Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:23:22]: Det er store endringer i Arbeidsdepartementets budsjett, men det er ikke mer enn naturlig, siden det er så svært store tall vi opererer med.

Jeg ba om ordet for å rette søkelyset på boliglånsordninga i Statens pensjonskasse. I hovedtariffavtalen i staten framgår det at boliglån kan ytes med inntil 1,7 mill. kr fra Statens pensjonskasse. Lån blir gitt for å skaffe bolig eller for å refinansiere boliglån, og sikkerheten er innenfor 80 pst. av markedsverdien av boligene. Maks nedbetalingstid er 30 år, der 5 år kan være avdragsfrie. Renta på boliglån i Statens pensjonskasse følger normalrenta for rimelige lån i arbeidsforhold, og renta er per 1. november i år 2,227 pst. Det er altså en meget gunstig ordning. Omfanget var ved utløpet av 2011 på 42,7 mrd. kr – en økning på nærmere 27 pst. fra året før. Det er nærmere 47 000 lån – en økning på nærmere 14 pst. Siden den gjelder offentlige ansatte, omfattes også statsråder og stortingsrepresentanter av ordninga, og 9 statsråder og 94 stortingsrepresentanter dro i 2011 nytte av ordninga.

Det interessante er at det er en betydelig vekst i både antall låntakere og beløp. I 2011 var det regnet med et netto kapitalbehov på 9 mrd. kr. I 2012 var det budsjettert med et kapitalbehov på 8 mrd. kr. I revidert budsjett ble det regnet med 9 mrd. kr, og det foreliggende kapitalbehovet er på hele 15,8 mrd. kr. Det er en underbudsjettering på utlån, og det er en overbudsjettering på tilbakebetaling, noe som er helt naturlig når vi kjenner de økonomiske omstendighetene i Norge i dag.

Det vi har budsjettert for neste år, er et kapitalbehov på 12 mrd. kr, altså nærmere 4 mrd. kr mindre enn det som det nå ser ut til skal bli regnskapstall for 2012.

Det er viktig å ha søkelyset på dette. Slik norsk økonomi er i dag, og med de krav og de vilkår som gjelder for denne ordninga, er det en ekspansiv økning i både antall milliarder kroner og mennesker som deltar i ordninga. Derfor vil jeg si at det er behov for å se på boliglånsordninga i Statens pensjonskasse ved neste hovedtariffavtale for statsansatte. Generelt må det være viktig for regjeringa å dempe låneveksten. En må også dempe den offentlige subsidieringa av dem som låner til bolig, for her er det en skeivfordeling mellom dem som drar nytte av ordninga, og dem som ikke har evne, eller er i en situasjon, til å dra nytte av den.

Derfor vil jeg be om at både Forbruker- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet reduserer attraktiviteten for slike ordninger generelt og for Statens pensjonskasse spesielt. Disse reduserte subsidiene må da sjølsagt tas inn i forhandlingene og tariffavtalene, slik at den fordelen som her ligger, kan tas ut på andre hensiktsmessige måter, eksempelvis gjennom økt lønn for dem som er i denne situasjonen.

Det er altså behov for å se grundig på dette. Det er behov for å se på om en ikke bør heve normalrenta i arbeidsforhold. Det er også behov for å se på om ikke lånekundene bør betale administrasjon av boliglånsordninga. Det er i det hele tatt behov for å se på denne ordninga i den situasjonen vi er i.

Det er som sagt en vekst i ordninga som er langt, langt større enn det det er budsjettert med – på alle måter – og det er en skeivfordeling når det gjelder hvem som får del i den. Her er det da en jobb å gjøre ved kommende hovedtariffavtale.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.