Per Roar Bredvold (FrP) [11:49:29]: Jeg ønsker å stille landbruks- og matministeren følgende spørsmål:
«Økonomien innenfor skogbruksnæringen er forholdsvis dårlig for tiden. Det skyldes både høye kostnader og lave priser.
Hva vil statsråden bidra med for å øke konkurranseevnen overfor våre naboland og dermed bidra til en bedre økonomi for næringen?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:49:54]: Norge har betydelige skogressurser som er fornybare. Skogbruk er en viktig distriktsnæring med stor økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og ikke minst lokalt i Hedmark. Til sammen er 25 000 personer sysselsatt i skog- og trenæringen, og i 2010 hadde skogindustrien i Norge en omsetning på 44 mrd. kr, tilsvarende 5,8 pst. av omsetningen i norsk industri.
Skognæringen opererer i et fritt marked og er konkurranseutsatt både i hjemmemarkedet og i sine eksportmarkeder. Den økonomiske situasjonen i Europa er en viktig årsak til at næringen nå har store markedsutfordringer. Det beste vi kan gjøre for denne sektoren framover, er å sikre forutsigbare rammebetingelser og videreføre den økonomiske politikken denne regjeringen fører. Skogsektoren er dessuten en av de virkelig store transportbrukerne i dette landet. Den rød-grønne regjeringens satsing på utbygging av vei og jernbane er derfor av stor betydning for konkurranseevnen for skogsektoren. Ifølge Norges Skogeierforbund har bare forbedringen på Åsta bru i Hedmark en verdi på over 2 mill. kr årlig i reduserte kostnader.
I tillegg til dette har den rød-grønne regjeringen gjennomført en rekke tiltak i skogpolitikken som bidrar til at skognæringen kan øke konkurranseevnen i en utfordrende markedssituasjon:
Skogfondsordningen ble vesentlig forbedret i 2007 ved økt skattefri andel og ved at anvendelsesområdet ble utvidet.
Det ble iverksatt en tiltakspakke i revidert nasjonalbudsjett i 2009 på 70 mill. kr til bioenergi, etablering av energiflisordning og økt ramme til trebasert innovasjonsprogram. Dette bidro til å dempe negative virkninger av finansuroen på sysselsetting og verdiskaping.
Tilskuddsrammen til skogbruk og bioenergi er økt fra ca. 203 mill. kr i 2005 til ca. 340 mill. kr i budsjettet for 2013 – en økning på om lag 137 mill. kr.
Trebasert innovasjonsprogram er videreført med full styrke og bidrar til økt trebruk og innovative produksjons- og anvendelsesmåter basert på trevirke.
Det ble gjennomført en tiltakspakke i revidert nasjonalbudsjett i 2012 rettet mot tiltak for en hardt rammet treforedlingsindustri, totalt 100 mill. kr, hvorav 50 mill. kr til FoU, innovasjons- og omstillingstiltak over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, samt 50 mill. kr til økt tilgjengelighet til skogressursene gjennom styrking av investeringer til kaier, tømmerterminaler, skogsbilveier og drift med taubane over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
Jeg legger vekt på en videre oppfølging av Meld. St. 9 for 2011–2012, Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords, der regjeringen legger til rette for å styrke en rekke skog-, trebruks- og bioenergitiltak, samt miljøinnsatsen. Sammen med en fornuftig økonomisk politikk og en stor satsing på transport legger regjeringen til rette for et godt grunnlag for at skognæringen kan møte de markedsutfordringene vi står overfor.
Et tegn på at mange ønsker å satse innenfor skog om dagen, er den store interessen for kjøp av Statskogs eiendommer, som nå legges ut for et historisk stort salg.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:52:59]: Jeg takker statsråden for svaret. I avisen Nationen, som jeg går ut fra at statsråden leser, står det den 13. november:
«Importen av trevarer har økt med en halv milliard kroner hittil i år. – Forbruket vokser, men norske produsenter taper markedsandeler, advarer NHO.»
Hvis man ser på tallene, viser det seg at importen av finer, laminat og bearbeidete treprodukter øker – trevarer øker, og trelast øker. Det som ikke øker, er papir og papp, men det er ganske naturlig når man har mindre behov for det, f.eks. innenfor aviser. Er ikke dette tall som bekymrer statsråden?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:53:50]: Skog- og treforedlingsindustri er veldig konkurranseutsatte næringer. Så er jeg veldig opptatt av at vi hele tiden skal klare å jobbe med tiltak som sikrer konkurranseevnen i den store og betydningsfulle verdikjeden som vi har innenfor den industrien i Norge. Mitt utgangspunkt er at det er to hovedtiltak som er det aller viktigste for skognæringen. Det ene er samferdsel og transportkostnadene, at vi må ha en offensiv politikk for å redusere transportkostnadene innenfor næringen, bl.a. med utbedring av Åsta bru, som vi gjør nå, som får ned kostnadene i næringen. Det andre er skatte- og avgiftspolitikken, og at man har forutsigbarhet i skattepolitikken. Det var noe av den store utfordringen i perioden 2001–2005, bl.a. at man endret ordningen med gjennomsnittsligning flere ganger i løpet av kort tid, noe som skapte veldig uforutsigbarhet for næringen. I tillegg kommer de ulike tilskuddene. Men det aller viktigste er transportpolitikken og skattepolitikken – den økonomiske politikken.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:54:50]: Jeg takker statsråden for de kommentarene. De landene vi konkurrerer med og importerer fra, er ikke bare lavkostland. Det er resten av Norden, det er Tyskland, men det er også lavprisland som Baltikum f.eks., så det er begge deler.
Til det statsråden svarte: Jeg er helt enig i det med samferdsel. Det spørsmålet hadde jeg oppe forrige onsdag, dette med skognæringen og samferdsel. Skognæringen trenger et godt samferdselsnett, det er ikke tvil om det. Det andre som jeg også er enig med statsråden i – og statsråden er enig med meg, for å si det sånn – gjelder skatte- og avgiftspolitikken. Vi har sett den siste tiden at det er en del sagbruk f.eks. som får veldig høy formuesskatt og eiendomsskatt på grunn av de maskinene som står inne i et bygg. En annen ting er arveavgiften f.eks., med tanke på å få neste generasjon til å overta. Så vi har mye å gripe fatt i, og samferdsel og skatte- og avgiftspolitikken er en del av dette. Samtidig som det bygges og pusses opp mye i Norge, kjøper vi altså fortsatt mye fra utlandet av disse produktene.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:55:59]: Vi ser ulike utfordringer for skogbruket i ulike deler av landet. Hjemfylket til representanten Bredvold og undertegnede har den fordelen at det ligger nær svensk treforedlingsindustri. Det gjør at når en del av den norske treforedlingsindustrien har hatt utfordringer, har det vært avsetning for ganske mye massevirke på svensk side. Det illustrerer hvor konkurranseutsatt også norsk treforedling og norsk skogbruk er, for får vi ikke avsetning for hele stokken, er det heller ikke lønnsomt med sagtømmeret.
Så vil jeg bare ta et forhold til slutt som vi ikke har vært så mye inne på, og det går på den generelle økonomiske politikken, for skogbruket påvirkes veldig av valutakursendringer. Det har vært en målsetting for Senterpartiet å klare å holde igjen litt på pengebruken over offentlige budsjetter og ikke bruke hele handlingsrommet innenfor handlingsregelen. Vi mener at presstendensene i norsk økonomi er store nok. Der har vi en annen tilnærming enn Fremskrittspartiet, som ønsker å bruke mer oljepenger. Vi har vært redd for at det ville bidra til enda høyere valutakurs.