Arne Sortevik (FrP) [11:50:48]: Mitt første spørsmål til ny statsråd gir anledning til å gratulere og ønske lykke til. Så kommer spørsmålet:
«Den rød-grønne regjeringen har styrt i 7 år. Aldri har vedlikeholdssituasjonen på norske riks- og fylkesveier vært dårligere. Samlet etterslep er mellom 70 og 80 mrd. kr. Regjeringens defensive mål de siste årene har vært å forhindre økning i vedlikeholdsetterslep. Det er tvilsomt om det målet er nådd. Situasjonen krever stor ressursøkning i mange år. Tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslep bør starte allerede i 2013.
Hva vil regjeringen gjøre på kort sikt, og spesielt i det kommende år 2013?»
Statsråd Marit Arnstad [11:51:37]: Jeg takker representanten Sortevik for gratulasjoner og ser fram til mange interessante debatter framover.
Regjeringen har store ambisjoner innenfor samferdselsområdet. Det gjelder både for nye prosjekt, vedlikehold og drift av veiene våre. Disse ambisjonene er beskrevet i et lengre tidsbilde i Nasjonal transportplan 2010–2019. I den planen satses det tungt på vedlikehold, og regjeringen har i de årlige budsjettene overoppfylt de økonomiske rammene for drift og vedlikehold med 2,3 mrd. kr så langt. I budsjettforslaget for 2013 er det avsatt 5,9 mrd. kr til drift og vedlikehold av riksveiene, som er en økning på 600 mill. kr – eller 11,9 pst. – i forhold til saldert budsjett i 2012.
Det er flere forhold som påvirker vurderingen av et samlet etterslep på veinettet. Utgangspunktet er en manglende satsing på vedlikehold gjennom mange, mange år. Det er også slik at nye tekniske krav til tunneler og broer, f.eks., vil medføre at etterslepet kan øke. Statens vegvesen har utarbeidet en ny beregningsmodell for tunneler. Denne beregningsmodellen innebærer standardheving og har avdekket at behovet for fornyelse i eksisterende tunneler er større enn tidligere antatt. Behovet er også større på eksisterende brukonstruksjoner enn tidligere antatt.
Som representanten Sortevik er kjent med, er departementet i full gang med utarbeiding av en ny stortingsmelding om Nasjonal transportplan for 2014–2023. I etatenes innspill til NTP foreslår de et løft for å ta igjen forfallet på riksveiene. Dette er på bakgrunn av bl.a. den nye informasjonen om etterslepet og også de beregningsmetodene og standardkrav som jeg nevnte tidligere. Dette vil være et sentralt punkt i behandlingen av den nye nasjonale transportplanen. I tillegg har vi også hatt en prisvekst på vedlikeholdsoppgavene, f.eks. på asfaltering. Nivået på dekkelegging på riksveier er i 2013 forutsatt å være tilstrekkelig for å stanse videre vekst i forfallet, basert på dagens prisforutsetninger.
Regjeringen har siden 2005 åpnet, satt i gang bygging eller har til oppstart nær 1 000 km ny riksvei. Det bidrar til at bilister og næringsliv kommer til å oppleve både tryggere og bedre veier i landet framover. Jeg deler imidlertid representanten Sorteviks engasjement for bedre og tryggere veier, og det forutsetter en klar vilje til å satse midler både på drift, vedlikehold og på nye investeringer. Samtidig er det også sentralt, selvsagt, at vi bruker pengene på en mest mulig effektiv måte.
Arne Sortevik (FrP) [11:54:14]: Takk for svaret.
Utfordringen er ikke at kronebeløpet til vedlikehold har økt i budsjettene, men at etterslepet fortsetter å øke og fortsatt er omfattende stort. I tillegg kommer det – som statsråden selv var inne på – at Vegvesenet faktisk har bommet, delvis, og også har fått nye krav å forholde seg til, slik at det anslåtte vedlikeholdsetterslepet fremstår langt, langt høyere enn det vi visste for et par år siden.
Men før vi får ny Nasjonal transportplan, har vi et helt budsjettår til neste år, og her legger regjeringen foreløpig opp til et hvileskjær. I budsjettet for 2013 innrømmer regjeringen at det er store utfordringer innen vedlikeholdet. Likevel er konklusjonen:
«Aktivitetsnivået totalt innen vedlikehold i 2013 blir om lag på samme nivå som i 2012.»
Det er altså ikke økt innsats, det er et hvileskjær i beste fall, før man dekker seg bak det som kanskje kommer i ny Nasjonal transportplan.
Statsråd Marit Arnstad [11:55:21]: Statsbudsjettet ligger til behandling i Stortinget, og jeg skal ikke foregripe den debatt som vi kommer til å ha i Stortinget om budsjettet for Samferdselsdepartementet. Jeg vil bare si at jeg synes nok at det å betegne en økning på 600 mill. kr – eller 12 pst. – nærmest som et hvileskjær er en litt defensiv holdning. Denne regjeringen har hatt en mer offensiv holdning enn de fleste regjeringer før oss når det gjelder akkurat drift og vedlikehold av riksveinettet. Vi har vært mer opptatt av ikke bare å oppfylle det som har ligget i Nasjonal transportplan, men også å bidra til mer penger enn det som ligger i inneværende Nasjonal transportplan for nettopp å kunne gjøre mer for å redusere og begrense etterslepet, som jo er opparbeidet gjennom mange, mange år. Vi må også erkjenne at driften er på et høyere nivå. Det ryddes f.eks. bedre på veiene på vinteren nå enn det har vært gjort for noen år siden, og en rydder også kantene langs veiene bedre. Det gjør en bl.a. for å få økt trafikksikkerhet. Det ligger altså flere oppgaver innenfor vedlikehold enn det det har gjort tidligere.
Arne Sortevik (FrP) [11:56:29]: Like fullt står det nok igjen for veibrukerne at etterslepet vil vedvare også i 2013, ikke bare på riksveiene, men også på fylkesveiene.
Transportkomiteen har besøkt de aller fleste fylker etter hvert, før ny Nasjonal transportplan skal lages. Et felles budskap, uansett politisk farge på ledelsen i fylkeskommunene, er at de sliter med å ta bort etterslepet i vedlikehold, og de klarer det ikke alene. Regjeringens svar er å gi fylkene lån for å lappe på dårlige veier de har fått lov å overta fra staten.
Synes statsråden det er en tilfredsstillende løsning? Hvilket tidsperspektiv har regjeringen slik at også fylkene skal settes i stand til å forbedre sine veier og fjerne den største delen av etterslepet på fylkesveinettet?
Statsråd Marit Arnstad [11:57:27]: Jeg deler representantens opptatthet og engasjement for bedre vedlikehold av veiene, og jeg tror jeg deler det som også mange ute føler av behov og forventning på dette området. Jeg mener at denne regjeringen har vist en mer offensiv holdning til drift og vedlikeholdsoppgaver enn de fleste regjeringer før oss har gjort, men det er mye som skal tas igjen. Det er også slik at vi både gjør mer på området og samtidig har sterkere krav til oss enn tidligere. Det gjelder ikke bare riksveiene, men også fylkesveiene.
Når det gjelder spørsmålet om hvilken mer langsiktig plan en har med tanke på også fylkesveiene, vil det være et naturlig tema i den nasjonale transportplanen som regjeringen tar sikte på å legge fram i løpet av våren 2013.