Ingjerd Schou (H) [11:42:16]: «Regjeringen har lovet tidenes jernbaneløft. Samtidig ser vi at fagarbeidere i Baneservice må sies opp på grunn av kutt i vedlikeholdsmidlene, og private aktører melder at de må avvikle om det ikke snart blir flere oppdrag å konkurrere om. For eksempel sies det i VG 12. november 2012 at det i hele 2013 ikke skal drives pukkrensing. Mangel på vedlikehold er dårlig drift. Flere forsinkelser kan bli resultatet.
Hvorfor har Jernbaneverket kuttet så betydelig i midler til vedlikehold for 2012 og 2013, og er dette noe statsråden aksepterer?»
Statsråd Marit Arnstad [11:42:57]: Regjeringens forslag til bevilgning til jernbanen for 2013 tilsvarer en økning på ca. 1,4 mrd. kr eller 14,3 pst. i forhold til saldert budsjett for 2012. Bevilgningsøkningen er satt av til å finansiere en rasjonell videreføring av igangsatte investeringsprosjekter og videre planlegging av Follobanen samt drift og vedlikehold.
Det er riktig at foreslått bevilgning til vedlikehold for 2013 er noe lavere enn tilsvarende bevilgning for 2012, som var et historisk høyt nivå. For hele planperioden for 2010–2013 er imidlertid bevilgningene totalt til drift og vedlikehold ca. 2 mrd. kr høyere enn planrammen til drift og vedlikehold for første planperiode i NTP 2010–2019, eller – sagt med andre ord – en samlet oppfølging på 110 pst. i forhold til vedtatt planramme.
Til drift og vedlikehold er det foreslått litt i overkant av 5 mrd. kr i 2013. Det er om lag det samme nivået som saldert budsjett for 2012. Bevilgningen fordeler seg med litt over 3 mrd. kr til drift og litt over 2 mrd. kr til vedlikehold. Det innebærer en reduksjon på 14,5 pst. til vedlikehold i 2013 sammenlignet med saldert budsjett for 2012. Reduksjonen skyldes at det i 2013 vil være behov for en betydelig styrking av Jernbaneverkets driftsbudsjett. Det er behov for å øke aktivitetsnivået på flere områder, særlig trafikkstyring, vinterberedskap, kompetanseutvikling, rekruttering innenfor jernbanefagene, publikumsinformasjon og planlegging.
Innenfor den foreslåtte bevilgningen til vedlikehold, som fremdeles er forsvarlig høy, dvs. om lag 2 mrd. kr, har Jernbaneverket på faglig grunnlag prioritert tiltak som etter etatens vurdering gir best effekt på kort sikt for å ha en infrastruktur hvor togene kan gå sikkert, og hvor de kan gå i henhold til ruteplan. Samferdselsdepartementet ser ingen grunn til å overprøve etatens vurdering av hvordan midlene best kan disponeres.
Ingjerd Schou (H) [11:45:04]: Takk for svaret til statsråden. Av svaret høres det ut som om jeg burde være såre fornøyd. Det jeg imidlertid hører, er at regjeringen legger penger på investering, men altså lar skinnene forfalle – vil bygge nytt, men lar skinnene forfalle. Stortinget har årlig økt overføringene til Jernbaneverket for drift og vedlikehold, men mye tyder på at pengene i 2012 og 2013 forsvinner til andre ting. Det overføres om lag 2 mrd. kr til vedlikehold fra statsbudsjettet, det sier også statsråden, hvert år i 2012 og 2013, men anskaffelseskalenderen til Jernbaneverket anslår anskaffelser i første halvår i år på 130 mill. kr totalt. Så når regjeringen da lover tidenes jernbaneløft og samtidig nedprioriterer vedlikeholdet på jernbanen, tror jeg det må ryddes opp. Varslene om oppsigelser og frafall av aktører fordi det er tørke i markedet, krever sin forklaring.
Statsråd Marit Arnstad [11:46:06]: Som jeg har nevnt, har nivået på drift og vedlikehold på jernbanen vært historisk høyt de siste årene – på samme nivå i 2013 som i 2012, men i 2013 har man altså foretatt en prioritering der man prioriterer driftssiden i større grad enn vedlikeholdssiden. Prioriteringen av driftssiden har bl.a. å gjøre med at man skal ha god trafikkstyring, og man skal ha god vinterberedskap. Man skal også sørge for at jernbanefagene blir opprettholdt, og at det er en god informasjon, ikke minst til den nye grunnrutemodellen som nå snart trer i kraft, og at det er tilstrekkelig med midler til planlegging. Det betyr at det er gjort et valg med hensyn til prioritering av drift i forhold til prioritering av vedlikehold. Det er etter Jernbaneverkets mening en riktig prioritering, og det kommer ikke Samferdselsdepartementet til å overprøve i noe henseende.
Ingjerd Schou (H) [11:46:59]: Takk for svaret. Jeg hører fortsatt at regjeringen lover gull og grønne skoger, men at Jernbaneverket svikter i leveringen. Det blir dyrt å nedprioritere vedlikeholdet, som f.eks. pukkrensing. Da skyver regjeringen en kjempehøy regning foran seg, og regulariteten, presisheten og driften av jernbanen kan lide som følge av dette.
Jernbaneverket kan ikke overholde eksisterende kontrakter på vedlikeholdsarbeid – det er nå tilbakemeldingen i pressen. Jernbaneverket har for Skillingsmyr-kontrakten bedt om de siste 50 millioner kr. Kontrakten vil bli betalt ut i 2014, og man kan ikke betale p.t. Baneservice sier opp 30 til 50 fagarbeidere, og i 2013 er det ikke avsatt midler til pukkrensing, noe som bør gjøres hvert år. Banepartner sier altså at de har ingen kontrakter å konkurrere om på hele Sørlandsbanen. Tørke i markedet, nedprioritering av vedlikehold, og vi er på etterskudd med vedlikeholdet fra før.
Statsråd Marit Arnstad [11:48:05]: Bevilgningene som denne regjeringen har gjort til drift og vedlikehold til Jernbaneverket, har vært historisk høye og høyere enn noen regjering før oss. Innenfor de foreslåtte bevilgningene til vedlikehold, som altså er over 2 mrd. kr, har Jernbaneverket på faglig grunnlag prioritert de tiltakene som etter etatens vurdering gir best effekt, både når det gjelder sikkerhet, og når det gjelder at togene skal gå i henhold til ruteplanen. Jeg må overlate til Jernbaneverket som faginstans å vurdere hva som er riktig bruk og disponering av tilgjengelige midler. Det gjelder også konsekvenser og kapasitet, f.eks. med hensyn til ballastrensing, som er et av de områdene der de har kontrakt med Baneservice. I Samferdselsdepartementet kunne vi selvsagt overprøvd den prioriteringen, men jeg mener det blir feil å be Jernbaneverket å omprioritere eller nedprioritere drift eller andre vedlikeholdsoppgaver for å tildele kontrakter til et selskap som Samferdselsdepartementet selv eier. Baneservice er for øvrig et selskap som også over lengre tid har hatt lav lønnsomhet, og der markedspotensialet og oppdragsvolumet har blitt lavere enn forventet.