjelpe dette ved å stille 291 oppfølgingsspørsmål. Alle spørsmål og svar er vedlagt innstillingen. Det er ikke akseptabelt at man får så dårlig beslutningsgrunnlag til Stortinget, noe opposisjonen har omtalt grundig i innstillingen. Et så avgjørende premiss for langtidsperioden som de økonomiske planforutsetningene er omtalt over to sider i proposisjonen. Når regjeringa ikke kan eller vil gi svar på helt grunnleggende spørsmål knyttet til økonomi og operative forhold i forslagene sine, gjør de det vanskelig for seg sjøl å samle nødvendig støtte.

Det er en lang rekke spørsmål som bør debatteres. Hvordan sikrer vi en solid og framtidsrettet personell- og kompetansereform som et samlet storting stiller seg bak? Hvordan sikrer vi enda bedre oppfølging av våre veteraner? Stortinget vedtar i kveld den største anskaffelsen noensinne i Hæren, nye pansrede kjøretøy til en verdi av 10 mrd. kr. Det stiller et samlet storting seg bak.

Vi bør diskutere realismen i å operere Sjøforsvarets nye fartøystruktur med nye og viktige kapasiteter innenfor et flatt driftsbudsjett. Hvordan kunne vi fått langt mer militær evne ut av Heimevernet enn vi gjør i dag? Vi bør også diskutere bekymringen knyttet til driftsutgiftene til de elementene forsvarssjefen foreslo avviklet, og regjeringa foreslo å beholde. Disse utgiftene løper fra dag én i planperioden, mens pengene som tilføres forsvarsbudsjettet for å bidra til dekningen av dette, først får full effekt i siste år av planperioden.

Et enda viktigere spørsmål er strukturens bærekraft på sikt, de forhold som forsvarssjefen i sin prinsipielle uttalelse omtaler som «krevende», eller en forsvarsstruktur som av FFI beskrives som skjør og marginal – ikke minst i lys av den andelen av kostnadene ved kampflyanskaffelsen som nå må tas innenfor forsvarsbudsjettet. Den delen øker med mellom 9,5 mrd. kr og 15,5 mrd. kr. Det er derfor litt overraskende at forsvarsministeren utelukkende har gått til angrep på opposisjonen for det han kaller beslutningsvegring i to enkeltspørsmål i Luftforsvaret. Statsråd Espen Barth Eide beskylder i dagens VG opposisjonen for å drive taktisk spill. Statsrådens frittgående statssekretær påstår i tillegg at opposisjonen farer med løgn og fører velgerne bak lyset – fordi vi drister oss til å være saklig uenig med regjeringa! Det er karakteristikker jeg mener man fra regjeringshold bør holde seg for god til.

Jeg velger likevel å fokusere på det positive. Jeg vil gi regjeringa ros for arbeidet man har startet med å tenke på en omfattende personell- og kompetansereform i forsvarssektoren. I lys av endrede samfunnsmessige og demografiske utviklingstrekk er det ingen tvil om at Forsvaret må tilpasses en ny utfordring og en ny tid også på dette området. Det må til en helhetlig gjennomgang av befalsordningen og dagens ordning for grenaderer. Fra Høyres side vil vi ha en rask avklaring av spørsmålet om en nyinnrettet befalsordning etter NATO-standard, som åpner for rendyrkede spesialister. Vi støtter en slik nyinnretting.

Det må også åpnes for langt større mangfold i rekrutteringen til Forsvaret, og man må rett og slett skape bedre løsninger. Samspillet med det sivile samfunnet må styrkes og fordypes. Normalisering må være et stikkord, samtidig som den fagmilitære profesjonen må rendyrkes der det er nødvendig. På sikt er nok denne reformen enda viktigere enn kampflyanskaffelsen for Forsvaret. Soldatene – menneskene – er vår aller viktigste ressurs. Komiteen har ønsket å anerkjenne dette i den form komiteen kan, gjennom merknader og gjennom utformingen av innstillingen, hvor personell- og kompetansekapittelet er satt først blant avsnittene knyttet til organisasjon og operativ evne – til og med før forsvarsgrenene. Det er en symbolsk, men like fullt viktig handling.

Også Forsvarets veteraner utgjør en ressurs – de er de samme menneskene, de samme soldatene etter endt tjeneste. Det er lagt ned en betydelig innsats for å styrke oppfølgingen og anerkjennelsen av Forsvarets veteraner de siste årene, og jeg vil også for det gi regjeringa ros. Viktig arbeid er gjort, og viktig arbeid gjenstår. 27 av handlingsplanens 126 tiltakspunkter er implementert. Samtidig er det viktig å forbedre arbeidet for veteraner videre. Komiteens flertall, dvs. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil gjøre dette gjennom å se på muligheten for et nytt, forenklet og forbedret tjenestebasert opplegg for økonomisk kompensasjon, framfor å flikke videre på dagens uoversiktlige mengde av erstatningsbaserte ordninger. Vi ber også om at man ser på hvordan man kan organisere sivil forvaltning etter «én dør inn»-prinsippet.

Kjernen i Forsvarets oppgave er å levere operativ evne. Høyre har i prosessen med langtidsplanen blitt anklaget for å prioritere asfalt foran operativ evne. Det er ikke riktig. Samlet vil våre forslag forbedre Forsvarets operative evne i større grad enn regjeringas forslag. Vårt forslag til innretning av Heimevernet vil bety en stor økning i landmilitær evne – regjeringa vil kutte i Heimevernets spisse ende, innsatsstyrkene, og videreføre en for stor struktur med for lite trening. Opprettholdelsen av CRC Mågerø sikrer nødvendig seighet og redundans for en svært viktig funksjon i et sårbart system. Det er klare faglige argumenter for to CRC-er. Høyre ønsker på sikt tre mekaniserte manøverbataljoner i Hæren. Det å foreta de riktige omstillingene i riktig rekkefølge og tempo, og etter solide og etterprøvbare analyser, skaper forankring og forutsigbarhet i organisasjonen. Det kan redusere kompetansetapet og også spare kostnader. I en tid når Forsvaret allerede er presset økonomisk, er det å spare hundrevis av millioner i flytte- og investeringskostnader de neste årene – i tillegg til å unngå kompetansetap og økte pendlerutgifter – faktisk et poeng. Alle disse forslagene vil øke Forsvarets operative evne.

Høyre har siden 2008 til sammen foreslått å øke forsvarsbudsjettene med 2,65 mrd. kr, slik at det kan flys mer, seiles mer og øves mer. Vi har vist – og vi viser i denne innstillingen – både omstillingsevne og betalingsvilje.

Kampflyanskaffelsen er den altoverskyggende enkeltfaktoren for Forsvarets framtidige virke – både operativt og økonomisk. Sjøl om anskaffelsen fortsatt er beheftet med en grad av usikkerhet både økonomisk og tidsmessig, er denne saken så viktig at Høyre vil bidra til å skape enighet og forutsigbarhet for anskaffelsen og for Forsvarets bærekraft i lys av den.

Forsvarssjefen påpeker i klare ordelag behovet for å opprettholde ambisjonen om 52 fly for å sikre Forsvarets evne til å løse alle pålagte oppgaver. Det er derfor med en viss undring vi har merket oss regjeringas forslag som over tid kan bidra til unødvendig usikkerhet om anskaffelsen og ambisjonsnivået. Vedtak i Stortinget foran hver anskaffelse er et brudd med normal anskaffelsespraksis, og en invitasjon til jevnlig omkamp og saldering gjennom kutt i antall. Regjeringas begrunnelse, nemlig at dette betyr større politisk kontroll og mulighet til å forholde seg til endrede forutsetninger i prosjektet, endrer ikke dette bildet. Stortinget skal sjølsagt også ved en normal anskaffelsesprosedyre bli løpende og grundig orientert om eventuelle endringer i prosjektet.

Viktigheten av kampflyene til tross – forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd en ekstra bevilgning på 37,5 mrd. kr til anskaffelsen. Regjeringa legger i stedet inn en ekstrabevilgning i intervallet 22 mrd. kr–28 mrd. kr. Økningen i andelen av merkostnadene som tas innenfor forsvarsrammen, vil ha store konsekvenser for Forsvarets struktur og evne på andre områder.

Forsvarsministeren sier at flyene må stå et sted, og det har han sjølsagt helt rett i. Høyre støtter, i likhet med et bredt flertall i komiteen, Ørland som hovedbase for kampfly. Ut fra en samlet vurdering syns Ørland best egnet for å samle hoveddelen av Luftforsvarets styrkeproduksjon. Høyre vil i tillegg ha en permanent, framskutt base lenger nord, men i motsetning til regjeringa ønsker vi en løsning der den – gitt viktige forutsetninger – søkes etablert i Bodø. Regjeringa har i sine regnestykker forutsatt at hele regningen på ca. 3 mrd. kr for å flytte rullebanen i Bodø legges på Forsvaret. Ut fra en helhetsvurdering mener Høyre at det bør kunne finnes en løsning basert på bidrag fra alle relevante aktører, inkludert Forsvaret, som etter vår oppfatning uansett ikke kan forvente å forlate Bodø kostnadsfritt eller med økonomisk gevinst, slik regjeringas alternativ legger opp til. Disse faktorene vil avgjøre om Bodø-alternativet er mulig å realisere. Det er en klar forutsetning for Høyre at Forsvaret ikke blir sittende med regningen alene. Sammen med Kristelig Folkeparti har vi derfor fremmet forslaget:

«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der en fremskutt operasjonsbase for kampfly i Nord-Norge etableres i Bodø.»

Summen av forslagene om Rygge militære flystasjon er svakt begrunnet og underbygd. Så lenge man velger å opprettholde HV-01 og helikopterdrift på beredskap, vil det medføre betydelige behov for støttefunksjoner med tilhørende infrastruktur og areal. Sør-Norges største ammunisjonslager, eneste ilandførings- og distribusjonspunkt for militært drivstoff samt omfattende sambands- og IKT-infrastruktur ligger på Rygge. Dette er funksjoner som må videreføres, men kostnad og opplegg for dette er ikke synliggjort. Høyre vil derfor ha en langt grundigere utredning av mulighets-, konsekvens- og kostnadsanalysen og helheten i forslagene, inkludert mulig tilførsel av annen aktivitet.

Høyre er og har alltid vært villig til å fatte vanskelige beslutninger for å gjøre omstillinger i Forsvaret. Det har vi vist over lang tid – ikke minst da vi satt i regjering fra 2001 til 2005. Men da må det være snakk om de riktige omstillingene, som gir reell og målbar operativ gevinst eller økonomiske innsparinger. De må dessuten være bygd på solide analyser og etterprøvbare økonomiske og faglige premisser. Etter vår oppfatning oppfyller ikke regjeringas framlegg disse forutsetningene.

Jeg vil med det ta opp det forslag der Høyre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Ine M. Eriksen Søreide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) [09:19:52]: På en konferanse i regi av de to største befalsorganisasjonene i Forsvaret i vakre Lillestrøm tidligere i vår sa komitélederen: Det er viktig at lokaliseringssakene ikke overskygger de store linjene. Det var så godt sagt at jeg noterte det ordrett.

Dessverre har ikke Høyre fulgt opp dette i arbeidet med langtidsplanen. Det ble nemlig baser og lokalisering som ble Høyres store sak. Høyre vil ikke gjøre noen endringer i Luftforsvarets basestruktur – alt skal være som i dag.

Så jeg har to spørsmål til komitélederen: Er hun fornøyd med det inntrykket som en utad sitter igjen med, om hva som har vært Høyres viktigste saker under behandlingen av denne langtidsplanen? Og spørsmål 2: Hvilke sikkerhetspolitiske eller forsvarspolitiske vurderinger ligger bak Høyres vurdering om ikke å fatte beslutning om lokalisering av framskutt kampflybase i Nord-Norge?

Ine M. Eriksen Søreide (H) [09:20:55]: Lillestrøm er et vakkert sted. Jeg vil si at Strømmen er et nesten enda vakrere sted!

Det er interessant at nettopp denne replikken kommer fra representanten Sverre Myrli. For er det et parti som har bidratt til å la basespørsmålet overskygge alle andre spørsmål, er det nettopp Arbeiderpartiet. Som jeg la vesentlig vekt på i mitt hovedinnlegg, handler dette om alt mulig annet enn basestruktur. Det handler om de sikkerhetspolitiske lange linjene, det handler om personell- og kompetansereform i Forsvaret, og det handler ikke minst om kampflyanskaffelsen, som er det altoverskyggende og vesentlige.

Som forsvarsministeren også sier, flyene må stå et sted. Vi er helt enig med regjeringa i at Ørland skal være hovedbase for kampfly, men vi har en annen preferert løsning for den framskutte operasjonsbasen. Vi mener det vil være fullt mulig å finne en løsning på det spørsmålet. Derfor har vi, sammen med Kristelig Folkeparti, bedt regjeringa om å utrede en løsning som innbefatter Bodø som framskutt operasjonsbase i nord.

Snorre Serigstad Valen (SV) [09:22:00]: I innstillingen på side 27 er det en merknad fra Fremskrittspartiet og Høyre som går ut på følgende:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg begrunnelsen for hvorfor regjeringen foreslår å forelegge hver enkelt anskaffelsesbeslutning for Stortinget, men mener likevel at dette avviket fra etablert praksis er egnet til å skape unødvendig uforutsigbarhet rundt et prosjekt som vil definere forsvarsutviklingen i tiårene fremover.»

Komitélederen sitter i opposisjon, og en skulle jo da tro at hun var opptatt av at Stortinget skulle ha hånden på rattet så mye som mulig i kampflykjøpet, så jeg har to spørsmål:

For det første: Kan komitélederen gjøre rede for hvorfor man ikke ønsker å ha så god styring på innkjøpet som mulig? For det andre: Mener ikke komitélederen at åpningene for omkamp som ligger i å ville ha Bodø som framskutt operasjonsbase og samarbeidet med Fremskrittspartiet, som ikke har klart å bestemme seg i det hele tatt, skaper større usikkerhet for de involverte enn det regjeringspartienes forslag gjør?

Ine M. Søreide Eriksen (H) [09:23:04]: Dette er også et interessant spørsmål all den tid representanten Snorre Serigstad Valen og hans parti egentlig ikke ønsket å kjøpe kampfly i det hele tatt, og dersom de skulle kjøpe, skulle det være noen andre enn de Stortinget nå i dag slutter seg enstemmig til.

Det er også interessant at denne replikken kommer fra Snorre Serigstad Valen, fordi han sitter i den regjeringa som nå gjennomfører flykjøpet. Det betyr at det er representanten Snorre Serigstad Valen og SV som åpenbart ikke har tillit til sin egen regjering for gjennomføringen av denne anskaffelsen. Det kommer Høyre i dag, sammen med resten av Stortinget, til å vedta, at man skal kunne anskaffe inntil 52 fly, men vi har også ønsket at det skal være etter normal anskaffelsesprosedyre. Det er nesten fristende å stille spørsmålet tilbake til representanten Snorre Serigstad Valen: Hva er det ved regjeringas handlemåte som gjør at SV mener det er så viktig å få fram årlige anskaffelsesbeslutninger i Stortinget foran hver ny bolk med kampflykjøp?

Olov Grøtting (Sp) [09:24:10]: Høyre uttrykker flere steder i innstillingen bekymring for den økonomiske balansen i Forsvaret i dag. Høyre anerkjenner at de nye kampflyene vil medføre både store investeringskostnader og økte driftskostnader for Forsvaret i årene framover. Samtidig gjør Høyre det klart at de ikke vil være med på å ta de store strukturgrepene som regjeringen gjør for å sikre Forsvarets økonomiske balanse. Jeg vil derfor spørre representanten Eriksen Søreide om hva som er Høyres løsning for å finansiere den forsvarspakken som partiet har lagt fram.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [09:24:46]: Det spørsmålet har jeg egentlig allerede svart på gjennom mitt hovedinnlegg, men jeg gjentar gjerne hovedpunktene.

Vi ønsker også endringer, i likhet med det regjeringa gjør, altså at man legger hovedbasen på Ørland. Man får en framskutt operasjonsbase i Nord-Norge, men vi har altså en annen løsning for hvor den skal ligge. Som jeg sa, ønsker vi å spare flytte- og investeringskostnader på flere hundre millioner kroner i de kommende årene ved at vi ikke går inn for en del av de flyttingene og endringene som regjeringa legger opp til. Det er viktige driftsmidler for Forsvaret i den krevende fasen man nå går inn i, med innfasing av nye kampfly. I tillegg har vi altså siden 2008 foreslått å legge inn 2,65 mrd. kr mer til Forsvaret, som altså ville sikre drift av de kapasitetene vi mener er nødvendige og viktige i Forsvaret, også utenom kampfly.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sverre Myrli (A) [09:26:09]: I et foredrag i Oslo Militære Samfund i 1995 presenterte daværende forsvarssjef Arne Solli en ny forsvarsordning med store endringer i forsvarsstrukturen. Han sa bl.a.:

«Den er ikke bare en tilpasning av krigs- og fredsstrukturen til endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og økonomiske rammer, men en fullstendig reorganisering av vår måte å drive Forsvarets totale virksomhet på.»

Erkjennelsen av at det Forsvaret vi hadde under den kalde krigen måtte reorganiseres, var for alvor i gang, og vi hadde hatt forsvarsstudie og forsvarskommisjon. Ifølge forsvarssjef Solli trengtes altså en «fullstendig reorganisering». Det var klar tale!

I St.prp. nr. 45 for 2000–2001 het det innledningsvis:

«Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise. To grunnleggende ubalanser preger situasjonen: Forsvarets størrelse står ikke i forhold til de ressurser det blir tilført, og Forsvarets innretting er ikke egnet til å løse framtidens oppgaver.»

Klarere kan det ikke sies.

De problemene det norske forsvaret hadde med å stille relevante enheter på kort varsel til NATOs Kosovo-aksjoner, ble en vekker. Vi hadde rett og slett ikke et forsvar som var tilpasset tida. Noe måtte gjøres, og den største omorganiseringen i offentlig sektor gjennom tidene var i gang.

Vi fikk St.prp. nr. 45 i 2001, St.prp. nr. 42 i 2004, St.prp. nr. 48 i 2008 – og nå altså Prop. 73 S i 2012, den fjerde langtidsplanen der vi moderniserer Forsvaret. Nå nærmer vi oss slutten på den grunnleggende omstillingen som startet for 10–15 år siden. Forsvaret er endret fra et «kald krig-invasjonsforsvar» til et moderne innsatsforsvar. Offentlig sektor må hele tida endres – så også Forsvaret, så det vil helt sikkert bli endringer også i framtida, men ikke så store og dyptgripende endringer som det Forsvaret har vært gjennom de siste åra.

Det er grunn til å berømme dem som har vært med på de store endringene: sjølsagt Forsvarets ledelse og alle ansatte i Forsvaret, både militære, sivile og vervede og soldater i førstegangstjeneste. Men jeg vil også berømme skiftende regjeringer og skiftende stortingsflertall for den jobben som er gjort, og som det heter: Sjølskryt skal en lytte godt til, for det kommer fra hjertet!

På mange områder er hovedinnretningen på Forsvaret lagt. I 2008 bestemte Stortinget at det operative hovedkvarteret skulle legges til Reitan. Hæren er solid etablert med to tunge fotavtrykk, ett i sør og ett i nord. Sjøforsvaret har fornyet fartøysstrukturen og er kraftsamlet på Vestlandet. Kystvakten er etablert på Sortland og er verdensledende i sin klasse.

Nå står påkrevde endringer i Luftforsvaret for tur, spesielt lokaliseringen av våre framtidige kampfly. Luftforsvaret har ikke gjennomgått de samme strukturelle endringene som det Hæren og Sjøforsvaret har gjort. Derfor var det gledelig at forsvarskomiteen ved behandlingen av den forrige langtidsplanen i 2008 enstemmig uttalte at det var nødvendig å gjøre endring i Luftforsvarets struktur med færre baser. Dette vil jeg komme tilbake til.

Det har historisk vært bred enighet om hovedlinjene i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken i Norge. Det er enighet om det aller meste også i denne langtidsplanen, men politikken er nå engang slik at det er de områdene der det er uenighet, det blir oppmerksomhet omkring, og ikke de det er bred enighet om. Så også i denne planen.

Norge må til enhver tid råde over maktmidler for å motvirke press, aggresjon eller anslag. Med moderne kapasiteter og høy reaksjonsevne skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende terskel som innebærer høy risiko og kostnad for den som måtte utfordre norsk sikkerhet og sjølstendighet. Det er derfor vi har Forsvaret.

Ved behandling av forsvarsspørsmål kan det virke som om vi har Forsvaret fordi det er viktig for lokalsamfunnet der Forsvaret er lokalisert. Sjølsagt er Forsvaret viktig for mange lokalsamfunn, men Forsvaret må aldri bli en avansert form for Distriktenes utbyggingsfond. Vi har ikke Forsvarets baser og garnisoner der det er best for lokalsamfunnene – det være seg Sørreisa, Mågerø, Rygge, Bodø, Ørland, Bardu eller Rena. Vi skal ha dem der det er best for Forsvaret. Jeg skjønner at dette kan være hardt å ta inn over seg for enkelte, men slik må det være. Ved behandlingen av langtidsplanen i 2001 var det diskusjon om Haslemoen, Hvalsmoen, Eggemoen, Helgelandsmoen, Evjemoen, Fredrikstad, Lahaugmoen, Stavern, Karljohansvern, Torpo, Gråkallen og Kongsvinger. I 2008 var det diskusjon om Jåttå, Sola og Bømoen. Hva sier de som ville opprettholde alle disse leirene, i dag? Jeg har ikke møtt noen som vil foreslå at vi skal reetablere Haslemoen, Helgelandsmoen eller Lahaugmoen – enda så omdiskutert det var å legge ned disse leirene noen år tilbake.

I min oppvekst hadde vi NIKE-batteri i Nes. Det var riktig å etablere disse batteriene under den kalde krigen på slutten av 1950-tallet, men det var også riktig å legge dem ned for 20 år siden. Eksemplene er mange. Hva slags forsvar hadde vi hatt hvis vi ikke hadde foretatt slike strukturendringer? Svaret gir seg sjøl.

Det interessante med strukturendringer er at motstanderne blir enig i dem bare det er gått litt tid. Endringene i 2001 ble f.eks. gjort til store protester fra Fremskrittspartiet. På samme måte var det protester mot endringene som ble gjort i 2004. Da foreslo Fremskrittspartiet at en skulle beholde strukturen fra 2001 – som de altså hadde vært imot. I 2008 var de også imot og ville da beholde strukturen fra 2004 – som de hadde vært imot. Og sannelig: I år er de imot endringene som foretas, de vil ha strukturen fra 2008 – som de var beinharde motstandere av!

Fremskrittspartiet og Høyre var f.eks. motstandere av å etablere Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan i 2008. I år er det ikke et ord å høre om det – sjølsagt fordi det var en riktig beslutning, og det som ble besluttet, fungerer riktig så bra. Og – jeg vil nesten kalle det en morsomhet, men det er ikke ufint ment – i 2008 ville Fremskrittspartiet etablere en fjerde manøverbataljon. Hvor er det forslaget nå? Så mye har vel ikke forandret seg på fire år? Det er sjølsagt ikke noe forslag om det, rett og slett fordi det var – og er – et dårlig forslag. Så det er bare å forberede seg: Det som blir vedtaket i dag, blir Fremskrittspartiets politikk – ikke i år, men ved behandlingen av neste langtidsplan.

I forkant av regjeringas og Stortingets behandling av langtidsplanen gjorde forsvarssjefen et grundig arbeid gjennom sitt fagmilitære råd. Spesielt vil jeg berømme ham for å sette ord på hva som er vår tids utfordringer og vår tids nye trusler, som f.eks. cybertrusselen. Forsvarssjefens råd, i tillegg til en rekke andre innspill, dannet grunnlaget for regjeringa og regjeringspartienes arbeid med langtidsplanen. Imidlertid utkrystalliserte det seg noen spørsmål der vi ikke fulgte rådet fra forsvarssjefen. Vi ville ikke legge ned 2. bataljon i brigaden, vi ville opprettholde én kontroll- og varslingsstasjon i Luftforsvaret og konkluderte med at den skulle være i Sørreisa. Vi ville beholde alle dagens Orion overvåkingsfly, og vi ville styrke områdestrukturen i Heimevernet og opprettholde distriktsstabene i Heimevernet på Rygge, Terningmoen, Setnesmoen og Drevjamoen samt HV-skolen på Dombås – som alle var foreslått nedlagt. I tillegg ville vi være klare på at Forsvaret skal bidra med å samlokalisere sine helsetjenester i det nye senteret som skal etableres når dagens Troms militære sykehus legges ned.

Når vi diskuterer forsvarsspørsmål, blir det ofte mye om bataljoner, skvadroner, kjøretøy, fartøy, flymaskiner, kuler og krutt. Det er vel og bra og må også til, men ikke noe av dette fungerer uten personell. La oss derfor ikke glemme menneskene i en så kompleks organisasjon som det Forsvaret er. Uten menneskene vil ingen av systemene fungere. Regjeringa har varslet at den vil legge fram en egen melding til Stortinget om personell- og kompetansespørsmål. Det er bra, for dette er et svært viktig tema: Hva slags kompetanse trenger Forsvaret i framtida, og hvordan skal denne kompetansen rekrutteres? Hva slags personellmessige endringer vil de organisatoriske endringene som vi vedtar i dag, medføre?

Verneplikten er et av Forsvarets hovedfundamenter. Tar vi bort verneplikten, får vi et annet forsvar og et annet samfunn og ikke minst et annet forhold mellom folk og samfunn. Dessuten – vi skriver 2012, og da å holde på med å diskutere, utrede og vurdere om vi skal ha kvinnelig verneplikt eller ei, er ikke særlig framtidsrettet. I den varslede kompetansemeldingen bør vi nå ta skrittet fullt ut og fatte et prinsippvedtak om kvinnelig verneplikt. Vi har verneplikt, og vi har kvinner. Da burde vi også ha kvinnelig verneplikt.

I kompetansemeldingen må det også foretas en gjennomgang av dagens befalsordning. Ved besøk rundt hos Forsvarets avdelinger får vi mange og klare tilbakemeldinger om at det må gjøres noe med dagens befalsordning. Spesielt er tilbakemeldingene klare når vi kommer inn på avdelingsbefalsordningen. Her må det gjøres noe.

Så over til det spørsmålet i langtidsplanen som antakelig vil bli viet størst oppmerksomhet i dagens debatt – spørsmålet om kampfly. Det er svært gledelig at det er full tilslutning til at Norge skal gå til anskaffelse av inntil 52 nye F-35 kampfly. Den 6. juni 1975 vedtok Stortinget med 100 mot 19 stemmer å gå til anskaffelse av 72 jagerfly av typen F-16. Det var en klok, riktig og framtidsrettet beslutning. Da F-16 kom i 1980, var det et stort teknologisk og operativt sprang for Forsvaret. Norge er et langstrakt land med store områder både til lands og til havs og med tilsvarende store luftrom. Derfor er et operativt kampflyvåpen ekstra viktig. Nye kampfly er avgjørende for at Forsvaret også i framtida skal kunne ivareta vår sikkerhet og suverenitet på en tilfredsstillende måte. Kampfly er en grunnleggende kapasitet i vår forsvarsstruktur. Det er heldigvis full enighet om det.

Beslutningen vi skal fatte i dag, blir like viktig og like historisk som beslutningen om F-16 i 1975. Fra beslutningen om å kjøpe F-16 ble tatt i 1975, og til det siste flyet fases ut, vil det antakelig gå omtrent 45 år. Om F-35 vil kunne brukes like lenge som F-16, er umulig å forutse i dag, men uansett er kampflyanskaffelsen den største og viktigste enkeltsaken for Forsvaret i overskuelig framtid.

Så over til basespørsmålet. Etter grundige vurderinger av tre aktuelle baser – Bodø, Ørland og Evenes – både som enbasealternativer og som tobasealternativer, konkluderte regjeringa og regjeringspartiene med at det ville være riktig å lokalisere framtidige kampfly til én base, og at Ørland er den klart beste lokaliseringen for en slik base. Dette var i tråd med forsvarssjefens anbefalinger i hans fagmilitære råd. Jeg er glad for at Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med regjeringspartiene i dette, og at vi i dag – etter alle solemerker – kan få stort flertall for en slik løsning, der Ørland blir hovedbase for kampfly.

Regjeringa og regjeringspartiene konkluderte også med at med Ørlands geografiske plassering ville det være nødvendig med en mindre operasjonsbase i Nord-Norge. Etter å ha vurdert Banak, Bardufoss, Andøya, Bodø og Evenes skilte Evenes seg klart ut som det beste alternativet, og derfor er Evenes foreslått som framskutt base, fordi det er det beste alternativet – kun derfor. Vi fatter ikke vedtak om hva som er den beste plasseringen av en framskutt base basert på hva som er best for Bodø, eller hva som er best for Evenes. Vi velger det ut ifra hva som er best for Forsvaret og best for Norge.

Dessverre gjør ikke Høyre det – det tradisjonelt forsvarsvennlige partiet. Gamle forsvarsvenner i Høyre må gremmes over hvordan partiet deres har holdt på den siste tida. Dessverre har oppkjøringen til neste års valgkamp blitt viktigere enn å fatte gode beslutninger for Forsvaret.

For hva er det Høyre gjør? I måneder og uker har vi kunnet lese at Høyre ville gå for Bodø som kampflybase. Men hva gjør de? Fremmer de forslag om det? Nei, de mener at hovedbasen skal etableres på Ørland, ikke i Bodø. Men den veldig mye mindre framskutte basen i Nord-Norge, den vil Høyre nå ha i Bodø. Høyre vil altså legge ned dagens kampflybase i Bodø og erstatte den med en mindre operasjonsbase.

Eller er vi nå så sikre på at de mener det? Hvorfor har de ikke fremmet forslag om det? Nei, de skal ha regjeringa til å utrede en framskutt base i Bodø. Regjeringa har vurdert det og kommet til at det ikke kan anbefales fordi kostnadene vil bli enorme. Uansett hvor mange ganger kalkulatorpartiet Høyre ber regjeringa om å utrede og regne på dette, vil svaret bli det samme.

Spillet rundt lokalisering av den framskutte operasjonsbasen i Nord-Norge er beklagelig. Men jeg vil til slutt tilkjennegi at det er stor enighet om de store linjene og om kampflyanskaffelsen, og at det i dag også er stor enighet om og stor tilslutning til regjeringas forslag om å starte opp et nytt investeringsprosjekt for oppgradering og nyanskaffelse av CV90 panservogn.

Helt til slutt vil jeg ta opp forslagene nr. 1–5 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Sverre Myrli har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [09:41:40]: Det hadde vært fristende å si at representanten Myrlis innlegg hadde høy underholdningsverdi, men jeg skal la det ligge.

Spørsmålet mitt går på Rygge og utfordringene for Rygge med tanke på det vedtaket flertallet i Stortinget kommer til å gjøre i dag. Det er slik at noen av oss er bekymret for konsekvensene av det, ikke minst om Rygge sivile lufthavn vil ha økonomisk ryggrad til å bestå etter det vedtaket vi gjør i dag. I det ligger det selvfølgelig også en vurdering av passasjertak, som har vært en utfordring der nede, og muligheten for den sivile videreutviklingen av Rygge.

Spørsmålene mine til representanten Myrli er da: Hvordan ønsker man å sikre at Rygge kan bestå, ikke minst beredskapsmessig? Hva slags avtaler og økonomisk fundament ligger til grunn for det? Hvor dyrt vil det bli i framtiden, når man gjør det vedtaket man gjør i dag – hva blir Forsvarets framtidige kostnadsbilde når det gjelder Rygge? Og vil man fjerne passasjertaket, som er en begrensning for Rygge i dag?

Sverre Myrli (A) [09:42:39]: Det var et interessant spørsmål fra Fremskrittspartiets representant.

La meg aller først gjenta det jeg sa i hovedinnlegget mitt: Om det gjelder Rygge eller andre lokaliseringssaker, må vi fatte de beslutningene som er best for Forsvaret, ikke hva som er best for Østfold, Nordland eller andre. Hva er best for Forsvaret? Rygge skal bestå som base for Forsvaret, HV skal være på Rygge, og Rygge skal være base for helikopterberedskapen. Men vi mener samtidig at det er riktig at Generalinspektøren for Luftforsvaret og Luftforsvarets øverste ledelse, som har hatt midlertidig opphold på Rygge, flyttes til Bodø. Bodø er Norges operative forsvarshovedstad, og Bodø er i tillegg den sivile luftfartshovedstaden i Norge. Det er interessant at Nordland-representanten Ellingsen er motstander av å flytte dette til Bodø.

Ivar Kristiansen (H) [09:43:43]: Jeg er ganske sikker på at 2 000–3 000 berørte tilsluttet ansatte i Bodø merker seg representanten Myrlis brutale omtale av deres egnethet for fremtiden.

Regjeringspartiene har valgt å legge til side store deler av forsvarssjefens militærfaglige råd, herunder finansiering av kampflyprogram. Det man gjør denne gangen fra regjeringens side, er at man virkelig ønsker å strupe forsvarsbudsjettet ved å legge inn deler av finansieringen – 9,5 mrd. kr–15,5 mrd. kr – over en tiårs driftsperiode for forsvarsbudsjettet.

Er det med åpne øyne at dagens regjeringspartier virkelig vil ønske å strupe forsvarsbudsjettet på en slik brutal måte? Er det også med åpne øyne man legger opp til å nullstille alle fremtidige nødvendige forsvarsinvesteringer i Norge?

Sverre Myrli (A) [09:44:47]: Nok et interessant spørsmål.

Grunnen til at vi har foretatt endringer i Luftforsvaret, i Forsvarets struktur, og i dag bør foreta ytterligere endringer, er at vi trenger mer penger til investeringer. Kampfly er den desidert største, men vi står også overfor andre store investeringer i Forsvaret i åra som kommer. Derfor er vi veldig tilfreds med og veldig glad for at vi har kommet fram til en enighet om at deler av den store kampflyanskaffelsen skal tas innenfor Forsvarets budsjetter, og deler av den skal tilleggsfinansieres fra Stortinget.

Jeg har aldri uttalt meg om de ansattes egnethet ved Bodø hovedflystasjon – det er meget høyt kompetente mennesker som gjør en svært god jobb hver dag. Men representanten Kristiansen, derimot, uttaler i Avisa Nordland i dag at stillingene hos Generalinspektøren for Luftforsvaret og Luftforsvarets øverste ledelse som nå skal flytte til Bodø, er pappfigurer. Altså – folk som går på jobb hver dag i tjeneste for landet sitt, er pappfigurer. Det er virkelig en oppsiktsvekkende kommentar – igjen fra en representant fra Nordland som ikke ønsker disse arbeidsplassene til Bodø.

Hans Olav Syversen (KrF) [09:46:11]: Det er interessant at i den grad opposisjonen ikke er enig med regjeringen, er det spørsmål om valgkamp, men når regjeringen ikke er enig med forsvarssjefen, er det sikkert noe helt annet vi snakker om. Da er det vel helt andre og bedre forsvarspolitiske og sikkerhetsmessige vurderinger regjeringen og Arbeiderpartiet har foretatt, enn det forsvarssjefen har gjort. Det er ikke helt lett å forstå logikken i et slikt resonnement som representanten Myrli presenterte.

Det jeg har lyst til å spørre om, er: Når regjeringspartiene og regjeringen har foretatt ganske store endringer i forsvarssjefens anbefaling, skjønner man, regjeringen og partiene som står bak, at det er bekymring for hvordan dette skal finansieres ut fra de manglende analyser som regjeringen selv gir på dette punkt?

Sverre Myrli (A) [09:47:15]: Det er ingen manglende analyser med hensyn til det beslutningsgrunnlaget som ligger. Det er gjort etter de aller beste måter å kalkulere og beregne dette på, slik som det gjøres i offentlig sektor for øvrig.

Så må jeg bare si at vi må skille mellom hva som er unødvendig struktur, og hva som er forsvarsevne. For eksempel ønsket vi å øke størrelsen på Heimevernet sammenlignet med det forsvarssjefen foreslo, fordi det gir oss operativ evne, det gir oss mer forsvar. Det som er problemet med det som Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet i dagens innstilling går inn for, er at man vil opprettholde baser i Luftforsvaret for å opprettholde baser. Det gir ikke noe mer operativ evne om Generalinspektøren for Luftforsvaret sitter på Rygge eller på Reitan. Vi må skille mellom struktur og operativ evne, og dessverre har Kristelig Folkeparti nå stilt seg i et selskap hvor en prioriterer struktur og lokalpolitiske hensyn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [09:48:40]: Dette håper jeg blir en god, tydelig og spenstig debatt, for det har Forsvaret fortjent. Jeg ser til min store glede at det er vesentlig flere til stede i dag enn da vi hadde en debatt om Afghanistan, som kanskje er det viktigste oppdraget Forsvaret gjør ute – og det synes jeg er et godt tegn.

La meg starte med noe av det som representanten Myrli var inne på i midten av sitt innlegg, nemlig å gi en honnør til alle som har sitt daglige virke i Forsvaret, som gjør en jobb ut fra gitte premisser som er betegnet og beskrevet herifra, både økonomisk og operativt sett. Jeg tror at det er vår plikt som nasjonalforsamling å sørge for at den honnøren gis til dem som gjør jobben ute. For vi kan, med all mulig respekt, stå her og fra denne talerstolen fortelle hvor flinke vi er, hvor gode betingelser vi legger til rette, men til syvende og sist er kvaliteten på det vi får til, avhengig av kvaliteten på menneskene som gjør jobben ute, det være seg om det er en sykepleier i Meymaneh eller et annet sted, eller om det er en flyger i 330-skvadronen som opererer ut fra Ørland, Bodø eller Sola. Hele poenget er at vi er avhengig av kvaliteten på de som er der. Derfor mener jeg det er en selvfølge, fra Fremskrittspartiets side i alle fall, å starte denne debatten med å gi honnør til alle dem.

Det finnes folk som faktisk gjennom dette mister det mest dyrebare man har – nemlig livet sitt. Det finnes familier i dette landet som sitter igjen med et tomrom de skal leve med resten av sin levetid fordi en av deres nærmeste er revet bort som representant og som utøver for den norske stat. Jeg synes det har med verdighet overfor dem å gjøre å si at uten dem hadde dette vært en debatt uten substans.

La meg også få lov til å takke komiteens leder for å ha gjort en utmerket jobb med å lose komiteen gjennom både denne saken og saken om «pansra køyrety», som er blitt et begrep i komiteen – med all mulig respekt. Jeg vil også gi en honnør til mindretallet i komiteen, som dog representerer flertallet her, fordi jeg har opplevd forsøket på å prøve å finne et forsvarspolitisk forlik som positivt. Bare viljen til å prøve synes jeg symboliserer at forsvarspolitikk i utgangspunktet ikke skal handle om de store morsomheter, som representanten Myrli drar seg til i sitt innlegg. Men greit nok – han må gjerne gjøre det.

Jeg tenker at forsvarsevne skal være det viktigste. Samtidig er vel dette den optimale salen for å diskutere uenighet om hva man definerer som det viktigste. Hvis det ikke var sånn, ville vi kun få utdelt et manus som alle måtte stille seg bak. Men heldigvis er det ikke sånn. Vi bor i et land som har et velfungerende, godt demokrati som vi også reiser rundt i og ønsker at andre skal ta kopi av. Da forbeholder jeg meg retten til å være uenig med statsråden og uenig med statssekretæren – jeg synes det er gledelig at han er til stede, jeg skulle ønske at han satt enda litt nærmere, så kunne vi ha diskutert flere ting. Det får bli en annen gang, muligens. Det handler til syvende og sist om våre muligheter og det vi gjør ut av det.

Så tenker jeg at en annen ting som er viktig, er: Hvorfor har vi et forsvar? Jo, på grunn av nasjonal sikkerhet bl.a. Vi er en del av NATO. NATO er en tung premissleverandør for det vi gjør. Jeg er veldig glad for at det i alle fall ikke er en diskusjon om å flytte fokuset, at USA er en tung og viktig premissleverandør videre – NATO er selvfølgelig det – og FN-sporet er regjeringen opptatt av. Når vi snakker om Syria, når vi snakker om andre utfordringer vi har, Afghanistan for den saks skyld, og internasjonale oppdrag, er det sånn at Stortinget i all hovedsak slutter seg til de tingene. Med andre ord har vi et fokus på å finne løsninger der vi står samlet når vi skal gjøre vanskelige ting ute.

Så er det vel en kjensgjerning at av og til er vi kanskje litt forsiktige med å diskutere de vanskelige tingene. Vi har nylig diskutert nordområdene. Fra Fremskrittspartiets side er det i hvert fall én ting som er viktig å nevne: Vi har en stor nabo i øst, og den store naboen har sett at vi har skrytt av at vi har fem fregatter, og at vi har kjøpt nye jagerfly. Jeg er ikke sikker på at dette nødvendigvis er veldig avskrekkende for den russiske nordflåten eller andre. Jeg tror de har verktøy nok i sin verktøykasse til å skremme livet av oss – hadde jeg nær sagt – mer enn én gang. Poenget er å vise at vi tar ikke lett på det. Vi er ikke naive når det gjelder Russland. Vi er tydelige på hva vi ønsker av forsvarsevne, og hvorfor vi trenger det.

Jeg vil gå litt videre til økonomi, som jeg mener er en utfordring. Jeg registrerer at regjeringspartiene sier at økonomien er perfekt. Det vil sannsynligvis bety at heretter vil det ikke komme noen kritiske kommentarer fra tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmo, som nå er riksrevisor. Dette må være et perfekt produkt – når vi har hørt på representanten Myrli. Det kommer sikkert statsråden til å bekrefte i sitt innlegg. Så, Jørgen Kosmo, slapp av – i den grad du lytter til denne debatten!

La meg referere kort til et innspill fra Befalets Fellesorganisasjon, som i høringen i forbindelse med proposisjonen bl.a. sa:

«Den fremlagte proposisjon mangler i stor grad økonomisk dokumentasjon med plantall for de enkelte år og hvordan de forskjellige tiltak i grovt skal gjennomføres og hva måltallene er for de enkelte år. All historie viser at med flate rammer og underdekning i budsjettene må Forsvaret reduseres utover det planlagte. Proposisjonen overbeviser oss ikke om at dette ikke vil skje igjen.»

Ellers blir det vist til en rekke uttalelser og beregninger fra bl.a. FFI, hvor det sies:

«Et budsjett reelt flatt videreført på 2012-nivå vil i praksis bety en budsjettutvikling som reduserer kjøpekraften i høyt tempo.»

Klarere kan det neppe sies.

Så er jeg klar over at dette handler om politikk, det handler om retorikk, og det handler om – skal vi kalle det – definisjonsmakt. Regjeringspartiene er tydelig på at vi har funnet løsningen, vi har finansiert alt, det finnes ingen problemer. Det må jo da bety at nå får vi det antall seilingsdøgn som er nødvendig – optimalt vil kanskje være å gå litt langt. Nå forventer Heimevernet at de gjennomgående får øve alle sine mannskaper. Det er forventet at objektplanene er oppdatert og klare til bruk. Hvis ikke lever denne regjeringen og flertallet i denne salen i en illusjon, og det har vi ikke råd til, for det er for skummelt.

Et annet moment som jeg har lyst til å berøre, som så vidt er omtalt, er integrert strategisk ledelse. Jeg hadde i fjor gleden av å gå på Forsvarets høgskole og ta sjefskurset. Én ting jeg lærte, var at det var ganske stor forskjell på å drive strategisk tenkning og å drive med operativ utøvelse av noe. Min opplevelse er i særlig grad at alle er operative, og at alle er strateger. Hvor smart det er, skal jeg la ligge. Men når jeg leser tillegget til proposisjonen fra forsvarssjefen, framstår det i alle fall for meg slik at det han sa i sitt fagmilitære råd, som regjeringen et godt stykke har fulgt, men allikevel har satt til side, ble etter mitt skjønn elegant bortforklart av forsvarssjefen. Det er mulig at det er en konsekvens av ISL-en. Det kan selvfølgelig hver enkelt gå i seg selv og tenke over hvordan man vil se på.

Det er mange interessante ting her. Jeg registrerer at representanten Myrli er opptatt av operativ evne, og han var inne på det med basestruktur. Ja, jeg har hatt gleden av å lese GILs innspill til forsvarssjefens fagmilitære råd, hvor han sier at en tobaseløsning er styrkeproduksjonsmessig det beste. Det er selvfølgelig mulig at GIL har snudd etter at proposisjonen er lagt fram. Jeg vet ikke hva slags alternativ han har. Hvis han fortsatt står på det han sa den gang, må han muligens finne seg en ny jobb. Det har han åpenbart ikke gjort, for nå synes han Evenes er suverent – greit nok.

Så kan jeg ikke stå her i dag uten å snakke litt om Afghanistan. Jeg var inne på det i stad. Det er en utfordring for oss når nedtrekket starter – det er punkt 1 at når Norge skal trekke styrkene sine ut, må det skje på en måte som ivaretar dem optimalt, fordi et uttrekk kanskje er vel så skummelt som å gå inn. Jeg tenker også at i forlengelsen av det er vi nødt til å ha et nødvendig fokus på og en garanti for at veteranene våre tas godt vare på. Det er gjort en utmerket jobb. Vi har gjort mye, men det kan bli bedre. Det vil bli referert til av flere fra Fremskrittspartiet senere i dag.

Så snakkes det om investeringer til hær, til sjø, til Heimevernet og ikke minst til luft. Alle disse tingene er fornuftige. Jeg har til gode å se – i alle fall som jeg kan huske på en lang stund – at noen har gått imot de store investeringsforslagene som foreslås. Men det er allikevel en bekymring her som går på om vi får den ønskede forsvarsmessige operative evnen utad – det som representanten Myrli etterspurte. I så fall hjelper ikke investeringer alene; en er nødt til å ha personell. Personellet er nøkkelen her. Vi har altså fem fregatter. Vi har i utgangspunktet adgang til å seile tre av disse samtidig, slik jeg har forstått det – hvis jeg er snill. I tillegg er det vel også et faktum at man tar deler fra dem internt og flytter om på dem for å ha dem seilingsdyktige. Det er mulig at det er godt nok for regjeringen. Samtidig synes noen av oss at det faktisk er en bekymring, samlet sett.

Så til andre investeringer. Jeg registrerte at statsråden på mandagskvelden var ute med 91-politihelikoptrene – som i alle fall jeg personlig synes er en skandale. Norge inngikk en kontrakt – hvis jeg ikke husker feil – i 2001, med oppstart av leveransene i 2005. Tar jeg ikke helt feil, fikk vi det første i fjor. Men det er ikke den utgaven vi skal ha; det skal sendes tilbake og endres. Jeg har forstått det slik at Forsvaret sier at de skal være fullt ut operative i 2017. Det vil altså være 16 år etter at man inngikk kontrakten. Det vil være tolv år etter at man skulle starte leveransen. Hvis ikke slike ting påvirker forsvarsevnen vår, vår operative evne, blir jeg overrasket. Hvis det ikke gjør det, trenger vi da å kjøpe disse? Jeg håper at forsvarsministeren er så tøff som han antyder at han vil være, i innlegget sitt, med å stille leverandøren enda mer til veggs enn det man har gjort til nå. Jeg synes man har sluppet altfor lett unna.

La meg så gå inn på det som jeg oppfatter er ryggraden i meldingen vi diskuterer i dag, nemlig anskaffelsen av nye jagerfly. For Fremskrittspartiets del ligger kjøpet fast. Vi ønsker å gå for 52 fly, slik som forsvarssjefen har sagt, og som er regjeringens ambisjon, selv om de har lagt inn et lite hvileskjær – et mulig hvileskjær, for å presisere det.

La meg referere til en vesentlig og viktig aktør i denne tida og når behandlingen har skjedd, den herværende statssekretær Roger Ingebrigtsen. Han uttalte rett før jul i fjor at Norge ikke tåler flere jagerflyutsettelser. Han sier:

«Den tidsplanen vi har nå begynner å bli kritisk. Hvis vi nå begynner å skyve ut over det, risikerer vi at landet står nakent når det gjelder kampflykapasitet.»

Det er en bekymring som Fremskrittspartiet deler fullt ut. Når det gjelder økonomi og andre ting sier han at vi ikke er i stand til å skvise «sitronen enda mer». Hvis han med «sitronen» mener F-35, er vel det muligens en litt interessant fruktsammenligning som andre ville stilt spørsmål ved. Men greit nok.

Utfordringen vil være: Kan vi være sikre på at vi får flyet på det tidspunktet som vi forventer å få det? Kan vi være sikre på at det vil ha de nødvendige kapasitetene som vi forutsetter, jf. 91-ene igjen? Og kan vi være sikre på at prisen blir innenfor den rammen vi har lagt.

Ja, Stortinget forutsetter det. Stortinget forutsetter én ting som statsråden har fått kritikk for før, nemlig å bli holdt løpende orientert om utviklingen, nettopp fordi at det nye jagerflykjøpet er den vesentligste og største investeringen Norge muligens noensinne har gjort, og flyene skal vare i et 40-årsperspektiv, antakeligvis. La meg også si to ord om F-16-flyene, som har gjort en formidabel jobb for oss. Greier F-35, når de kommer, å gjøre noe tilsvarende, har det vært en god investering. Men vi i Fremskrittspartiet har altså en sunn skepsis, på lik linje med det enkelte politikere i USA har, og på lik linje med det en god del fagtidsskrifter som jobber mot luftfart og våpenindustri, har.

Nå skal jeg innrømme noe – som jeg gjør for sjelden, vil enkelte si – men nå håper jeg at jeg tar feil. Når det gjelder bekymringen min for F-35, håper jeg at jeg tar feil. Jeg håper at de kommer ramlende inn i 2015, jeg håper at de er suverene når det gjelder kapasitet og evner, og jeg håper at prisen blir under det minimumsestimat som regjeringen har lagt inn. Hvis de gjør det, skal jeg være den første til å gå hit og skryte atter en gang av regjeringen. Da kan det være at representanten Myrli vil si at Ellingsen var ikke like tunglært denne gangen som forgjengerne hans må ha vært. Men det må bli en annen debatt som vi må komme tilbake til når den tid kommer. Men vi har som sagt en bekymring i forhold til det som skjer.

Så kan jeg ikke delta i denne debatten med postnummer 8250 uten å si to ord om basestruktur, ikke fordi den ligger der den ligger. På mange måter hadde jeg likt denne debatten bedre hvis det var motsatt, og jeg kunne slåss for Ørland. For Fremskrittspartiets del ville problemstillingen vært akkurat den samme om det hadde vært Ørland som sto i ferd med å bli avviklet av flertallet, fordi vi for vår del selvsagt ønsker å videreføre den tobaseløsningen som finnes nå. Vi har en opplevelse av at samspillet mellom Ørland og Bodø er godt, vi oppfatter at de leverer fagmilitært og operativt veldig bra, ikke minst noe aksjonen i Libya har vist.

Så er vi bekymret fordi jeg oppfatter at regjeringen er tydelig på at når vi gjør de endringene vi gjør, kommer personalet til å bli med. Mine tilbakemeldinger er ikke at det automatisk er sånn. Jeg hørte at representanten Myrli refererte til et møte på flystasjonen i Bodø, der – sånn som jeg oppfattet ham – ikke alle tilbakemeldingene som Myrli fikk, var like positive. Men hvis man skal gjøre endringer, forutsetter jeg – i tråd med det som representanten Myrli sa – at man greier å opprettholde det operative. Her tar man for gitt at man skal få folk med seg, enten til Evenes eller Ørland? Ja, det er selvfølgelig mulig at de mailene jeg får, er fra enkeltindivider med sære interesser, men jeg oppfatter at de er svært bekymret for det som skjer.

Konklusjonen min da på det som vi har diskutert nå, og som vi skal diskutere, er at jeg er bekymret for økonomien. Jeg er redd for at det vi gjør i dag, er å vise til illusjoner i virkelighet og i ønsketenkning. I så fall blir det ikke undertegnede som må stå her neste gang og fortelle at Fremskrittspartiet atter tok feil. Da blir det representanten Myrli og andre som må si: Riksrevisjonen har sine klare syn på mangler. Vi mener selvfølgelig at det er feil, for det er vi som vet best. Da blir de ansatte i Forsvaret et verktøy for en politikk som jeg ikke har noen særlig sans for, fordi de blir kasteballer og brikker i et spill der det egentlig handler om ikke å bli en politisk svarteper, men å framstå som handlekraftig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eva Kristin Hansen (A) [10:03:55]: Det har vært mange interessante debatter i media de siste dagene. Jeg synes kanskje de debattene som representanten Ellingsen har deltatt i, har vært spesielt interessante. Grunnen til det er at han i NRK 11. juni flagget at Fremskrittspartiet vil ha omkamp når det gjelder kampflybasesaken hvis de havner i regjering neste år. Han sier: «vi kommer til å videreføre dagens løsning». Det som var litt interessant da, var at samme dag, også på NRK, rykket Fremskrittspartiets nestleder Sandberg ut og sa: «Utspillet fra Jan Arild Ellingsen må oppfattes som et lokalt valgkamputspill». Han sier videre at han «er glad for at vi ikke har noen innflytelse i denne saken».

Da må jeg få lov til å stille representanten Ellingsen følgende spørsmål: Var dette et lokalt valgkamputspill? Blir det omkamp hvis Fremskrittspartiet havner i regjering, eller blir det ikke det? Hvem skal vi tro på? Er det nestleder Per Sandberg, eller er det Jan Arild Ellingsen? Hvem skal vi høre og tro på?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:04:56]: For å svare enkelt: Du skal høre på meg.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:05:12]: Det var jo et forbilledlig tydelig svar fra talspersonen Ellingsen. Men jeg føler vi må bore litt mer i dette, for når nestlederen i det største opposisjonspartiet på Stortinget sier:

«Ellingsen må gjerne prøve å profilere seg lokalt, men dette er uakseptabelt. Det er gjort et dårlig vedtak i FrP, og jeg har tillatt meg å si at jeg er glad for at vi ikke har noen innflytelse i denne saken.»

Jeg er for så vidt sjeldent enig med Per Sandberg i at jeg også er glad for at Fremskrittspartiet ikke har noen innflytelse i denne saken. Men nå har nå engang Fremskrittspartiet tenkt seg i regjering med Høyre. Høyre svarer ikke tydelig, og Fremskrittspartiet svarer i hvert fall ikke tydelig. Det skaper en betydelig usikkerhet for de ansatte, både ved Bodø og ved Ørland, som kunne tenkt seg et litt tydeligere svar enn to helt forskjellige svar fra henholdsvis nestleder og talsperson.

Så jeg prøver meg på det samme spørsmålet som Eva Kristin Hansen og håper på noe mer utdypning.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:06:06]: Det er ganske enkelt. Hva var det representanten fra SV ikke fikk med seg i mitt forrige svar? Jeg var klinkende klar på hvem som representerer partiets holdning. Hvis representanten ikke fikk det med seg, har han ikke fulgt med i det hele tatt.

Det er jo sånn at SV – at SV trekker dette opp, synes jeg er bra – hadde representanter fra stortingsgruppen sin stående utenfor dette huset, på bakken på nedsiden her, som demonstrerte mot egen regjering. Vi har mye å lære av SV sånn sett. Selvfølgelig er det hos oss også enkeltmedlemmer som har andre syn enn det gruppen har, men jeg har redegjort så til de grader for at vi ønsker å videreføre tobaseløsningen. Hvis hr. Valen har problemer med det, kan han sikkert lese det i innstillingen.

Olov Grøtting (Sp) [10:07:00]: I en merknad i innstillingen mener Høyre og Fremskrittspartiet at sentrale forhold knyttet til ubalansen mellom oppgaver, struktur og økonomiske ressurser etter deres syn verken adresseres eller avhjelpes i regjeringens forslag til ny langtidsplan. Jeg lyttet til representanten Ellingsens innlegg og forsøkte å finne ut hva som er hans partis løsning. Jeg klarte ikke å fange opp det og spør derfor: Hvordan mener representanten Ellingsen at hans parti gjennom sine forslag bidrar til at denne ubalanse han beskriver, skal avhjelpes?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:07:35]: La meg svare enkelt: Jeg anbefaler representanten fra Senterpartiet å lese Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:07:59]: Hver dag gjør tusenvis av mennesker en helt avgjørende jobb for vår alles sikkerhet gjennom sitt virke i Forsvaret. Forsvaret skal til enhver tid stå i forhold til de reelle sikkerhetsutfordringene vi står overfor. Utgangspunktet for Forsvaret skal være våre nasjonale sikkerhetsoppgaver, og SV mener vi i stor grad bør utnytte mulighetene for et tett samarbeid her i nord. En satsing som i større grad fokuserer på våre nærområder, er i tråd med denne tankegangen.

Kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte de norske havområdene må ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer. Regjeringen har fått bred støtte for økt satsing på nordområdene, og det er en satsing som lenge har vært en viktig del av SVs forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Klimaendringer og forandringer i internasjonale maktforhold skaper nye utfordringer og øker nordområdenes strategiske og økonomiske betydning. Det krever nytenkning rundt Norges internasjonale samarbeids- og sikkerhetspolitikk, det krever en styrking av båndene til land vi har sterke interessefellesskap med. Nordisk samarbeid vil f.eks. gi store gevinster både sikkerhetspolitisk, kapasitetsmessig og økonomisk.

Det er avgjørende for norske interesser at småstater sikres av et velfungerende internasjonalt lovverk for konflikthåndtering. Derfor er det en viktig del av norsk sikkerhetspolitikk å støtte opp om FNs kapasitet og autoritet i konfliktsituasjoner. Som et lite land har Norge interesse av å støtte opp om folkerettens forbud mot krig og bevare restriktive regler for når maktbruk er legitimt. Norge må derfor alltid kreve et utvetydig og konkret mandat fra FN dersom vi skal delta i internasjonale operasjoner. I dag er det regjeringens politikk. Det har det ikke alltid vært. Derfor er SV spesielt glad for at vi i dag slår det fast så tydelig.

Forsvar av nærområdene våre samt å prioritere deltakelse i FN-ledede operasjoner er viktige ambisjoner i den nye langtidsplanen. Det er veldig gledelig at det nå er bred enighet om denne tilnærmingen til norsk forsvarspolitikk.

Den viktigste oppgaven til Forsvaret er å utgjøre en krigsforebyggende terskel som innebærer høy risiko og kostnad for den som måtte utfordre vår sikkerhet og selvstendighet. En sånn terskel innebærer at Norge råder over relevante maktmidler som kan motvirke press, aggresjon eller angrep. Forsvaret vil fortsatt legge til rette for å støtte det sivile samfunnet ved ulykker og naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser. Det er en prioritering vi styrker med denne planen.

Investeringen i kampfly er Norges dyreste fastlandsinvestering noensinne. SV mener at Norge trenger kampfly som en del av det norske forsvaret, og det er avgjørende at det settes tydelige kostnadsrammer for hele kjøpet, og at kjøpet gjennomføres på en måte som sikrer Stortingets kontroll over utviklingen i F-35-programmet og prisen for flyene. Det handler ikke om noen mistillit til regjeringen, det handler om at ved en så stor investering som dette innebærer, bør vi ha kontroll hele veien. Derfor er vi fornøyd med at flykjøpet skal behandles årlig i Stortinget, sånn at vi folkevalgte til enhver tid har en hånd på rattet i prosessen. Det opplever jeg heller ikke at regjeringen har noe som helst problem med, i og med at regjeringen selv har foreslått denne tilnærmingen til flykjøpet.

SVs landsstyre har tidligere vedtatt at når dagens norske kampfly anses utdatert, vil det være nødvendig å fornye kapasiteten. Pris var en veldig viktig faktor for at SV gikk med på å forhandle med Lockheed Martin om kjøp av F-35. Beregninger viser så langt at de reelle kostnadene ikke avviker fra det som ble lagt fram for Stortinget i 2009. Det er avgjørende for SV, slik at kampfly ikke går på bekostning av investeringer i velferd, helse, omsorg og skole. Kampfly vil bli en sentral og viktig del av det norske forsvaret, og kostnadene til kampfly må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige budsjett.

F-35 har en rekke kapasiteter som dagens F-16 så klart ikke har. Det vil bli en ny, høyteknologisk plattform for hele Forsvaret. I tillegg til å være et nestegenerasjons kampfly vil flyets evne til sanntids innhenting og formidling av informasjon for etterretning og overvåkning tilføre Forsvaret nye kapasiteter. Dette vil gi både pilotene og Forsvarets andre nettverksintegrerte kapasiteter et mye bedre grunnlag for å ta de riktige avgjørelsene i stadig mer komplekse operasjoner. Derfor er det også naturlig at investering i kampfly er en del av Forsvarets ordinære budsjett.

Tilleggsfinansieringen som er lagt fram i langtidsplanen, er vesentlig lavere enn det som ble skissert i fagmilitært råd. Men vi er trygge på at Forsvaret kan finne gode ordninger for å dekke inn investeringskostnadene, selv om vi ser at det vil bli krevende. Antall fly er viktig for de totale kostnadene, og langtidsplanen åpner for en reduksjon av antallet til 42 fly pluss treningsflyene.

Mange moderne våpensystemer kan i teorien utstyres med atomvåpen. Det kan fly, artilleri, missiler osv. Jeg nevner dette fordi det har gått en debatt i forbindelse med Forsvarets langtidsplan om at F-35 vil kunne utstyres med atomvåpen. Men for å kunne levere slike våpen må jo våpnene være integrert i flyet. Denne programvaren vil ikke være interessant for oss og vil heller ikke være tilgjengelig for norske piloter. Det burde være helt unødvendig å påpeke at atomvåpen i norske fly er en helt, helt uaktuell problemstilling, og det råder det full enighet om i Stortinget. Norge har tydelige og klare mål om en atomvåpenfri verden og jobber aktivt for dette målet.

Flyene skal ha en base, og regjeringen har landet på Ørland som valg av hovedkampflybase. Det mener jeg er et klokt og riktig valg, som ble bekreftet ved komiteens siste besøk på basen. Jeg kjenner Ørland godt: Der er det lite sivil lufttrafikk, det er liten befolkningstetthet rundt militærbasen, og mulighetene for videre utvikling i et langsiktig perspektiv i området er gode. Dessuten er det veldig fint der! Siden Ørland i tillegg er det rimeligste alternativet, var det riktig av regjeringen å gå inn for nettopp denne løsningen. Evenes er det rette stedet å lokalisere en framskutt operasjonsbase, ut fra både støyhensyn, handlefrihet, rekkevidde og pris.

Det er verdt å merke seg at Høyre ikke slutter seg til denne helhetlige løsningen, men desto mer interessant er det å følge Fremskrittspartiet i denne saken, som varsler omkamp i neste periode om Stortingets sammensetning skulle endre seg. Jeg kunne tenkt meg tilbakemelding fra Høyre på hvordan de vil forholde seg til dette kravet fra Fremskrittspartiet, som skaper stor usikkerhet. Kravet om omkamp om kampflybase fikk vi jo nettopp veldig tydelig bekreftet av talspersonen, Jan Arild Ellingsen.

For meg og SV er det viktig å løfte fram en tydelig anerkjennelse av Forsvarets veteraner. Implementeringen av handlingsplanen I tjeneste for Norge, som ble lagt fram i mai i fjor, er godt i rute. For oss er erstatningsvernet for personell som gjør tjeneste i utlandet, veldig viktig. De menneskene som er villig til å sette seg selv i fare for Norge, skal så klart ha svært gode ordninger, og jeg er veldig glad for at Forsvarsdepartementet følger opp dette godt.

Alt i alt er Forsvarets langtidsplan en plan vi er godt fornøyd med. Norge trenger en helhetlig og sektorovergripende forsvars- og sikkerhetspolitikk, inkludert en politikk for økt satsing på å forebygge konflikter, på å øke robustheten i sentrale samfunnsfunksjoner og redusere sårbarheten i det norske samfunnet. I utviklingen av en helhetlig politikk for økt sikkerhet og trygghet må man ta utgangspunkt i hva som skal forsvares, og ikke kortsiktige trusselvurderinger.

Den tid er forhåpentligvis forbi da begreper som «FN-ledet verdensorden» ble harselert med i norsk politikk, selv om det ikke er veldig lenge siden. Tvert imot er Norge som et lite land med store naturressurser og en viktig beliggenhet helt avhengig av et verdenssamfunn der reglene følges og respekteres. Med vår geografiske beliggenhet og våre store naturressurser mener vi derfor at følgende hovedoppgaver må ligge til grunn for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk:

• å forhindre krig i vår del av verden

• å bidra aktivt til å bygge en rettferdig internasjonal rettsorden

• å bidra til nedrustning og avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen

• å sikre demokratiet og handlefriheten til folkevalgte politiske myndigheter

• å sikre fiskeriressursene i havområdene rundt Norge

• å sikre produksjonen av våre olje- og gassressurser på norsk sokkel

• å sikre økonomisk og økologisk stabilitet i våre nærområder

• å sikre norskekysten som trygg transportåre

• å sikre samfunnets infrastruktur

Jeg mener at regjeringens framlegg til plan, som vi i dag behandler og vedtar, ivaretar disse prioriteringene.

Til slutt vil jeg takke saksordføreren for god ledelse og et godt samarbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Høglund (FrP) [10:17:17]: Med kjøpet av F-35 kampfly bekreftes de tette bånd til USA, og Norge går nok en gang inn i et tungt og langsiktig samarbeid med amerikansk forsvarsindustri. Begge deler er elementer som historisk har ført til nervøse rykninger i SV og gitt inspirasjon til sterke paroler. Vil SV i dagens debatt benytte anledningen til å kommunisere til sine egne velgere at kjøp av amerikanske kampfly var en sak som de tapte i regjeringssamarbeidet, eller er SV nå så pragmatisk og lite opptatt av tidligere holdninger at dette flykjøpet kommer på kontoen for gode resultater av å ha SV i regjering?

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:18:04]: Jeg takker representanten Høglund for spørsmålet. Aller først vil jeg vel si at det jeg vil kommunisere til SVs velgere, er det jeg nettopp holdt et timinuttersinnlegg om. Videre er det slik at jeg er omtrent like mye NATO-tilhenger som Jonas Gahr Støre er EU-motstander. Likevel klarer vi godt å samarbeide i regjering. Opposisjonspartiene har ofte prøvd å skape et inntrykk av at SV er mot å ha en kampflykapasitet overhodet. Det er feil, og det har SVs landsstyre i lang tid slått fast. Det er således gammelt nytt når Morten Høglund prøver å problematisere kjøp av kampfly i seg selv for SVs del.

Når det gjelder valget av F-35, har det jo nettopp vært veldig viktig for SV at skal vi kjøpe så dyre og så avanserte kampfly, skal vi ha full kontroll på prosessen, på pris og på framdriften i prosjektet. Det er jeg glad for at regjeringen har sørget for. Jeg merker meg f.eks. at opposisjonspartneren til Fremskrittspartiet, nemlig Høyre, mener at det skaper usikkerhet om prosjektet. Jeg mener tvert imot at det er et tegn på god styring, og det er SV stolt av.

Ivar Kristiansen (H) [10:19:19]: Høyre vil ikke ha usikkerhet rundt dette prosjektet. La meg begynne med å gratulere SV med at vi i dag vedtar norgeshistoriens største investering i Fastlands-Norge gjennom tidene, gjennom nye kampfly. Men når SV kommer dit de egentlig lengter mest til, i opposisjon høsten 2013, kan man da stole på at SV står bak det vedtatte kampflyprogrammet i det hele tatt? Jeg synes dette programmet nå i løpet av en times tid er redusert til det veldig usikre. Representanten Myrli ga klart uttrykk for at man går for å investere i «inntil» 52 kampfly. Er vi nå i løpet av en times tid kommet ned på 42 fly? Er det det som er signalet? Eller vil SV utstede en garanti med en begrenset holdbarhetsperiode?

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:20:15]: Saklighetsnivået til representanten Kristiansen kan det være verdt for mange her i salen og også dem på galleriet å merke seg. Å påstå at SV lengter etter opposisjon – det er jo bare å bemerke at SV nå sammenhengende har sittet lenger i regjering enn det Høyre noensinne har klart, og at SVs politiske rekker sitter på langt mer styringserfaring enn det Høyre gjør. Det gjenspeiler seg i måten Høyre har kommunisert på i store deler av behandlingen av denne handlingsplanen, bl.a. huskestueleken om hvor Høyre egentlig ville ha plassert hovedkampflybasen, som vi har vært vitne til de siste ukene, og som har skapt stor usikkerhet for mange av dem som sitter på galleriet, og som dette er en viktig beslutning for.

Så kan jeg svare på Kristiansens spørsmål og det spørsmålet jeg fikk fra representanten Eriksen Søreide tidligere samtidig. Det er om det ligger en mistillit fra SVs side mot regjeringen i at vi markerer at vi er glad for at vi skal ha stor stortingskontroll på kampflykjøpet. Til det er det bare å svare at parlamentarisme ikke betyr mistillit. Selvfølgelig er det slik at vi står inne for vedtaket som gjøres i dag, men vi setter klare premisser for å bruke så mye (presidenten klubber) som vi skal bruke i dag, det skulle bare mangle, og det føles rart (presidenten klubber igjen) at SV må belære pengepartiet Høyre om stram økonomiføring.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:21:40]: Jeg synes representanten har ganske gode vurderinger i sine innlegg, og når man tenker på SVs opprinnelse som et parti som ble stiftet i stor grad på bakgrunn av å være uenig med Arbeiderpartiet i forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk, har jeg lyst til å spørre, med den brede erfaringen som representanten selv nå henviste til at SV har fra regjering, om SVs syn på NATO er endret i løpet av den perioden man nå har sittet i regjering. Mener f.eks. SV nå at NATO faktisk også har en rolle som fredsbevarende allianse?

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:22:38]: Fredsbevaring globalt er det FN som skal stå for, og det er det heldigvis et samlet storting som er enig i.

Med SV i regjering trekkes fokuset nå mer tilbake mot forsvar av våre nærområder og suverenitetshevdelse av Norge, som også forsvarsministeren har gjort rede for. Det er SV svært godt fornøyd med. Kristelig Folkeparti, som med statsminister har brakt Norge inn i tre ulike kriger rundt omkring i verden, har litt erfaring med de problemstillingene.

Hva angår vårt syn på NATO, framgår det helt tydelig av partiets program, og det har ikke forandret seg så lenge vi har sittet i regjering, men vi er selvfølgelig veldig fornøyde med å ha muligheten til å legge klare føringer både for kampflykjøp og for fokus på forsvar av våre nærområder, som kanskje ikke ville vært like tydelig til stede om SV ikke hadde sittet i regjering.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Olov Grøtting (Sp) [10:23:45]: I norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk er det vanligvis konsensus om de grunnleggende rammene. Vi i Senterpartiet er fornøyde med at denne enigheten videreføres også i denne langtidsplanen. I komiteen er vi enige om mye og uenige om en del, men vi har hatt et godt samarbeid i komiteen, og jeg vil spesielt takke saksordføreren for et godt utført arbeid.

Det har vært jobbet lenge og grundig med denne planen, og vi har gjort store og viktige valg, som alle partiene stiller seg bak:

• Vi vil gå til innkjøp av nye kampfly.

• Vi viderefører kursen for Sjøforsvaret.

• Vi fortsetter linjen med å ruste Hæren til å møte et nytt sikkerhetsbilde.

• Vi har valgt å opprettholde et solid heimevern over hele landet.

For oss i Senterpartiet er det helt grunnleggende at vi har et forsvar med samsvar mellom ressurser og oppgaver. Vi mener at vi har det i dag, og at vi kommer til å ha det videre framover med den langtidsplanen som vi nå legger fram.

Jeg, og flere med meg i denne salen, tilhører generasjonen som var ungdom under den kalde krigen. Jernteppet var et begrep, og det var den gangen vi hadde et invasjonsforsvar, hvis viktigste funksjon var å forsvare eget og alliertes territorium mot en klart definert trussel. Utviklingen i Forsvaret har gått enormt fort, og dagens innsatsforsvar er noe helt annet. Utviklingen fortsetter, og kapasiteter som var nyttige i går, kan være utdaterte eller overflødige i morgen. Det gjør at vi som politikere hele tiden må fokusere på de kapasitetene som vi trenger mest, og som best holder forsvarsstrukturen vår oppdatert.

De store grepene som er gjort i Forsvarets langtidsplan, handler først og fremst om endringer i Luftforsvaret. Dette er naturlig nok relatert til kjøpet av nye kampfly, som blir et enormt økonomisk løft for nasjonen. Dette har vært gjenstand for en grundig debatt i Stortinget tidligere. Senterpartiet er forberedt på å øke forsvarsrammen for å kompensere for utgiftene som kampflykjøpet medfører. Jeg vil likevel understreke at Forsvaret selv, ikke minst Luftforsvaret, må være forberedt på å dekke store deler av kostnadene innenfor sine budsjetter. Regjeringspartiene har valgt å gjøre noen strukturelle grep som er vanskelige, men nødvendige, for at Luftforsvaret nettopp skal klare å dekke inn en stor del av kostnadene innenfor sine rammer.

Kjøpet av nye kampfly åpner for å kunne organisere seg annerledes, ikke ved at rekkevidden blir større, men fordi en må gjøre noe med basestrukturen. Etter lange og grundige overveielser, og slett ikke uten diskusjoner i vår gruppe, har Senterpartiet gått inn for én hovedkampflybase. Vi har deretter blitt enige om at denne basen skal legges til Ørland, som faglig sett blir vurdert å være det beste alternativet. For å sikre norsk luftrom er det viktig at vi får det som kalles en framskutt operasjonsbase med QRA, Quick Reaction Alert, i nord, og denne vil vi legge til Evenes.

Å vedta utfasing av kampflybasen i Bodø etter hele 60 år har ikke vært en beslutning som vi har tatt lett på. Spesielt i forhold til alle de ansatte i Bodø er dette en tung avgjørelse. I den forbindelse er det viktig – først og fremst av hensyn til den enkelte, men også av hensyn til at Luftforsvaret har et sterkt behov for kompetanse – å ta godt vare på personellet i denne vanskelige fasen. Det gjelder for øvrig også Rygge og Mågerø, som er andre steder hvor militær aktivitet blir utfaset.

Det er mye usikkerhet rundt slike endringer som det vi står overfor, og det er viktig at omstillingene skjer på en så skånsom måte som mulig, og at en tar tiden til hjelp for å gjennomføre endringene.

Etter hvert som Forsvaret trekkes ut fra Bodø, er det viktig at arealene som frigis, raskt kan tas i bruk til sivile formål, og at også den overgangen skjer så smidig som mulig. Det er også viktig for oss at miljøet i Reitan styrkes, ved at Generalinspektøren for Luftforsvaret, med staber, flyttes dit.

Det har heller ikke vært lett for oss å gå inn for nedleggelse av Rygge og Mågerø, men det har da vært en forutsetning at miljøene i Reitan og Sørreisa skulle styrkes.

Beslutninger om nedleggelse og flyttinger er alltid svært vanskelige. Forsvarets tilstedeværelse rundt om i landet har ikke bare vært viktig av forsvarshensyn, men mange steder i landet har det også hatt en stor regionalpolitisk betydning. Som senterpartist har jeg et spesielt engasjement for lokalsamfunn, og det er derfor ikke med lett hjerte at vi har måttet akseptere at det har vært nødvendig med nedleggelser. Dette har vært krevende valg, som har vært og som fortsatt blir smertefulle for lokalsamfunnene. Men vi mener de har vært nødvendige for å gjøre basestrukturen enda bedre tilpasset det moderne innsatsforsvaret.

Det er litt paradoksalt at hele komiteen står samlet bak synspunktet om at Norge trenger et forsvar som er kontinuerlig oppdatert. Men det holder ikke bare å si det – det må også følges opp med handling. Her har regjeringspartiene turt å ta krevende valg og gjort noen grep, som enkelte steder er, mildt sagt, upopulære. Det er ikke opposisjonen villig til – samtidig som den i mange andre sammenhenger etterspør handling fra regjeringen.

Grepene som regjeringspartiene nå tar, vil bidra til at Forsvaret kan håndtere den store kampflyanskaffelsen økonomisk. Opposisjonspartiene går inn for å kjøpe like mange kampfly som regjeringen, men det som er noe underlig, er at de ikke tar høyde for den varige økningen i driftskostnader som dette kjøpet fører med seg. Derfor får jeg ikke opposisjonens regnestykke til å gå opp, når de ikke er villige til å ta de strukturelle grepene som kutter kostnader i Forsvaret.

Regjeringspartiene ønsker å prioritere forsvarsevne framfor å opprettholde infrastruktur. Når vi nå har tatt slike avgjørelser, står vi igjen med et forsvar der samsvar mellom midler og oppgaver er gode.

Som representant for forsvarsfylket Hedmark er jeg naturlig nok svært opptatt av Hæren, og for Senterpartiet er volum i landforsvaret viktig. Vi var derfor kritiske til forslaget om å legge ned 2. bataljon og er glad for at dette ikke ble en realitet.

Forsvarssjefens råd la opp til en kraftig dreining bort fra det vernepliktsbaserte forsvaret. Det var vi i Senterpartiet skeptiske til. Vi mener det er viktig å videreføre verneplikten som grunnpilar i Forsvaret, og er derfor fornøyd med at regjeringen legger opp til å videreføre antall vernepliktige omtrent på dagens nivå. Det mener vi er viktig, både av politiske og fagmilitære årsaker. Det bidrar også til å befeste oppslutningen om Forsvaret i befolkningen.

Vårt moderne innsatsforsvar er rett og slett avhengig av en solid vernepliktsordning for å kunne fungere optimalt. Vi er glad for at det er bred politisk støtte for å opprettholde verneplikten som grunnpilar for Forsvaret, men er opptatt av at også vernepliktsordningen tilpasses det moderne forsvaret, og at antallet vernepliktige som tas inn i førstegangstjeneste, må tilpasses Forsvarets behov.

Modellen for landforsvaret som denne langtidsplanen legger opp til, sikrer både bred vernepliktsbasert rekruttering og gripbarhet, samtidig som vernepliktsordningen også sikrer rekruttering til HV. Jeg mener det er en løsning som er godt tilpasset det moderne norske forsvaret.

Senterpartiet er spesielt opptatt av Heimevernet, og for oss har den viktigste prioriteringen hele tiden vært å sikre et forsvar med tilstedeværelse i hele landet, og som har midler til å trene og øve. Det var derfor særdeles viktig for oss å opprettholde antall HV-distrikter og en HV-styrke på 45 000. Vi ønsker ikke å redusere verken antall soldater eller distrikter, slik forsvarssjefen foreslo. Det har vi sammen med de andre regjeringspartiene klart å sikre, og vi er veldig godt fornøyd med det. Vi registrerer også med glede at heller ikke hos de andre politiske partiene har det vært noen iver etter å kutte drastisk i Heimevernets styrker.

Heimevernet er i dag den eneste delen av Forsvaret som har tilstedeværelse i hele landet, og det er også den delen av Forsvaret som flest av innbyggerne får et forhold til i løpet av livet. HVs betydning, både praktisk i krisesituasjoner og symbolsk i dagliglivet, må ikke undervurderes. Det som skjedde 22. juli i fjor, viser hvor viktig det er at vi har et aktivt HV som er til stede i hele landet. Antall henvendelser vi fikk fra bekymrede mennesker over hele landet, men spesielt i de regionene der HV-distriktene ble foreslått nedlagt, vitner om et stort og folkelig engasjement rundt HV.

I dag vedtar vi en ny langtidsplan der det er tatt svært viktige valg for Forsvarets framtid. Den sikrer et vernepliktsbasert forsvar med tilstedeværelse i hele landet og gjør svært viktige valg for Luftforsvarets framtid. Regjeringspartiene leverer med dette en ansvarlig plan for framtidens forsvar, der balansen mellom økonomiske ressurser, struktur og pålagte oppgaver er ivaretatt.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:33:21]: Representanten Slagsvold Vedum sa i vinter at det var svært viktig å flytte helikopterbasen fra Rygge til Rena. Dette er ikke foreslått i meldingen, det er ikke foreslått i merknader, og det er heller ikke nevnt i innlegget til representanten Grøtting. Så nå lurer jeg på om det er slik at nå i juni synes ikke Senterpartiet at dette er svært viktig lenger, eller fikk ikke Senterpartiet gjennomslag i regjeringen for dette punktet heller?

Olov Grøtting (Sp) [10:33:55]: Det er nok riktig at både representanten Slagsvold Vedum og undertegnede, som kommer fra Hedmark, på sikt kan tenke seg å flytte helikopterbasen til Rena. Det er ikke noe vi har prioritert veldig høyt å få gjennomslag for nå, men vi ønsker det på sikt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:34:29]: Jeg har stor forståelse for at en vararepresentant ikke har den fulle oversikten over saksbildet, så dermed har jeg tenkt å ta et prinsipielt spørsmål.

I Bodø har Luftforsvaret en 60-årig historie med kampflyoperasjoner. 60 år på godt og vondt ligger i grunnen i Bodø og rullebanen der. Mener Senterpartiet det er riktig overfor Bodøs befolkning at man nå trekker seg ut, forsvinner bort og attpåtil ønsker å tjene penger på det, all den tid Bodøs befolkning har vært vertskap – og et utmerket vertskap – for Luftforsvaret? Samtidig selger Forsvaret grunnen som «as is». Man gjør med andre ord ingen verdens ting for å ta vekk de skadelige sidene av 60 års historie.

Olov Grøtting (Sp) [10:35:26]: For det første synes vi at det er veldig vanskelig å vedta nedleggelse av Bodø. Det sa jeg i innlegget mitt, og det har vi sagt mange ganger. Derfor har det vært viktig for oss å få styrket Reitan og andre steder i nord i denne langtidsplanen.

Til spørsmålet om å selge grunnen «as is» har forsvarsministeren svart på det tidligere her: Det er ikke slik at Forsvaret trekker seg ut og overlater til det sivile samfunn å rydde opp. Det kommer til å bli ryddet opp og ordnet opp før dette området overtas av det sivile samfunn.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:36:40]: Det er interessant for en som ikke sitter i komiteen, å følge denne debatten og for så vidt også lese innstillingen og de mange spørsmål og svar som er gitt i sakens anledning. Og for en som sitter i finanskomiteen, har det vært særdeles interessant å se på både spørsmål og svar i denne saken.

Flere i denne sal er med i NATOs parlamentariske forsamling, også undertegnede. Sett i det perspektivet kan vi jo si at vi behandler en langtidsplan under helt andre forutsetninger enn de aller fleste andre NATO-land.

Det er ganske betegnende – jeg vil si kanskje litt urovekkende – å se hvordan land etter land reduserer kraftig i sine forsvarsbudsjetter. Her snakker vi ikke om at det kun er av strukturmessige årsaker, her er det også av rent økonomiske årsaker. I den balansen det skal være mellom Europa og USA – jeg er klar over at jeg går litt utover det som kanskje er sakens kjerne nå – synes jeg det er et perspektiv som gir grunn til ettertanke. Også det som skjedde i etterkant, og det vi har sett etter Libya-operasjonene, gir grunn til å se på hvordan mange av NATO-landene egentlig er stilt forsvarsmessig. Det har vært interessant å snakke med parlamentarikere fra øvrige NATO-land om hvordan mange av medlemslandene i denne alliansen har opplevd situasjonen og de store utfordringene, også på parlamentarisk nivå.

Så er jeg også enig i at vi får prøve å legge vekt på at det er mye enighet i denne innstillingen. Det er jo gjerne sånn at det blir uenighet og debatt om det det ikke er enighet om – det er helt naturlig. Men la meg fra Kristelig Folkepartis side slå fast at vi er glad for den store enigheten som innstillingen representerer. Når Forsvaret er en av våre kjerneoppgaver, er det ekstra viktig. Dette handler om å verne landet, det handler om å verne borgernes frihet og sikkerhet. Det synes kanskje fjernt av og til, men når det kommer til stykket, er dette – og det å sikre fred – en kjerneoppgave for oss.

Primæroppgavene er knyttet til forsvar av vårt eget land. Men vi må også – og det har vi vist – bidra til fredsoperasjoner internasjonalt. Kristelig Folkepartis utgangspunkt vil alltid være at Norges forankring må være i folkeretten og i NATO.

Nasjoners forsvarsevne bygges ikke opp over natten. Vi må stadig fornye vår forsvarsevne for å kunne møte endringer i trusselbildet. Faren for terror fra ikke-statlige aktører må tas på alvor, også spørsmålet om spredning av atomvåpen. Vi har sett at moderne samfunn i økende grad blir avhengige av elektronisk data og digital kommunikasjon, som kan være utgangspunkt for angrep. Det gir ny sårbarhet. Derfor vil cyberforsvar – evnen til å beskytte oss mot angrep på landets digitale infrastruktur – få økende betydning i årene fremover. Verden forandres. Det kreves endringsevne og langsiktighet – samtidig – i vår egen planlegging.

I den planperioden som nå ligger foran oss, vil selvfølgelig fornyelsen av Luftforsvaret, spesielt den kommende innfasingen av nye kampfly, være en sentral utfordring. Det vil kreve mye penger. Det er den største enkeltinvesteringen noensinne. Prislappen kan bli på både 60 og 70 mrd. kr – vi vet det ikke presist. Uansett er dette enorme investeringer, og mer enn det Forsvarets normale budsjettrammer gir rom for. Vi erkjenner disse usikkerhetene, og vi velger å legge til grunn de prinsipper som forsvarsministeren og regjeringen har gjort når det gjelder tidsrekkefølgen for beslutningene i kampflyanskaffelsen.

Jeg synes vi skal minne hverandre om at dette også har betydning for andre ting. La oss ikke glemme at det er store investeringer som ledsages av et omfattende industrisamarbeid mellom norsk og amerikansk industri.

Kristelig Folkeparti mener at denne anskaffelsen skal følges av midlertidige ekstrabevilgninger, utover en videreføring av dagens forsvarsramme. Dermed kan anskaffelsen av de nye kampflyene gjøres uten at det øvrige Forsvaret blir skadelidende. Jeg understreker da at vi støtter regjeringens forslag til økonomiske rammer for den kommende planperioden.

Det er nå tverrpolitisk enighet om at det nye kampflyet skal være av typen F-35, fra Lockheed Martin. Det er også enighet om at ambisjonen er at Norge skal kjøpe 52 kampfly, dvs. 48 kampfly i tillegg til den allerede vedtatte anskaffelsen av fire treningsfly – og endelig: Et bredt flertall her støtter at hovedbasen for de nye kampflyene skal være Ørland flystasjon i Trøndelag. Alt dette gir jo et veldig godt grunnlag for forsvarsplanlegging videre – også for langsiktighet i den planleggingen – uansett skiftende regjeringer. Med Stortingets behandling av den nye langtidsplanen får Forsvaret etter vår mening den nødvendige forutsigbarhet.

Så er det noen punkter der vi er uenige. Jeg vil ikke redusere disse til å være av distriktsmessig karakter, slik enkelte har prøvd på i denne debatten. Det er jo eksempler på at regjeringen har funnet det nødvendig å gå tilbake på tidligere vedtak, f.eks. vedtaket om å flytte Luftforsvarets rekruttutdanning fra Madla til Kjevik. Så det kan jo hende at det er mer enn distriktspolitiske elementer som ligger til grunn for opposisjonens uenighet på enkelte punkter, selv om jeg skjønner at det er vondt og vanskelig for regjeringspartiene å ta det inn over seg.

Spørsmålet om flytting av baser og forsvarsmiljøer har store konsekvenser. Det må vi erkjenne, og det er vel bakgrunnen for det antall spørsmål det har vært nødvendig å stille til regjeringen i denne saken, for, i hvert fall så godt vi kan, å være med på å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget.

Vi mener det er tre punkter det er grunn til å stille spørsmål ved. Det første er lokaliseringen av den fremskutte QRA-basen for kampflyene. Vi mener fortsatt at vi trenger et bedre beslutningsgrunnlag før vi kan avgjøre hvor denne skal ligge. Men vi mener at mye kan tyde på at det er riktig å videreføre dagens kampflyaktivitet fra Bodø når det gjelder en fremskutt QRA-base. Vi ber derfor ærlig og åpent regjeringen om å komme tilbake med en nærmere vurdering av dette.

Vi mener også at proposisjonens beslutningsgrunnlag ikke er tilstrekkelig til at vi vil støtte regjeringens forslag om nedleggelse på Rygge i Østfold.

For det tredje støtter vi heller ikke nedleggelsen av Mågerø. Vi mener at det her ikke ligger en god nok operativ begrunnelse for forslaget.

Heimevernet har jo også vært en del av de debattene som jeg antar har vært sentrale i regjeringspartiene. Jeg vil si at for meg var det en tankevekker å lese et innlegg – jeg tror det var i går eller forgårs – i en av våre dagsaviser fra en som har vært på HV-øvelse. Det bør virkelig gi grunn til ettertanke hvordan den alminnelige HV-soldat nå opplever Heimevernets operasjonelle evne, for å kalle det det. De som skal sørge for at det gis godt innhold for heimevernssoldatene, bør lese den artikkelen med særskilt interesse.

Mot slutten – vi har øvrige innlegg der vi skal komme inn på noen av de andre sakene som vi her diskuterer – har jeg lyst til å si at vi gjennom flere regjeringer og gjennom flere tiår har hatt, og jeg vil si det har vært et stort problem, en ubalanse mellom Forsvarets struktur og Forsvarets økonomi. Jeg vil gi regjeringen honnør for at man prøver å balansere dette, og jeg håper at vi gjennom den innstillingen som til syvende og sist vedtas, legger et grunnlag for det. Men jeg tror ikke vi skal idyllisere dette; jeg tror fortsatt det vil være store utfordringer også på dette punktet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) [10:46:48]: Som representanten Syversen sa i sitt innlegg, og skriver i innstillingen – sammen med de andre opposisjonspartiene – stoler de ikke på økonomien i planen, og så er de redd for at innfasingen av kampflyene vil gå for mye ut over andre materiellinvesteringer – selv om vi altså i dag også skal bevilge 10 mrd. kr til disse kjøretøyene.

Samtidig som Kristelig Folkeparti altså er bekymret for økonomien, vil de øke investeringene med 3 mrd. kr når de ønsker Bodø som framskutt base. De går imot, fordi de mener det ikke er godt nok grunnlag for de effektiviseringstiltakene som foreslås.

Men, som representanten sa i sitt innlegg: Kristelig Folkeparti støtter regjeringens økonomiske ramme for planperioden. Dette kan jo ikke henge helt sammen, i hvert fall ikke for en som sitter i finanskomiteen. Er årsaken at man her ser mer hen til sin egen valgkampplan enn til Forsvarets langtidsplan?

Hans Olav Syversen (KrF) [10:47:51]: Det var vel en replikk som står i stil til tidligere replikker fra regjeringspartiene i denne sal i denne saken.

Jeg har sett på disse tallene som er presentert fra regjeringen når det gjelder kostnadene ved eventuell drift fra Bodø. Det er jo derfor vi har stilt mange spørsmål for å finne ut: Hva er bruttotall, og hva er nettotall? Hva er det det sivile samfunn skal ta hånd om av økte kostnader eventuelt, fordi det også er en sivil flyplass i Bodø, og hva er det naturlig at Forsvaret skal ta hånd om? Summen av dette gjør at vi ønsker å få et bedre beslutningsgrunnlag for akkurat det.

Det er ikke så enkelt som representanten Hansen vil ha det til, at dette gjøres kun fordi man har det som et ledd i en valgkampplan. Det er for billig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Borghild Tenden (V) [10:49:12]: Jeg må si som representanten Syversen: Det er spennende for en som ikke sitter i komiteen, å kunne få være med i denne debatten.

Langtidsplanen er et viktig verktøy for å sikre langsiktighet og enighet om forsvarspolitikken. 5 minutter er ikke mye for å fremme Venstres helhetlige syn, så jeg skal nøye meg med å kommentere noen få utvalgte temaer.

Norge er helt avhengig av våre sikkerhetspolitiske forpliktelser i NATO, og vi er avhengig av et godt forsvar for å kunne gjennomføre den jobben vi har vært villig til å påta oss i Afghanistan. Vi støtter komiteens merknader om dette.

Langtidsplanens hovedproblem og utfordring er at den sier Forsvaret skal trene mer, det skal kjøpes nytt utstyr, det skal effektiviseres, men det er ingen reell vilje til prioritering, noe vi mener er nødvendig. Venstre er det partiet som ligger nærmest forsvarssjefens fagmilitære råd, noe som viser at vi tør der andre tier.

Allerede nå har vi varslet at dersom det mangler penger på investeringssiden, bør vi vurdere om vi skal kutte i antall fly når den tid kommer. Men det får vi ta senere.

Jeg deler forsvarssjefens mål om å finne flere kostnadseffektive løsninger for å kunne fornye og forbedre Forsvaret. Dette medførte bl.a. at forsvarssjefen i stor grad anbefalte ytterligere konsentrasjon av miljøer og baser.

De øvrige opposisjonspartiene har i innstillingen pekt på at regjeringens omprioriteringer ikke er kostnadsberegnet i tilstrekkelig grad. Slik Venstre leser proposisjonen, blir det få reelle omstillingstiltak før etter 2016, og det er uklart hvordan videre drift gir rom for økt operativ aktivitet, noe som har vært forutsetningen for langtidsplanen. Venstre er med andre ord kritisk til realismen i finansieringsplanen proposisjonen bygger på. Dette beklager vi.

Så litt om Heimevernet. Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd å legge ned flere distriktsstaber og distrikt. Venstre deler forsvarssjefens intensjon, nemlig å spare driftskostnader som kan brukes til å trene de gjenværende styrkene. Venstre mener likevel det kan være fornuftig å opprettholde områdestrukturen, men mener det er på tide med en betydelig omlegging av Heimevernets struktur og innretning. Venstre er enig med flertallet i komiteen om at en slik omlegging vil kreve grundige analyser, men vil i likhet med opposisjonspartiene signalisere støtte til en slik omlegging.

Venstre ønsker en styrking av Heimevernets operative evne og mener derfor det er fornuftig med et tydeligere skille mellom den delen av HV som skal kunne avvise militære angrep, og den delen som mer er en vakt- og sikringstjeneste. Venstre ønsker å styrke Heimevernets militære kapasitet gjennom å doble antall mannskaper i innsatsstyrken og gjennom mer trening av den øvrige styrken. For å finansiere dette ønsker vi å kutte i antall soldater, og vi ber regjeringen komme tilbake med et forslag om hvordan dette kan finansieres innenfor Heimevernets ramme.

Heller ikke Venstre støtter nedleggelse av Rygge flystasjon. Vi støtter heller ikke flyttingen av generalinspektøren for luftforsvaret med staber. Kostnadene ved å flytte Luftforsvarets ledelse er store, og vi kan ikke se at fordelene med flytting oppveier dette.

Venstre støtter derfor at Luftforsvarets ledelse med generalinspektøren for Luftforsvaret og Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets utdanningsinspektører videreføres på Rygge.

Jeg vil kort nevne at vi deler opposisjonspartienes merknader når det gjelder nedleggelse av Luftforsvarets stasjon på Mågerø. Venstre ønsker å opprettholde dagens struktur med kontroll- og varslingsstasjoner på Sørreisa og Mågerø fordi vi mener at regjeringens løsning er vesentlig dyrere enn forsvarssjefens råd, uten at gevinsten er argumentert for i tilstrekkelig grad.

Til slutt noen ord om kampflybase. Venstre mener i likhet med regjeringen at hovedbasen for de nye kampflyene bør ligge på Ørland. Vi deler også regjeringens syn at det i tillegg bør være en fremskutt base, men Venstre ønsker ikke å binde seg til Evenes som fremskutt base nå. Hovedgrunnen til det er at vi ikke har fått et regnestykke på hva en løsning med Evenes vil koste, hvor store investeringer som må gjøres, og hvordan dette vil påvirke finansieringsplanen. Vi mener heller ikke at det er avgjørende at Stortinget fatter dette vedtaket akkurat nå. Venstre har derfor fremmet et forslag i salen om at det i tillegg til Ørland opprettes et detasjement i Nord-Norge med en minimumsløsning på to pluss ett fly. Vi ønsker en militærfaglig og økonomisk vurdering av de ulike basealternativene – noe vi mener ikke ble gjort i tilstrekkelig grad da Evenes ble valgt.

Med dette tar jeg opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) [10:54:34]: Jeg synes det var et godt innlegg som min fylkesfrende på Akershus-benken holdt. Venstre har en fornuftig tilnærming til flere viktige forsvarsspørsmål.

Men jeg har et spørsmål til Tenden angående Venstres forslag nr. 8, som er fremmet i salen i dag. Hva menes egentlig med det forslaget? Det er vurdert fem ulike alternativer for en fremskutt base i Nord-Norge: Banak, Bardufoss, Andøya, Evenes og Bodø. Vurderingene var helt klare. Evenes er den beste, og Evenes er også den klart billigste løsningen. Disse tallene er offentlig tilgjengelig, og Stortinget har sjølsagt tilgang til dem.

Spørsmålet mitt til Venstre er egentlig: Er det flere alternativer enn de fem som skal utredes? Hva er egentlig Venstres mening med forslag nr. 8?

Borghild Tenden (V) [10:55:34]: Først vil jeg takke for rosen. Så vil jeg si at vi støtter Ørland som hovedbase – det er vi alle enige om. Vi mener det ikke er grundig nok utredet. Vi vil ha en mer militærfaglig og økonomisk vurdering. I tillegg har vi fått opplyst at dette ikke haster veldig. Vi vil ha en bedre analyse av hvilken base som egner seg best som en QRA. Og igjen: Vi oppfatter det sånn at det ikke haster.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Espen Barth Eide [10:56:42]: Langtidsplanen for Forsvaret knytter fortid og framtid sammen. Generasjonene før oss har sørget for at Norge har hatt et forsvar tilpasset sin tids utfordringer. Det har gitt trygghet for landet vårt under skiftende sikkerhetspolitiske vilkår. Vi skal sikre et forsvar for vår tid og legge stafettpinnen i hånden på neste generasjon. Det krever ansvar, framsynthet og beslutningsvilje.

Det sikkerhetspolitiske bildet er broket. Nye stormakter vokser fram, og mens vår egen verdensdel er rammet av dyp og varig økonomisk og sosial krise, finner det sted en global maktforskyvning, ikke minst mot Asia.

I Norges nærområder åpner den globale oppvarmingen for et gradvis isfritt Arktis, med store muligheter for både samarbeid og interessekonflikter.

Sårbarheten i det digitale rom øker, og cyberspace framstår mer og mer som en ny selvstendig dimensjon i vår tenkning om hva forsvar er.

Med slike komplekse utfordringer er det avgjørende med et moderne og tilpasningsdyktig forsvar som kan bygge en krigsforebyggende terskel.

Sammenlignet med de fleste av våre europeiske partnere er det norske forsvaret i en svært privilegert situasjon. Vi bygger opp der andre kutter ned. Men økte budsjetter fritar oss ikke fra å bruke fellesskapets midler på en god måte. Norge står nemlig også i en særstilling i hvordan vi har evnet å omstille og effektivisere Forsvaret i en periode med gode budsjetter. Mange av våre europeiske partnere har skjøvet lignende utfordringer foran seg og er nå tvunget til kortsiktige og svært dramatiske kutt, drevet fram av finanskrisen. Jeg vil takke representanten Syversen for hvordan han bidro med en realitetsorientering om hvordan forholdene faktisk er, og de man hører om i NATO-sammenheng.

Norge har på sin side truffet tilsvarende beslutninger fordi de er kloke og framtidsrettet, ikke fordi vi var akutt tvunget til det. Forsvarssjefens egen årsrapport for 2011 gir en god illustrasjon på hvordan Forsvarets faktiske aktivitetsnivå nå øker i takt med at den krevende, men viktige omstillingen til et innsatsforsvar i stor grad er gjennomført.

Gjennom de siste ti år har vekslende regjeringer truffet beslutninger som var omstridt der og da, men som har vist seg å ha framtiden foran seg. Forsvarets operative hovedkvarter er etablert på Reitan utenfor Bodø. Vi har kraftsamlet Hæren med et tyngdepunkt i Indre Troms og ett i Østerdalen, Sjøforsvaret er samlet i Bergen, på Sortland og i Ramsund. Der er de, og der skal de være. Det skaper ro og forutsigbarhet for de forsvarsansatte og deres familier, og det gir rom for kraftige investeringer i disse områdene.

Det er svært sjelden – som representanten Myrli minnet oss om – at folk vil ha tilbake de anleggene som ble lagt ned, selv om det var svært omstridt også i denne sal da det skjedde.

Nå er det Luftforsvarets tur. Luftforsvaret står foran en like nødvendig prosess for å prioritere sin operative virksomhet som Sjøforsvaret og Hæren tidligere gjorde – og nå har gjennomført. La meg minne om at under behandlingen av inneværende langtidsplan, altså St.prp. nr. 48 for 2007–2008, uttalte en enstemmig forsvarskomité at reformgrep også for Luftforsvarets basestruktur var nødvendig for en langsiktig og forsvarlig forvaltning av forsvarsevnen.

Jeg siterer – fra en samlet komité i 2008:

«(…) Luftforsvaret fortsatt er preget av en arv som representerer en kostnadskrevende spredning av virksomheten. Dersom dette ikke endres, vil utgiftene til å opprettholde basene fortsette å trekke ressurser på bekostning av Forsvarets operative evne. Komiteen deler derfor Regjeringens oppfatning av at Luftforsvaret i fremtiden bør videreføre bredden av sine kapasiteter, men konsentrert til færre baser med utgangspunkt i at like fagmiljøer samlokaliseres der det er rasjonelt.»

Dette var kloke ord. Nå er vi der. Det er vi som skal ta disse valgene.

I Norge har vi en lang tradisjon for en bred politisk enighet om hovedlinjene i forsvarspolitikken. Jeg er glad for å konstatere, som komitélederen også helt riktig gjorde, at det også ved denne korsvei foreligger en enighet på de aller fleste punkter.

Denne langtidsplanens aller viktigste beslutning dreier seg om anskaffelsen av Norges nye kampfly, av typen F-35. Dette er en investering på intet mindre enn 60 mrd. kr. Beløpet er tilnærmet identisk med det vi la fram i 2008, og det er jeg glad for å konstatere.

At komiteens innstilling er enstemmig på dette punkt, er svært viktig for et lite land.

Vi kjøper ikke kampfly kun for Luftforsvarets skyld – vi kjøper kampfly for hele Forsvaret. For uten en troverdig evne til å beherske vårt eget luftrom gir investeringer i sjø- og landstridskrefter rett og slett liten mening. I en tenkt høyintensitetskonflikt i og rundt Norge er vår evne til å kontrollere egne land- og sjøterritorier avhengig av at vi har kontroll i luften. På dette området er det rett og slett ikke nok å bli en god nummer to.

Kampflyene opererer dog ikke i et vakuum. Regjeringens forslag om å etablere et luftoperasjonssenter på Reitan utenfor Bodø må ses som en logisk følge av kampflybeslutningen. Luftoperasjonssenteret – også kjent som NAOC – vil ha som formål å planlegge og lede komplekse luftoperasjoner. Kun på denne måten får vi full effekt av kampflyanskaffelsen. Etter regjeringens syn bør dette komme til erstatning for én av de to kontroll- og varslingsstasjonene som vi i dag opererer. Dette er altså i tråd med det komiteen mente ved forrige korsvei. Regjeringens syn er at taktisk luftkontroll og varsling samles på CRC Sørreisa, mens CRC Mågerø legges ned og NAOC opprettes på Reitan ved Bodø.

Det var også slik at vi ved forrige langtidsplan plasserte Luftforsvarets øverste ledelse midlertidig i Rygge, inntil vi visste hvordan kampflystrukturen ville bli. Det vet vi nå, og vi mener at denne bør legges til Bodø og knyttes nært opp til det nye luftoperasjonssenteret og til Forsvarets operative hovedkvarter.

Så er jeg glad for at samtlige partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringspartienes forslag om at det skal være én hovedbase for kampfly i Norge – én, ikke to – og at den skal legges til Ørland. Det er meget viktig for Luftforsvaret og dets ansatte at de får denne avklaringen. Ørland gir oss et svært godt utgangspunkt for å utvikle framtidens kampflyvåpen.

Jeg konstaterer videre at det er enighet om å etablere en mindre, framskutt operasjonsbase i Nord-Norge, og at uenigheten begrenses til hvor denne skal ligge. Av de fem vurderte alternativene til framskutt base – Banak, Bardufoss, Andøya, Bodø og Evenes – har regjeringen landet på Evenes. Denne løsningen er operativt god, samtidig som den krever færrest nyinvesteringer, og den støttes av forsvarssjefen og generalinspektøren for Luftforsvaret.

Til Borghild Tenden, som mente hun ikke hadde fått svar på kostnaden: Det koster 56 mill. kr i investering og 76 mill. kr i drift å gjennomføre den løsningen. Det står i et av de mange svarene vi har hatt gleden av å oversende til Stortinget, i forlengelsen av at vi også sa det samme i langtidsplanen.

Vi vil styrke Hærens reaksjonsevne og fleksibilitet. I Troms skal brigadens 2. bataljon opprettholdes og inngå som en del av en arktisk innsatsstyrke. Panserbataljonen skal – i tråd med forsvarssjefens forslag – videreutvikles som en tungt pansret bataljon, med en betydelig større andel vervet personell i kombinasjon med noen vernepliktige mannskaper. Også Telemark bataljon får et innslag av vernepliktige. Dermed beholder vi en fullverdig brigadestruktur i Norge og sikrer samtidig vernepliktens fortsatte relevans.

I en egen sak i dag foreslår regjeringen dertil å gjennomføre tidenes største materiellanskaffelse til Hæren. Det dreier seg om 146 nye og oppgraderte pansrede kjøretøyer, støttekjøretøyer, taktiske droner med tilhørende logistikk. Dette er intet mindre enn Hærens F-35-prosjekt. Det representerer et kraftig løft for vår landmakt og koster 9,3 mrd. kr.

22. juli og ekstremværet på Vestlandet minnet oss om at vi kan oppleve alvorlige kriser også i fredstid, som setter samfunnets samlede beredskap på prøve. Selv om Forsvarets hovedoppgave er av sikkerhetspolitisk art, er det svært viktig at samtlige av Forsvarets relevante ressurser er tilgjengelige og trent for samvirke med politi og sivile myndigheter. Vi videreutvikler og styrker derfor Heimevernet med et lokalt nærvær, som kan yte viktige bidrag både i sikkerhetspolitiske kriser og gjennom bistand til det sivile samfunn.

Jeg vil berømme forsvarssjefen for å ha levert et solid fagmilitært råd som grunnlag for langtidsplanen. Regjeringen har fulgt mange av anbefalingene, men har også foretatt en del alternative valg. Der våre konklusjoner har medført høyere kostnader, har regjeringen systematisk tatt økonomisk høyde for dette. Langtidsplanen legger opp til en økning av driftsbudsjettet for Forsvaret i Norge på 634 mill. kr per år, sammenlignet med forsvarssjefens forslag, gjennom å reinvestere penger som tidligere har blitt bundet opp til oppdraget i Afghanistan, og som egentlig skulle tilbake til Finansdepartementet. Dette blir nå en varig styrkning av budsjettet.

Jeg merker meg at opposisjonen ikke har fremmet klare forslag til alternative løsninger, men ønsker flere utredninger. Regjeringens anbefalinger er basert på svært grundige vurderinger og omfattende bruk av ekstern kvalitetssikring. Vi har levert langtidsplanen. Vi gir Stortinget et omfattende underlagsmateriale, og vi har som nevnt svart på hele 291 spørsmål fra Stortinget – til dels om det samme som ble omtalt i langtidsplanen. Jeg tror det knapt finnes ett relevant spørsmål som ikke er både stilt og besvart.

Det er en tid for alt. Flere utredninger fører oss ikke videre. Det som nå kreves, er vilje til å trekke de nødvendige konklusjonene. Politikk handler i bunn og grunn om å treffe valg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte, begrenset til inntil seks replikker.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:06:57]: Jeg har registrert at statsråden har vært bekymret for opposisjonspartienes fokus på løsning i Bodø, og han har uttalt at det er viktigere med kuler og krutt enn med asfalt. Det har han selvfølgelig lov til å mene, men hvis dette er en prinsipiell tilnærming, som jeg regner med at det er, har jeg en utfordring til statsråden. Det er et faktum at regjeringen for ikke så veldig lenge siden åpnet Halden fengsel. Der har man altså investert i kunst på mellom 5 og 10 mill. kr til pynt for de innsatte. Hvorfor bruker man ikke disse midlene til økt cellekapasitet?

I tillegg er det slik at man innen samferdselssektoren lar bilistene, gjennom bompenger, betale for pynt langs veien. Hvorfor bruker man ikke de pengene til mer asfalt? Hvis det er slik at stastråden er opptatt av dette prinsipielt, hvorfor gjennomfører ikke regjeringen det prinsippet gjennomgående – eller er det bare i denne saken, fordi det er politisk opportunt?

Statsråd Espen Barth Eide [11:07:49]: Jeg føler meg veldig trygg på at både justisministeren og samferdselsministeren er mer enn beredt til å besvare det spørsmålet, men jeg vil kanskje anbefale representanten Ellingsen å stille det spørsmålet når de er til stede. Jeg har mitt hovedansvar i forsvarssektoren, og der skal det iallfall være slik at vi heller vil ha flere fly i lufta enn mer betong på bakken.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:08:21]: Jeg skal stille statsråden et spørsmål han muligens kan svare på.

Siden jeg kom inn på Stortinget i 1997, har jeg vært med på å behandle mange meldinger og mange proposisjoner. Det man har sett i ettertid, er at det har vært en voldsom intern drakamp internt i Forsvaret for å tolke de vedtakene som er gjort.

Regjeringen ønsker å legge ned Mågerø. Det er et vedtak vi er uenig i. Å ha en strategi der man samler alle egg i én kurv – eller for å si det slik, å ha ett egg i én kurv – er ikke en god strategi når det gjelder Forsvaret. Men i debatten om nedleggelsen av Mågerø har det blitt reist en debatt om hvordan arbeidsplassene som forsvinner, skal fordeles mellom Sørreisa og Reitan. Jeg vil gjerne ha et klart svar fra statsråden: Hvordan skal fordelingen av de ca. 100 arbeidsplassene være?

Statsråd Espen Barth Eide [11:09:20]: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Korsberg.

Først vil jeg si at anbefalingen om å legge ned Mågerø er en fagmilitær anbefaling som ikke har vært fremmet én gang, men flere ganger, og som vi nå følger. Argumentet fra både forrige forsvarssjef og nåværende forsvarssjef er at man nettopp bør samle CRC-funksjonene ett sted. Så har forsvarssjefen anbefalt at det skulle skje i Bodø. Vi har gått inn for å gjøre det på Sørreisa, bl.a. fordi vi mener at Sørreisa er et svært moderne anlegg som egner seg godt til dette.

Når det gjelder arbeidsplasser fra Mågerø, vil noen av dem gå til Bodø, Reitan, hvor de vil bidra til å bygge det nye luftoperasjonssenteret, som er noe annet enn CRC, hvor man skal lede og planlegge komplekse luftoperasjoner og samvirke med FOH om å koble luftmakt til landmakt og sjømakt. Så vil andre stillinger gå til Sørreisa, avhengig av de funksjoner som skal fylles. Jeg driver ikke og disponerer enkeltstillinger. Jeg er opptatt av å fortelle Forsvaret hvilke funksjoner som skal fylles hvor.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:10:34]: Den delen av kampflyanskaffelsen som altså skal dekkes utenfor Forsvarets ordinære rammer, blir i langtidsplanen redusert med mellom 9,5 mrd. kr og 15,5 mrd. kr, i forhold til det forsvarssjefen foreslo i sitt fagmilitære råd. I svar til komiteen har Forsvarsdepartementet sagt at regjeringa vurderer at denne reduksjonen ikke ville være avgjørende når det gjelder å kunne videreføre dagens forsvarsambisjon på sikt. I proposisjonen omtales reduksjonen som noe mindre investeringsmidler. Hvilken del av investeringsporteføljen mener forsvarsministeren at man kan fjerne uten konsekvenser for den samlede forsvarsambisjonen?

Statsråd Espen Barth Eide [11:11:25]: Jeg har for det første lyst til å takke for spørsmålet. Jeg deler representanten Eriksen Søreides interesse for økonomien i Forsvaret og er glad for en anledning til å si litt om den.

I den perioden vi snakker om, fra nå til kampflyinvesteringenes slutt, skal forsvarsbudsjettet akkumulert være på 550 mrd. kr. 9,5 mrd. kr av dem er altså 1,7 pst. av dette. Vi styrker samtidig driftsrammen i den samme perioden med 7 mrd. kr. Den forskjellen er relativt liten. I vår plan vil 10,9 pst. av forsvarsbudsjettet gå til kampflyinvestering, og 38 pst. av investeringsbudsjettet vil gå til kampflyinvestering. Det synes ikke jeg er urimelig. Det kan jo ikke være helsebudsjettet og Kunnskapsdepartementets budsjett som skal betale kampfly. Det må nesten skje på Forsvarsdepartementets budsjett, og det styrker vi altså med inntil 28 mrd. kr. Jeg mener at alle de andre tiltakene som ligger i denne planen, blir finansiert, f.eks. Hærens største anskaffelse noensinne av 146 stormpanservogner.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:12:43]: Statsråden sa at alle relevante spørsmål er både stilt og besvart. Jeg vil si at det er mange relevante spørsmål som er stilt, og det er langt fra alle relevante spørsmål som er tilfredsstillende besvart.

Det komiteens leder tar opp, er kjernen i det vi diskuterer. Det er et stort sprik mellom den virkelighetsoppfatningen som opposisjonen har, og den virkelighetsoppfatningen som regjeringen legger til grunn når det gjelder økonomi og samsvar i forhold til struktur og reell operativ evne. Spørsmålet fikk jo ikke et svar. Hvor er det man kan gjøre mindre investeringer i intervallet 9,5–15,5 mrd. kr, uten å gå på bekostning av forsvarsambisjonen? Det stiller jo egentlig forsvarsministerens omtale av den avgjørelsen vi gjør senere i dag, som er tidenes største investering for Hæren, på 9,3 mrd. kr, i et annet lys, når den er under den nedre delen av dette intervallet.

Statsråd Espen Barth Eide [11:13:49]: La meg først si at det ikke er slik at forsvarssjefen kom med et selvstendig forslag. Forsvarssjefen refererte vår egen plan – og den kjenner jeg ganske godt, fordi jeg var med og skrev den som statssekretær i 2008 – for hvordan en rask innfasing av kampfly i perioden 2016–2020 skulle skje. Det var med svært store topper, så store topper at den regjering som vil sitte i f.eks. 2019, ikke vil ha råd til å bevilge penger til noen andre ting utover å videreføre fjorårets budsjett på noen områder enn til kampfly. Jeg kjenner ikke den regjering som vil legge alle pengene i den kurven. Derfor valgte vi å strekke investeringene over flere år. Konsekvensene av det, selv med 28 mrd. kr i stedet for 37,5 mrd. kr, er at den årlige belastningen på Forsvarets vanlige investeringsbudsjett ikke blir spesielt mye større. Dette styrer vi gjennom noe som heter perspektivplanmateriell. Derfor sier jeg igjen: Det er ingen foreslåtte tiltak i denne planen som ikke kan finansieres innenfor denne rammen. Derfor er det altså ikke noen konkrete ting jeg har tenkt å ta ut, men jeg vil passe på at det er stram og tydelig styring, at vi kjøper hyllevare der det er mulig, at vi samarbeider med andre land under konseptet «Smart Defence» og klarer å reprodusere strukturen slik vi har lagt opp til.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:15:10]: Jeg har lyst til å fortsette litt på dette som forsvarsministeren sa han gjerne ville snakke om, nemlig økonomi. Jeg tror vel vi erkjenner at det er en del x-faktorer framover som også vil påvirke – hva skal vi si – den mer eller mindre alminnelige drift i Forsvaret. Det er klart at innkjøp av nye kampfly vil kunne påvirke det.

Istedenfor å være veldig retorisk hadde jeg tenkt å spørre: Hvilke kritiske punkter anser forsvarsministeren i særlig grad kan påvirke den mer ordinære drift i Forsvaret i årene framover?

Statsråd Espen Barth Eide [11:15:59]: Dette er et veldig viktig spørsmål. Det er egentlig en av hovedoppgavene til en forsvarsminister å identifisere dem, og det er noe som man gjør både i det lange løp og fra år til år, og prøver å møte med kloke grep.

Ny teknologi koster penger, ny teknologi skaper også løsninger som gjør at gammel teknologi blir overflødig. Det gjelder å ha mest mulig fornuftig og optimal innfasing av utstyr, slik at man øker Forsvarets operative evne. Forsvarssjefen sier i sin årsberetning for 2011 at nivået er betydelig høyere i 2011 enn i 2010, og at trenden er positiv. Det er jeg veldig glad for, og det er fordi vi gjør disse tingene.

Men rent umiddelbart tror jeg min fremste utfordring er å hindre at folk nå i denne sal bruker anledningen til å bruke forsvarsbudsjettet på å bygge rullebaner Forsvaret ikke har bedt om – og ikke har bruk for – eller å opprettholde struktur som Forsvarets ledelse er enstemmig om at man ikke lenger trenger, for det er i hvert fall en god grunn til å skape bekymring for økonomien.

Borghild Tenden (V) [11:17:05]: Regjeringen planlegger en fremskutt operasjonsbase på Evenes, og flere i Venstre er usikre på størrelsen av denne basen.

Til komiteen sa statsråden:

«det vil være minst tre kampfly permanent stasjonert på Evenes».

Til NRK Troms sa imidlertid statsråden 22. april at

«brevet til Stortinget er blitt misforstått fordi QRA er blitt oppfattet som en normalsituasjon».

Og videre sa han:

«De nye kampflyene vil få en balansert fordeling mellom Ørlandet og Evenes.»

«Balansert fordeling» er noe ganske annet enn tre fly. Selvsagt skal ikke – og kan ikke – Stortinget treffe beslutninger om hvor kampflyene til enhver tid skal befinne seg, men Stortinget kan fatte beslutninger om en normalsituasjon. Spørsmålet til statsråden blir da: Hva tenker han seg som normalsituasjon på Evenes?

Statsråd Espen Barth Eide [11:18:06]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg har egentlig svart på det i langtidsplanen for Forsvaret, som Stortinget har fått oversendt. Der står det at det skal være en permanent QRA, 24 timer i døgnet, året rundt. Det er to pluss ett fly, altså tre. Så vil det i perioder legges store øvelser til Evenes. Vi anslår at 10 pst. av styrkeproduksjonen skal skje derfra, ikke sammenhengende, men altså i perioder. I en krigssituasjon derimot ser jeg for meg at en betydelig del av flåten blir flyttet opp fordi Evenes egner seg godt som utgangspunkt for mer skarpe operasjoner når det gjelder både beliggenhet og robusthet i den basen.

Jeg har bare lyst til å bruke anledningen til å si at vi har ikke kampfly for fredstid. Vi har kampfly i fred for å bruke dem hvis det blir krig. Derfor er det altså litt forskjell på hva man bruker en base til i en krigssituasjon, og hva man bruker en base til i styrkeproduksjon, hvor det gjelder å trene og vedlikeholde kompetanse.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Eva Kristin Hansen (A) [11:19:23]: Det er en viktig debatt vi har i dag, for det å vedta en langtidsplan for Forsvaret er ingen liten sak. Forslaget til langtidsplanen, som regjeringen har lagt fram, har vært gjenstand for stor debatt i hele landet. Våre sikkerhetspolitiske vurderinger er det bred enighet om, men det er når vi begynner å se på struktur og organisasjon, at debatten virkelig skyter fart. Det synes jeg er bra, og det tror jeg også er sunt.

Jeg mener regjeringen har lagt fram en plan og et økonomisk grunnlag som er solid og bra. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi skal ha et forsvar som er tilpasset framtiden, og en plan og et forsvar som er i økonomisk og strukturell balanse. Vi skal ha det Forsvaret vi trenger.

I regjeringens forslag har man valgt å fokusere på betydningen av det å ha et godt og kompetent personell. Her blir det viktig framover med en gjennomgang av hvordan beholde kompetanse og hvilken befalsordning vi bør ha. Det ble slått tydelig fast at verneplikten står ved lag, og at man skal vurdere å gjøre verneplikten kjønnsnøytral. Det siste skal jeg innrømme at jeg er veldig for, og jeg er glad for at komiteen støtter en sånn vurdering av nettopp det.

Regjeringen har hatt en grundig gjennomgang av Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet. Jeg er veldig fornøyd med at man går lenger enn forsvarssjefens fagmilitære råd og beholder Heimevernets distriktsstruktur sånn som den er i dag, med et mannskap på 45 000. Jeg mener også det er riktig å videreføre tre manøverbataljoner ved Brigade Nord.

Den største og den dyreste beslutningen som Stortinget skal ta i dag, er anskaffelsen av nye kampfly. Det er en samlet komité som går inn for å anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. Jeg mener det er viktig at dette blir et enstemmig vedtak – det gir forutsigbarhet.

Når det gjelder Luftforsvarets samlede struktur, foreslår regjeringen en omfattende omlegging. Det skaper selvfølgelig stor debatt – kanskje særlig når det gjelder hvor Norges framtidige kampflybase skal være. Etter en grundig vurdering, utredning og ekstern kvalitetssikring landet regjeringen på å velge å ha en hovedbase for kampfly lokalisert på Ørland, og en framskutt operasjonsbase på Evenes. Begrunnelsen for dette er rett og slett at vi mener at da får vi den beste løsningen sikkerhetspolitisk, operativt og økonomisk. Valget av Ørland er tatt fordi vi da får en base som gir optimale betingelser for daglig styrkeproduksjon, og som gir handlefrihet og fleksibilitet for framtiden. Det er lite sivil lufttrafikk der, og det er et godt utgangspunkt for samtrening med de andre forsvarsgrenene.

Jeg er glad for at det er bred enighet i Stortinget om dette valget. Alle partiene i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, støtter Ørland som enebase. Fremskrittspartiet vil ha det som i dag, med både Ørland og Bodø. I den forbindelse har jeg behov for å si: Jeg forstår at dette er vanskelig for Bodø og for flere representanter her på Stortinget, for det er ikke enkelt å legge ned en base. Jeg er selv fra det fylket som får kampflybasen, og er veldig glad for det, men jeg vet også hvordan jeg ville hatt det hvis beslutningen lå an til å bli motsatt. Men vi mener at Ørland er et riktig valg – for Forsvaret og for landet.

Det som blir viktig framover, er å ha en god prosess med de ansatte på Bodø flystasjon og befolkningen for øvrig. Da har jeg et hjertesukk. Gjennom mange medieoppslag i lang tid har det blitt framstilt at Høyre er for fortsatt drift i Bodø. Det er ikke riktig. Høyre er for å legge ned den kampflybasen som er der i dag. Det Høyre – og Kristelig Folkeparti – foreslår, som Sverre Myrli også påpekte, er å be regjeringen om å utrede en løsning for Bodø som en framskutt base. Det er en ganske stor forskjell. For det første: Regjeringen har foretatt sin vurdering. Det er faktisk den vurderingen vi diskuterer her i dag. For det andre: Jeg synes dette er litt spesielt. Hvis man visstnok er så for aktivitet i Bodø, hvorfor støtter ikke Høyre at Luftforsvarets ledelse flyttes dit? Jeg bare lurer.

Regjeringspartiene står alene om dette forslaget. Det er ikke lett å ta vanskelige valg og beslutninger. Det er ikke lett å flytte på arbeidsplasser. Det er ikke lett å legge ned en base. Men det er viktig å være ærlig og redelig og ikke bidra til å skape mer usikkerhet. Det fortjener ingen, aller minst befolkningen i Bodø.

Jeg er stolt av å tilhøre et parti som tar forsvars- og sikkerhetspolitikken seriøst. Det er en viktig plan vi skal vedta her i dag.

Jeg håper på en fortsatt god debatt.

Morten Høglund (FrP) [11:24:04]:

«Forsvaret i nord må planlegges ut fra mulige trusler om ti–tyve år fra et aggressivt Russland, ressurshungrig Kina og til og med EU-land som gjerne ser at kontrollen vår med naturressurser svekkes.»

Dette er hentet fra statssekretær Roger Ingebrigtsen, som tidligere i år holdt et foredrag i Tromsø. Jeg skal ikke ta debatten om hvorvidt dette er fornuftig ordbruk fra politisk ledelse i Forsvarsdepartementet, men Ingebrigtsen har helt rett i at vi må legge til rette for et forsvar i dag som makter å løse uforutsette oppgaver og trusler om 10–20 år. Det som virker utenkelig nå, kan bli realiteter. Og det er all grunn til å mene at de største utfordringene ligger i nord. Den beste garantien for fred og stabilitet i området er at vi har operativ evne til å ivareta grunnleggende oppgaver, som suverenitetshevdelse og tilstedeværelse.

Økt aktivitet på mange fronter, militært og sivilt, i nordområdene utfordrer oss på nye måter, også sikkerhets- og beredskapsmessig. Alle eksisterende stater i nord bygger opp kapasitet, og stater utenfor Arktis finner veien inn i området. Aktivitet vil foregå hele året, hver dag, og dette må reflekteres i vårt operasjonsmønster. Mye av det som skal skje i nord, innebærer store verdier for Norge. Da må vi evne å ivareta disse.

Historien har lært oss at uventede ting skjer. Både i nær og fjern historie finnes det en rekke geopolitiske og mer lokale hendelser som har satt både Norge og verden på prøve. Det vil være fullstendig ansvarsløst å legge rammer for et forsvar av Norge som kun tar inn over seg det som er kjent. Kriser og uventede hendelser kjennetegnes åpenbart ved at det ikke gis lang varslingstid – de kommer som lyn fra klar himmel. De kan komme når som helst, og da er det avgjørende at viktig beredskap fungerer – hele tiden.

Det tas nå noen grep, ikke minst kjøp av nye kampfly, som vil kunne være med og løfte vår forsvarsevne. Men det forutsetter at elementene kommer på plass – og i tilstrekkelig grad – og at de evner å være operative. Det nytter lite å ha et høyteknologisk forsvar med dyre komponenter hvis vi ikke makter å ha dem i drift. Vi kan ikke basere Forsvarets suksess på hvilke enheter som eksisterer på papiret, uavhengig av styrkenes kapasitet og faktiske beredskap.

Det å sammenligne forsvarsbudsjettene fra et år til et annet og forsvarsbudsjettet i Norge med en del andre alliertes er sikkert en grei øvelse, men det blir veldig ufullstendig. Det gir ikke nødvendigvis svaret på om vi har et forsvar som fungerer etter hensikten, eller som er dimensjonert for oppgaven. Det må være de sikkerhetspolitiske utfordringer som ligger til grunn for en slik vurdering. At vi budsjettmessig slår en del andre NATO-land, er for så vidt uvesentlig hvis vi ikke makter å ha et forsvar som tar våre utfordringer på alvor.

Forsvarssjefen mener han trenger mer penger for å gjennomføre de endringer som nå er foreslått. Det får han åpenbart ikke av regjeringspartiene, og det vil få konsekvenser. Jo lengre tid det går med underfinansiering av ulike oppgaver i Forsvaret, jo mer problematisk blir det. Man vil sikkert kunne fremstille oversikter som viser en lang rekke kapasiteter, men muligheten til faktisk å være i aktivitet vil begrenses. Hvis man ikke evner å finansiere den struktur som nå skal vedtas, påtar man seg et enormt ansvar. Hvis det ikke finnes penger til alle gode ønsker og den vedtatte struktur i Forsvaret, må det gjøres valg – ikke undergrave Forsvaret i sakte fart.

Nå fremstilles det fra enkelte representanter fra regjeringspartiene som at det er kun opposisjonen som stiller spørsmål ved om den foreslåtte struktur er bærekraftig. Jeg vil si at vi er i godt selskap – forsvarssjefen har vært nevnt, BFO har vært nevnt. Jeg vil også sitere fra høringen fra Institutt for Forsvarsopplysning, som sier at det foreslåtte «vil medføre at det ikke er mulig å opprettholde forsvarsstrukturen uten betydelige tilleggsbevilgninger». Vi ser med stor spenning frem til høstens statsbudsjett.

Til slutt: Representanten Myrli gjør et nummer av at alle endringer i strukturen som Arbeiderpartiet er med på, gjøres for å ivareta Forsvarets evne og kun det, nå og historisk – det Fremskrittspartiet, bl.a., holder på med, har helt andre hensyn. Man kunne jo lure på om representanten Myrli hadde tatt med seg feil foredrag og trodde at han skulle holde en valgkampappell. Man skal ha et ganske intimt forhold til Arbeiderpartiet for å tro på den retorikken som her fremføres.

Ivar Kristiansen (H) [11:29:23]: Jeg deler fullt og helt representanten Høglunds beskrivelse av de økonomiske forhold når det gjelder langtidsplanen. Det er dessverre ikke noen tvil om at heller ikke Norge, den nasjonen i NATO-alliansen som er best rustet økonomisk til å kunne ha en økonomisk utvikling av Forsvaret i tråd med NATO-normen, makter å oppfylle denne normen. Vi ser eksempelvis – til sammenligning – at økonomisk har kulturbudsjettet fått en mye større oppmerksomhet med tanke på tiden som kommer, enn forsvarsbudsjettet. Det er en situasjon hvor også langtidsplanen preges av mangel på oppmerksomhet rundt de sikkerhetspolitiske utfordringer vi står foran, med et NATO som står til knes økonomisk og har betydelige problemer med i det hele tatt å kunne bidra på planlagt nivå så langt som til 2012. Vi vet at situasjonen vil forverres ytterligere i tiden som kommer.

I en sammenlignbar situasjon ser vi at Kinas økonomiske muskulatur er synlig lenger nord, og at Russland øker sitt forsvarsbudsjett med rundt 20 pst. per år. Regjeringens og Barth Eides svar er å uttrykke glede i sin pressemelding over at vi løser dette med et fikenblad i form av to kampfly plassert på Evenes, hvor personell skal pendle fra Ørland og oppover til Evenes. Dette betyr at vi svekker vårt nærvær i to tredjedeler av det området i landet hvor vi har myndighetsansvar – der skal vi være mindre til stede fremover. Jeg minner om at det antagelig bare er én eneste grunn til at vi vedtar nasjonens største fastlandsinvestering i dag ved kjøp av F-35, og det er at vi har en nabo i nordøst som vi må forholde oss til i fremtiden på en troverdig måte.

Jeg forstår det slik at Forsvarsdepartementet har sin største vekst innenfor kommunikasjonsavdelingen. Man påstår at representanter fra opposisjonen lover gull og grønne skoger, og at vi driver valgkampstrategi. Vel, det kan man tro hva man vil om – det er i hvert fall eksperter på området som uttaler seg. Når man fra ledelsen i Forsvarsdepartementet går til det grep å si at vi lyver, synes jeg man bringer debatten på et nivå jeg hadde håpet vi kunne klare å unngå. Jeg har ikke sett noen som har deltatt hittil i debatten, som har basert sin politikk på langtidsplanen ved hjelp av løgn. Uansett er det heller ikke slik, som statsråden sier i sin pressemelding, at regjeringen ikke er innstilt på å bruke milliarder på asfalt, på ny rullebane i Bodø, istedenfor å styrke den spisse enden av Forsvaret. Det er ikke én representant i Stortinget som har foreslått det, men det er mulig at det at angrep er det beste forsvar, både er den ledende militære strategi og politiske strategi i departementet.

Dette har vært en sak med en demokratisk prosess uten sidestykke i denne fireårsperioden, hvor alle beslutninger er tatt 14 dager før Stortinget fikk saken, og hvor regjeringspartienes representanter i Stortinget omtrent ikke har bidratt til å få flyttet et eneste komma. Man har galant lagt til side forsvarssjefens militærfaglige råd, og når vi på et helt vesentlig punkt foreslår en annen løsning – nemlig å gå inn for å bevare den beste delen av den spisse enden i det norske forsvaret, hovedflystasjonen i Bodø – blir vi beskyldt for at det er å love gull og grønne skoger.

Representanten Eva Kristin Hansen står her og sier at Høyre foreslår å nedlegge Bodø hovedflystasjon. Det er ikke riktig. Vi har en annen løsning på hele problematikken: Vi vil bevare den delen av Forsvaret, den største kunnskapsclusteren vi har i Forsvaret i Norge i dag, som har vært testet gang på gang i internasjonale oppdrag, og som gang på gang har levert renommerende resultater. Den delen vil altså regjeringspartiene gruse i dag, ved å sørge for å legge ned og bli kvitt Bodø. Man skal ta med seg en sjekk på 1,3 mrd. fra Bodø og finansiere driften av Ørland med. Dette er regnestykker som ligner på et korthus som ikke henger sammen. Jeg synes det er interessant at Senterpartiets representant sier at regjeringspartiene vil rydde opp etter seg i Bodø. Vi finner dessverre ikke et eneste øre, ikke en krone, i den økonomiske pakken fra regjeringen til å løse den utfordringen. Så spørsmålet om omkamp er det ingen i dag som er i stand til å svare på før vi får sett de reelle regnestykkene med kostnaden ved å etablere en fortsatt drift i Bodø og kostnaden ved å utvikle de øvrige delene som foreslås i proposisjonen.

Helga Pedersen (A) [11:34:48]: Samfunnet endrer seg, det sikkerhetspolitiske bildet endrer seg, og da må også Forsvaret hele tiden tilpasses nye oppgaver. Som flere har vært inne på tidligere i debatten, har Forsvaret vært gjennom mange tunge omstillinger de siste årene. Det har krevd mye av mange, men ut i den andre enden har vi fått et moderne forsvar som løser oppgaver både hjemme og ute.

Mange av debattene vi har her på Stortinget for tiden, viser den store kontrasten mellom det som skjer der ute i den store verden, og de mulighetene vi i Norge har. Forsvarsdebatten er ikke noe unntak. Mens finanskrise og eurokrise har satt mange forsvarsbudsjett under press, har vi i Norge en befolkning som er i arbeid, og vi har orden i økonomien. Det gjør det mulig for oss å investere ytterligere i et forsvar for framtiden, et av verdens mest moderne forsvar, basert på høy kompetanse og teknologi. Samtidig må vi fortsatt gjøre jobben med å sørge for at vi har en struktur og en organisasjon som er satt opp på en måte som gjør at vi får mest mulig forsvar igjen for pengene.

For Norge er det selvfølgelig viktig å ivareta egne interesser i nærområdene, spesielt i nord. Nordområdene er Norges fremste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken, og her skal vi også ivareta økonomiske interesser og miljøer. For de generasjonene som kommer etter oss, åpner denne delen av Norge for nye, store og spennende utviklingsmuligheter. Delelinjeavtalen er på plass, grenseboerbevis er innført, og det omfattende ulovlige fisket er avskaffet, ikke minst takket være Kystvaktens effektive og kompetente innsats.

Forsvarets tilstedeværelse i nord skal bygge opp under denne utviklingen også i framtiden. Forsvaret er tungt til stede i nord, og skal være det, til tross for at den nye kampflybasen legges til Ørland. Jeg forstår veldig, veldig godt at folk i Bodø er skuffet over den konklusjonen. De omstillingene Forsvaret gjennomgår, berører byer og lokalsamfunn – det er ikke til å komme forbi – og slik var det også sist vi behandlet langtidsplanen, og det fellesoperative hovedkvarteret ble lagt til Bodø – til jubel der – og til stor skuffelse i Stavanger.

Representanten Kristiansen gir etter min mening et veldig fortegnet bilde av Forsvarets innsats og tilstedeværelse i nord. Bodø kommer fortsatt til å være vår forsvarshovedstad, og vil med denne planen bli tilført nye, tunge oppgaver. I tillegg blir det en ny framskutt base på Evenes og kontroll og varsling i Sørreisa, og med det som ellers ligger av hærstruktur, grensevakt og øvrig forsvarsstruktur, vil Forsvaret ha det beste utgangspunktet for å kunne fylle sin rolle i nord også i årene som kommer.

Det er interessant å høre hvor Høyre legger seg i denne debatten. Når Høyre i andre debatter blir utfordret på sin skattekuttpolitikk og på hvor kuttene skal tas, er svaret alltid at vi skal bare gjøre ting litt mer moderne og litt mer effektivt. Men når det kommer til stykket, har ikke partiet den samme evnen og viljen til å prioritere og gjøre vanskelige valg. Da er det åpenbart viktigst å sitte rolig i båten og prøve å ikke bli uvenner med noen. Det synes jeg er veldig tydelig i denne saken. Realiteten er at Høyre støtter regjeringen i kampflyspørsmålet. Den eneste forskjellen er at man vil ha utredet en framskutt base i Bodø, noe som er grundig utredet gjennom regjeringens arbeid.

Så lurer nok folk i Bodø på, som meg og som mange av de andre representantene i salen har tatt opp, hvorfor opposisjonen ikke stemmer sammen med regjeringspartiene for å flytte Luftforsvarets ledelse til Reitan. Svaret på det er nok at Høyres engasjement for Bodø ikke stikker så dypt når det kommer til stykket – ei heller mantraet om å gjøre ting litt mer moderne og litt mer effektivt.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:40:02]: Det har vore mykje snakk om materiell og lokalisering her i dag. Det er sjølvsagt viktig, men eg har lyst til å snakke om noko som er endå viktigare enn det, nemleg personellet vårt i Forsvaret.

Eit innsatsforsvar inneber at vi som nasjon må sende kvinner og menn ut i verda på internasjonale oppdrag. Sidan den andre verdskrigen tok slutt, har over 100 000 norske soldatar tenestegjort i ulike land og kjempa mot det vonde og for dei verdiane som vår nasjon er bygd på, slik som fred, fridom, demokrati og likeverd.

Dei aller fleste som tenestegjer i utlandet, kjem styrkte ut av det. Men for enkelte har utanlandsinnsatsen kosta svært mykje. I tillegg til dei som blir sende heim i kiste, kjem mange tilbake til Noreg med fysiske og ikkje minst psykiske skadar og minne som er tunge å leve med, noko dei høge sjølvmordstala blant veteranar dessverre bekreftar.

I innstillinga på side 8 står følgjande:

«Forsvaret skal vektlegge ivaretakelse av personell som deltar i internasjonale operasjoner og deres nærmeste både før, under og i tiden etter en operasjon.»

Når det gjeld tida før og under ein operasjon, trur eg oppfølginga ein får i dag, er god og tilfredsstillande. Når det derimot gjeld oppfølginga i tida etter ein utanlandsoperasjon, meiner eg at Forsvaret og samfunnet har svikta. Forsvaret har riktignok blitt betre på oppfølging dei siste åra, svikten er mindre enn før, men framleis kan mykje gjerast langt betre.

Eg trur ikkje nokon har betre føresetnader til å forstå veteranar som slit, enn veteranane sjølve. Fleire stader i landet er det tilstellingar og arrangement som er organiserte av veteranar for veteranar. Kronstad Hovedgård i Bergen er ein stad der det går føre seg mykje bra aktivitet for veteranar. Der har ein tilstellingar der ein har tilbod om alt frå kaffi og vaflar til pils og pizza. Blant anna har ein den siste fredagen i kvar månad ei samling i kjellaren på Kronstad Hovedgård i det dei kallar Shelteret. Der møtest Gaza-veteranar, Kongo-veteranar, Jugoslavia-veteranar, Libanon-veteranar og Afghanistan-veteranar og også veteranar frå andre operasjonar i ein uformell setting. Der kan veteranar snakke med veteranar om det dei ønskjer å snakke om, i trygge omgivnader.

Eit slikt opplegg er det det dessverre ikkje mange andre stader i landet. I Trondheim er det no veteranar, eldsjeler, som ønskjer å starte opp og drive eit veteranlokale i Trondheim by for Trøndelag. Namnet er klart, Camp Nidaros, men lokalitetane er ikkje på plass. Dei har ein lokalitet dei jobbar med, men der set Trondheim kommune seg på bakbeina fordi dei ønskjer å bruke desse lokalitetane til andre ting i staden, utan at det har blitt noko ut av det.

Eg håpar uansett at det på ein eller annan måte ordnar seg i Trøndelag med Camp Nidaros, og at veteranar i Trøndelag kan få eit liknande tilbod som det ein har i Hordaland. Eg håpar også at Forsvaret og andre gode krefter kan hjelpe desse eldsjelene i denne prosessen. Eg trur dette er eit godt tiltak, ein riktig veg å gå. Derfor håpar eg også at Forsvaret kan hjelpe veteranar i andre delar av landet med å få liknande tilbod, spesielt i dei store byane. Dette er etter mi oppfatning eit godt tilbod, det er eit effektivt tilbod, og det er også eit tilbod som kostar lite i forhold til det ein får tilbake, og det ein får ut av det.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:44:53]: Det er åpenbart at regjeringspartienes utgangspunkt er at det skal predikes svovel, eller rettere sagt harde ord mot opposisjonen for å lede oppmerksomheten bort fra det som er proposisjonens innhold og tåkelegge regjeringens politikk. Jeg oppfatter argumentasjonen som forunderlig når regjeringen gjør endringer i forsvarssjefens fagmilitære råd og sier at det er klokt, fornuftig og helt nødvendig og at de gjør det kun ut fra Forsvarets operative evne. Når opposisjonen gjør endringer, er det bare et ledd i en lang valgkamp.

Det er andre gang denne regjeringen legger frem en langtidsproposisjon, og det er andre gang man ikke får til et bredt forlik i Stortinget om proposisjonen. Det må være et faresignal som statsråden og de rød-grønne må ta inn over seg. Vi vet ikke hva neste valg måtte bringe, men for Forsvaret vil det alltid være positivt at forsvarspolitikken er bredest mulig fundert. Det gir langsiktighet, og det er ikke regjeringen med på å gi Forsvaret når de kun har et par representanters overvekt i avstemningen som kommer senere i dag. Men årsakene til at regjeringen og opposisjonen ser forskjellig på det, er den store avstanden i virkelighetsoppfatning av hva som er den reelle statusen for balansen i Forsvaret, det er bærekraften i de økonomiske forutsetningene for kommende planperiode og det er Forsvarets reelle operative evne.

Det får meg til å komme inn på forsvarsøkonomien. Regjeringen legger til grunn at ved starten av inneværende langtidsperiode er det fullfinansiert og reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Alle mål i langtidsplanen fra 2009–2012 skal være nådd. Det er ikke en virkelighetsoppfatning jeg og Høyre deler. Høyre mener at den økonomiske virkelighetsbeskrivelsen ikke er i samsvar med dagens situasjon. Det er fortsatt betydelig ubalanse mellom forsvarspålagte oppgaver, struktur og økonomiske ressurser. Det er store økte driftsutgifter knyttet til regjeringens forslag utover forsvarssjefens råd for kommende periode og viktige spørsmål knyttet til reell lønns- og priskompensasjon som heller ikke tas opp denne gangen. Det er en rekke uavhengige observatører og sentrale forsvarsmiljøer som gir Høyre rett i dette. Høyre er derfor sterkt bekymret for den økonomiske bærekraften i dagens og det fremtidige norske forsvar. Det må også være en varselklokke for regjeringen og regjeringspartiene at opposisjonen finner behov for å stille 291 spørsmål – oppklarende spørsmål – for å få et beslutningsgrunnlag i denne saken. Statsråden sier at alle relevante spørsmål er stilt og besvart. Hvis opposisjonen stiller spørsmål om hva pendlerkostnadene i Forsvaret er – og en oppfølging som også hadde vært interessant – og om hvordan man kan være med på å redusere pendlerkostnadene i Forsvaret, er svaret man får, at det alltid vil være pendling i Forsvaret. Det er ikke den type svar vi ønsker. Spørsmålet er stilt på en helt annen måte enn det svaret som kommer, og slik var det mange tilfeller av i den spørsmåls- og svarrunden som fant sted.

Det er en rekke angrepspunkter mot opposisjonen – og Høyre i særdeleshet. Det fremste er at vi driver distriktspolitikk. Nei, vi driver forsvarspolitikk av norske interesser, utelukkende fordi vi ønsker et sterkt fremtidsrettet forsvar som faktisk setter operativ evne først. Det gjør at vi har vært med på – og ønsker – å gjøre Heimevernet enda bedre enn i dag ved å fokusere på den spisse enden og ikke antallet. Vi ønsker å opprettholde Mågerø, nettopp fordi vi ønsker nødvendig seighet og redundans. Vi ønsker på sikt tre mekaniserte manøverbataljoner i Hæren. Det å foreta omstillinger er riktig, men tempoet må også være riktig, og det må være solide og etterprøvbare analyser. Man må skape forankring og forutsigbarhet i hele organisasjonen og redusere kompetansetapet.

Dette er en del av de tingene som det er store mangler ved i det vi nå diskuterer, og som ligger til grunn for regjeringspartienes vedtak senere i dag.

Tore Nordtun (A) [11:50:30]: Den sittende regjeringen har arbeidet gjennom flere år for å oppnå en bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne for Forsvaret. Det er det aller viktigste når vi ser det i den store helheten. Det er i dag en god balanse med evne til å ivareta dagens oppgaver og samtidig investere i moderne og framtidsrettede kapasiteter, som vi også skal fatte beslutning om – til de grader – her i dag. Det er også viktig å se på hvordan vi forvalter fellesskapets midler på en god og riktig måte. Da må vi også ta framtidsrettede beslutninger i denne forsamlingen.

Videreutviklingen av Forsvaret skal foregå på en helhetlig måte, og en bærekraftig balanse skal ivaretas. Forsvarssektoren skal være et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge i framtiden. Den sikkerhetspolitiske utviklingen tilsier at det fortsatt er behov for å videreutvikle et innsatsforsvar som kan møte komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer når det gjelder den norske stat og samfunnsutviklingen. Det ser vi ikke minst innenfor det digitale rom. Det er et nytt krigføringsområde som vi må være fullt på høyde med og også ta inn over oss. Det gjør regjeringen, og det gjør en også i innstillingen fra komiteen.

Forsvaret må være fleksibelt, robust og i stand til å forholde seg til mange ulike scenarioer. Norge må ha et forsvar som er i stand til å levere tilpassende bidrag innenfor et bredt spekter av oppdrag, både planlagte og uforutsette. Flertallet i innstillingen i dag ser på det på de fleste punktene, og regjeringspartiene står samlet om disse viktige tingene.

Vi ser det også som svært viktig å legge vekt på at Forsvaret skal utvikles som et forebyggende instrument framover. Det skal representere en krigsforebyggende terskel.

Nordområdene våre stiller oss overfor nye utfordringer. Heldigvis er det et område med sikkerhet og stabile forhold. Det preges av politisk stabilitet, men vi må være obs på hva som kan skje i framtiden i dette området, vi må ta høyde for hvordan det kan utvikle seg, og også se på de andre landenes interesse for området. Det er en annen situasjon i nordområdene enn i Skagerrak.

Delelinjeavtalen i Barentshavet mellom Norge og Russland fra 2011 gir ny kraft til samarbeid og til å legge til rette for en bedre ressursutnyttelse på begge sider av denne nye grensen. Det militære samarbeidet mellom Russland og Norge, bl.a. gjennom jevnlige besøk og øvelser, er viktig for tillitsbyggingen i nordområdene, og vi må ta sikte på å videreføre denne virksomheten. Samtidig har nordområdene stor militærstrategisk betydning for Russland, og Russland vil fortsatt være en viktig faktor for norsk sikkerhetspolitikk framover.

Det jeg også vil si noe om, er de store utfordringene man har innenfor Forsvaret når det gjelder rekruttering og å beholde personell framover. Personell er tross alt den viktigste ressursen vi har i Forsvaret, og som vi skal bygge videre på. Da må vi også ha kompetanse, og vi må organisere personellet på en riktig og god måte, slik at vi ivaretar det. 35-årsregelen skal inkluderes i vurderingen, samt at dette også må ses mot ordningen for grenaderer og matroser. På dette området, når det gjelder personellutviklingen, har komiteen heldigvis vært helt enstemmig – her må det tas krafttak. Det har regjeringen signalisert på en god og betryggende måte, og her må vi også ta Forsvarets organisasjoner på alvor og med i de videre vurderingene og utviklingen på dette området.

Til slutt vil jeg si at forsvars- og sikkerhetspolitikk er altfor viktig til at det skal drives valgkamp på dette området. Hvis vi ser på innstillingen, er det heldigvis enighet om de store strukturene. Men vi kan ikke opprettholde en struktur som ikke trengs når vi ser på helheten. Vi må vise vilje til å styre. Det forundrer meg når representanten Skovholt Gitmark sier at mindretallet i komiteen, men flertallet i forsamlingen tåkelegger regjeringens politikk. Hvorfor er da Høyre og Fremskrittspartiet så ivrige etter å spørre – de har jo stilt 291 spørsmål? Det er ingen tåkelegging av politikken. Vi sikrer et forsvar for framtiden fortsatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:55:41]: Jeg vil starte på samme måte som representanten Morten Høglund gjorde, nemlig med et sitat:

«Forsvaret i nord må planlegges ut fra mulige trusler om ti–tyve år fra et aggressivt Russland, ressurshungrig Kina og til og med EU-land som gjerne ser at kontrollen vår med naturressurser svekkes.»

Det var statssekretær Roger Ingebrigtsen som uttalte dette i Tromsø. Jeg må bare si at jeg og mitt parti er helt enig i de uttalelsene, og det er det som danner utgangspunktet for vår politikk.

Vår politikk har andre økonomiske rammer enn de andre partienes. Det har den hatt i all den tid jeg har vært på Stortinget – det begynner å bli noen år – og det er den politikken vi mener er nødvendig for å ivareta Forsvarets oppgaver også i lang tid framover. Det er ikke noen god strategi å bygge ned et forsvar, samle alt på én plass og dermed sørge for å ha alle eggene i én kurv. Det var ikke en god strategi da jeg var i førstegangstjeneste, og det var heller ikke en god strategi da jeg var på Forsvarets høgskole for noen år siden. Men det er altså den strategien denne regjeringen legger til grunn. Det ser vi mange eksempler på, og det synes jeg er svært betenkelig.

Så vil jeg, når vi behandler denne saken, også få lov til å takke alle som har engasjert seg i saken. Jeg sitter ikke i utenriks- og forsvarskomiteen, men jeg har fått veldig mange telefoner og e-poster fra folk som engasjerer seg i forsvarssaken, fra ansatte i Forsvaret og folk rundt. Det er med stor bekymring de ser på omstruktureringene man gjør i Forsvaret og også den nedleggelsen. Det er nyttige og verdifulle innspill, og noen av dem har jeg spurt om de ikke kan gå ut i det offentlige rom og si det. – Nei, i og med at vi har tenkt å ha en karriere i Forsvaret, så kan vi ikke gjøre det, svarer de. Det er betenkelig å få en sånn type beskjeder.

Én av de tingene som skal legges i en kurv, er luftovervåkingen og nedleggelsen av Mågerø. Det er jeg sterkt imot. Jeg kommer fra Troms og skulle selvfølgelig, hvis jeg bare hadde vært opptatt av Troms, sagt at det var en god idé, men jeg er opptatt av hele Forsvaret. Hele Forsvaret har ingenting med distriktspolitikk, men rett og slett med nasjonal politikk å gjøre.

Jeg utfordret statsråden i replikkordskiftet på hvordan man skulle fordele de arbeidsplassene som forsvinner fra Mågerø. Jeg utfordrer statsråden på nytt til å komme med et tydelig svar, for det er jo åpenbart, hvis man følger litt med i media, et stort spill om disse arbeidsplassene. Hvis ikke statsråden svarer nå, kommer han til å bli bombardert – hvis det går an å bruke et sånt uttrykk – med spørsmål også i framtiden. Jeg ser statsråden smile og nikke, så jeg forventer at han avklarer det i sitt innlegg.

Så kan man også lese i media at forsvarsministeren truer med å bryte kontraktene på de nye NH90-helikoptrene. Det er et vedtak som er forankret her i Stortinget, og jeg må si jeg blir ganske opprørt og finner det litt oppsiktsvekkende at statsråden går ut og forteller at man skal bryte en kontrakt som er forankret her i Stortinget.

Da vil jeg gjerne utfordre statsråden på om han har politisk dekning for å gå ut med slike uttalelser, eller om det er et sterkt ønske om å få komme til kontroll- og konstitusjonskomiteen og skrifte der. Nå har den komiteen hatt ganske mye å gjøre i det siste, men så vidt jeg vet, hadde de nok klart å rydde plass hvis det er slik at man går ut og setter i gang andre tiltak enn det som er vedtatt i denne salen. Jeg forventer at statsråden i sitt neste innlegg kommer til å fortelle hvor slike uttalelser er forankret.

Når det er sagt, vil jeg bare si at det miljøet man har på Bardufoss når det gjelder helikopter, er utrolig solid. Og det er klart at det vekker stor oppsikt når man nå kan lese at man er i ferd med å bryte avtalene med innkjøp av NH90.

Jeg venter med spenning på statsrådens neste innlegg, der han får rydde litt opp i sine uklare uttalelser.

Presidenten: I samband med at me har den typen debatt me har i dag, tillèt presidenten bruk av ordet «bombardert».

Svein Roald Hansen (A) [12:01:21]: Denne langtidsplanen danner slutten på en omfattende, riktig og nødvendig omstilling av Forsvaret – riktig fordi dagens og morgendagens trusler mot vår sikkerhet ikke kunne håndteres med gårsdagens forsvarsstruktur, nødvendig fordi gapet mellom struktur og ressurser innebar en stadig mer svekket forsvarsevne.

Omstillingene har vært krevende politisk. Kampen for å unngå at tradisjonsrike forsvarsleire tømmes, vil alltid være intens. Omstillingen har vært krevende for Forsvaret, slik omfattende omstillinger i alle store og komplekse organisasjoner er. Derfor skal Forsvaret og dets personell i dag ha ros for at det nå er god orden også på økonomistyringen, og at de har levert sin del av forutsetningen, nemlig en nødvendig effektivisering.

Derfor har vi nå et forsvar hvor det er balanse mellom struktur, oppgaver og ressurser, når vi nå forlater én langtidsplan og går inn i den nye perioden.

Enda viktigere er det at vi har et forsvar som er bedre enn det gamle – bedre sett i lys av dagens og morgendagens trusler, som like gjerne oppstår langt borte, som i et Afghanistan eller i et Libya, og hvor invasjonene skjer hver dag i cyberspace.

Når vi i dag vedtar kjøp av nye kampfly og pansrede kjøretøy, vil vi ha fornyet Forsvarets plattformer og utstyr, alt fra gamasjer og kokekar til fregatter og kampfly. Ja, på noen områder gir vi Forsvaret mer enn det forsvarssjefen mener er nødvendig, når vi opprettholder en HV-styrke på 45 000 kvinner og menn. Jeg tror enhver annen etatsleder misunner forsvarssjefen dette: å få mer av regjering og storting enn man ber om!

Jeg vil understreke at denne regjeringen også har fått på plass en god veteranpolitikk. Det fortjener de som risikerer så mye for å ivareta landets interesser – over 120 000 har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner, fra Tysklandsbrigaden i 1947 til Afghanistan i dag.

Denne omstilling, som forsvarsminister Bjørn Tore Godal la grunnlaget for, og som ble påbegynt under Bondevik-regjeringen og nå fullføres, gir oss et av verdens mest moderne forsvar. Mens andre land må kutte i budsjettene, kan vi øke dem – 10 mrd. kr til pansrede kjøretøy, 60 mrd. kr til nye kampfly.

Men det viktigste er at fordi vi har evnet å gjøre noe med en utdatert struktur, går nå bevilgningene til forsvarsevne, til det vi har Forsvaret for – ikke til bygninger, asfalt og betong Forsvaret ikke har behov for. Det har vært bred enighet om denne vridningen av Forsvarets ressurser, fra ting de ikke trenger, til våpen, utstyr, mannskap og trening som gir forsvarsevne.

Derfor er det så skuffende å se at Høyre og Kristelig Folkeparti ved denne korsveien forlater denne linjen. De skyver upopulære valg foran seg. Unnskyldningen er at beslutningsgrunnlaget ikke skal være godt nok. Teknikken er å stille 291 spørsmål, men ikke godta svarene, fordi de ikke liker de svarene de får.

Det er ikke beslutningsgrunnlaget som er for dårlig, det er beslutningsevnen i Høyre og Kristelig Folkeparti som ikke er god nok. Likevel skal ikke beslutningen i dag gjøres om, hvis det skulle gå så galt at de to partiene kan innta regjeringskontorene etter neste valg.

Klarere kan det derfor ikke uttrykkes: Høyre og Fremskrittspartiet – ja, også Kristelig Folkeparti – presenterer her i dag noe som likner atskillig mer på partienes valgkampplan enn en langtidsplan for Forsvaret som de kunne regjert på.

Fremskrittspartiets Morten Høglund sa at vi måtte foreta valg. Det er en interessant uttalelse fra et parti som ved enhver langtidsplan vegrer seg for å foreta valg og skal beholde alt som det er.

Så vil jeg understreke noe som ikke har vært så fremme i debatten, nemlig viktigheten av industriprogrammet knyttet til kampflykjøpet og vårt behov for at Joint Strike Missile skal inn på disse flyene. Lockheed Martin og amerikanske myndigheter bør merke seg at en samlet komité understreker at amerikanerne må bidra til at JSM integreres i F-35 før forsvarsministeren signerer kontrakten. Jeg er også glad for at en samlet komité peker på at radar også er et område det skal samarbeides om mellom Forsvaret og norsk forsvarsindustri. Det kan bety mye for utviklingen av arbeidsplasser i Norge.

Til slutt litt om verneplikten: Selv om et mindretall av ungdomskullet avtjener førstegangstjenesten i dag, er den allmenne verneplikten viktig. Den gir alle et ansvar for landet sitt, og den gir Forsvaret mulighet til å velge ut de mest motiverte og de best egnede til å avtjene verneplikten. Derfor skal vi beholde den og tilpasse den de behov et forsvar for sin tid krever. Men jeg mener også, som andre har pekt på, at tiden er inne for at verneplikten også gjelder kvinner. Vi trenger mer kvinnelig kompetanse i et forsvar for vår tid.

Anders Anundsen (FrP) [12:06:41]: Det kan nok hende at noen vil hevde at dette er en slags hilsen hjem til Vestfold fra min side, men dette innlegget dreier seg egentlig om at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i dag vil vedta å redusere beredskapen mot terror, alvorlige ulykker i luften, over hele Østlandet, Vestlandet, Sørlandet og deler av Midt-Norge. De gjør det mot bedre vitende, med fullt overlegg og utelukkende av distriktspolitiske hensyn. I distriktspolitikkens navn øker nå faren for at størstedelen av landet vårt legges i radarblinde. Som representanten Korsberg sa fra talerstolen for litt siden, norsk forsvarspolitikk bør styres som nasjonal politikk, ikke som distriktspolitikk.

Når Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i dag vedtar å legge ned CRC-en på Mågerø og forsterke tilsvarende enhet i Sørreisa, vet de at faren for at de tre forbindelseslinjene fra denne delen av landet vi nå befinner oss i, og over fjellet til Sørreisa, er i dårlig forfatning. Under øvelsen Cold Response var jeg en tur innom Mågerø og var selv vitne til at to av de tre forbindelseslinjene som er til Sørreisa, gikk ned på grunn av dårlig vær. En terrorist som vil ramme Stortinget eller regjeringskvartalet med et småfly fylt med sprengstoff, kan be en kompis sprenge tre punkt der Norge er smalest, og legge halve landet i radarblinde. At dette vedtaket skal fattes i dag, elleve måneder etter at Norges usårbarhet ble fratatt oss, er uforståelig.

Den 22. juli fikk vi raskt vite hvor viktig det faktisk er å kunne dele ansvar mellom de to CRC-ene vi har i dag. Mågerø kunne konsentreres om aktivitet i og rundt Oslo, mens Sørreisa tok over resten av landet. Det er langt fra utenkelig at et andreanslag kunne kommet luftbåret. Hvis det er for dårlig vær, eller det er teknisk svikt på Sørreisa ved et eventuelt senere terrorangrep mot Norge, vil alle våre statsinstitusjoner ligge åpne for angrep fra luften, fordi de vil være blinde på Sørreisa.

Dette er en kalkulert risiko, sa statssekretær Roger Ingebrigtsen til Tønsbergs blad 30. mars. Det er et risikonivå Fremskrittspartiet mener er uholdbart – selv om jeg ser at forsvarsministeren smiler av det her i salen nå. Jeg er skremt over at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ser ut til å forstå lite av hvilken risiko de i dag vil påføre størstedelen av landets befolkning. Som nestleder i den såkalte 22. juli-komiteen var jeg ganske fornøyd med at regjeringspartiene viste stor vilje til å samarbeide om løsninger på viktige områder. Jeg tenkte vel at de tok beredskap og sikkerhet på alvor, og var veldig glad for den enigheten vi fant i komiteen. Ved første korsvei hvor beredskap og sikkerhet settes på prøve på nytt, svikter de samme partiene fundamentalt – ikke fordi de mener det er faglig viktig eller riktig, men fordi det inngås avtale på bakrommet om at noen deler av landet må få litt igjen når de ofrer noe annet. Det finnes ikke mange saklige argumenter for at Norge skal bli det første landet i NATO med én CRC. Ikke engang lille Danmark tør å gå fra to til en, selv uten høye fjell og lange fjorder.

Det er i praksis ikke et øre å spare på nedleggelsen, men kostnadene nedleggelsen vil medføre, er heller ikke omtalt i proposisjonen. Jeg så med en viss interesse at GIL forsøkte seg på en sped forklaring i VG ved å si at utholdenheten til det nye systemet skal ivaretas ved å utvikle dublerende teknologiske løsninger, inkludert en mobil kontrollenhet. Det er jo direkte feil. For det første er det ikke lagt inn penger til dublering, for det andre er jo ikke en mobil enhet relevant i dette bildet overhodet. Kanskje skrev GIL dette så dårlig argumentativt nettopp for å demonstrere at det faktisk ikke finnes gode argumenter for å legge alle egg i en kurv og håpe på at fremtiden bringer fred, fordragelighet og fravær av terror. Det er lov å håpe. Men hele poenget med beredskap er å være forberedt på det utenkelige.

Nå ødelegger man landets fremste forsknings- og teknologiutviklingsmiljø på Mågerø når det gjelder CRC. Borgerne i halve landet utsettes for det Ingebrigtsen kalte kalkulert risiko. Gad vite hvem i denne sal som kan reise seg, legge hånden på hjertet og si at denne endringen gjør vi for å forbedre Forsvaret, forbedre beredskapen og sikre mer trygghet for folk flest. At det går prestisje i slike saker, er rett og slett for dumt, og at Arbeiderpartiet forplikter seg til en oppskrift for potensiell fremtidig katastrofe allerede før saken legges frem for Stortinget, det er alvorlig. Men la det aldri være noen tvil om hvem som er ansvarlig dersom det utenkelige likevel skulle ramme, den dagen det eventuelt skjer.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:12:10]: I proposisjonen står det at Forsvaret alene og sammen med allierte skal ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. Forsvaret kan også yte verdifulle bidrag i krisesituasjoner. Dette er store og viktige oppgaver som setter krav til omstillingsevne, og som betinger at økonomien som er til rådighet, står i forhold til ambisjonene. I Norge er vi i den gunstige situasjonen at vi kan styrke Forsvaret i en tid hvor de fleste andre land i Europa må foreta store kutt, slik også statsråden nevnte.

Regjeringen har klart og tydelig slått fast at nordområdene er Norges fremste strategiske satsingsområde. Dette innebærer også at Forsvarets tilstedeværelse og virksomhet må være sterk i nord. Jeg er derfor glad for at vi i 2008 fikk styrket Forsvaret i nord ved at bl.a. operativt hovedkvarter ble flyttet nordover til Reitan og Bodø. Dette var en meget viktig flytting, og den har bevist at noe kan ledes fra nord. Det undrer meg derfor at Høyre kritiserer regjeringen for manglende forsvarssatsing i nord, når vi samtidig vet at de og resten av opposisjonen stemte mot denne viktige flyttingen.

Det er svært viktig med gode prosesser når store omstillinger skal gjennomføres. Jeg vil berømme statsråden og regjeringen for gode prosesser også denne gangen. Jeg kommer selv fra et forsvarsfylke, og jeg vet hvor sterkt omstillinger i Forsvaret kan berøre kommuner, lokalsamfunn og ikke minst ansatte. Forsvarskommunene og deres innbyggere har samtidig et meget stort fokus på best mulig tilrettelegging og smidighet overfor Forsvaret.

Jeg er tilfreds med den utviklingen som nå skjer i Indre Troms. Vi kan trygt si at Indre Troms er et sterkt tyngdepunkt for det norske forsvar. Jeg vil også uttrykke tilfredshet med viljen til å finne gode løsninger som gjør at dagens oppgaver for Troms militære sykehus blir videreført på en måte som tjener både sivilsamfunnet og Forsvaret.

Jeg er også glad for at det meget moderne anlegget for luftovervåking i Sørreisa beholdes og styrkes. Med de store investeringer som er gjort, og som skal gjøres her, er det nå på tide å se denne stasjonen i et meget langsiktig perspektiv. Her er det god plass, og her er det stor kompetanse og stabil arbeidskraft. De fleste arbeidstakerne er fast bosatt i området.

Når det gjelder valg av kampflybase, må vi legge vekt på de faglige vurderinger, men ett ufravikelig krav er at det må være kampfly stasjonert også i nord. Dette mener jeg blir innfridd ved at den moderne basen på Evenes i Nordland blir tatt i bruk igjen.

Evenes er den siste flystasjonen som er bygd i Norge, og jeg er av dem som har hatt tro på at disse store investeringene måtte kunne komme til nytte igjen. Den 14. mai i år sa da også generalinspektøren for Luftforsvaret til avisen Harstad Tidende at Evenes totalt sett er det beste alternativet som framskutt base i nord. Denne faglige vurderingen er det viktig å ha med seg i debatten her i dag.

Vi må også ha med oss at flystasjonen på Evenes er lokalisert i et område hvor støyproblemene er minimale. Samtidig er denne stasjonen lokalisert mellom to aktive bysamfunn med gode tilbud med hensyn til både utdanning, arbeid, kultur, barn, ungdom osv.

Flere mindre og vitale bygdesamfunn og bygdesenter ligger også på begge sider av Evenes flystasjon. Dette gjør flystasjonen enda mer attraktiv for dem som skal jobbe der i årene som kommer.

Eirik Sivertsen (A) [12:17:21]: La meg få starte med å uttrykke skuffelse – min egen skuffelse, skuffelsen til svært mange innbyggere i Bodø og Nordland og skuffelsen til mange i hele Nord-Norge. Forsvaret har i 60 år hatt base for kampfly i Bodø, og vi er skuffet fordi et bredt flertall i Stortinget i dag vil endre på det. La meg få lov til å understreke at Bodø ville ha vært et godt alternativ til Ørland som enebase for kampflyene også i framtiden, ikke minst fordi en kunne ha samlet all virksomhet på én base og fortsatt hatt et tilstrekkelig og tydelig nærvær av kampfly i nordområdene.

Det kommer ikke som noen overraskelse på noen hva beslutningen kommer til å bli i Stortinget i dag. Det har vært klart ganske lenge. Vi har også kommunisert det tydelig gjennom media. For oss ville det å late som noe annet være å kaste blår i øynene på folk. Vanskelige beslutninger må tas; de kan ikke bare skyves ut i tid med stor usikkerhet for de berørte.

Jeg forstår – og deler – skuffelsen til mange av mine velgere og andre innbyggere i Bodø og i Nordland. Etter å ha jobbet systematisk for lokalisering av de nye kampflyene til Bodø siden 2006 sammen med mange gode partifeller erkjenner jeg likevel at vi har tapt den kampen. Nå er tiden kommet for å rette blikket framover.

Når Forsvaret forlater de områdene i Bodø de har disponert til sin flyvirksomhet gjennom 60 år, kan ikke Forsvaret bare lukke øynene og late som ingenting. Ved nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon er det nødvendig at Forsvaret på en akseptabel måte bidrar til å tilbakeføre de arealene de har disponert, til sivilsamfunnet. Jeg forutsetter at regjeringen i samråd med lokale myndigheter sørger for en hensiktsmessig tilbakeføring, slik at arealene kan utnyttes til å utvikle nye arbeidsplasser. Da vil jeg understreke at i den prosessen må Bodø kommune kunne disponere tilgjengelig areal raskt, slik at avviklingen av flystasjonen ikke legger unødvendige begrensninger på utviklingen av den viktige motoren Bodø er i regionen.

Det er grunn til å anta at Forsvarets virksomhet kan ha medført miljømessige konsekvenser. Omfanget av utslipp, forurensning mv. må kartlegges, og man må vurdere om Forsvaret skal rydde opp i eventuelle skadelige miljømessige forhold før de forlater områdene, i hvert fall må de som overtar områdene, erkjenne sitt ansvar for oppryddingen. Vi kan ikke tillate at ansvaret for de miljømessige belastningene som er blitt påført sivilsamfunnet, pulveriseres.

Bodø lufthavn er en av landets mest trafikkerte flyplasser målt i både antall passasjerer og flybevegelser. I dag eier og driver Forsvaret flyplassen, og Avinor betaler for sin bruk. Ved nedleggelse av hovedflystasjonen må det sikres en smidig overføring av eieransvaret til Avinor. Rullebanens tilstand tilsier også en rask avklaring, og vi må ikke komme i en situasjon der kjekling mellom sektormyndigheter begrenser utviklingsmuligheten for en av de viktigste flyplassene i regionen. Jeg er glad for at et flertall i komiteen gjennom sine merknader viser at de støtter opp om synet på disse forholdene.

Hvis en skal forstå det moderne Nord-Norge, må en forstå den kalde krigen. Under den kalde krigen ble det bygd opp en betydelig infrastruktur av militære anlegg i Norge, særlig i Nord-Norge. Mange av disse anleggene er solgt, overdratt til andre eller stengt. Den kalde krigen er en sentral del av den norske historien, og det er viktig at noen av disse militære anleggene blir tatt vare på for ettertiden. Dessverre ligger mange av anleggene naturlig nok langt utenfor allfarvei og er derfor vanskelig tilgjengelig for et bredt publikum.

Bodø hovedflystasjon inneholder en atomsikker hangar som kan være et bevaringsverdig festningsverk fra perioden, og som lett kan gjøres tilgjengelig for publikum. Det vil også kunne være en styrke for det nasjonale luftfartsmuseet, et av de få nasjonale museer som er lokalisert utenfor hovedstaden, og for Forsvarets flymuseum, som er lokalisert bare noen hundre meter unna denne hangaren.

Jeg er glad for at komiteen i sine merknader er opptatt av bevaring av relevante festningsanlegg. Jeg vil derfor gjerne utfordre statsråden på om han vil få gjort en vurdering av om Anlegg 96 ved Bodø hovedflystasjon kan være bevaringsverdig, og eventuelt se på muligheten for hvordan dette kan tas i bruk i samarbeid med de nevnte museene.

Bodø er, som mange har sagt, Norges forsvarshovedstad og skal også være det i framtiden. Det vil styrkes ved at regjeringspartiene i Stortinget nå vil støtte opp under flytting av GIL og Luftforsvarets øverste ledelse mv. til Bodø. Også styrkingen av et nasjonalt luftoperasjonssenter vil understreke den betydning som Bodø har som forsvarshovedstad. Det er ikke en kompensasjon for at man legger ned hovedflystasjonen; det er en flytting og en etablering som vil styrke Norges operative evne.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tove-Lise Torve (A) [12:22:46]: Heimevernet er en viktig innsatsstyrke i vårt langstrakte land, først og fremst som en del av vårt militære forsvar, men det er også tilgjengelig for sivil innsats ved behov. Det unike med Heimevernet er at man raskt kan mobilisere store mannskaper lokalt.

Denne lokale mobiliseringen er spesielt viktig i deler av landet hvor framkommeligheten grunnet ekstreme værforhold kan være vanskelig, både til lands, til vanns og i lufta.

Dette fikk vi til fulle erfare under uværet Dagmars dramatiske besøk på Nordvestlandet i romjula. Hadde det ikke vært for Heimevernets raske mobilisering og innsats, ville innbyggerne garantert vært både strømløse og veiløse mye lenger enn det de ble.

De dramatiske hendelsene 22. juli viste oss at terrorhandlinger kan ramme landet voldsomt, hvor som helst og når som helst. Her gjorde også Heimevernet en stor og viktig innsats.

Da forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd foreslo å legge ned flere heimevernsdistrikter, var det mange som mobiliserte sterkt for å påvirke regjeringen før den skulle legge fram sin langtidsplan for Forsvaret. Spesielt gjaldt dette selvsagt i de regionene hvor heimevernsdistrikt ble foreslått nedlagt – så også i mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, hvor HV-11 og Setnesmoen var truet. Politikere og fagorganisasjoner med flere brakte til torgs mange sterke og gode begrunnelser for at distriktet måtte bestå.

Jeg vil berømme statsråden og regjeringen for hvor tilgjengelige de gjorde seg for alle som hadde meninger i sakens anledning, og argumentasjonen vet vi nådde fram.

Derfor er det mange som puster lettet ut og er kjempefornøyde med regjeringens holdning til Heimevernet når langtidsplanen for Forsvaret vedtas i Stortinget i dag.

Jeg er glad for at regjeringen ikke vil sentralisere Heimevernet. Ikke bare vil muligheten for å kunne mobilisere raskt lokalt bli dårligere, men den lokale kunnskapen som det lokale Heimevernet innehar i dag, ville også forsvunnet.

Arbeiderpartiet er opptatt av en god og trygg beredskap i hele landet. Det viser vi bl.a. gjennom forslaget til distriktsstruktur i Heimevernet, og ved å øke omfanget av trening og øving.

Arbeiderpartiet er også opptatt av å videreutvikle og modernisere det vi allerede har. Derfor er vi veldig glad for regjeringens varslede arbeid, med å se på hvordan vi best mulig kan anvende Heimevernet, Sivilforsvaret og politireserven sammen for å ivareta samfunnssikkerheten i landet vårt.

Ingjerd Schou (H) [12:25:47]: Etter å ha hørt på debatten så langt tror jeg jeg vil anmode Arbeiderpartiet om å legge til side kritikken mot at opposisjonen begrunner sin innstilling, at dette er snakk om distriktspolitikk og valgkamp – man må droppe denne billige retorikken. Jeg vil nøye meg med å si at så langt er det Arbeiderpartiet som har konsentrert seg mest om lokaliseringsspørsmål. Jeg tror det er viktig at Arbeiderpartiet tar ansvar for egen politikk.

En samlet opposisjon vil stemme mot nedleggelse av Rygge flystasjon, og det gjør vi fordi vi mener at regjeringens forslag er dårlig utredet og svakt begrunnet. Forsvarsdepartementet har ikke vært i stand til å gi svar på helt grunnleggende spørsmål knyttet til operative forhold, kostnader og regjeringens forutsetning om avhending av store arealer, samtidig som det skal opprettholdes militær aktivitet. Det henger altså ikke sammen.

Viktig infrastruktur for luftmilitær beredskap, ammunisjonslager og drivstoffanlegg vil måtte videreføres. Det samme gjelder funksjoner som må opprettholdes for Heimevernet. Regjeringen har ikke evnet å gi nødvendige svar på hvordan dette skal skje, og hvor mye penger det skal koste. Dette er forhold som krever nærmere utredning.

Opposisjonen er også samlet om at vi vil videreføre militær flyplassdrift ved Rygge, og det handler ikke om noen utsettelse. Vi mener at dagens drift i militær regi, i samdrift med Rygge Sivile Lufthavn, er en god modell, både for Forsvaret og for lufthavnen. Kostnadsdelingen er fordelaktiv for Forsvaret, samtidig som man gjennom militær drift sikrer full råderett og fleksibilitet. Ut fra hva vi har kunnet bringe på det rene, har nedleggelse, avvikling og flytting fra Rygge vært en forutsetning for alle de tre utredningene som er gjort. Det holder ikke.

Jeg minner nok en gang om at flytting av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og luftinspektorat ikke er anbefalt av forsvarssjefen. Den foreslåtte flyttingen har høye økonomiske kostnader og vil utgjøre en stor merbelastning i en allerede krevende tid for Luftforsvaret. Å gi organisasjonene og miljøet som faktisk skal planlegge og lede omstillingen, nemlig Generalinspektøren med stab og direktorat, ro og forutsigbarhet, ville derfor være ønskelig. Det er også gode forutsetninger for en kraftsamling av Luftforsvarets aktiviteter i Sør-Norge, på Rygge.

Samlokalisering mellom militær aktivitet – som taktisk helikoptertransport, sivile beredskapsetater – og politiets skarpeste enheter burde også vært vurdert. Det er ikke gjort. Det er også slik at når det gjelder å legge hele Østlandet og Sørlandet bart for luftforsvar, er min eneste kommentar: At de tør! Jeg tror det er viktig å si at når vi har spurt om man kunne ha sett på justissektoren og forsvarssektoren sammen, så er forsvarsstatsrådens svar at det har vi bare gjort med tanke på Forsvaret.

Tor-Arne Strøm (A) [12:29:12]: La meg først si at det har vært en krevende tid for oss arbeiderpartirepresentanter fra Nordland – det er ikke til å stikke under stol – etter at stortingsgruppen den 29. februar fattet vedtak om Ørland istedenfor Bodø som kampflybase. I det gruppemøtet fremmet undertegnede forslag om Bodø på vegne av oss fire fra Nordland. Det er viktig å få sagt det fra denne talerstolen, for det er faktisk noen som har beskyldt oss for at vi ikke har gjort noen ting. Vi har kjempet for Bodø helt til målstreken og over målstreken.

Først og fremst vil jeg gi ros for den prosessen som statsråden i forkant hadde lagt opp til. Jeg synes at vi fra Nordland Arbeiderparti og nordlandsbenken har tatt mange initiativ til møter for å få diskutert dette, både før vedtaket og etter vedtaket i stortingsgruppen. Det har også statsråden vært med på å bidra til, og det har ikke vært mangel på det.

Regjeringen har landet på Ørland, og med framskutt base på Evenes, og sånn kommer vedtaket som blir gjort her i dag, til å bli. Det som er viktig nå, er å snu blikket framover og se på de mulighetene som finnes for framtiden, i nær dialog med Bodø kommune, fylkeskommunen, ansatte osv.

Allerede den 19. juni er det tatt initiativ til et møte i Bodø med ulike aktører om temaet «Bodø etter F-16». Det er veldig bra, og det arbeidet starter nå.

Vi har også hatt nær dialog med de ansatte på hovedflystasjonen, og vi har vært ærlige og antydet hvilken vei dette kom til å gå. Det har vært en selvfølge at de ansatte har kjempet helt inn. Men etter i dag er det viktig at man ser på mulighetene som ligger foran en i de årene som man går i møte.

Det viktigste arbeidet nå gjelder personell og kompetanse og evnen til å tiltrekke seg, rekruttere, utvikle, anvende og beholde rett personell med rett kompetanse. Det utgjør en av forsvarssektorens viktigste utfordringer. Jeg er veldig fornøyd med at dette skal prioriteres høyt i kommende langtidsperiode.

Flytting av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab til Reitan vil utgjøre ca. 200–250 stillinger ved utgangen av 2014. Men dette har liksom kommet bort i diskusjonen. Vi må se på dette som et veldig positivt bidrag til det som skal skje videre i Bodø, og ikke bare snakke negativt om det.

Til slutt vil jeg si to ord om Heimevernet. Jeg er veldig tilfreds med at Heimevernet videreføres med samme distriktsstruktur som i dag, og med om lag de samme personalrammer. Jeg er veldig tilfreds med at Drevjamoen på Helgeland vil bestå.

Vi vil i dag gjøre et vedtak om en bra samlet langtidsplan for Forsvaret, som skal gjelde i mange år framover.

Marit Nybakk hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Lars Myraune (H) [12:32:23]: Den innstillingen som vi behandler i dag, heter Et forsvar for vår tid, og det er en god overskrift. Ethvert forsvar trenger å tilpasses sin tid. Altfor ofte har vi sett at Forsvaret har tilpasset seg den siste krig. Altfor ofte har vi sett at strukturen er blitt til ved stor grad av distriktspolitikk.

I dag har vi et forsvar som vi skal være stolte av. Vi får et forsvar som vi skal bli enda mer stolte av.

Jeg hadde gleden av å være til stede da forsvarssjefen presenterte sin anbefaling, og den gledet meg. I mer enn 40 år var jeg med i Luftforsvaret på en rekke, nesten kontinuerlige strukturendringer, og det skal jeg love deg tar på for personellet. Nå håper jeg at vi skal slippe det i mange, mange år framover.

Det er da også stor enighet i denne sal om det aller meste i innstillingen, det aller meste av det som er viktig. Det kanskje viktigste er flykjøpet, som vil skaffe en kapasitet som er helt formidabel, og som vi nok skal få stor glede av. Ellingsen sa at hvis disse flyene er like bra som F-16, skal vi være fornøyd. Jeg hadde gleden av å fly F-35-simulatoren på Kjeller for to uker siden, og jeg skal love at det er noe helt annet.

En annen ting som jeg vil nevne, er verneplikten, som Sverre Myrli nevnte. Jeg har erfaring fra NATO stab, hvor mange har jobbet for meg uten å være en del av et vernepliktforsvar. Konklusjonen min var: Takke meg til en norsk korporal som kommer inn for ett år!

La meg så si litt om strukturen. Ørland som kampflybase er et glimrende valg ut fra mine erfaringer fra Ramstein, hvor jeg ledet luftoperasjoner. Ikke noen annen base i Europa er i nærheten av å ha de mulighetene verken på basen eller øvingsområdet, for ikke å snakke om at man har AWACS-basen der. Flere ganger prøvde vi, men vi lyktes ikke i særlig grad sammenlignet med på Ørland.

Når det gjelder QRA, har forsvarssjefen sagt at det trengs ikke, for det kan vi gjøre uansett med å flytte på oss. Det har vi vist gjennom operasjonene i Libya. Når det nå skal være en, hadde jeg nok gjerne sett at det ble Andøya, for da hadde vi fått en engangsinvestering for støyen. Nå må vi derimot drive to baser, og det er ikke bra.

Jeg skal også nevne at når det gjelder Bodø, har Høyre sagt at vi ønsker en utredning av kostnadene for å komme seg ut av Ørland, og Eirik Sivertsen ga uttrykk for det som Høyre mener her.

Til slutt CRC-strukturen, Mågerø. Det er kanskje det som tar meg aller mest. Jeg anbefalte i sin tid å legge ned fem av de andre stasjonene, og vi satt igjen med absolutt minimum, langt under det som de fleste andre land har. Dette legger i mange tilfelle Sør-Norge i et mørke når det gjelder ledelse av luftoperasjoner. Jeg håper i hvert fall at det utsettes til vi har sikre linjer.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:35:50]: Nordområdene er i rask utvikling. I løpet av et par tiår har området gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et reelt energi- og ressurspolitisk kraftsentrum, med muligheter for seilingsleder for betydelig sjøtransport. Nordområdepolitikken har utviklet seg til å bli Norges viktigste strategiske satsingsområde, og det skal reflekteres i den videre utviklingen av Forsvaret.

Forsvaret utfører sin kjernevirksomhet i nord, og de må derfor være tungt til stede i nordområdet for alle forsvarsgrenene. Derfor har også valget av kampflybase vært svært krevende.

Jeg vil også understreke at det er viktig å vise respekt for og stolthet over den store innsatsen som Forsvarets personell gjør hver dag for nasjonen, når vi nå fører debatt om Forsvarets framtid.

Den nye langtidsplanen slår fast at det skal være en sterk tilstedeværelse i nord gjennom styrking av Luftforsvaret og Hæren i Troms og etablering av en permanent framskutt kampflybase, QRA, på Evenes. Dette er viktig for å sikre tilstedeværelse av kampfly i nordområdene, og jeg har forventninger om at det blir økt kampflyaktivitet på Evenes i tiden framover.

Senterpartiet er tilfreds med at 2. bataljon på Skjold skal opprettholdes, og at Hærens volum og fokus på verneplikten opprettholdes, i tillegg at driften av Bardufoss flyplass skal sikres, og at Bardufoss videreføres som hovedbase for militære helikoptre. For Senterpartiet er dette svært viktige saker i arbeidet med ny langtidsplan.

Senterpartiet er opptatt av å videreføre Troms militære sykehus innenfor en ramme hvor det skal kunne videreutvikles til et lokalmedisinsk senter. Det er nå viktig at det blir en avklaring på hvordan dette helsetilbudet skal ivaretas i tråd med Samhandlingsreformen, og at Forsvaret bidrar økonomisk i dette arbeidet. Det er også viktig at det blir ivaretatt et medisinsk tilbud i Bardu fram til det nye senteret er på plass.

Jeg er glad for at alt av Luftforsvarets kontroll- og varslingsvirksomhet skal skje på CRC Sørreisa, sammen med Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole, og at komiteen i sine merknader presiserer dette. Det er derfor svært viktig at det nå flyttes et nødvendig antall personell til Sørreisa for å ivareta de samlede oppgavene. Dette er den mest fornuftige løsning for Forsvaret, på et av NATOs mest moderne anlegg. Senterpartiet er helt enig med komiteen når det understrekes at skolesenteret må flyttes til Sørreisa så snart som mulig.

Jeg vil gi honnør til de tillitsvalgte og ansatte ved CRC Sørreisa og til mine rød-grønne kollegaer for innsatsen de siste månedene. Nå ser jeg fram til å delta på 50-årsjubileet til CRC Sørreisa til helga.

Det er i Stortinget de politiske vedtakene fattes. Nå må også generalene følge Stortingets klare ordre.

Statsråd Espen Barth Eide [12:38:57]: Jeg føler behov for å knytte noen kommentarer spesielt til det som har vært sagt fra Anundsen og andre om Mågerø. Det er selvfølgelig ikke slik at vi på noe tidspunkt skal være blinde når det gjelder luftovervåkning i Norge, og det er selvfølgelig heller ikke slik at dette er et produkt av et såkalt politisk spill, hvor noen har sittet i politisk ledelse og funnet på at vi klarer oss med kun én kontroll- og varslingsstasjon. Det har forsvarssjefen gjort, det gjorde forrige forsvarssjef, og det støtter Generalinspektøren for Luftforsvaret.

Så foreslo forsvarssjefen at vi skal etablere et luftoperasjonssenter på Reitan. Det er ikke en kontroll- og varslingsstasjon, men det vil ha anledning til å overta mange av kontroll- og varslingsstasjonens muligheter i en krisesituasjon, så der får man altså like mye redundans som man nå har hatt. Dessuten er vi allierte i NATO, vi deler luftbildet med andre land allerede, og en av de helt klare trendene – jeg snakket senest i går med min belgiske kollega – er at europeiske land deler på å overvåke luftbildet i Europa. Vi har et stort område, vi skal selvsagt gjøre det i Norge, men teknologien utvikler seg slik at det er ikke hvor man sitter, men hvor radaren står, som avgjør hvilken kvalitet man har.

Representanten Myraune hadde et viktig poeng, som jeg vil understreke spesielt her, og det er at det må være en sammenheng mellom en eventuell slik beslutning, slik jeg skjønner representanten Myraune, og sikrede linjer. Da kan jeg minne om at vi i høringen også informerte om at det nå gjøres omfattende investeringer i militære digitale fibernett som ytterligere øker redundansen i linjene i Norge. Derfor er denne forestillingen om at det er et bestemt punkt, et sted tilfeldigvis i Midt-Norge, som man kan klippe over med tang, helt grunnleggende gal. Godt er det. Vi har jo et svært stort fokus nå på informasjonssikkerhet, også på sikkerheten i systemet. Jeg skjønner bekymringen for dem som jobber der, det er et flott miljø, det er en flott arbeidsplass, jeg kjenner den, men det er altså slik at man av og til må ta noen slike valg.

Så vil jeg understreke til Eirik Sivertsens innlegg at det selvfølgelig er slik at vi skal sørge for en god dialog med Bodø kommune og menneskene som bor der, om avviklingen av flystasjonen, slik Forsvaret har gjort mange andre steder. Det er alltid trist å miste et forsvarsanlegg. Min erfaring er at det stort sett går bra, og både arealer, bygninger og infrastruktur kan brukes til andre samfunnsnyttige formål, herunder kanskje også museumsdrift. Uten at jeg vil stå her og love noe, har jeg i hvert fall lyst til å si at jeg har hatt det første møtet med styreleder i Isfronten for å se på i hvilken grad man kan utnytte noe av dette til den historiske interesse det definitivt vil kunne ha.

Øyvind Halleraker (H) [12:41:59]: Jeg synes det er synd at regjeringspartiene her i dag ikke kommer til å støtte forslaget fra en samlet opposisjon om å nedsette et bredt sammensatt utvalg med mandat til å vurdere et helhetlig alternativ til dagens kompensasjonsordninger for skadde veteraner. Høyre og de andre opposisjonspartiene har antydet en modernisert krigspensjon eller tilsvarende. Det hadde tjent regjeringspartiene til ære å støtte dette forslaget og gjennom det heve anerkjennelsen og viktigheten av den innsatsen som norske soldater gjør i skarpe oppdrag, og når de blir skadet for livet.

Det har vært stor enighet i denne sal om å styrke anerkjennelsen og oppfølgingen av Forsvarets veteraner. Derfor er det overraskende at vi her skiller lag. Vi er etter Høyres mening ikke ved målet, fordi dagens ordninger for erstatninger til skadde veteraner oppleves som uoversiktlige og uryddige. Fortsatt legges heller ikke prinsippet om lik erstatning for lik skade til grunn. Høyre mener derfor det er et stort behov for å samle og forenkle erstatningsordningene, og altså gjerne i form av en tjenestebasert, modernisert krigspensjon.

Mange av veteranene og de skadde har utført sin tjeneste med bakgrunn i våre spesialstyrker, FSK, HJK og MJK. De utgjør en svært viktig kapasitet i Forsvarets definitive spisse ende. Dette er det stor tverrpolitisk enighet om, og det er bra. Det er derfor med stor forventning at vi i Høyre imøteser Forsvarets mulighetsstudie for videreutvikling av spesialstyrkenes beredskap for kontraterroroperasjoner.

En samlet komité sender i sine merknader et tydelig signal om at forsvarssjefen bør vurdere å gi også MJK nasjonale oppgaver knyttet til sjøbasert kontraterror og en formalisert beredskapsrolle. De viktigste av våre installasjoner knyttet til olje- og gassvirksomhet er lokalisert i MJKs nærområde på Vestlandet og i Nord-Norge. Responstid, maritim kompetanse og ikke minst tilhørighet og nærhet til næringsclusterne bør være vesentlige hensyn å ivareta når disse viktige kapasitetene skal gis en ny operativ innretning, noe som også er helt påkrevd. Det har siste års hendelser vist oss.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:45:02]: Jeg registrerer at statssekretær Roger Ingebrigtsen blir mer sitert enn forsvarsministeren, og da er det fristende å spørre om forsvarsministeren har en «løs kanon på dekk».

Fremskrittspartiet ønsker å beholde Heimevernets styrke, innenfor en ramme på 45 000 mannskaper, med 5 000 soldater i innsatsstyrken. Heimevernet er en betydelig ressurs i forbindelse med territorielt forsvar.

Fremskrittspartiet er opptatt av at hele Heimevernet må utrustes, slik at det har best mulig utstyr og riktige kapasiteter for å løse sine oppdrag. For å oppnå en best mulig utnyttelse av Heimevernet og den ressursen som HV er, også når det gjelder å støtte det sivile samfunnet, må det legges opp til mer øving og trening. Fremskrittspartiet mener det må være årlig trening på de enkelte objektene for å sikre at mannskap og planverk er oppdaterte og forberedt på oppdraget.

Det har gjennom flere år kommet mange bekymringsmeldinger som er knyttet til Heimevernets utvikling og operative evne. Manglende øving og trening, med et absolutt bunnivå i 2009, har redusert den reelle operative evnen i store deler av Heimevernets struktur, i altfor stor grad. Derfor er det helt nødvendig å snu denne utviklingen, noe som ikke minst flere hendelser det siste året har vist oss.

Fremskrittspartiet er opptatt av at alle samfunnsressurser skal utnyttes best mulig. Et nært samarbeid med andre relevante etater er nødvendig for å sikre at samfunnet har en best mulig beredskap og står godt rustet dersom uforutsette hendelser eller katastrofer inntreffer.

Samarbeidet med Sivilforsvaret og politiet må styrkes, og det må legges opp til felles øvelser og beredskapsplaner, der det er naturlig.

Sjøheimevernet er en betydelig ressurs med viktige militære oppgaver knyttet til kysten og kystnære farvann. Vi er opptatt av at soldatene i Sjøheimevernet skal utdannes og trenes i tett samarbeid med både Landheimevernet og Sjøforsvarets enheter. Fremskrittspartiet ønsker ikke det vi ser på som en sterk nedbygging av Sjøheimevernet, slik det legges opp til av regjeringen. Vi ønsker å videreføre nåværende oppgaver knyttet til maritim overvåking, kontroll med skipsfart og med styrket innretning mot sikring av objekter.

Elisabeth Aspaker (H) [12:47:53]: Denne saken angår svært mange i og rundt Forsvaret, og det store engasjementet i saken er et sunnhetstegn i et demokratisk land. Lokaliseringssaker er vanskelige – det har mange her i salen fått erfare, og det har vi også hørt flere gi uttrykk for.

Viljen til forsvar handler om den forsikringspremie som vi er villige til å betale for å bevare et fritt og uavhengig Norge. Den kalde krigens utfordringer har blitt avløst av nye sikkerhetspolitiske utfordringer, som krever at nasjonen Norge har tilstrekkelig forsvarsevne, både til lands, til vanns og i luften. Derfor er Høyre opptatt av å styrke Forsvarets operative evne, og derfor har Høyre foreslått andre prioriteringer og andre løsninger enn regjeringen, på en del punkter. Derfor er også Høyre genuint opptatt av en personell- og kompetansereform i Forsvaret. Et høyteknologisk forsvar stiller andre og minst like store krav til kompetanse og stabilitet blant de ansatte i Forsvaret.

Norges nordområdeutfordringer har også en forsvarsmessig side. Modernisering og oppbygging av russisk forsvarskapasitet i nord er en realitet. Svaret fra norsk side må være en robust og tydelig tilstedeværelse av norsk forsvar i nord, også i fremtiden.

Forsvarsfylket Troms, med Hærens tyngdepunkt i nord i Bardu og Målselv, Luftforsvarets helikopterbase på Bardufoss og CRC i Sørreisa, fyller viktige oppgaver i Forsvarets styrkeproduksjon. Med de store investeringene som er gjort i øvingsfelt, som sammenbindingen av Mauken–Blåtind, har Indre Troms ivaretatt sin viktige vertskapsrolle ved å legge enda bedre til rette for Forsvarets virksomhet. Jeg vil også minne om at utenlandske styrker fra en rekke NATO-land hyppig bruker øvingsområder i hele Troms.

Jeg er glad for den brede enigheten om behovet for å videreutvikle Forsvarets virksomhet i nord, og er tilfreds med at Indre Troms også i fortsettelsen skal være et viktig nav for det norske forsvaret. Men jeg skulle ønske at regjeringen hadde fulgt Høyre i å heve ambisjonsnivået for 2. bataljon, og villet gjøre denne til en tyngre avdeling, på linje med Telemark bataljon. Jeg mener det er et feilgrep ikke å følge Høyres forslag, som ville betydd et mer slagkraftig heimevern.

Basestrukturen for de nye kampflyene har fått stor oppmerksomhet. Her følger Høyre regjeringen i valget av hovedbase, men vi er tydelige på behovet for en permanent framskutt base og har Bodø som vårt prefererte alternativ, med den solide flykompetansen som man besitter der. Men la meg presisere: Dersom Høyres forutsetninger for Bodø ikke kan oppfylles, mener jeg at Evenes vil være et meget godt alternativ.

Helt til slutt: Forsvarets personell utgjør en stor andel av befolkningen i Indre Troms. Det krever at Forsvaret, i nært samarbeid med berørte kommuner og Helse Nord, bidrar aktivt til å finne gode løsninger for å videreføre det gode og effektive helsetjenestetilbudet ved Troms militære sykehus.

Geir-Ketil Hansen (SV) [12:51:05]: Mitt syn på valget av kampflybase for Luftforsvaret er at den burde ligge i Nord-Norge, som den har gjort de siste 60 årene. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er den samme: Hovedaktivitetsområdet for Luftforsvaret og hovedutfordringene ligger i nord. Derfor bør også hovedbasen være i nord. Derfor mener jeg at valget burde vært Bodø, ikke Ørland. Det fikk ikke jeg og Nordland SV flertall for da saken ble behandlet i regjeringen, og nå konstaterer jeg at hele opposisjonen, med unntak av Fremskrittspartiet, mener at Ørland bør være hovedbase. Det må vi bøye oss for – slik er demokratiet. Da er det viktig at det blir en framskutt base i nord, og valget av Evenes er helt riktig, ut ifra en totalvurdering. Begrunnelsen ligger i fagutredningen, hvor Evenes og Andøya ble pekt på som de prioriterte alternativene til en QRA.

Det viktige nå er at etableringen på Evenes blir gjennomført på en god måte og i et nært samarbeid med kommunen og regionen.

Når det gjelder Bodø, blir oppgavene for Forsvaret og staten stor. I årene som kommer, er det særdeles viktig at Forsvaret rydder opp etter seg og legger til rette slik at kommunen og regionen kan omstille seg etter tap av svært mange verdifulle arbeidsplasser – 2 000 stk., dersom man tar med de ansatte i Forsvaret og de som leverer til Forsvaret. De ansatte i Luftforsvaret må ivaretas på en god måte.

For Bodø kommune vil tilgangen på ledige arealer være hovedsaken. Bodø har behov for nye arealer for å skape vekst og utvikling, og potensialet her er stort. Men arealene mellom rullebanen og sjøen, de som Forsvaret forlater, er av begrenset verdi. Rullebanen må flyttes, og arealene der rullebanen i dag er, må bli tilgjengelig for utvikling av Bodø-samfunnet. Det er ikke mye å forlange som en omstillingspakke for en kommune som har vært vertskommune for Luftforsvaret og kampflyene de siste 60 årene. Dette må løses i et spleiselag. Inntekter fra salg av eiendommer og utgifter dekkes i et spleiselag der samferdsel, forsvar og kommune inngår. Det blir hovedoppgaven i det oppryddings- og omstillingsarbeidet storsamfunnet må bidra til i Bodø de kommende årene.

Gunn Karin Gjul (A) [12:53:35]: I over ti år har de ansatte i Luftforsvaret ventet på en avklaring om basestrukturen. Som innbygger i Ørland vet jeg at det har vært en vanskelig og krevende periode. Det å leve i uvisshet – skal arbeidsplassen min legges ned, må jeg flytte, eller kan jeg bygge meg hus og etablere meg? – er ingen god situasjon å leve i over veldig mange år.

Jeg er derfor veldig glad for at Stortinget i dag vedtar den framtidige basestrukturen, og at flertallet, regjeringspartiene, er så tydelige i sine valg. Aller mest glad er jeg selvfølgelig for at man velger Ørland som ny hovedbase for Forsvarets nye kampfly.

Ørlands kvaliteter er det ingen som nå bestrider. Ørland har unike øvingsmuligheter, ikke bare i norsk målestokk, men i europeisk. Det viste ikke minst den nylig avholdte NATO-øvelsen «Tiger Air Meet», som var en stor alliert fellesøvelse på Ørland. Det er ikke den første NATO-øvelsen som er avholdt på Ørland, men den kommer inn i rekken av utallige lignende øvelser de siste årene.

En løsning med hovedbase på Ørland og en framskutt base på Evenes gir god kampflydekning i hele landet. Vi har også behov for kampflydekning i Norge sør for Trondheimsfjorden.

Jeg er litt forundret over at forsvarspartiet Høyre vegrer seg for å gjøre klare og tydelige valg om basestruktur. Heldigvis er de klare på at de ønsker Ørland som hovedbase, men så lenge de er uklare på hvor den framskutte basen skal ligge, blir det også usikkerhet når det gjelder hele basestrukturen. Vi har hørt Høyres Ivar Kristiansen tidligere her i dag være veldig tydelig på at basen skal ligge i Bodø, og vi har også hørt Høyres nærmeste samarbeidspartner, Fremskrittspartiet, med sin forsvarspolitiske talsperson, Jan Arild Ellingsen, tidligere uttrykke ønske om omkamp om hele basevalget dersom de kommer i regjering.

Jeg er litt forundret over at Høyre er så kritisk til det utredningsarbeidet som er gjort når det gjelder basevalg, for dette er en grundig fagmilitær utredning, det har vært på høring, og det har vært en omfattende og grundig saksbehandling i Forsvarsdepartementet, hvor alle alternativer har vært utredet. I tillegg har forsvars- og utenrikskomiteen hatt en grundig behandling. Hva er det Høyre nå mener at de må utrede mer? Jeg tror ikke det er mulig å utrede mer. Det det egentlig handler om, er at Høyre ønsker å være utydelig på dette området. Dessuten synes de det er ubehagelig å ta tøffe og nødvendige valg.

Jeg håper likevel at både Høyre og Fremskrittspartiet nå slår seg til ro med den beslutningen som blir fattet i Stortinget nå i kveld. Ikke minst håper jeg det med tanke på de ansatte i Forsvaret og lokalbefolkningen i de berørte kommunene. De fortjener klare svar og ikke noe mer usikkerhet framover.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [12:56:56]: Jeg registrerte i representanten Myrlis innlegg at forsvarspolitikk ikke skulle være distriktspolitikk. Likevel er det altså representanter for regjeringspartiene som går på talerstolen her i dag og er begeistret for baser som blir liggende nettopp i deres hjemfylke. Opposisjonen derimot har argumentert med militærfaglige hensyn for hvorfor vi ønsker en annen løsning enn regjeringa på et par viktige områder.

Jeg har også notert meg som interessant at det nå kommer helt ulike signaler fra regjeringspartiene når det gjelder spørsmål om hva som skal skje i Bodø etter nedleggelsen av kampflybasen. Høyre støtter regjeringspartiene i at Ørland blir hovedbase for kampfly; det har det aldri vært noen som helst tvil om. Så ønsker vi altså en utredning av en løsning i Bodø for den framskutte basen, fordi vi mener at spørsmålet ikke er godt nok utredet.

Senterpartiets representant Olov Grøtting sa at det vil bli ordnet opp og ryddet opp i Bodø. Men det er ikke lagt inn i ett eneste regnestykke fra regjeringa. Representanten Geir-Ketil Hansen sier at det også må ryddes opp etter jagerflyvirksomheten i Bodø. Representanten Eirik Sivertsen fra Arbeiderpartiet sier det samme. Men da vi spurte om dette eksplisitt i forbindelse med behandlingen, svarte Forsvarsdepartementet følgende, og jeg siterer:

«Forsvarsdepartementet har i henhold til normal praksis lagt til grunn at Forsvarets eiendommer selges uten at det er gjennomført rivning og eventuell opprydding før et eventuelt salg. Det er den forventede markedspris Forsvaret kan oppnå ved et salg for eksempel til en privat eiendomsutvikler, uten rivning og opprydding, som er lagt til grunn (eiendommen selges «as is»). Rivning, opprydding og tilrettelegging for salg før eiendommene i Bodø legges ut på markedet vil normalt sett øke markedsverdien betydelig. Forsvarsbygg skal imidlertid ikke opptre som en eiendomsutvikler og eiendommen selges derfor «as is».»

Det som nå sies i salen, avviker jo betydelig fra det Forsvarsdepartementet svarer til komiteen. Det beviser nettopp vårt poeng; det er jo en av kjerneforutsetningene som vi mener beviser at Forsvarsdepartementets regnestykker ikke holder mål. Forsvarsdepartementet har lagt til grunn salg «as is», mens det som nå sies, er at det skal brukes penger på å rydde opp. Det er for øvrig en holdning Høyre deler, men da endres jo hele forutsetningen for regjeringas opplegg. Derfor er det med glede jeg konstaterer at representanter for alle tre regjeringspartier ser at vår løsning om å utrede spørsmålet om Bodø én gang til faktisk er den beste løsninga.

Sverre Myrli (A) [12:59:59]: Høyres nye vri er at de skal ha framskutt base for kampfly i Bodø. Men hvis Bodø er et så godt forslag som Høyres representanter nå har hevdet i lang tid, hvorfor kan de ikke da fremme forslag om det? Det kan da ikke være nødvendig å utrede det videre.

Dette er et spill som ikke kler et seriøst konservativt parti. Det er alvorlig, fordi det gir falske forhåpninger til Bodø og Bodøs befolkning om at det kan være en mulighet for at det fortsatt blir kampfly i Bodø. Folk i Bodø trenger ikke mer usikkerhet nå. Nå må de se framover og mot å videreutvikle Bodø som Forsvarets operative hovedstad i Norge – uten kampfly. La oss manne oss opp og si at det ikke blir kampfly i Bodø i framtida, for det er det som er realiteten.

Så sa Ivar Kristiansen tidligere i dag at Høyre ikke vil legge ned Bodø hovedflystasjon. Jo, det vil Høyre. En kan kanskje komme seg ut av det ved å si at en stemmer imot forslaget og ordlyden i dag. Men vi trenger jo ingen hovedflystasjon i Bodø for å huse en framskutt operasjonsbase med QRA. I dag er det i Bodø to jagerskvadroner med stor virksomhet. Det er en hovedflystasjon, men det trengs ingen hovedflystasjon for en framskutt base. Dette er dobbeltkommunikasjon.

For øvrig skal begrepet «hovedflystasjon» utfases, så det vil uansett ikke bli noen hovedflystasjon i Bodø i framtida – ikke i gagnet og ikke i navnet.

Problemet med Høyre er ikke mangel på svar, mangel på utredninger og mangel på beregninger. Problemet med Høyre er at de ikke liker det svaret de får når det foretas utredninger og beregninger. Bodø er uansett veldig mye dyrere enn Evenes. En kan like det, eller ikke. Det blir omtrent som om Ivar Kristiansen skulle logge seg inn på nettbanken for å sjekke saldoen sin, og han kanskje ikke liker det som framkommer. Men det hjelper i grunnen ikke å logge seg inn flere ganger. Tallet som framkommer, blir det samme, uansett hvor mange ganger han forsøker seg – kanskje bortsett fra hvis noen gode venner overførte penger. Det er kanskje det han håper på. Det er sjølsagt hardt å erkjenne det, men det er ingen vits i å utrede det spørsmålet mer.

Vi har også fått svar: Dette kommer ikke til å være en prioritert sak, verken for Høyre eller for Fremskrittspartiet dersom det skulle bli regjeringsskifte – måtte Gud forby – etter neste års valg. Vi har fått gode avklaringer. Dette er ingen prioritert sak for Høyre eller Fremskrittspartiet.

Det hadde vært ærlig og redelig i dag å si at Bodøs tid som kampflybase er over. Det skjønner alle.

Heidi Greni (Sp) [13:03:30]: Senterpartiet er fornøyd med den nye langtidsplanen for Forsvaret som behandles i dag.

Det er stor konsensus om forsvarspolitikken her i landet, og jeg er glad for at alle partiene på Stortinget stiller seg bak den overordnede innretningen i langtidsplanen, til tross for at det denne gangen ikke ble et bredt forlik.

Men det er gjort store og viktige valg som alle partiene stiller seg bak. Ett av valgene går på innkjøp av kampfly. Regjeringspartiene har valgt å ta noen grep for å kunne ta dette store økonomiske løftet og møte framtidens behov, selv om grepene selvsagt er upopulære i mange miljøer.

Senterpartiet har valgt å gå for en omlegging av basestrukturen. Vi satser på én hovedkampflybase, med en framskutt base med QRA i nord. Dette medfører nedleggelser. Det er bestandig vanskelige og tunge avgjørelser å ta, og det er smertefullt for dem som blir rammet. For oss i Senterpartiet har det likevel vært viktig å være med på å ta grep som sørger for økonomisk bærekraft i Forsvaret framover. Det har derfor vært helt nødvendige grep. Basestrukturen i Luftforsvaret må bestemmes ut fra hva som er best for forsvaret av Norge, ikke ut fra hva som er best for de enkelte lokalsamfunn.

Som stortingsrepresentant for Senterpartiet er jeg selvsagt svært glad for at Ørland blir hovedbase for kampfly, nettopp fordi det er det beste for Forsvaret og for Norge. Jeg mener det er det beste alternativet, med hensyn til både utviklingsmuligheter og at det ikke er andre aktører som kan legge begrensninger på aktiviteten i luftrommet. Dette er et alternativ jeg naturlig nok har jobbet aktivt for. Ørland er utvilsomt den beste løsningen med hensyn til langsiktig utvikling av kampflyvåpenet. Det er det heldigvis stor enighet om i denne sal.

Satsingen som i årene framover skjer rundt Ørland flystasjon, vil gi store ringvirkninger for næringslivet i hele Trøndelag, og på Ørland spesielt. Det vil tilføre regionen arbeidsplasser og innbyggere. Derfor er det en gledens dag for Fosen-regionen og for hele Trøndelag.

Når det er sagt, har jeg stor medfølelse med Bodø-miljøet, som har hatt kampflybase i 60 år. For dem er det selvsagt en tung dag. Det som er positivt for både Bodø og Ørland, er at det nå kommer en avklaring. Usikkerheten de siste årene har satt samfunnsutviklingen på disse plassene på vent.

For Senterpartiet har det hele tiden vært viktig å sikre et forsvar med tilstedeværelse i hele landet og med midler til å øve. Jeg mener regjeringen har lagt fram et forslag som sikrer et sterkt distriktsforsvar og tilstedeværelse gjennom Heimevernet. Det bidrar til å styrke forsvarsevnen på lang sikt. For oss har det vært viktig å reversere det store kuttet i Heimevernet som ble foreslått av forsvarssjefen. Vi har hele tiden vært tydelige på at vi ønsker å opprettholde både antall distrikter og antall soldater i Heimevernet. Langtidsplanen sikrer at Heimevernet fortsatt skal være til stede i hele landet, noe vi i Senterpartiet er svært fornøyd med.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [13:06:48]: Vi behandler i dag både innstillingen om langtidsplanen – der en hovedsak er anskaffelsen av nye kampfly for Luftforsvaret – og innstillingen om innkjøp av nye pansrede kjøretøy for Hæren. Kampflyanskaffelsen er vel den største enkeltinvesteringen i offentlig sektor noen gang, og de nye pansrede kjøretøyene er den viktigste og største enkeltinvesteringen i Hæren noensinne. Dette vil være svært viktige bidrag til den moderniseringen av Forsvaret som i lang tid framover skal gjøre dem i stand til å løse sine hovedoppgaver. Kristelig Folkeparti støtter begge disse investeringsprosjektene.

Når det kommer til stykket, er enhver organisasjon avhengig av dyktige og gode medarbeidere for å lykkes. Slik er det også i Forsvaret. Derfor er arbeidet med rekruttering, opplæring og ledelsesstruktur grunnleggende viktig. Etter Kristelig Folkepartis syn trenger vi nå en omfattende personell- og kompetansereform i Forsvaret. Det må legges bedre til rette for samhandling mellom militær og sivil del av samfunnet. Økt mulighet for karriereveksling, med sivilt meritterende utdanning og kurs, vil bidra til dette.

Dessuten trenger vi en helhetlig gjennomgang av befalsordningen. Kristelig Folkeparti ber om en snarlig prinsippbeslutning knyttet til spørsmålet om innføring av en befalsstruktur for henholdsvis generalister og spesialister i tråd med NATO-standarder.

Gjennom flere tiår har vi hatt et problem med en ubalanse mellom Forsvarets struktur og dets økonomi. Både Bondeviks og Stoltenbergs regjeringer har jobbet systematisk med å skape en bedre balanse. Situasjonen er nok gradvis blitt noe bedre. Men regjeringspartiene harmoniserer nok virkeligheten noe når de hevder at Forsvaret nå er «fullfinansiert og i balanse». Både fra Forsvarets forskningsinstitutt og fra Riksrevisjonen får vi signaler som tyder på at det ikke er tilfellet.

Vi bør være realistiske. Arbeidet med å få til en fullgod balanse mellom struktur og økonomi vil vi nok måtte ta med oss inn i neste langtidsperiode. Dette er viktig for Forsvaret, for uten nok penger til opplæring og drift vil vi heller ikke kunne gjøre full nytte av de store materiellanskaffelsene som vi har gjort i Sjøforsvaret, og i tiden framover skal gjøre i Luftforsvaret og Hæren.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:09:52]: Jeg er opptatt av nordisk samarbeid, og jeg har i mange år fått anledning til å være med i Nordisk råd. Jeg er glad for at det skjer en god utvikling også når det gjelder nordisk forsvarssamarbeid.

Det er interessant at dette initiativet ble tatt av den norske og den svenske forsvarssjefen så tidlig som i 2007, og senere ble fulgt opp av den finske forsvarssjefen. Dette var både framtidsrettet og nytenkende.

Dette ble fulgt opp av den såkalte Stoltenberg-rapporten, som tidligere statsråd Thorvald Stoltenberg utarbeidet på oppdrag av de fem nordiske forsvarsministrene i 2009 – et godt og viktig dokument.

Etter dette har nordisk forsvarssamarbeid blitt stadig viktigere, og interessen er stor. Ved å samarbeide kan små land lettere få råd til å opprettholde et tidsmessig og moderne forsvar. Det er allerede kommet i gang et praktisk samarbeid om øvelser og anskaffelser.

Forsvarssamarbeidet i Norden er ikke bare av praktisk og konkret art. Dette har også fått en politisk side. I fjor ble de nordiske land enige om en nordisk solidaritetserklæring der de forpliktet seg til å stå sammen i kriser.

Det er også svært interessant å registrere at Thorvald Stoltenbergs forslag om nordisk luftovervåking over Island nå diskuteres i Sverige og Finland. Norge og Danmark deltar allerede i luftovervåking over Island i regi av NATO. Skulle det bli enighet om en nordisk luftovervåking over Island, tror jeg vi kan se begynnelsen på et enda tettere nordisk forsvarssamarbeid.

La meg presisere at et slikt nordisk samarbeid ikke vil kunne erstatte NATO-samarbeidet for oss. Men nordisk samarbeid kan supplere NATO-samarbeidet, og vi kan gjennom nordisk forsvarssamarbeid bygge bru mellom nordiske NATO-land og nordiske land som står utenfor NATO. På denne måten kan vi legge grunnlaget for helt nye forsvarsstrukturer. Dette tror jeg vil tjene hele Norden på en god måte.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:12:41]: Rygge militære flyplass' strategiske beliggenhet for store deler av landet går det ikke an å vurdere seg vekk fra. Rygge militære flyplass ligger der den ligger. Og ikke nok med det, men viktige og nødvendige lagre og militær infrastruktur er plassert på Rygge militære flyplass på grunn av dens beliggenhet.

Derfor har det for Kristelig Folkeparti både lokalt, i fylket og sentralt vært viktig å si at Rygge militære flyplass bør videreføres, og vi har sagt at vi bør beholde generalinspektøren for Luftforsvaret med stab. Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets utdanningsinspektorat bør opprettholdes inntil en endelig avgjørelse om kampflybasestruktur og luftromkontroll er fattet. For meg er det også avgjørende viktig å understreke betydningen av å beholde den kompetansen som Luftforsvaret har i det militære miljøet på Rygge.

Jeg er overrasket over hvilket debattnivå representanten Svein Roald Hansen legger seg på i replikkordskiftet med representanten Hans Olav Syversen – og også i sitt eget innlegg så langt her i denne saken. Når det gjelder å beskylde opposisjonen for at våre valgkampplaner er viktigere enn Forsvarets langtidsplaner, må jeg si meg enig med representanten Syversen: Det blir et «for billig» poeng.

Det som er oppsiktsvekkende i innlegget til representanten Svein Roald Hansen, er to områder. Representanten Hansen avslører at det ikke har vært en samlet østfoldbenk som har ment at Rygge militære flyplass bør bestå. Den omstruktureringen som stortingsflertallet kommer til å vedta i dag – som innebærer en flytting og nedbemanning av Rygge – blir altså av representanten Hansen omtalt som en riktig omstrukturering for framtiden. Og ikke nok med det: Dagens struktur blir omtalt som en utdatert struktur. Jeg synes dette er oppsiktsvekkende, og jeg skjønner også litt mer hvorfor Rygge militære flystasjon ikke ble foreslått opprettholdt i den saken som kom fra regjeringen.

Jeg skjønner også at ordføreren, Inger-Lise Skartlien, fra Arbeiderpartiet i Rygge synes dette er litt vanskelig. Hun sier til NRK Østfold i dag at hun håper på et regimeskifte i Arbeiderpartiet. Skartlien trenger ikke å håpe på et regimeskifte i Arbeiderpartiet, hun må håpe på et nytt valgresultat.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:16:01]: Det er bra at det er betydelig enighet på mange viktige punkter i komiteens innstilling, for det er avgjørende at Stortinget er enig om grunnleggende forhold, som sikkerhets- og alliansepolitikken og innretningen på forsvarsstrukturen.

Høyre er villig til å fatte vanskelige beslutninger for å gjøre omstillinger i Forsvaret, men da må det også være snakk om de riktige omstillingene – omstillinger som gir reell og målbar operativ gevinst eller økonomiske innsparinger. De må dessuten være bygget på solide analyser og etterprøvbare økonomiske premisser. Høyre er derfor sterkt bekymret for den økonomiske bærekraften i dagens og fremtidens norske forsvar, det gjelder både den løpende finansieringen og i enda større grad anskaffelsen og driften av kampfly.

Jeg registrerer at forsvarsministeren i dag presiserer at normalsituasjonen for fremskutt base i nord innebærer en QRA på tre fly – uavhengig av hvor den ligger. Det var en interessant presisering fra forsvarsministeren.

Det er Forsvarets behov som skal ligge til grunn. Det er de militærfaglige rådene som skal være avgjørende. Jeg vil understreke at det er det som nå ligger til grunn for at Stortinget i dag vedtar Ørland som fremtidens kampflybase. Det er en god løsning. Det er den beste løsningen for Forsvaret og for Norge.

Dette er en merkedag, og det er ikke minst en merkedag for Forsvaret. Det er et nødvendig vedtak Stortinget gjør i dag, nemlig å samle seg om én base. Det er viktig. Det er viktig fordi man får en forutsigbar struktur for Luftforsvaret. Det er også viktig å understreke at det vedtaket som gjøres i dag, baserer seg på de beste faglige rådene. Vedtaket om Ørland som kampflybase skal stå seg langt frem i tid.

I Trøndelag er vi glade i dag. Som vertsregion for den nye basen skal vi strekke oss langt og gjøre vårt ytterste for å vise at Stortinget i dag har fattet det riktige vedtaket.

Statsråd Espen Barth Eide [13:19:08]: Først føler jeg at jeg skylder representanten Korsberg svar som jeg ikke rakk i forrige omgang. Det var en direkte utfordring som jeg vil ta. Det var spørsmål om jeg gjennom uttalelser i Aftenposten hadde sagt at jeg skulle bryte kontrakten om NH90, og ikke hadde snakket med Stortinget om det på forhånd. Jeg opplever at mine uttalelser var veldig klare – at jeg ikke hadde til intensjon å bryte kontrakten, og at jeg ønsket å kjøpe NH90, som er et fantastisk bra helikopter. Problemet er at leverandøren ikke har holdt kontrakten, fordi de ikke har levert i henhold til kontrakt. Det er etter mitt syn å snu saken litt på hodet.

En annen representant fra samme parti, nemlig representanten Ellingsen, var derimot umiddelbart ute og sa at vi skulle bryte kontrakten, omtrent nå. Jeg står da midt imellom disse to posisjonene i Fremskrittspartiet – om at man ikke bør røre noe som en gang er inngått, eller at man må øyeblikkelig gå til handling.

Jeg har på Stortingets vegne – som har bedt meg som forsvarsminister gjennomføre en inngått avtale – sagt at det er grenser for norsk tålmodighet. Men det er et stykke fra å si grenser for tålmodighet til det å bryte en kontrakt. Så jeg lover at Stortinget vil bli informert i god tid før en slik eventuell kontraktendring eller kontraktbrudd vil komme. Jeg tror på NH90, jeg er bare litt lei av å vente på NH90.

Så noen ord om Bodø til representanten Eriksen Søreide.

Jeg blir mer og mer overbevist om at representanten Myrli har et poeng når han sier at det stadig vises til at det er stilt 291 spørsmål, og at det skal være bevis på at saken er for dårlig opplyst. Så finnes det i hvert fall metodisk sett én mulig forklaring til, nemlig at den som mottar svaret, ikke liker svaret og derfor spør om igjen i håp om å få et annet svar. Det er altså ikke slik – jeg gjentar: ikke slik – at vi har sagt at kritisk masse, bygningene, i Bodø skal selges «as is». Vi har derimot opplyst ganske grundig i mange omganger at den normale beregningsmåten til institusjonen Skifte Eiendom er slik at for å sammenligne kostnader setter man opp et regnestykke som om man skulle selge «as is». Så ser man i prosessen om det er det man gjør. Hvis det f.eks. er slik at Forsvaret skal selge en bygning, vil man ikke begynne med å rive den, pløye opp jorda og dyrke skog dersom noen har lyst til å kjøpe den bygningen. Man vil først finne ut om noen vil ha bygningen. Hvis ingen vil ha den, gjør man noe annet. Da får man et standardisert uttrykk for kostnaden. Det er «as is». For å si det forsiktig: Det vet jeg vi har opplyst om. Da er spørsmålet om man ønsket å høre svaret.

Så har jeg til slutt lyst til å si at jeg senere kommer tilbake til litt om økonomien, som flere vil snakke om. Men det er påfallende at de partiene som hver gang de tar ordet, uttrykker bekymring for økonomien, tilfører kostnader. Da blir jeg bekymret for økonomien.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:22:20]: Jeg har en kommentar til statsrådens sluttkommentar: Fra neste høst blir dette forhåpentligvis et problem som statsråden kan bivåne fra sidelinjen – bare så det er sagt.

La meg ellers gjøre noe som jeg ikke fikk tid til i sted, nemlig å rette en takk til alle som har stått på fra sine lokalsamfunn. Ordføreren i Evenes har gjort en imponerende innsats for å slåss – og ikke bare én gang, men han har blitt slått i bakken mer enn én gang og reist seg opp igjen og gjort en formidabel jobb! Selv om Fremskrittspartiet i dag kommer til å gå inn for en løsning som Evenes ikke er en del av, ønsker jeg å gi ham honnør for den jobben han har gjort. På samme måte har også den politiske ledelsen i Bodø gjort en utmerket jobb med å utfordre og påpeke muligheter, og de har også påpekt konsekvenser, på en måte som jeg mener er konstruktiv og ikke negativ. Det samme har man gjort fra Indre Troms, hvor man er i ferd med å finne en løsning for sykehuset og utfordringene der. Og ikke minst har de ansatte på Rygge gjort en formidabel jobb, på tross av at de må slåss mot de partiene som har flertall i denne salen, og som kommer til å legge ned Rygge flystasjon i dag. Det samme gjelder Mågerø. Et av godene når man driver med politikk, er engasjementet i Norge, at vi har ansatte og lokalpolitikere som står oppreist og tar tak og utfordrer oss på de såkalte politiske sannheter. Det er bra, og det er en viktig ting å ta med seg – og ikke minst å gi dem honnør!

Så vil jeg også si at Fremskrittspartiet ønsker å ha et sterkt fokus på Heimevernet videre. Jeg fikk ikke tid til å si det i sted, så jeg tar det nå. De er en tung premissleverandør. Jeg regner med at når 22. juli-kommisjonens rapport kommer, kommer den til å påpeke en del ting. Her er det viktig at man ser sammenhengen mellom det Forsvaret gjør, og det som justissektoren skal gjøre.

To ord om Bodø: Fremskrittspartiets hovedbekymring er tap av kompetanse. Jeg registrerer at man har forutsatt at man får med seg de ansatte, men jeg ser ikke at det er åpenbart at det vil skje, for signalene fra mange ansatte er at dette vil de ikke. Jeg sa – den dagen regjeringen la fram proposisjonen – at dette er en god dag for Bjørn Kjos, fordi tilgjengeligheten på folk med stor kompetanse blir større, og pendlerutgiftene går rett i lommen hans. Siden statsråden har vært så opptatt av operativ evne, var dette en av mine bekymringer og tankekors – i hvert fall den dagen.

Jeg deler representanten fra Senterpartiets bekymring over at Forsvaret skal ta en stor grad av kostnadene til det overflødige innenfor egen ramme. Det hadde vært interessant å høre: Hva er det som er «overflødig» innenfor luftfart i dag som skal kuttes? I all selskapelighet, på slutten av debatten, hadde det vært moro å få et innspill om det.

La meg også mot slutten bare si at for Fremskrittspartiets del har ikke dette vært en kamp mellom Ørland og Bodø. Ørland har kvaliteter som norsk luftforsvar trenger. De er unike på mange ting – på samme måte som vi synes at Bodø er det. Så kan man selvfølgelig si at vi er sidrumpa og gammeldags, men her handler det om å ta vare på kompetansen.

Så til avstemningen: Vi kommer til å støtte innstillingens vedtak I, II, V, VI, VII og VIII. Vi kommer ikke til å støtte mindretallsforslaget fra Kristelig Folkeparti og Høyre og heller ikke Venstres forslag.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:25:42]: Omstilling, restrukturering og endring er nødvendig, og det vil fremdeles være nødvendig. Men en rekke historiske eksempler viser at Forsvaret har brukt altfor mye ressurser på flytting, avvikling og nedleggelser som har vært dårlig utredet og dårlig forankret, og som har måttet reverseres i løpet av kort tid. Det å nå stoppe opp, det å få belyst, det å ha et godt beslutningsgrunnlag handler ikke om beslutningsvegring, men det handler om fornuft, og jeg tror konsekvensene av feil valg bare vil bli større.

La meg ta noen eksempler på dårlig beslutningsgrunnlag og flytteprosesser tidligere:

• Vedtaket om å legge ned Madla i 2008, noe opposisjonen advarte sterkt imot, er nå heldigvis omgjort.

• FOH: Bodø–Kolsås og så flyttet til Jåttå for snart ti år siden, før regjeringen i 2008 fikk flytting til Reitan. Det kostet over en halv milliard kroner.

• Generalinspektørene inn som en del av integrert strategisk ledelse i 2006 – ble vedtatt flyttet ut igjen to år senere.

• 335-skvadronen om taktiske transportfly ble vedtatt flyttet fra Gardermoen til Rygge i 2004 – ble omgjort i 2008.

• 717-skvadronen ble flyttet til Rygge fra Gardermoen i 1995 fordi driften var uforenlig med sivil hovedflyplass – er nå tilbake.

Denne listen kunne ha vært gjort betydelig lengre. Det er i dag en samlet opposisjon som mener at beslutningsgrunnlaget på en rekke viktige punkter er for dårlig, og vi ber om at det utredes. Regjeringen svarer tilbake at Stortinget har et godt nok beslutningsgrunnlag. Ja, da er det for meg uforståelig at en samlet opposisjon mener noe annet, og dét må være et sterkt signal å sende til regjeringen.

Høyre støtter forslaget om hovedbase for kampfly på Ørland. Høyre vil i tillegg ha en fremskutt base lenger nord, og Høyre mener at den skal ligge i Bodø. Det vil bidra til å opprettholde et høykompetent flyfaglig miljø, og det vil være den beste løsningen i et helhetlig perspektiv.

Regjeringens forutsetninger for å kunne forlate Bodø kostnadsfritt – eller kanskje med fortjeneste – holder dessuten ikke. Dagens debatt viser også at det synes å være en regjering på vandring, ved at man nå skal ta større deler av kostnadene ved en «opprydding». Jeg vil si til statsråden at det å selge «as is» kan være gunstig, men du kan legge til grunn, statsråd, at du ikke vil ha noen kjøper som er interessert i miljøgifter i grunnen – ei heller muligheter for sprenglegemer i grunnen. Det betyr at det må skje en opprydding i forhold til dagens tilstand.

Så er det for meg uforståelig at man fremdeles tviholder på at en Bodø-løsning skal ha alt av kostnader ved flytting av rullebanen over på Forsvaret. Jeg er overbevist om at her er det muligheter til å se dette i et samfunnsmessig perspektiv, noe som vil føre til helt andre kostnader for Forsvaret enn det regjeringen presenterer for Stortinget.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at all tale fremdeles skal rettes til presidenten og ikke nødvendigvis til statsråden.

Ingjerd Schou (H) [13:29:02]: Jeg har med interesse hørt på hva representanten Svein Roald Hansen fra Arbeiderpartiet sier om mitt hjemfylke. Han forsøker nå desperat å redde stumpene av egen troverdighet i spørsmålet om Rygge flystasjon, og det gjøres best på den måten som Arbeiderpartiet kjennetegnes ved – å rakke ned på andres standpunkt fremfor å ta ansvar for egen politikk.

Høyre er villig til å gjøre omstillinger i Forsvaret, og det har vi bevist over lang tid, men da må det være de riktige omstillingene – bygget på solide analyser og etterprøvbare økonomiske og faglige premisser. Regjeringens forslag for Rygge stryker på begge disse forutsetningene.

Som jeg sa i mitt forrige innlegg: Til det å legge hele Øst- og Sørlandet bart for luftforsvar har jeg bare én kommentar, som fortsatt gjelder, og det er: At de tør!

Først hadde jeg tenkt jeg skulle komme tilbake til hva som skal skje med areal og verdier på den militære delen av Rygge. Det er det viktig å få svar på etter behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret. Selv ikke en alternativ bruk kommer regjeringen opp med. Det minner meg om strutsen som har hodet i sanden, og som opptrer både urasjonelt og uproft. Regjeringen har altså ikke evnet å besvare hvordan beredskapen skal organiseres og samles i Norge på et generelt grunnlag. Det åpenbare ville være å se om samlokalisering av dem som skal utgjøre Norges beredskap, er til gunst for dem som skal hjelpes.

På spørsmål om det er tatt kontakt med justiskollegaen om å utvikle og samlokalisere beredskapskapasiteter og fasiliteter med politiet samt deres beredskapstropper og base for politihelikopter, svarer forsvarsministeren at de har snakket sammen om saken, men bare om sak som omfatter Forsvarets beredskapskapasiteter til støtte for det sivile samfunn. Ellers å vurdere samlokalisering av hele eller deler av beredskapen til Forsvaret og politiet – nei, det er ikke vurdert. Jeg hadde nær sagt: Slå den! For alminnelige folk med alminnelige tanker er det det vi vil ha svar på hvis man skulle se på – når man ser på – en etterbruk. Et slikt oppdrag fra regjeringen burde ha vært en selvfølge og ikke noe man må kjempe fram.

Dette kan bare i beste fall omtales som unnfallenhet og i verste fall som en manglende evne til å ta tak i helt åpenbare større behov, som samling av beredskapskapasiteter og kompetanse innenfor beredskap. Det vet nok også Arbeiderpartiets representanter, men de velger likevel å lukke øynene og samler stemmer for nedleggelse av Rygge i stortingssalen i dag. Det er et tap for Forsvaret, men det er også et tap for Norge.

Ivar Kristiansen (H) [13:31:56]: Det er nok sannsynligvis for mye forlangt å forvente å bli sitert rett av Arbeiderpartiets hovedtalsmann i forsvarssaker, Sverre Myrli, som startet dagen ganske friskt med å si at undertegnede har kalt staben til Generalinspektøren for Luftforsvaret for «pappfigurer». Det har jeg altså ikke gjort. Bakgrunnen for min uttalelse var at jeg mente at det som måtte ligge over tallet som hentes fra proposisjonen, over 150 stillinger. må være å anse som pappfigurer. Jeg tror Sverre Myrli kan ta en telefon til sine partivenner i Indre Troms og spørre om deres erfaring med flytting av hærstaben, hvor stor andel av hærstaben som har kommet på plass, osv.

Det brukes fra statsråden og fra Arbeiderpartiets hovedtalsmann en slags hersketeknikk om manglende kunnskap. Opposisjonen har stilt 291 spørsmål. Posisjonen har stilt null spørsmål. Posisjonen har ikke brydd seg om å påvirke en linje, et komma, i forhold til å få fremlagt alle beslutninger, alle vedtak 14 dager før Stortinget får saken på plass.

Når det gjelder det som rir regjeringspartiene mest som en mare – at Høyre vil beholde det som er mulig å beholde i Bodø, og ikke sage ned det mest livskraftige av Forsvarets egne 60 år gamle trær og fjerne den kunnskapen som er plassert i Bodø – det prøver man å føyse bort med å si at vi ikke liker svarene vi får på spørsmålene. Statsråden har nektet å gi svar på spørsmål. Han er systematisk uklar i disse spørsmålene, herunder i dag, hvor saken skal sluttbehandles. Statsråden velger å se bort fra Avinors bidrag til finansiering av flytting av flystripe. Statsråden velger å se bort fra Bodø kommunes kommunale garanti, fra fylkeskommunens RDA-bidrag, og fra inntektene ved salg av 2 000 dekar grunn. Så er det andre talskvinner og -menn fra regjeringspartiene som etterlater inntrykk av at man skal snakke med kommunen i Bodø, man skal snakke med en museumssjef, osv.

Kan statsråden i dag bidra til å oppklare hva regjeringen ønsker å etterlate seg ved sin utgang fra Bodø? Vil statsråd Barth Eide ta initiativ til å sørge for at man får en kostnadsvurdering på plass, ta inn over seg de reelle tall, sørge for at man forlater stedet – hvis det blir utgangen – på en ryddig måte, at man tar høyde for miljøopprydding osv.? Dette er tall som kommer til å beløpe seg opp mot milliardklassen. Det er bokført av Barth Eide til kr 0. Man tar heller med seg 1,3 mrd. på inntektssiden for å finansiere … (presidenten klubber)

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:35:17]: Jeg skal kun konsentrere meg om Heimevernet i mitt innlegg, for jeg mener at denne langtidsplanen vil gi Heimevernet den anerkjennelsen som Heimevernet fortjener.

Heimevernet har over flere år gjennomført store omstillinger og har blitt en sjølstendig del av forsvarsmakten. Myten om soldaten med Ludvig-sekken som folk dro på smilebåndet av, er borte. I løpet av relativt kort tid har antallet heimevernsdistrikter blitt redusert fra 18 til 11, og styrken er redusert fra 83 000 til 45 000.

I Senterpartiet har vi stilt oss følgende spørsmål i denne prosessen: Hvor bor folket? Hvor er den viktige infrastrukturen? Hvor skjer verdiskapinga? Hvilke andre beredskapsressurser er tilgjengelige?

Vi har vurdert viktige samferdselsknutepunkt, Norges topografi, naturens lunefullhet og sårbarhet i samfunnet. Vi har fått følgende svar: tilstedeværelse over hele landet, territorielt og operativt ansvar, sivilt-militært samarbeid, reaksjonsevne og utholdenhet, forankring av Forsvaret, forvalter av verneplikten.

Det er de militære oppdragene som skal være dimensjonerende for Heimevernet. Likevel har Heimevernet også en rolle i å støtte det sivile samfunn og den generelle beredskapen i samfunnet. Heimevernet må i den forbindelse ha evne til samvirke med sivile instanser og øvrige samfunnsressurser for å kunne støtte og beskytte. Det er behov for et styrket samarbeid og bedre koordinering mellom politi, sivile beredskapsetater og Forsvaret. Dette er særlig viktig for Heimevernet. Innsats fra Heimevernet vil være avgjørende i kriser som truer samfunnssikkerheten. Dette er spesielt viktig for de deler av landet som har mindre tilgjengelige beredskapsressurser enn det som finnes i mer sentrale strøk. Året 2011 med terrorangrep, flom, ras og storm viser med tydelighet et bredt spekter av kriser som raskt kan oppstå. Behovet for et gripbart og desentralisert heimevern har vært svært tydelig.

Jeg er glad for at Heimevernsskolen fortsatt skal ligge på Dombås. Skolen er en våpenskole som leverer varene, og som vil være sentral i den videre utviklinga av Heimevernet og øvrige instanser med ansvar for samfunnssikkerheten. Det er god politikk for landet å beholde et velfungerende kompetansesenter i en distriktskommune.

Heimevernet anbefales nå organisert innenfor en ramme på totalt 45 000 mannskaper i land-, sjø- og luftheimevernet, hvorav 3 000 mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen. Dette er en tilpasset struktur som ivaretar de pålagte operative behov, og vi står nå med et heimevern med 15 000 flere soldater og fire distrikter mer enn det forsvarssjefen foreslo.

Heimevernet har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter og skal være tilgjengelig på kort varsel. Heimevernet har over flere år hatt et for lavt øvings- og treningsnivå, som har bidratt til å redusere Heimevernets operative evne. En betydelig økning i Heimevernets øvelses- og treningsaktivitet er derfor helt nødvendig.

Statsråd Espen Barth Eide [13:38:31]: Jeg må få knytte noen flere kommentarer til Bodø, siden representanter fra Høyre bruker det meste av tiden på det, og der er det viktige spørsmål.

Jeg vil for det første si til både representantene Skovholt Gitmark og Kristiansen at det selvfølgelig ikke er slik at man ikke skal rydde opp miljømessig etter forurensning og etter ammunisjon. Selvfølgelig skal man gjøre det, slik man alltid gjør når man forlater et sted. Da vet man ikke på forhånd hvor mye det koster. Det er dette Skifte Eiendom og Forsvaret driver med i stor skala når vi avvikler. Vi avvikler mange hundre steder, og man har gjort det før.

Så har det vært slik at dette er et regnskap som går ut på at hvis man f.eks. forlater et skytefelt ute i skogen, og det skal tilbakeføres til skogen, er det ikke nødvendigvis noen som kjøper den. Da er det et tapsprosjekt – man gjør det likevel. Selger man et kontor inne i sentrum av en by, tjener man penger. Disse tingene kan over tid gå opp i opp. Så «as is» er en teknisk beregning, ikke et utsagn om hvordan vi ønsker at dette skal gjøres. Vi vet jo heller ikke hva som skal avhendes. Jeg tror ikke noen i denne salen mener at det ikke skal være flyplass i Bodø. Da er det et spørsmål om overdragelsen til Avinor, og hva som faktisk skal beholdes, og hva som skal ryddes opp. En god del skal ryddes opp, og en god del kan brukes til andre ting.

Noe annet som er viktig: Flere har referert til det som om vi har inntektsført 1,3 mrd. kr noe sted i budsjettet. Det har vi ikke. Ivar Kristiansen har sagt her og andre steder at vi bruker dem på Ørland. Nei, vi bruker dem ikke noe sted, for vi vet ikke om vi får dem. Det er en antakelse om en mulig, framtidig inntekt. Den kan være 0 kr eller 1,3 mrd. kr eller mer. Når vi får den, vil den bli tilført budsjettet gjennom f.eks. et revidert nasjonalbudsjett, slik det pleier å være når vi får en inntekt vi ikke kjenner på forhånd. Her sies det en god del ting – og jeg vil igjen henvise både til langtidsplanen, underlagsmaterialet og mange gode spørsmål, som også har fått gode svar, som beskriver det jeg nå nettopp sa.

Så vil jeg også få lov til å si til Ingjerd Schou – jeg oppfattet at representanten Schou oppfattet at jeg ikke svarte på hennes spørsmål: Basen for redningshelikopteret på Rygge videreføres, basen for Bell 412-helikopteret videreføres på Rygge, HV-01 videreføres på Rygge, og redningshelikoptrene gis en økt operativ beredskap fordi de nå også skal få evne til håndhevelsesbistand til politiet. Det er en helt ny beslutning. Det er veldig bra. Så de tjenestene på Rygge som faktisk yter operativ evne, består, med unntak av selv flystasjonsdriften. Det går ikke an å si at man legger Østlandet åpent, for det er andre flyplasser, og man kan bruke sivile flyplasser. Så har vi flystasjonen på Gardermoen, som sist jeg sjekket, også var på Østlandet.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [13:41:50]: Forsvarsminister Barth Eide sa i et av sine tidligere innlegg at alle fra opposisjonen som tar ordet i salen og er bekymret for kostnader, tilfører økte kostnader. Vel, han vil kanskje ha lagt merke til at Høyre også tilfører økte inntekter og mer penger, bl.a. ved å la være å gjøre noen av flyttingene som departementet foreslår.

Det å opprettholde 2. bataljon, opprettholde CRC-en på Sørreisa, opprettholde alle Orion-fly og opprettholde en stor områdestruktur i Heimevernet er alle forslag som forsvarssjefen foreslo nedlagt, men som regjeringa foreslår opprettholdt. Det er en litt pussig situasjon i debatten når alle endringer regjeringspartiene foreslår, som fraviker det fagmilitære rådet, er fornuftige og godt begrunnet, mens forslag som opposisjonen foreslår, som avviker fra forsvarssjefens forslag, bare er distriktspolitikk eller er dårlig begrunnet. Det er en retorikk og en argumentasjon som ikke holder. Det er ingen prinsipiell forskjell når opposisjonspartiene har gjort vurderinger og utvist et skjønn som går i en annen retning enn det regjeringspartiene ønsker. Representanter for regjeringspartiene er opptatt av at opposisjonspartiene driver distriktspolitikk. Vi argumenterer faglig og økonomisk for de forslagene vi fremmer, eller for de delene av langtidsplanen vi ikke ønsker å stemme for. Når representanten fra SV, Snorre Serigstad Valen, går på talerstolen og sier at et ytterligere argument for Ørland er at det er fint der, er altså det et argument som går an å bruke i en forsvarsdebatt, mens argumenter om operativ evne, om faglighet og økonomi er argumenter som blir rubrisert som distriktspolitikk. Det holder ikke vann.

På samme måte harselerer representanten Sverre Myrli over at det har vært fremmet forslag til endringer som er blitt vedtatt, og at man i neste runde, når opposisjonspartiene har fremmet sine forslag, har lagt til grunn de endringene som er blitt gjort. Det kalles ansvarlighet. Det ville vært helt uansvarlig dersom man la til grunn at alle vedtak i Stortinget, uansett om det gjaldt Forsvaret eller andre ting, skulle rives opp så fort det ble en ny regjering, uansett hvilken farge den regjeringa hadde. Poenget er at man legger til grunn de endringene som blir gjort. Jeg syns det er et tegn på en ansvarlig holdning og ikke noe annet enn det.

Irene Johansen (A) [13:44:43]: Jeg hører enkelte i denne debatten og i media påstå at Østfold Arbeiderparti ikke har gjort nok eller har innflytelse innad i parti og regjering i denne saken. Jeg vil understreke at Østfold Arbeiderparti har kjempet for å beholde Rygge flystasjon, fordi vi mener det er riktig. Gjennom møter og innspill i hele prosessen har vi påvirket saken. Vi stemte også imot forslaget om nedleggelse i Arbeiderpartiets gruppe her på Stortinget, men vi har etter behandling i gruppen måttet gi tapt for flertallet, slik også representanter fra Bodø i Nordland, Mågerø i Vestfold og andre har måttet – slik også representanten Ingjerd Schou innimellom må i saker som er til behandling i Høyres gruppe.

Vi tar ansvar for dette og er åpne på at slik er det. Det vi reagerer på, er at Høyre og Kristelig Folkeparti nå framstiller det som om de redder Rygge flystasjon, når de i realiteten kun utsetter avgjørelsen og sier at de skal ta opp igjen saken om de vinner valget i 2013.

Høyre og Kristelig Folkeparti skyver altså beslutningene foran seg når det gjelder Luftforsvarets base på Rygge og i Bodø. Konkret ber Høyre og Kristelig Folkeparti i innstillingen om at «det gjennomføres en langt grundigere mulighets-, konsekvens- og kostnadsanalyse av helheten i forslagene knyttet til Rygge».

Å påpeke dette kaller altså Ingjerd Schou å rakke ned på motstanderen. Begrunnelsen de bruker, er at forslagene ikke er godt nok utredet. Teknikken er å stille 300 spørsmål til Forsvarsdepartementet – og ikke være fornøyd med svarene man får. Det er ikke beslutningsgrunnlaget som er for dårlig. Det har vært gjennom en grundig ekstern kvalitetssikring – nei, dette er nok et eksempel på Høyres beslutningsvegring ett år før valget.

Det samme ser vi når det gjelder Bodø. Her ber Høyre konkret regjeringen om å utrede en løsning med framskutt base i Bodø. Hovedkostnadene ved dette er de samme som om hovedbasen skulle etableres der, nemlig flytting av rullebanen til en kostnad på 3 mrd. kr. Høyre forsøker å være venn med alle flere steder samtidig, men de avslører seg når partiets hovedtalsperson, Ine M. Eriksen Søreide, sier at det ikke er aktuelt å gjøre om vedtakene etter valget, selv om Høyre skulle komme i regjering.

Fremskrittspartiet vil ifølge innstillingen opprettholde Bodø som kampflybase. Her slapp nestleder Per Sandberg katta ut av sekken da han til NRK sa at Fremskrittspartiets stortingsgruppe har gjort et dårlig vedtak i denne saken, og at dette synspunktet er de alene om. Det er derfor ikke aktuelt å ta opp igjen langtidsplanen for Forsvaret i neste periode. Da er jo spørsmålet om synspunktene opposisjonspartiene nå markedsfører, er mer ment for valgkampen enn for langtidsplanen.

Det er riktig som vi sier: Høyre tar ikke standpunkt når det gjelder Rygge. De utsetter avgjørelsen, men vil altså ikke ta planen opp igjen i neste periode, ifølge deres talspersoner på riksplan.

Arbeiderpartiet bidrar med åpenhet, ikke spill og taktikk i denne saken, som det påstås – det gjør Høyre.

Mange, også vi, mente at Luftforsvaret burde beholde Rygge som en av sine baser til bruk i gitte situasjoner og kriser. Det mente altså ikke forsvarssjefen. Det rådet har regjeringen valgt å følge. Men det er viktig å merke seg at det fortsatt vil være militær aktivitet på Rygge i framtiden, bl.a. med HV-01 og helikopterbasen.

Anders Anundsen (FrP) [13:48:08]: Jeg overvar forsvarsministerens litt spede forsvar for å legge ned Mågerø, når han viste til at forsvarssjefen hadde jo foreslått dette. Vi har jo sett i proposisjonen, og også hørt fra representanten Eriksen Søreide, alle de forslagene fra forsvarssjefen som arbeiderpartiregjeringen ikke ønsket å følge opp. Det kan umulig være slik at noen forslag fra forsvarssjefens side er viktigere å følge opp enn andre. Men det viser at argumentasjonen for å legge ned Mågerø er ekstremt svak.

Men så kom forsvarsministeren i skade for å si noe som jeg merket meg, som jeg faktisk skrev ned, for jeg tror han garanterte at det ikke var slik at vi skulle ligge i radarblinde her på Østlandet. Det er en viktig informasjon til Stortinget. For virkeligheten i dag er jo ikke slik. Hvis man legger ned Mågerø i dag, er risikoen for at vi blir liggende radarblinde, ekstremt stor. For det er ikke slik, selv om vi deler radarbilder med andre i NATO, at bare man har en radar, så er det i orden. Signalene fra radaren må jo til en CRC, hvis ikke er de ubrukelige. Hele poenget med mitt innlegg når det gjaldt Mågerø, var jo at linjene fra disse radarene til CRC-en på Mågerø er for dårlige.

Dette er ikke noe jeg finner på. Det sto f.eks. å lese i Tønsbergs Blad 16. mai at man mistet luftbildet over Sør-Norge. I de to første ukene i mai var det tre alvorlige hendelser som følge av at man mistet kontrollen over luftbildet over Sør-Norge, på grunn av bl.a. for svake linjer. I de tre hendelsene mistet man forbindelsen med den militære radaren, men man hadde Mågerø der til å ta over. Det var en teknisk svikt med det militære overvåkningsflyet i regi av NATO. Mågerø måtte overta hele operasjonen. Det var brannevakuering ved Forsvarets operative hovedkvarter. Mågerø måtte ta over for å sikre situasjonen.

Det betyr at vi er i en situasjon som er svært alvorlig med tanke på å ha kontroll over luftbildet over Sør-Norge. I denne situasjonen sier forsvarsministeren at vi ikke skal ligge i radarblinde. Jeg er veldig glad for at forsvarsministeren – når han gir informasjon til Stortinget – må være sannferdig. Det betyr at vi må følge nøye med på – etter at Mågerø er nedlagt – om det på noe tidspunkt er slik at Sør-Norge blir liggende i radarblinde. For hvis vi gjør det, har forsvarsministeren et alvorlig problem. Jeg regner med at han i sitt neste innlegg – for jeg har registrert at han har tegnet seg på nytt – gjør grundig rede for hvilke tiltak han mener må gjennomføres for å sikre at man i østlandsområdet, på Vestlandet og i deler av Midt-Norge ikke havner i radarblinde når Mågerø legges ned – etter forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Svein Roald Hansen (A) [13:51:13]: Tolkning av ord og skrift kan jo lede til så mangt, men Line Henriette Hjemdals tolkning av mitt innlegg krever en kommentar.

Det er riktig at vi fra Østfold – også innad i regjeringskoalisjonen – har arbeidet for at Luftforsvaret fortsatt skulle beholde Rygge flystasjon i sitt eie, og altså fortsatt drive flyplassen, som Irene Johansen redegjorde for. Det ble altså ikke slik. Men nå må vi heller ikke uttrykke oss som om Rygge legges ned. Det skal bli en kompaktbase for Luftforsvaret, hvor beredskapshelikopterne skal være, sammen med redningshelikoptre, og hvor HV fortsatt skal være. HV var foreslått flyttet fra forsvarssjefens side. Slik ble det ikke. Det er faktisk også viktig, ikke bare for Rygge, men for beredskapen i Østfold, også opp mot sivile hendelser.

Så har forsvarssjefen – gjennom forsvarsministeren – svart at han ikke er bekymret for muligheten til å kunne bruke flystripa på Rygge i situasjoner hvor det måtte være nødvendig, f.eks. som da Obama var her og tok imot fredsprisen, og F-16 sto på Rygge. Det vil fortsatt kunne skje. Det kan sikres gjennom avtale med Rygge sivile lufthavn, som jeg antar blir den som overtar. Jeg kan ikke tenke meg at en sivil driver av Rygge sier nei til å ta imot inntekter fordi om det er jagerfly som lander istedenfor passasjerfly. I tillegg finnes det altså en flyplass på den andre siden av fjorden, og det finnes en flyplass nord for Østfold. Så det er flyplasser som kan benyttes også av Forsvaret i situasjoner hvor det må være nødvendig.

Representanten Ingjerd Schou peker på Rygges strategiske plassering. Ja, Rygge har en strategisk plassering, det har også Torp og Gardermoen. Når forsvarssjefen ikke er bekymret for å overlate flyplassdriften på Rygge til sivile, er det krevende for politikere å være det. Det som er uklart, er om det blir omkamp om noe, eller hva det blir omkamp om.

Line Henriette Hjemdal sa at Generalinspektøren for Luftforsvaret og inspektoratene skal forbli på Rygge hvis de ønsker det, inntil endelig vedtak om kampflybase er fattet. Det vedtaket fatter vi altså senere i kveld – det gjør vi. Så sa Ingjerd Schou at det å beholde hånd om driften av flyplassen på Rygge ikke er en utsettelse fra Høyres side. Men Ine M. Eriksen Søreide sa altså på talerstolen her at det ikke er naturlig å ta dette opp igjen og foreslå endringer. Det synes jeg også de andre representantene fra Høyre og regjeringspartiene burde forholde seg til, for det er den usikkerheten man forsøker å spille på videre.

Statsråd Espen Barth Eide [13:54:30]: Komitélederen introduserte problemstillingen at om det er fint et sted, er det et argument for at det kan bli en base der. Da vil jeg erklære hvor jeg står: Jeg synes det er veldig fint på Ørland, jeg synes det er veldig fint i Bodø, og jeg synes det er veldig fint i Evenes. Sånn sett har dette en nøytral effekt på mitt syn på hvor vi skal ha kampflybase. Men det jeg ikke er nøytral på, er at jeg synes det er veldig fint at vi finner en løsning. Jeg synes det er veldig bra at Stortinget er i stand til å fatte en beslutning, slik at vi kan fortelle Generalinspektøren for Luftforsvaret og forsvarssjefen og alle de som jobber hos dem, hvor vi skal plassere disse kampflyene som vi nå er i ferd med å vedta å kjøpe, men som ingen har snakket spesielt mye om. Jeg er veldig glad for dem som har sagt at det er bra, for det er veldig bra – det er den største beslutningen – men da må vi også vite hvor de skal stå, og det trengs på et tidspunkt en avklaring, og det er det godt at vi får.

Så var Korsberg kort inne på Mågerø igjen. Jeg vil ikke på noen måte bagatellisere at det alltid er vondt og vanskelig å miste et fagmiljø. De som jobber der, gjør en veldig god jobb, og de gjør en god jobb hver dag. Men så er det altså ikke slik at man bare lar ting være som de er; at man stenger en stasjon, og så gjør man ikke noe annet. I mitt tidligere innlegg om dette nevnte jeg altså investering i langt mer moderne nett – redundante nett – som går gjennom både luft, fibernett og annet og et økt samarbeid med utlandet – det er svaret. Det er derfor vi ikke blir liggende i radarblinde på grunn av nedleggelsen av Mågerø. Man må selvfølgelig ha gode radarer, men det er noe annet enn hvor de står.

Så vil jeg si at det har vært en god del diskusjoner om økonomi. Hvis noen av mine kollegaer i NATO hadde vært her og hørt på, hadde de lurt på hva som skjedde. Det er altså slik at Norge er det landet i Europa som bruker mest penger per innbygger på forsvar. Vi er nr. 2 i Nato og nr. 7 i verden. Vi skal øke det budsjettet.

Ine M. Eriksen Søreide påpekte at Høyre i forrige periode foreslo å øke budsjettet med 2,65 mrd. kr. Høyre er et solid forsvarsparti, og det er bra. De har riktignok alltid kommet med en kostnadsside som ofte har vært enda høyere, men de har i hvert fall foreslått en økning. Da regner jeg med at representanten Ine M. Eriksen Søreide bestemt er glad for at vi nå øker med 4,335 mrd. kr i denne perioden, som jo er tidenes økning – i hvert fall i moderne tid – nettopp for både å anskaffe kampfly og for å øke driftsrammen, slik at hvert eneste av de forslagene vi har lagt oppå forsvarssjefens plan, faktisk blir finansiert ut fra samme regnemodell som enhver regjering alltid har brukt for teknisk justering av kostnader fra et år til et annet, og som det er bred faglig enighet om.

Jeg takker for en god debatt om et veldig viktig tema og vil avslutte med å understreke at det er godt å være forsvarsminister i et land hvor det er så stor enighet. Det er også rimelig i et demokrati at vi diskuterer mest de tingene vi er uenige om.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [13:57:52]: Jeg vil også få takke for en god og tidvis frisk debatt. Sånn bør det jo være i disse sammenhengene.

Når forsvarsministeren vektlegger hvor mye penger man bruker på forsvar per innbygger, er det bare delvis en interessant størrelse. Den interessante størrelsen er jo hvilken operativ evne vi får for de pengene vi bruker, og om vi er i stand til å finansiere og drifte de kapasitetene vi faktisk har. Det er akkurat i det perspektivet opposisjonen mener at det både har vært, og for framtida også vil være, mangler knyttet til det opplegget regjeringa har lagt opp til.

Når det så kommer til spørsmålet om Rygge, vil jeg henlede oppmerksomheten på at det er mange ting regjeringa ikke har kunnet gi svar på til Stortinget. For det første er det ikke tatt stilling til hva som skal skje med drivstoff- og ammunisjonslageret. For det andre er det sånn at luftfartsloven § 13-9, som åpner for muligheten til å rekvirere en flyplass, ble altså tilføyd i 2004 og har aldri vært brukt. Det er ingen som aner hva en eventuell erstatningskostnad vil bli dersom man blir nødt til å gjøre nettopp det. Dette er altså spørsmål som foreløpig ikke er besvart.

Til spørsmålet om Heimevernet er det mange som har pekt på det. Representanten Sverre Myrli var jo frisk i sin hovedinnledning og sa at vi øker den operative evnen i forhold til forsvarssjefens råd. Spørsmålet er jo hvordan i all verden man gjør det når man legger opp til en mindre skarp ende enn det forsvarssjefen har lagt opp til. Og representanten Svein Roald Hansen fulgte jo friskt opp med å si at forsvarssjefer over hele verden må da misunne denne forsvarssjefen som faktisk får mer enn han har bedt om. Vel, forsvarssjefen foreslår jo nettopp en nødvendig omstilling av Heimevernet med en tydeligere skarp ende. Han har jo ikke fått mer enn hva han har bedt om, han har fått noe helt annet enn det han har bedt om, og det er en vesentlig forskjell på de to oppleggene.

Helt til slutt spørsmålet om det med Generalinspektøren. Vi foreslår å vente med flytting av Generalinspektøren til man har fått på plass en helhetlig struktur. Dette er et tiltak som – når man skal gjøre denne endringen – koster 350 mill. kr i år. Vi ønsker å bruke disse pengene på økt operativ evne. Det er jo symptomatisk når representanten Myrli sier at det ikke gir mer operativ evne om GIL sitter på Rygge eller i Bodø. Da må jo spørsmålet være hvorfor man velger å gjennomføre den endringen nettopp nå.

Vi er et ansvarlig parti, som flere har påpekt. Vi må vurdere situasjonen for det enkelte tiltak hvis det blir regjeringsskifte i 2013. Vi er opptatt av forutsigbarhet. Vi er opptatt av ro. Vi er opptatt av ansvarlighet for de vedtak som blir fattet.

Presidenten: Representanten Sverre Myrli har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sverre Myrli (A) [14:00:55]: Hvis vi legger godsida til, har vi den siste tida fått klargjort at Høyre kanskje vil legge den framskutte basen i Bodø – men heller ikke mer enn det. For å presisere det jeg sa i mitt forrige innlegg: Til det trengs det ingen stor hovedflystasjon. Den framskutte basen blir jo en minibase, ut fra dagens aktivitet, og der er langt færre arbeidsplasser enn hos Generalinspektøren for Luftforsvaret og Luftforsvarets øverste ledelse, som Høyre altså ikke vil ha til Bodø.

Jeg gjentar det jeg sa: Det blir ingen kampfly i Bodø, uansett hva som måtte skje ved valget neste år. Det fikk vi nettopp avklart av komitélederen. Det som er vedtatt, skal ikke rives opp, sa hun. Det var en nyttig presisering – det er bare så synd at ikke alle fra opposisjonen kan si det samme.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anders Anundsen (FrP) [14:02:07]: Jeg er redd presidenten er nødt til å tåle litt volum i en debatt som er såpass viktig og engasjerende som denne.

Statsråden sa fra talerstolen at det alltid er vanskelig og vondt å miste ansatte, fagmiljø osv. Ja, men vi vet jo ikke hvor vondt og vanskelig det er, for regjeringen har avvist å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av hva det faktisk vil medføre. Selv når representanter fra Arbeiderpartiet har bedt om det, avviser Forsvarsdepartementet å gå inn i den diskusjonen. Så vi vet egentlig ikke hvor ille det vil være. Det kan altså påføre Forsvaret ytterligere store kostnader – jeg ser forsvarsministeren så vidt nikker her. Det kunne kanskje vært en idé å få vite det i forkant.

Så er det en ny ting som jeg vil få forsvarsministerens helt klare garanti for. Han var her oppe og sa at vi skal ikke bare legge ned Mågerø, vi skal også forsikre oss om at vi har en linjekapasitet som er moderne og god nok til å sikre at vi ikke blir liggende i radarblinde. Det må bare tolkes på én måte, at Mågerø ikke kan legges ned før linjene er på plass, for å sikre at den ikke blir liggende i radarblinde i overskuelig fremtid. Jeg vil gjerne at forsvarsministeren kommer opp og forteller om det er dette han mener, eller om han mener noe helt annet. For det er slik man må tolke den uttalelsen – en kan ikke legge ned Mågerø før linjene er på plass.

Statsråd Espen Barth Eide [14:03:30]: Anundsen tar igjen opp forholdet rundt Mågerø. Jeg må bare si at begge spørsmålene egentlig er spørsmål som kan besvares med hvordan dette alltid gjøres. Å gjøre en endring der en base, en stasjon, et fort eller en kontroll- og varslingsstasjon nedlegges, får alltid en del konsekvenser, som man selvfølgelig tar høyde for og er klar over. Det vil ha noen kostnader i nær tid, og så gir det en driftsinnsparing på lengre sikt.

Mitt utgangspunkt er at to forsvarssjefer etter hverandre og Generalinspektøren for Luftforsvaret anbefaler å konsentrere CRC-virksomheten på ett sted. Så anbefaler de å opprette noe annet – som vi ikke har i dag, og som vi ikke har hatt på mange år – som vi kaller NAOC, Nasjonalt luftoperasjonssenter, og at det legges til Reitan, på grunn av nærheten til Forsvarets operative hovedkvarter, som ligger trygt og godt på Reitan. De opplyser også om at det gir en redundans, fordi det vil føre til at man har en teknisk funksjonalitet der som i en krisesituasjon kan overta for det man til daglig vil gjøre på taktisk nivå på Sørreisa. Dette er opplysninger som vi har sjekket mange, mange ganger. På toppen av dette kommer at dette er et av områdene for «Smart Defence», for et tettere samarbeid på tvers av NATO.

Det sies at det er mange land som fortsatt har flere. Vel, vent og se, det er ikke så lenge til det kommer flere konsentrasjoner når det gjelder luftkontroll og varsling. Jeg tror at for enkelte land på kontinentet kan det være at man ikke blir sittende med noen selv, men at man deler dem med andre. Poenget er å følge med på himmelen, ikke hvor man sitter og gjør det fra.

Jeg har altså understreket at det allerede, uavhengig av dette, foregår en omfattende investering i informasjonsinfrastrukturen i Forsvaret, bl.a. i fibernett. Vi skal selvfølgelig sørge for at denne svært viktige funksjonen, som må utøves hver dag og hver natt, alltid er oppe i det systemet vi til slutt leverer.

Dette er viktige spørsmål, men det er også veldig viktig at de har vært grundig gjennomtenkt. Dette er ikke et politisk påfunn, det er noe vi tar videre fra en anbefaling vi har fått fra de øverste militære lederne, som mener at dette er riktig og rasjonelt å gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Øyvind Korsberg overtok her presidentplassen.