Stortinget - Møte onsdag den 17. oktober 2012 kl. 10

Dato: 17.10.2012

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Øyvind Korsberg (FrP) [11:58:28]: Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Hjemmetjenesten i Tromsø kommune har tidligere hatt dispensasjon fra skiltforskriften. Politiet kom frem til at de ikke hadde hjemmel til å innvilge slikt fritak. Kommunen ba Samferdselsdepartementet om en lovendring fra skiltforskriften slik at hjemmetjenesten kan kjøre og parkere hensiktsmessig, slik at de kan utføre sine tjenester til nytte for brukerne av tjenesten.

Hvorfor ønsker ikke statsråden endring i skiltforskriften, slik at hjemmetjenesten kan bruke mest mulig tid på brukerne?»

Statsråd Marit Arnstad [11:59:07]: De generelle bestemmelsene om stans og parkering er inntatt i trafikkreglene § 17. Regulering av stans og parkering må skje i henhold til bestemmelsene i skiltforskriften og skiltnormalene. Det er riktig at den skiltforskriften ikke gir noen hjemmel for å gi generelle dispensasjoner fra forbud mot kjøring eller parkering. Eventuelt bestemte unntak skal gis på underskilt i så tilfelle.

Regelverket gir for øvrig skiltmyndighetene ulike muligheter til å regulere stans- og parkeringsforholdene på deres myndighetsområde, både generelt og for nærmere angitte grupper.

Som kjent gir også trafikkreglene § 2 nr. 4 førere av bl.a. utrykningskjøretøy og kjøretøy brukt i vegarbeid rett til å fravike trafikkreguleringer når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Det er imidlertid slik at reglene om stans og parkering er gitt for å ivareta sikkerhets- og framkommelighetshensyn for alle trafikanter, og at det nettopp derfor har vært ført en restriktiv praksis med å gi særlige unntak fra disse og fra andre trafikkregler. Etter departementets syn er det grunn til å videreføre denne type praksis. Men riktig anvendt er det vår holdning at regelverket gir nødvendige muligheter til å regulere trafikken også for grupper med særlige behov, slik som hjemmesykepleien. Departementet har derfor i brev av 19. september 2012 henstilt til Tromsø kommune sammen med politiet om å se nærmere på mulighetene for å lette hjemmesykepleietjenestens utfordringer på en hensiktsmessig måte, men da innenfor gjeldende regelverk.

Jeg vil avrunde med å bemerke at også nødrett kan gi grunnlag for å fravike parkeringsbestemmelsene når liv og helse står på spill. Departementet har foreslått at kommunen utsteder et dokument til hjemmesykepleiere som kan plasseres i frontruten ved sykebesøk av meget alvorlig karakter. Bruk av et slikt dokument vil måtte begrenses til helt spesielle tilfeller, og kjøretøy vil måtte plasseres slik at det ikke medfører fare for andre trafikanter.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:01:11]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg må si at jeg er skuffet over svaret. Når det er slik at liv og helse står på spill, har man noe som heter ambulanse og utrykningskjøretøy, og de ivaretar akkurat den biten. Men jeg registrerer at statsråden ikke ønsker å gjøre det enklere for hjemmetjenesten i Tromsø, som ønsker å gi brukerne en bedre og mer hensiktsmessig tjeneste. I dag er det slik at de ofte må kjøre rundt i en time for å finne en parkeringsplass, og ofte finner de en parkeringsplass langt unna brukerne og må da dra tungt utstyr med seg på en lang gåtur. Det fungerer svært lite hensiktsmessig. Tromsø kommune gjør ikke dette for å spare penger, men rett og slett for å gi brukerne et bedre tilbud, slik det var tidligere da tidligere politimester Truls Fyhn brukte vett og forstand og ikke holdt opp de hellige skiltene – og sørget for den dispensasjonen.

Da spør jeg statsråden: Har det kommet klage på det som var tidligere under Truls Fyhn, da man hadde en slik dispensasjon?

Statsråd Marit Arnstad [12:02:19]: Det er grunn til å gjenta at skiltforskriften generelt sett ikke gir hjemmel til å gi den type generelle dispensasjoner, og at det derfor ikke er åpent for det i henhold til dagens regelverk. Fra departementets side mener vi at riktig anvendt gir det mulighet for å regulere trafikken også for grupper med særlige behov, slik som hjemmesykepleien, men mulige bestemte unntak må da skje f.eks. gjennom underskilting.

Det er klart at her har en også en presedensvirkning som en er nødt til å ta hensyn til, som ikke gjelder bare i Tromsø, men som gjelder i andre deler av landet. Det er også søknader fra andre deler av landet om å få unntak for bestemte grupper, men det er som sagt ført en restriktiv praksis når det gjelder å gi særlige unntak fra disse trafikkreglene. Det har også å gjøre med sikkerheten og framkommeligheten for trafikken i sin alminnelighet.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:03:14]: Jeg vet ikke om statsråden har oppfattet det, men det Tromsø kommune og jeg ønsker, er endring av skiltforskriftene. Den kan altså statsråden gjøre, dersom statsråden ønsker det. Jeg synes det blir feil å vise til de skiltforskriftene man har i dag. Det er dem vi ønsker å endre, rett og slett for å sette brukerne av denne tjenesten i fokus, slik at de får et godt, fornuftig og trygt vedlikehold. I dag er det slik at de som har med kontroll og vedlikehold av veinettet å gjøre, har en slik dispensasjon fordi de har uniformerte biler og gule lys på taket. Men det kan ikke hjemmetjenesten i Tromsø eller andre deler av landet ha, rett og slett fordi man har en stivbeint forskrift.

Synes statsråden det er viktig å lytte til lokaldemokratiet i slike saker, eller er et stivbeint lovverk det viktigste statsråden har å forholde seg til?

Statsråd Marit Arnstad [12:04:17]: Jeg synes bestandig det er viktig å lytte til lokaldemokratiet, men jeg tror vi må erkjenne at trafikkreglene er gitt for alle trafikanter i det norske samfunnet. Reglene om stans og parkering er gitt for å ivareta sikkerheten og framkommeligheten for alle trafikanter, og det er nettopp derfor det er ført en restriktiv praksis når det gjelder å gi særlige unntak fra disse og fra de andre trafikkreglene.

Som representanten Korsberg kanskje merket seg, sa jeg i mitt første svar at det er departementets syn at den type restriktiv praksis bør videreføres, men at det også riktig anvendt er muligheter innenfor gjeldende regelverk, f.eks. gjennom underskilting, til å kunne komme fram til løsninger for hjemmesykepleien i Tromsø.