Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bård Hoksrud (FrP) [15:28:45]: (ordfører for saken): Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for et godt samarbeid, og for at vi har klart å bli enige om flere punkter i saken. Jeg vil også vise til at selv om denne saken kanskje ikke har fått flust med oppmerksomhet i de store riksmediene, og heller ikke har blitt den store «snakkisen» ute hos vanlige folk, så er det en viktig sak som tar opp i seg mange forhold som vil ha betydning for de aller, aller fleste – om ikke alle innbyggerne i Norge.
Det er avholdt to høringsrunder, og det har vært et stort engasjement med over 60 høringssvar i den første høringsrunden og 27 i den andre, noe som med all tydelighet viser stort engasjement, og da kanskje spesielt i bransjen.
Som jeg sa tidligere i mitt innlegg, har komiteen jobbet godt. Når det gjelder de store linjene, er det stor enighet i komiteen. Men på noen punkter er det litt uenighet, som jeg kort vil redegjøre for.
Partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer forslag om å be regjeringen utarbeide retningslinjer som omhandler sikkerhet for varer og tjenester levert til kritisk digital infrastruktur, som i stor grad er samordnet med Forsvarets krav til kommunikasjonsnett og sambandsutstyr.
Når det gjelder FRA-loven, må jeg først si at jeg er svært tilfreds med at også komiteen er bekymret for den adgangen loven gir andre myndigheters politi og etterretningstjeneste til å se innhold i f.eks. norske borgeres e-poster og telekommunikasjon.
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil gå lenger enn komiteen. Vi foreslår at regjeringen tar denne problemstillingen opp med svenske myndigheter. Målet må være å sikre at slik overvåking og lagring av norske borgeres e-post i Sverige ikke lenger blir tillatt, og at norske borgere sikres samme personvern i Sverige som svenske borgere.
Et annet område der det er litt uenighet, gjelder spørsmålet om bruk av informasjonskapsler, cookies. Her vil partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet legge til grunn at det er tilstrekkelig at det gis en generell informasjon om informasjonskapsler, uten detaljering på spesifikke kapsler.
Så er det uenighet i komiteen når det gjelder nasjonale graveforskrifter. Regjeringspartiene peker på at det er under utarbeidelse nye graveforskrifter, og at de forutsetter at disse vil bidra til en mer lik praksis mellom kommunene. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at det i flere år har vært lovet at det vil komme nye graveforskrifter. Fremskrittspartiet mener at det nå er på tide å få disse forskriftene på plass. Slik kommunene rundt omkring tolker dette, fører det til svært ulik praksis. Man har kommuner som har forskrifter som gjør det så dyrt at ikke et eneste selskap har råd til å legge bredbånd eller fiberkabler, mens andre har forskrifter som gjør det svært enkelt å få lagt ut kablene. Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet foreslår derfor:
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det utarbeides nasjonale graveforskrifter i tråd med de innspill som er kommet fra IKT-bransjen.»
Når det gjelder § 12 om ekspropriasjon, er det et område der det er noe uenighet. Komiteens flertall mener at den foreslåtte teksten skal stå, mens komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ønsker en endring som gjør at flytteplikten for bredbåndskabler og fibre skal behandles på samme måte som ved flytting av f.eks. kraftledninger, gatelys eller hvilke som helst andre kabler når det gjelder kostnader i forbindelse med flytting.
Til sist har jeg lyst til å peke på at Forbrukerrådet har kommet med et innspill i forbindelse med at bindingstiden ved inngåelse av avtaler er satt til maks 12 måneder, men at det åpnes for at det i særskilte tilfeller kan åpnes for å utvide denne grensen til 24 måneder. Her vil jeg peke på at det er viktig at dette må tolkes svært strengt. Dersom man skal kunne vurdere 24 måneder, er forutsetningen at det vil tjene kunden. Jeg mener også at det står veldig klart og tydelig i proposisjonen. Jeg ser ikke det store problemet, men siden enkelte påpeker at dette er en viktig ting som man bør ta opp fra denne talerstolen, har jeg lyst til å gjøre det. Men jeg mener at i proposisjonen er det kommet veldig tydelig og klart fram at dette er helt unntaksvis, og at forutsetningen for å kunne utvide til 24 måneder er når det er til kundens beste – ikke til selskapets beste.
Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet enten fremmer sammen med andre eller alene. Jeg håper at flest mulig kan slutte seg til dem, og at noen fra posisjonen kunne være med og støtte flere av de forslagene som det dessverre ikke ser ut til å bli flertall for, bl.a. det som gjelder FRA-loven og å få stor og god dialog med svenske myndigheter. Det bør intensiveres, for det er helt uholdbart at svenske myndigheter gir politi og etterretningstjeneste full tilgang til å kunne sjekke innhold i e-poster sendt av norske borgere.
Tone Merete Sønsterud (A) [15:34:01]: Elektronisk kommunikasjon eller ekom, som vi bruker i denne sammenhengen, er viktig for de aller fleste av oss for å få hverdagen til å fungere. Det handler om den helt vanlige telefonsamtalen med mobilen for å avtale hvem som handler på tur hjem fra jobb. Det handler om tekstmeldingen til sønnen eller datteren med påminnelse om håndballtreningen, om mailen som må sendes før klokken fire, om å sjekke Facebook for de siste oppdateringene, om å legge ut en «tweet» eller å laste ned film på nettbrettet. Men det kan også handle om å ta i bruk ny velferdsteknologi, slik at vi kan bo hjemme lenger når vi blir gamle.
Den elektroniske infrastrukturen blir stadig viktigere for oss, og ekombransjen er i stor utvikling både teknologisk og når det gjelder antall tilbydere av elektroniske tjenester. Formålet til ekomloven er å sikre brukere over hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Dette skal skje gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse og stimulere til næringsutvikling og innovasjon.
Bredbånd er en viktig del av den elektroniske infrastrukturen. Selv om Norge er i verdenstoppen når det gjelder utbredelse og bruk av bredbånd, er vi i Arbeiderpartiet opptatt av at flere skal få tilgang til bredere bredbånd. Dette er særlig viktig for næringslivet.
For å finne gode avveininger mellom kabeleiernes og veieiernes interesser når det gjelder å legge kabler for ekom i vei, er departementet i ferd med å fremme den mye omtalte graveforskriften. Dette er en forskrift det har vært arbeidet lenge med, og som bransjen har ventet lenge på. Fra vår side forutsettes det at denne forskriften vil bidra til å løse opp i de konfliktene som har oppstått, og at den også vil bidra til å fjerne den urettferdigheten som bransjen mener flytteplikten i ekomloven innebærer.
Sikkerheten i nettet og i tjenestene er viktig. Sikkerhet handler både om en robust infrastruktur og om ivaretakelse av personvernet. I denne proposisjonen forslås det endringer som vil bidra til styrking av stabiliteten i nett og tjenester. Også taushetsplikten foreslås videreført. Det at loven nå blir endret slik at brukere skal opplyses dersom norsk intern kommunikasjon rutes utenfor landets grenser og hvilke følger dette kan få, gjør at vi som forbrukere kan velge en annen tilbyder. Det er særlig den svenske FRA-loven som gjør at ruting av trafikk via Sverige kan være en utfordring for personvernet.
I proposisjonen foreslås det å lovfeste en hovedregel om maksimal bindingstid for avtaler mellom tilbyder og sluttbruker på 12 måneder. Dette er en ny bestemmelse som er ment å styrke forbrukernes stilling. Lang bindingstid hindrer effektiv konkurranse i sluttbrukermarkedet. Derfor er det viktig for oss å presisere at når det foreslås en unntaksregel som åpner for at det i særlige tilfeller kan avtales en bindingstid på 24 måneder, ja så gjelder dette unntakstilfeller.
Jeg vil avslutte der jeg startet – med å påpeke at elektronisk kommunikasjon er viktig for de aller fleste av oss. De forslagene som ligger i denne proposisjonen til endringer av ekomloven, tar opp i seg de endringer som har skjedd innenfor dette markedet, på en veldig god måte.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:37:34]: Eg vil starta med å takka saksordføraren for ei uvanleg interesse for å komma til einigheit. Det er kjent at det å bli einig er ikkje akkurat det Framstegspartiet helst ønskjer seg. Tvert imot ønskjer ein ofte å vera ueinig. Men i denne saka opplever eg at saksordføraren har forsøkt å samla troppane best mogleg. Det er bra.
Eg har nokre kommentarar når det gjeld forslaga, bl.a. forslag nr. 2. Ein snakkar om å få ned utgiftene generelt sett i forhold til problemstillinga frå representanten Hoksrud. Men så ønskjer ein nærmast å påleggja krav som Forsvaret har i samband med kommunikasjon- og sambandsystem. I tilfelle det fekk fleirtal, ville det føra til ganske store kostnadsaukar for den det måtte gjelda. Eg synest det er litt rart at ein vil gå så strengt til verks når ein veit at det vil medføra auka kostnader og dermed dårlegare tilbod.
Så gjeld det FRA-lova i Sverige, som eg er heilt einig med representanten i at er problematisk. Det er ikkje så lenge sidan me diskuterte DLD, datalagringsdirektivet. Høgre og Arbeidarpartiet køyrde det gjennom, mot viljen til alle andre parti. Problemet vårt er at me ikkje styrer i Sverige. Eg er ikkje sikker på om Hoksrud ønskjer seg det, men i alle fall er det ikkje slik at den raud-grøne regjeringa har styringa der. Det er nemleg noko av dilemmaet her. Representanten Hoksrud veit at me har forsøkt å ha samtalar med svenske styresmakter om denne FRA-lova, men ein kom for så vidt ikkje nokon veg, for det er jo Sverige sjølv som bestemmer sine eigne lover. Det må me berre akseptera. Men eg er ikkje i tvil om at samferdselsministeren har og vil ha dialog om denne problematikken framover.
Når det gjeld dette med informasjonskapslane, som jo blei eit tema på tampen av behandlinga i komiteen, opplever eg at dette no har som intensjon å styrkja personvernet. Dermed er alle me DLD-motstandarane veldig fornøgde med at ein ser denne utviklinga frå samferdselsministeren si side.
Når det gjeld graveforskrifta, vil ein komma tilbake til ho. Det er sjølvsagt nokre kompliserte vurderingar ein må gjera, men totalt sett trur eg at det viktige er at me får løysingar for legging av kabel langs og i veg som både gjer at vegen er bra – ikkje minst Framstegspartiet er interessert i å ha gode vegar – og at ein får ein infrastruktur for breiband og kablar som gjer at me får ei rask utbygging. Det er altså inga leige, som ein har hatt før frå Statens vegvesen si side, men meir ei flytteplikt, som òg vil føra til betre løysingar. Det er me alle opptekne av.
Til slutt: Me i SV opplever at ekomlova, slik som ho er lagd fram, og slik som me har diskutert ho i komiteen og her no, har god balanse i høve til næringsinteresser og i høve til personverninteresser – kanskje med unntak av det som er knytt opp mot svensk lovgjeving, som me ikkje kan gjera noko med.
Jenny Klinge (Sp) [15:41:50]: Det er ikkje alltid så lett å sjå kva som står når ein har litt dårleg syn. Kollegaen min og eg sat i salen, såg på skjermen og såg «ekomloven», og vi vart einige om at det såg ut som det stod «ekornloven». Det minte meg om første gongen eg høyrde om råfisklova. Eg lurte på kvifor ein i all verda måtte ha ei eiga lov for rovfisk. Slik kan det gå når ein ser feil eller høyrer feil.
Elektronisk kommunikasjon har hatt ei viktig rolle i det norske samfunnet i fleire tiår. Utviklinga av kommunikasjonen har gjort at vi nesten heile tida og alle stader er tilgjengelege – og er på nett. Kommunikasjon i dag er meir enn berre telefonsamtalar. Dette har ført til at det som for få år sidan berre var eit telenett, no også skal handtere store datamengder som gjer det mogleg å kommunisere med kvarandre på ulike plattformer. Dette krev at vi må henge med i utviklinga og stadig oppgradere infrastrukturen for å kunne takle nye utfordringar. Det gjer at det er behov for endringar og justeringar av rammeverket både nasjonalt og internasjonalt, noko som er grunnen til denne endringa i ekomlova.
Eg finn det riktig å minne oss alle om at formålet i ekomlova er å sikre brukarar i heile landet gode, rimelege og framtidsretta elektroniske kommunikasjonstenester ved å bruke samfunnet sine ressursar effektivt, leggje til rette for berekraftig konkurranse og stimulere til næringsutvikling og innovasjon.
Trass i at konkurransen fungerer godt i stadig fleire delmarknader innafor elektronisk kommunikasjon, er det framleis behov for ein politikk som fremmar utviklinga av nett og elektroniske kommunikasjonstenester her til lands.
Breiband og utbygging av stadig raskare nett fram til sluttbrukarane står høgt på den politiske dagsordenen i Noreg. For Senterpartiet er det viktig at denne utviklinga skjer over heile landet. Det er framleis behov for å føre ein aktiv politikk for å kunne byggje ut raskare breiband, samtidig som innbyggjarane blir stimulerte til å ta i bruk breibandstenester.
Ein annan avgjerande faktor er sikkerheit og beredskap. I Noreg har vi svært god kvalitet på nettet vårt, og det er høg oppetid i tele- og datanettet. Likevel har vi sett at sikkerheita i netta ikkje alltid har vore god nok.
Naturkatastrofar, ekstraordinære hendingar og ulykker har vist at vi er avhengige av å ha ein velfungerande telekommunikasjon. Det er derfor ein viktig faktor i lova at ein no tek høgd for å knytte sikkerheita i ekomnettet og tenester opp til ein forsvarlegheitsstandard.
Personvernet til den enkelte står sterkt i Noreg. Det er ikkje heldig med ei utvikling der tele- og dataselskap som opererer i Noreg, sender informasjon gjennom andre land, og at desse landa har anledning til både å kunne overvake, avlytte og sjekke innhaldet i norske borgarar sine e-postar. Dette er Senterpartiet svært kritisk til.
Komiteen viser til det departementet har uttrykt, at norske borgarar må informerast om norsk intern kommunikasjon via enkelte tele- og dataselskap blir ruta utanfor norske grenser, og at brukaren skal få vite kva konsekvensane kan bli, slik at ein kan velje ein annan teleleverandør.
Trine Skei Grande (V) [15:45:18]: Venstre er ikke representert i komiteen, så vi syns da det er litt ekstra viktig å få komme med noen kommentarer til merknadene som er levert av komiteen.
Ekomloven er jo en ganske fersk lov. Den beskriver et område som er i en rivende utvikling. Det er en så stor utvikling at mange av dagens problemstillinger knapt nok eksisterte for ti år siden, da man laget ekomloven.
I tillegg er det spørsmål som griper veldig tungt inn i hverdagen til mange av oss, og som mange er opptatt av og engasjert i. Engasjementet rundt datalagringsdirektivet viste at folk har et stort engasjement rundt sitt eget personvern – og hvilken inngripen vi har i det. Også antallet høringssvar viser et stort engasjement knyttet til saken.
Poenget er at det setter store krav til oss som politikere, og det setter store krav til et dynamisk marked som skal reguleres. Vi husker alle sist gang vi hadde en stor gjennomgang av åndsverkloven. Det var få på Stortinget som hadde hørt om at musikk kunne leveres i MP3, eller som visste hva en iPod var. Nå tror jeg det er ganske allmenn kunnskap.
Proposisjonen skisserer en rekke politikkutfordringer på ekom-markedet – og noen av dem er godt drøftet i proposisjonen. Det er to ting jeg har lyst til å løfte.
Det første er nettnøytralitet. Hele poenget med og tankegangen bak nettnøytralitet er å sikre et mest mulig åpent og ikke-diskriminerende Internett – en mest mulig fri kommunikasjonsplattform. Venstres engasjement for nettnøytralitet henger også sammen med vår tro på ytringsfrihet som utgangspunkt for kommunikasjon.
Jeg syns det er positivt at vi har fått retningslinjer for Post- og teletilsynet om nettnøytralitet. De ser ut til å fungere rimelig bra, men vi mener at vi også sterkt bør vurdere en lovfesting av disse prinsippene. Det har Venstre tatt til orde for, og jeg håper at statsråden vil kommentere det i innlegget sitt etterpå.
Det andre punktet er personvern og vern av kommunikasjon – eller det som i proposisjonen korrekt omtales som «overvåking fra fremmede lands myndigheter». Den svenske FRA-loven har vært debattert i denne salen. Venstre har tatt det opp flere ganger – og det blir sikkert ikke siste gangen.
Venstres posisjon til FRA-loven bør være kjent for de fleste. Det er et alvorlig problem at vårt naboland tar seg den frihet å overvåke norske borgere som de sjøl vil. Sverige bryter med tilliten land imellom når man deler et felles marked. Det viser at man – synlig – ikke bryr seg om at datatrafikk også er en del av vår personlige kommunikasjon.
Forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, i innstillinga, om å ta opp FRA-loven med Sverige, er bra. Det burde vært gjort fra dag én. Jeg er litt overrasket over at flere partier ikke stiller seg bak forslaget. De foreslåtte endringene i § 2-9 i loven er imidlertid et steg i riktig retning.
På grunn av FRA-loven burde egentlig norsk nett-trafikk rutes utenom Sverige, slik som forslag nr. 5 impliserer. Det er ikke praktisk mulig per i dag – kapasiteten er nok ikke stor nok til det. Men så alvorlig som problemet er, at norske borgere kan overvåkes uten at norske myndigheter vet det, uten at rettsvesenet er involvert, og at den informasjonen også kan gis videre til andre riker, skulle Venstre gjerne sett en utrulling av kabler i stor skala, f.eks. til Danmark. Det er et dramatisk tiltak, men situasjonen i dag er uholdbar om man mener at personvernet for norske borgere er viktig, og at det skal stå sterkt. Noen ord i proposisjonen stadfester det flere steder. Venstre forventer at regjeringa i ytterste konsekvens følger opp disse ordene med handling, sjøl om de rød-grønnes historie på personvernområdet ikke innbyr til særlig tillit.
Til slutt vil jeg bare si at vi vil stemme for forslagene nr. 1–5, særlig forslagene nr. 4 og 5 er viktig for Venstre.
Presidenten: Da har presidenten notert seg det til voteringen.
Anders B. Werp (H) [15:50:15]: Ekomloven er en viktig lov for å ivareta beredskaps- og sikkerhetsperspektivet i en samfunnsutvikling hvor mer og mer av både kommunikasjonen og informasjonen i samfunnet er digital. Samtidig vet vi alle sammen at den digitale integriteten i ethvert samfunn er under økende press. Tunge aktører er ute etter å bedrive kriminalitet i det digitale rommet. Det er også hærverk i det digitale rommet, altså hacking. Det er også nasjonale interesser av å komme seg bakenfor sikkerhetsstrukturene for å hente ut det jeg vil kalle samfunnskritisk informasjon. Dette er aktører som har store ressurser, mye kompetanse og sterke egeninteresser i nettopp å bruke ressurser på å hente ut informasjon fra land de kanskje er i konflikt med, eller som de er interessert i beslutningsinformasjon fra. Derfor er det av nasjonal interesse og av stor nasjonal betydning at vi gjør det vi kan for å ivareta integriteten i våre nasjonale nett – også kritisk digital infrastruktur. Der har ekomloven en viktig rolle, nettopp å bygge de nødvendige barrierene.
I det perspektivet diskuterte Stortinget dette i fjor høst. Den gangen var det problematisert i forbindelse med at Telenor og NetCom i 2010 kjøpte kinesiske komponenter til kjernen av sine mobilnett. I den forbindelse skrev kontroll- og konstitusjonskomiteen til justisministeren og ba henne redegjøre for hvilke sikkerhetsmessige vurderinger hennes departement hadde gjort i forbindelse med disse anskaffelsene. Det brevet som sendes tilbake til kontroll- og konstitusjonskomiteen, redegjør ganske godt for at regjeringen faktisk ikke har vurdert dette, fordi lovverket ikke gir anledning til det. Jeg siterer fra brevet fra justisministeren, som er datert 13. november 2012:
«I 2010 vurderte NSM hvorvidt sikkerhetsloven og lov om elektronisk kommunikasjon hadde mekanismer for å redusere risiko som beskrevet. (…) NSMs daværende konklusjon var at det forelå en risiko, men at ingen av regelverkene var anvendelige.»
Det var i 2010. Dette brevet ble skrevet i 2012. Nå er vi i 2013, og vi har ekomloven foran oss til vurdering. Vi har en anledning til nettopp å adressere noe av det NSM problematiserte. Det foreligger et forslag fra opposisjonen, fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre, om større grad av likestilling mellom kravene til militære og sivile nett når det gjelder varer og tjenester. Dessverre blir det forslaget trolig nedstemt i møtet her i dag. Mine spørsmål til samferdselsministeren blir: I hvilken grad har Samferdselsdepartementet vært klar over NSMs vurdering på dette punkt, og hvorfor ønsker man ikke å adressere det?
Statsråd Marit Arnstad [15:54:22]: Elektronisk kommunikasjon betyr mer for samfunnet enn noen gang før. Jeg vil gjerne takke for det arbeidet som er gjort i komiteen når det gjelder denne lovproposisjonen. Det er viktig at det er enighet om de overordnede målene for reguleringen, og også at det er enstemmighet om de fleste endringene som foreslås i proposisjonen. Regelverksutviklingen på dette feltet kommer nok til å skje ganske fortløpende i årene framover, fordi utviklingen går så raskt at vi med jevne mellomrom blir nødt til å oppdatere regelverk for å ivareta personvernhensyn, men også annet regelverk som er viktig for å legge til rette for den kommersielle siden av utviklingen.
Som komiteen peker på, har vi svært god kvalitet og høy oppetid i ekomnettene i Norge. For å bidra til at infrastrukturen blir enda bedre, er det viktig, som komiteen også er enig i, å innføre en ny forsvarlighetsstandard for ekomnett og -tjenester. Det vil tilrettelegge også for næringsliv og verdiskaping og for folks behov for å kunne kommunisere kontinuerlig gjennom bl.a. sosiale medier.
La meg få lov til å kommentere noen få forhold som komiteen, og også flere av talerne i salen i dag, har vært opptatt av. Mindretallet har foreslått at krav til varer og tjenester som leveres til kritisk digital infrastruktur, skal samordnes med Forsvarets krav til kommunikasjonsnett og sambandssystemer. Det er et forslag som det etter regjeringens syn ikke vil være kommersielt forsvarlig å pålegge sivile tilbydere, f.eks. de krav som Forsvaret har når det gjelder robusthet og personalkontroll. Det kan bli svært kostnadskrevende og etter min mening neppe regningssvarende for en industri som sjølsagt også er opptatt av den kommersielle siden.
Mange har vært opptatt av FRA-loven, og den er viktig. Personhensynet i sektoren er viktig. Jeg har merket meg at komiteen er kritisk til at tilbydere i Norge sender informasjon gjennom andre land og dermed åpner for overvåkning fra fremmede lands myndigheter. Det forslaget som foreligger i dag, gir hjemmel til å fastsette en forskrift som sikrer at brukeren får informasjon om norsk intern kommunikasjon som rutes ut av landet. Det er en forskriftshjemmel som vil bli fulgt opp av departementet. Jeg har forståelse for mindretallets ønske om at det skal gjøres unntak fra svensk FRA-lovgivning for norsk intern kommunikasjon. FRA-loven er diskutert med svenske myndigheter. De ønsker å stoppe trusler mot svensk sikkerhet uavhengig av den mistenktes nasjonalitet, og de viser også til at det ikke finnes noen tekniske løsninger for å kunne sortere ut intern norsk trafikk. Jeg tror vi er nødt til å erkjenne at muligheten for å få gjennomslag for et slikt krav gjennom svensk lovendring eller via svenske myndigheter er svært liten.
La meg også få lov til å nevne hensynet bak forslaget om endring i bestemmelsen om informasjonskapsler, såkalte cookies: Det er å gi brukerne bedre kontroll over personopplysningene sine. Formålet med endringen er også der å styrke personvernet. Forslaget vil medføre et skjerpet krav til informasjon for å gi brukerne mulighet til å ivareta sine rettigheter. Det foreslås å stille strenge krav til hvilken informasjon sluttbrukeren skal kunne motta, men det foreslås ikke noe krav om at bruker må samtykke hver gang en benytter den type informasjonskapsler. Etter min mening er forslaget blitt et godt balansert forslag som tar hensyn til både næringsinteresser og personvern.
Spørsmålet om den såkalte graveforskriften – om kabler i og langs veg – opptar også mange. Jeg legger til grunn at det er enighet om at en må prøve å komme fram til gode løsninger for legging av kabler i og langs veg. I arbeidet med ny forskrift etter vegloven har Statens vegvesen gått bort fra et forslag de tidligere har hatt om årlig leie. Når en nå ser på forslag som Samferdselsdepartementet er ansvarlig for å legge til rette for videre, vil en gå ut fra en utredning som SINTEF nettopp har utført på vegne av departementet, der en prøver å balansere de innspill som har kommet fra både IKT-bransjen og vegmyndighetene om den type forskrift. En tar sikte på at forskriften skal fastsettes så snart som mulig. Sjøl om den reelt sett vil gjelde riksveger, bør den også kunne ha innflytelse på reguleringen av det øvrige vegnettet, altså fylkesvegene.
La meg også helt til slutt ta opp et lite spørsmål som saksordføreren nevnte. Jeg kan bekrefte at når det gjelder utvidet bindingstid på 24 måneder, er det en unntakshjemmel som vil bli tolket meget strengt, og som bare skal benyttes unntaksvis og til kundens beste.
Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [15:59:51]: Jeg lurte på om statsråden kunne redegjøre litt for hvor mye dialog det har vært med svenske myndigheter om FRA-loven. Forrige samferdselsminister lovet i en debatt rett før hun gikk av, at hun skulle ta initiativ overfor svenske myndigheter.
Aller helst ville vi at man ikke skulle kunne gjøre noe.
Svenske borgere har en helt annen rettighet enn det f.eks. norske borgere har – når etterretningstjeneste og politi kan gå inn og overvåke og hente ut opplysninger om norske borgere. Et minimum burde i hvert fall være at vi skal få de samme rettighetene som svenske borgere har. Dette er noe som statsråden burde kunne jobbe med overfor svenske myndigheter, for å få det på plass.
Statsråd Marit Arnstad [16:00:38]: Jeg har ikke hatt spesifikke møter med min kollega omkring tematikken – det skal jeg erkjenne – men det har vært en løpende dialog mellom embetsverket på norsk og på svensk side. Det er nok vår holdning – ut fra denne dialogen – at svenskene ikke har noe imot å fortsette en dialog, men at det er svært lite trolig at det er mulig å bevege de svenske synspunktene i denne saken.
Når det gjelder transittrafikk, er svenske myndigheter rett og slett ikke enig i den norske holdningen, nemlig at en ikke skal kunne overvåke trafikk som går fra Norge via Sverige til et annet land. De er av den oppfatning at dette må vi kunne akseptere, og at dette er underlagt domstolskontroll.
Internkommunikasjon mener de er svært vanskelig å kunne unnta. Men her har vi lagt opp til en forskriftshjemmel som gir brukeren mulighet til å få vite om teleoperatøren har den type ruting av interntrafikk.
Arne Sortevik (FrP) [16:01:51]: To ting: Hvor lenge har departementet utredet graveforskrift? Og når skal den – ut fra målsettingen – tre i kraft? Dette er en forskrift som i lang tid har vært etterspurt av IKT-næringene, og som har betydning for utbygging av bredbånd.
Det andre gjelder cookies, informasjonskapsler. Etter spørsmål sendt fra Fremskrittspartiet gjennom komiteen har statsråden og departementet beveget seg litt med hensyn til at det enkelte nettsted godtar felles henvisning til et felles nettsted når det gjelder selve bruken av cookies. Men samtidig setter man foten ned når det gjelder detaljeringsgrad – man forlanger detaljert informasjon om spesifikke kapsler. Da går litt av vinningen opp i spinningen. Jeg ber statsråden om å vurdere dette nok en gang.
Statsråd Marit Arnstad [16:02:48]: Jeg kan ikke si eksakt hvor lenge spørsmålet om graveforskriften har vært til behandling, men utredningen av dette spørsmålet, som SINTEF har gjort på vegne av departementet, har vært sendt på høring. Høringen var ferdig for en måneds tid siden. Ut fra høringen og ut fra resultatene av rapporten tar departementet sikte på at forskriften skal fremmes i løpet av den stortingsperioden vi nå er inne i.
Når det gjelder spørsmålet om cookies, erkjenner jeg at dette ikke er en helt enkel balansegang. En må klare å balansere hensynet til dem som ønsker å bruke den type cookies, og personvernet. Vi fra departementets side synes en rimelig balanse er at det ikke kreves samtykke hver gang den type cookies blir benyttet, men at en må opplyse brukeren om formålet med denne type informasjonskapsler, hvilke opplysninger som behandles, og hvilket formål det skal ha. Hvis ikke vil en heller ikke kunne ivareta personvernhensyn knyttet til dette.
Trine Skei Grande (V) [16:04:08]: Jeg prøver meg på det jeg prøvde meg på i innlegget – det er vel ikke uventet.
Vi har i dag en forskrift for Post- og teletilsynet som gjelder nettnøytralitet, som vi syns er god. Men vi hadde gjerne sett at dette hadde vært lovfestet, og ikke bare vært en forskrift. Hva er statsrådens kommentar til det?
Statsråd Marit Arnstad [16:04:28]: Jeg vil bare si at når Venstres representant mener at forskriften er god, og at den rollen Post- og teletilsynet får i den sammenheng, er viktig, er vi enige om det – og at spørsmålet om nettnøytralitet er viktig.
Jeg vil ikke uten videre avvise en lovregulering senere, men det er litt avhengig av hvordan forskriften fungerer. Hvis det en har regulert gjennom forskrift, fungerer godt og en ikke ser noen uventede eller negative sider ved det, kan en godt regulere via forskrift. Men hvis dette får noen uheldige utslag, bør vi kunne se på om en bør gi det et enda sterkere rettslig vern.
Trine Skei Grande (V) [16:05:15]: Da vil jeg spørre om en annen ting.
En mulighet for norske leverandører til å bruke personvern som et konkurransefortrinn – ved å informere om hvorvidt man ruter ting via Sverige eller via andre veier – er en god tanke. Spørsmålet mitt er: Tror statsråden at dette vil bli brukt som et konkurransefortrinn, eller vil dette bli så vanskelig å bruke som en fordel at tilbyderne ikke kommer til å gjøre det?
Statsråd Marit Arnstad [16:05:47]: Det er i grunnen ennå litt vanskelig å svare på om tilbyderne vil se på dette som en mulig konkurransefordel, om de vil bruke det på den måten.
Når det gjelder den type internkommunikasjon som rutes via et tredje land – i dette tilfellet ofte Sverige – er det viktig for oss at brukerne er informert, og at de kan ta kvalifiserte valg ut fra den informasjonen de får. Om tilbyderne kommer til å se på det som en konkurranseulempe eller -fordel, tror jeg tiden vil vise.
Bård Hoksrud (FrP) [16:06:35]: Spørsmålet mitt er litt en fortsettelse av Trine Skei Grandes spørsmål om ruting og om at ting går via Sverige.
Når jeg har vært i dialog med en del i IKT-bransjen, bl.a. med IKT-Norge, sier de at det er veldig vanskelig å forsikre seg mot at ting ikke går via Sverige også når det gjelder internkommunikasjon i Norge, selv for selskaper som Telenor og andre. Så jeg har litt lyst til å utfordre statsråden på følgende: Hvordan skal alle kundene kunne være overbevist om at det ikke vil gå via Sverige – når bransjen selv sier at det kan være ganske vanskelig å få til dette? Nå sier man at man skal få vite om det på forhånd, men det kan bli et problem – for informasjonen løper rundt omkring i luften og flyr fort over landegrensene og tilbake igjen. Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å få vite hvordan statsråden har tenkt å følge dette opp, slik at ingen risikerer at det går via Sverige hvis man klart og tydelig har sagt fra at det ønsker man ikke, og bruker en teleleverandør som har sagt at det ikke skal det.
Statsråd Marit Arnstad [16:07:43]: Jeg erkjenner at dette ikke er en helt uproblematisk problemstilling, men jeg synes det er viktig at vi nå foreslår at den type informasjon skal ekomtilbyderne gi brukerne.
Dette er i stor grad et spørsmål om tillit, at tilbyderne ikke tilbyr noe som ikke er i tråd med det vi har lagt opp til i proposisjonen. Det ville etter min mening være misbruk av tillit dersom de sier én ting – og velger å gjøre noe annet. Det er i stor grad opp til bransjen sjøl å oppfylle den informasjonsplikten som de blir pålagt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er
forslagene nr. 1–3, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 4 og 5, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta opp FRA-loven med svenske myndigheter, slik at overvåkning og lagring av e-post og telekommunikasjon fra norske borgere i Sverige ikke lenger blir lovlig i Sverige, og at det gis samme personvern i Sverige for norske borgeres informasjon lagret og/eller brukt i Sverige som svenske borgere har for sin informasjon.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen se på og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som hindrer at informasjon og kommunikasjon fra norske borgere rutes via land som har lover som gir myndighetene anledning til å sjekke privatpersoners telekommunikasjon og e-postinnhold.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 66 mot 32 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.57.20)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«12-3 fjerde ledd skal lyde:
Eier eller bruksberettiget som ikke er et organ for stat eller kommune, kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Ved manglende enighet skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder eventuelle krav om tilbakebetaling av vederlag mottatt etter tredje ledd i forbindelse med krav om flytting eller fjerning.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer til sikkerhet for varer og tjenester levert til kritisk digital infrastruktur, som i stor grad er samordnet med Forsvarets krav til kommunikasjonsnett og sambandssystemer.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det utarbeides nasjonale graveforskrifter i tråd med de innspill som er kommet fra IKT-bransjen.»
Presidenten: Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.57.47)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i ekomloven
I
I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon gjøres følgende endringer:
§ 1-2 første ledd skal lyde:
Loven gjelder virksomhet knyttet til elektronisk kommunikasjon og tilhørende utstyr. Forvaltning og bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret og nummer, navn og adresser er omfattet. Det samme gjelder all utstråling av elektromagnetiske bølger fra elektronisk kommunikasjon og all utilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger som kan forstyrre elektronisk kommunikasjon. Innholdstjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten, omfattes.
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Loven gjelder også for norske skip og luftfartøy og for anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen eller for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs innenfor havenergilovas virkeområde.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5 Definisjoner
1. elektronisk kommunikasjon: kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett.
2. elektronisk kommunikasjonsnett: system for signaltransport som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel der radioutstyr, svitsjer, annet koplings- og dirigeringsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner inngår, herunder nettverkselementer som ikke er aktive.
3. elektronisk kommunikasjonstjeneste: tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter formidling av signaler i elektronisk kommunikasjonsnett og som normalt ytes mot vederlag.
4. offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste: elektronisk kommunikasjonstjeneste som er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten.
5. offentlig telefontjeneste: elektronisk kommunikasjonstjeneste som direkte eller indirekte oppretter og mottar nasjonale eller nasjonale og internasjonale taleforbindelser ved hjelp av ett eller flere numre i en nasjonal eller internasjonal telefonnummerplan og som er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten.
6. tilhørende fasilitet: fysisk infrastruktur og annen innretning eller element i tilknytning til et elektronisk kommunikasjonsnett og/eller en elektronisk kommunikasjonstjeneste, som muliggjør og/eller støtter eller kan støtte tilbud av elektronisk kommunikasjonstjeneste via slikt nett og/eller tjeneste.
7. tilhørende tjeneste: tjeneste i tilknytning til elektronisk kommunikasjonsnett og/eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, som muliggjør og/eller støtter tilbud av tjenester via slikt nett og/eller tjeneste eller har potensial til å gjøre det.
8. nettermineringspunkt: tilkoplingspunkt mellom elektronisk kommunikasjonsnett og terminalutstyr.
9. radioutstyr: produkt eller deler av produkt som tilsiktet utstråler eller mottar elektromagnetiske bølger overført i fritt rom, med unntak av produkt som bare mottar kringkasting.
10. skadelig interferens: interferens som setter radionavigasjonstjeneste eller annen nød- eller sikkerhetstjeneste i fare eller som alvorlig reduserer kvaliteten på, hindrer eller gjentatte ganger avbryter radiokommunikasjon som drives i samsvar med fastsatte krav.
11. overføringskapasitet: elektronisk kommunikasjonstjeneste i form av fast etablert kapasitet for signaltransport som innsatsfaktor for produksjon av tjeneste eller som transport mellom ulike geografiske adresser for sluttbrukere.
12. terminalutstyr: produkt eller deler av produkt som kan nyttes til elektronisk kommunikasjon og som er beregnet for direkte eller indirekte tilknytning til nettermineringspunkt i elektronisk kommunikasjonsnett.
13. samtrafikk: funksjon som tilrettelegger for formidling av trafikk mellom tilbydere slik at sluttbrukere kan kommunisere med hverandre og ha tilgang til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste uavhengig av tilbydertilknytning.
14. bruker: enhver fysisk eller juridisk person som bruker elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste til egen bruk eller som innsatsfaktor for produksjon av andre tjenester.
15. sluttbruker: enhver fysisk eller juridisk person som inngår avtale om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste til eget bruk eller utlån.
16. tilbyder: enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste.
17. samlokalisering: felles bruk av infrastruktur eller andre tilhørende fasiliteter som brukes eller kan bli brukt til plassering av utstyr for elektronisk kommunikasjon.
18. fellesfakturert tjeneste: forhåndsbetalt og etterskuddsbetalt innholdstjeneste som tilbys over elektronisk kommunikasjonsnett og som faktureres sammen med elektronisk kommunikasjonstjeneste.
19. mobilregulert sone: et begrenset geografisk område der kommunikasjon i elektronisk kommunikasjonsnett til bruk for offentlig mobilkommunikasjon påvirkes eller hindres ved hjelp av lovlig identitetsfanging og/eller jamming.
20. identitetsfanging: manipulering av kommunikasjon i elektronisk kommunikasjonsnett til bruk for offentlig mobilkommunikasjon ved mottak og sending av radiosignaler i den hensikt å avdekke elektronisk identitet til terminalutstyr.
21. jamming: aktiv utsending av radiosignaler i den hensikt å hindre bestemte radiokommunikasjonssystemer eller deler av disse i å virke i et begrenset geografisk område.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Registreringsplikt
Myndigheten kan gi forskrifter om registreringsplikt for tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste dersom det er nødvendig for å føre tilsyn med markedet.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Måling og informasjon om kvalitet
Tilbyder med leveringsplikt etter § 5-1 første ledd skal måle og informere om kvalitet på nett og tjeneste som tilbys til sluttbruker.
Myndigheten kan pålegge tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som ikke omfattes av første ledd å måle og informere om kvalitet på tjeneste som tilbys til sluttbruker i samsvar med de kriterier, definisjoner og målemetoder som myndigheten fastsetter.
Myndigheten kan gi forskrifter om måling og informasjon.
§ 2-3 overskrift og første ledd skal lyde:
§ 2-3 Krav til nett, tjeneste, tilhørende utstyr og fasiliteter
Myndigheten kan stille krav til elektronisk kommunikasjonsnett, -tjeneste, tilhørende utstyr og fasiliteter og bruk av standarder for å sikre samvirke mellom nett og tjeneste, kvalitet, effektiv utnyttelse av kapasitet i nett som nyttes av flere tilbydere, sikre liv og helse eller unngå skadelig interferens.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Leveringsvilkår og avtale
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste til sluttbruker kan pålegges å utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkår for slikt tilbud og tilby sluttbruker avtale for offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, herunder forhåndsbetalt offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste.
Tilbyder av offentlig telefontjeneste skal ved inngåelse, endring eller opphør av avtalen sikre at sluttbruker er entydig identifisert. Tilbyder skal kunne dokumentere identitetskontrollen.
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste skal varsle sluttbruker om endring i eller opphør av avtalen. Endring i eller opphør av avtale kan tidligst tre i kraft en måned etter at varsel er sendt sluttbruker. Sluttbruker som ikke godtar nye avtalevilkår, kan uten ekstra kostnader heve avtalen med virkning fra det tidspunktet endringen trer i kraft. I varselet til sluttbruker skal det informeres om retten til å heve avtalen.
Avtale mellom tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og sluttbruker skal ikke være bindende for en lengre periode enn 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales lengre bindingstid, likevel ikke lengre enn 24 måneder. Vilkår om bindingstid forutsetter at tilbyder gir sluttbruker en økonomisk fordel. Tilbyder skal vederlagsfritt opplyse sluttbruker om operatørlåskode når bindingstiden utløper. Sluttbruker som ikke godtar nye avtalevilkår for abonnementsavtale med bindingstid, kan heve avtalen etter tredje ledd når endringen er til ugunst for sluttbruker.
Tredje og fjerde ledd kan fravikes utenfor forbrukerforhold.
Tilbyder av offentlig telefontjeneste skal tilby avtale som bortfaller etter 12 måneder.
Myndigheten kan gi forskrifter om leveringsvilkår og avtale med sluttbruker, herunder entydig identifisering av sluttbruker.
Ny § 2-4 a skal lyde:
§ 2-4 a Formidlingsplikt
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste skal sikre at sluttbruker, med mindre B-abonnent har valgt å begrense tilgang fra A-abonnenter lokalisert i særskilte geografiske områder, kan få forbindelse med alle nummer:
1. i nasjonal nummerplan, herunder stedsuavhengige nummer
2. i den europeiske nummerserien +3883 (European Telephony Numbering Space (ETNS))
3. i nummerserien +800 (Universal International Freephone Number (UIFN) (internasjonale grønne nummer))
4. i andre EØS-lands nummerplaner, herunder stedsuavhengige nummer
Formidlingsplikten etter nr. 2 til 4 gjelder ikke dersom formidlingsplikten ikke er teknisk eller økonomisk mulig for tilbyder.
Myndigheten kan pålegge tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å sperre tilgang til nummer eller tjeneste når det foreligger overtredelse av markedsføringsloven kapittel 2 og 3. Myndigheten kan også pålegge tilbyder å holde tilbake relevante samtrafikkinntekter eller andre relevante inntekter.
Myndigheten kan gi forskrifter om formidling av samtaler etter første ledd, om sperring og sanksjoner etter annet ledd, og om formidling av nummer til og fra andre internasjonale geografiske områder enn nevnt i første ledd.
§ 2-5 femte til syvende ledd skal lyde:
Bruksbegrensning som følge av betalingsmislighold krever ikke tillatelse fra myndigheten.
I andre tilfeller enn nevnt i annet, tredje og femte ledd krever gjennomføring av bruksbegrensning tillatelse fra myndigheten.
Frakopling og andre bruksbegrensninger skal straks varsles til myndigheten. Tilbyder som bruksbegrensningen som nevnt i femte ledd rettes mot, skal varsles senest én måned før frakopling. Slik tilbyder skal straks varsle berørte tilbydere og sluttbrukere. Myndigheten kan i særlige tilfeller informere berørt tilbyder og sluttbruker på egnet måte om varslede bruksbegrensninger.
Nåværende sjette og åttende ledd blir åttende og nytt niende ledd.
§ 2-6 skal lyde:
§ 2-6 Anrop til nødmeldingstjeneste og geografisk lokalisering av nødanrop
Tilbyder som tilbyr sluttbruker en elektronisk kommunikasjonstjeneste som gir mulighet for å foreta innenlandsk anrop til ett eller flere nummer i den nasjonale nummerplanen, skal sikre at sluttbruker kan foreta anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste.
Anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt, kort, kode eller annet tilgangsmiddel. Nummer til nødmeldingstjeneste skal være oppslått og godt synlig i eller ved allment tilgjengelig terminal for telefontjeneste.
Tilbyder som nevnt i første ledd og tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett som brukes til levering av tjeneste som nevnt i første ledd, skal for egen regning sikre at telefonnummer, sluttbrukers navn og nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene. Det samme skal gjelde selv om sluttbruker har avtale om hemmelig telefonnummer eller har reservert seg mot fremvisning av anropende nummer hos oppringt sluttbruker.
Tilbyder kan etter søknad gis tidsbegrenset unntak fra plikten til å tilby nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop, såkalt opprinnelsesmarkering.
Myndigheten kan gi forskrifter om anrop til nødmeldingstjeneste, herunder om plikt til å videreformidle anrop ved bruk av SMS, og om geografisk lokalisering av nødanrop.
§ 2-7 skal lyde:
§ 2-7 Vern av kommunikasjon og data
Tilbyder skal gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak for vern av kommunikasjon og data i egne elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Ved særlig risiko for brudd på sikkerheten og dersom sikkerhetsbrudd vil kunne skade eller ødelegge lagrede data eller krenke personvernet til abonnent eller bruker, skal tilbyder straks varsle abonnent eller bruker om dette.
Varsling av abonnent eller bruker etter første ledd er ikke nødvendig der tilbyder overfor kompetent myndighet kan vise at tilfredsstillende tekniske beskyttelsestiltak er gjennomført for dataene omfattet av sikkerhetsbruddet.
Trafikkdata, lokaliseringsdata og data nødvendige for å identifisere abonnenten eller brukeren skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig:
1. til kommunikasjons- eller faktureringsformål
2. for å oppfylle plikten etter § 2-7 a til å lagre data eller
3. for å oppfylle andre krav fastsatt i medhold av lov.
Annen behandling av slike data krever samtykke fra bruker. Myndigheten kan gi forskrifter om vern av kommunikasjon og data.
Ny § 2-7 b skal lyde:
§ 2-7 b Bruk av informasjonskapsler/cookies
Lagring av opplysninger i brukers kommunikasjonsutstyr, eller å skaffe seg adgang til slike, er ikke tillatt uten at brukeren er informert om hvilke opplysninger som behandles, formålet med behandlingen, hvem som behandler opplysningene, og har samtykket til dette. Første punktum er ikke til hinder for teknisk lagring av eller adgang til opplysninger:
§ 2-9 første ledd tredje punktum skal lyde:
Opplysningene kan heller ikke utover lovlige behandlingsformål nyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre, med unntak av statistiske opplysninger om nettrafikk som er anonymisert og ikke gir informasjon om innretninger eller tekniske løsninger.
§ 2-9 sjette ledd skal lyde:
Myndigheten kan gi forskrifter om taushetsplikt, om unntak fra taushetsplikt ved effektiv ruting av trafikk, om omfanget av unntaket etter tredje ledd og opplysningsplikten etter fjerde ledd.
§ 2-10 skal lyde:
§ 2-10 Sikkerhet og beredskap
Tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyder skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov. Tilbyder skal formidle viktig melding fra statsmyndighet. Myndigheten kan treffe enkeltvedtak for å sikre at tilbyder iverksetter tiltak som gir forsvarlig sikkerhet og nødvendig beredskap. Tilbyder skal dekke kostnadene ved oppfyllelsen av dette.
Myndigheten kan treffe enkeltvedtak eller inngå avtale om at tilbyder skal gjennomføre tiltak for å sikre oppfyllelse av nasjonale behov for sikkerhet, beredskap og funksjonalitet i elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste utover det som følger av første ledd. Tilbyders merkostnader ved levering av slike tiltak skal kompenseres av staten med basis i fyllestgjørende dokumentasjon som fremskaffes av tilbyder.
Tilbyder kan nektes tilgang til markedet dersom dette er nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, helse eller andre særlige forhold. Myndigheten kan pålegge tilbyder å inngå samarbeid med annen nasjonal eller internasjonal virksomhet når dette følger av internasjonal avtale.
Myndigheten kan gi forskrifter om oppfyllelsen av pliktene etter paragrafen her, herunder om finansiering. Myndigheten kan i forskrift fastsette at bestemmelsen gjelder andre enn tilbydere.
§ 2-11 annet ledd skal lyde:
Myndigheten skal føre tilsyn med planene og kan sette krav til innhold. Myndigheten kan frita tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste fra plikten til å utarbeide planer.
§ 2-14 annet ledd skal lyde:
Eier og tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett skal nytte installatør som nevnt i første ledd ved installasjon, vedlikehold og sammenkopling av nett.
Ny § 2-15 skal lyde:
§ 2-15 Hemmelig nummer
Tilbyder skal på anmodning fra sluttbruker tilby tjenesten hemmelig nummer.
Myndigheten kan gi forskrifter om tjenesten hemmelig nummer og kan ved enkeltvedtak frita tilbyder fra plikten til å tilby denne tjenesten.
§ 3-3 annet ledd skal lyde:
Myndigheten skal notifisere markedsanalyser i henhold til frister angitt i § 9-3 annet ledd.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
Ny § 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Frivillig utskillelse av aksessnett
Tilbyder med sterk markedsstilling skal informere myndigheten dersom tilbyder planlegger å overføre rådigheten over hele eller vesentlige deler av sitt aksessnett til annet eierskap eller til forretningsenhet organisert på tilsvarende måte som ved funksjonelt skille etter § 4-9 a. Tilbyder skal også informere myndigheten om endringer i slike planer og om det endelige resultatet av prosessen.
Varsel om planlagt overføring etter første ledd skal gis på et tidspunkt som gir myndigheten mulighet til å vurdere virkningene av den planlagte utskillelsen for reguleringen i det relevante marked. Myndigheten skal foreta markedsanalyser av de markeder som berøres.
§ 4-1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
I vurderingen av om en anmodning er rimelig skal det i tillegg tas hensyn til:
1. tilgjengelig kapasitet
2. tilbyders investeringer og investeringsrisiko, herunder eventuelle offentlige støtte- og tilskuddsordninger
3. bærekraftig konkurranse
4. behov for å ivareta nettets integritet
5. immaterielle rettigheter og
6. etablering av felles-europeiske tjenester.
§ 4-1 femte ledd skal lyde:
Myndigheten kan gi forskrifter om tilgang, herunder om fast forvalg og forvalg ved bruk av prefiks. Myndigheten kan også fastsette tekniske og administrative vilkår for tilgang.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Samlokalisering
Myndigheten kan pålegge tilbyder som får rett til ekspropriasjon etter § 12-3 plikt til å gi annen tilbyder uten tilsvarende rett adgang til samlokalisering.
Myndigheten kan pålegge enhver kabeleier plikt til felles utnyttelse av kabler i bygning, eller til første konsentrasjons- eller distribusjonspunkt hvor dette er plassert utenfor bygning, når duplisering av slik infrastruktur er vanskelig å gjennomføre eller ikke er samfunnsøkonomisk effektivt.
Myndigheten kan pålegge tilbyder plikt til samlokalisering når hensynet til effektiv bruk av ressurser, hensynet til helse, miljø, sikkerhet eller andre samfunnsmessige hensyn tilsier at duplisering av infrastruktur bør unngås.
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling plikt til å imøtekomme rimelig anmodning om samlokalisering innenfor det marked der tilbyderen har sterk markedsstilling, når dette er egnet til å fremme bærekraftig konkurranse.
Tilbyder med sterk markedsstilling i marked for produktene full og delt tilgang til fast aksessnett skal tilby samlokalisering til annen tilbyder ved rimelig anmodning om slik tilgang.
I vurderingen av om en anmodning er rimelig etter fjerde og femte ledd skal det foretas en avveining i samsvar med § 4-1 annet ledd. Tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning om samlokalisering.
Pålegg etter første til fjerde ledd skal følge prosedyren i § 9-2.
Myndigheten kan pålegge tilbyder og eier av privat elektronisk kommunikasjonsnett å gi opplysninger om type, tilgjengelighet og plassering av tilhørende fasiliteter.
Myndigheten kan gi forskrifter om samlokalisering.
§ 4-5 annet ledd skal lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til fast aksessnett skal gi tilgang til informasjons- og støttesystemer.
§ 4-6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til fast aksessnett skal utarbeide et standardtilbud om tilgang til fast aksessnett.
Ny § 4-9 a skal lyde:
§ 4-9 a Funksjonelt skille
Myndigheten kan pålegge vertikalt integrert tilbyder med sterk markedsstilling å innføre funksjonelt skille når:
1. det foreligger viktige og vedvarende konkurranseproblemer eller markedssvikt ved grossistsalg i markeder for aksessprodukter
2. pålagte plikter ikke har ført til bærekraftig konkurranse
3. det er ingen eller liten mulighet for at bærekraftig infrastrukturbasert konkurranse vil oppnås innenfor en rimelig tidshorisont og
4. funksjonelt skille vil være det mest effektive virkemiddelet for å avhjelpe aktuelle konkurranseproblemer eller markedssvikt.
Med funksjonelt skille menes at aktiviteter knyttet til relevante aksessprodukter og -tjenester skilles ut i en driftsmessig uavhengig forretningsenhet atskilt fra tilbyders øvrige virksomhetsområder. Den atskilte forretningsenhet skal tilby aksessprodukter og -tjenester til alle tilbydere, inkludert den vertikalt integrerte tilbyders øvrige forretningsenheter, på samme vilkår, til samme tidsfrister og ved bruk av samme systemer og prosesser.
Pålegg etter første ledd skal følge prosedyrene i §§ 9-2 og 9-3.
Myndigheten kan gi forskrifter om funksjonelt skille.
§ 4-11 oppheves.
§ 4-12 oppheves.
§ 5-1 første ledd skal lyde:
Myndigheten kan inngå avtale med eller ved pålegg utpeke, en eller flere tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester for å sikre tilbud av følgende leveringspliktige tjenester:
1. tilgang til offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett over hele landet
2. offentlige betalingstelefoner og andre tilgangspunkter til offentlig telefontjeneste
3. nummeropplysningstjeneste
4. telefonkatalog
5. særlige tjenester til funksjonshemmede og andre sluttbrukere med spesielle behov.
Ny § 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Avhendelse av aksessnettet
Tilbyder med leveringsplikt etter § 5-1 første ledd skal informere myndigheten dersom tilbyder planlegger å overføre rådigheten over hele eller vesentlige deler av sitt aksessnett til annet eierskap. Tilbyder skal også informere myndigheten om endringer i slike planer og om det endelige resultatet av prosessen.
Varsel om planlagt overføring etter første ledd skal gis på et tidspunkt som gir myndigheten mulighet til å vurdere konsekvensen av den planlagte avhendelsen for tjenester etter § 5-1 første ledd nr. 1.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Tillatelse til bruk av frekvenser
Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret kan ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse fra myndigheten.
Tildeling av frekvenser skal skje gjennom åpne, objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige prosedyrer. Ved tildeling av frekvenser skal det tas hensyn til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom bærekraftig konkurranse, fri bevegelighet for tjenester, teknologi- og tjenestenøytralitet og harmonisert bruk av frekvenser.
Myndigheten kan sette forholdsmessige og ikke-diskriminerende krav til valg av teknologi for elektroniske kommunikasjonstjenester for å unngå skadelig interferens, beskytte liv og helse, sikre tjenestekvalitet, sikre effektiv bruk av frekvenser eller for å oppfylle andre allmenne hensyn som fremgår av femte ledd.
Myndigheten kan sette forholdsmessige og ikke-diskriminerende krav til hva slags elektronisk kommunikasjonstjeneste som kan tilbys på basis av de frekvensressurser som gjøres tilgjengelig.
Myndigheten kan blant annet kreve at en elektronisk kommunikasjonstjeneste tilbys i nærmere avgrensede frekvensbånd for å sikre liv og helse, frekvenser til samfunnsviktige kringkastingsformål, effektiv bruk av frekvenser og for å fremme sosial samhørighet. Av hensyn til å beskytte nød- og sikkerhetstjenester, og i særlige tilfeller for å sikre andre allmenne hensyn, kan myndigheten nekte bruk av annet enn én bestemt elektronisk kommunikasjonstjeneste i et særskilt frekvensbånd.
Myndigheten kan nekte å gi tillatelse etter første ledd når det følger av hensyn som angitt i annet ledd. Myndigheten kan gi forskrifter om bruk av frekvenser.
Ny § 6-2 a skal lyde:
§ 6-2 a Mobilregulert sone
Politiet kan uten tillatelse fra myndigheten ta i bruk frekvenser som er tildelt andre, dersom vilkårene for identifisering av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosessloven § 216 a tredje ledd annet punktum, § 216 b annet ledd bokstav c eller § 222 d er oppfylt, eller vilkårene for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed etter politiloven § 17 d foreligger. Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan i særskilte tilfeller og i korte tidsrom uten tillatelse fra myndigheten ta i bruk frekvenser som er tildelt andre når dette er et nødvendig tiltak for forsvarlig sikring av konferanserom, jf. sikkerhetsloven § 16.
Politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal varsle myndigheten uten ugrunnet opphold etter at frekvenser som er tildelt andre, er tatt i bruk. Varsel skal angi frekvensområde, tidsrom og sted. Myndigheten avgjør i samråd med politiet eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet om og i tilfelle når rettighetshavere skal underrettes.
Myndigheten kan i særskilte tilfeller etter søknad gi tillatelse til Forsvaret og politiet til bruk av frekvenser som er tildelt andre, for etablering av mobilregulert sone for øvingsformål. Tillatelsene skal være avgrenset i tid og bare gis for nærmere avgrenset område. Tillatelser til Forsvaret kan bare gis til øvelser innenfor Forsvarets permanente øvingsområder. Rettighetshaverne skal underrettes i god tid før Forsvaret og politiet i henhold til slik tillatelse tar i bruk frekvenser som er tildelt andre.
Myndigheten kan etter søknad gi Kriminalomsorgen tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre for etablering av mobilregulert sone i og i tilknytning til fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Myndigheten skal konsultere relevante tilbydere.
Frekvensbruken etter første til fjerde ledd skal skje på en måte som i minst mulig grad griper inn i rettigheter som følger av allerede tildelte frekvenstillatelser.
Myndigheten kan gi forskrifter om mobilregulert sone.
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Vilkår for frekvenstillatelser
Det kan knyttes vilkår til tillatelser om bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret. Slike vilkår kan kun gjelde:
1. angivelse av tjeneste, nettype eller teknologi frekvensene skal brukes til
2. faktisk og effektiv bruk av frekvensene
3. geografisk og befolkningsmessig dekning
4. tekniske og operasjonelle forhold for å unngå skadelig interferens og for å begrense risikoen ved elektromagnetisk stråling
5. tillatelsens varighet, under hensyntagen til tilstrekkelig tilbakebetalingstid for den aktuelle tjeneste
6. retten til å overdra tillatelse
7. vederlag for tillatelse
8. individuelle forpliktelser i samsvar med tilbud
9. forpliktelser i henhold til relevante internasjonale overenskomster om bruk av frekvenser
10. forpliktelser knyttet til prøvedrift, forskning og annen eksperimentell bruk av frekvenser.
Myndigheten kan etter søknad endre teknologi- eller tjenestespesifikke restriksjoner, jf. første ledd nr. 1. Myndigheten kan etter søknad fjerne begrensninger i retten til å overdra tillatelse, jf. nr. 6.
§ 6-4 nytt tredje ledd skal lyde:
Myndigheten kan når det er nødvendig gi tillatelse til bruk av frekvenser til særskilte allmennyttige formål, herunder til bruk i nød- og beredskapstjeneste, til Forsvaret og til forskningsformål uten at prosedyren i første ledd kommer til anvendelse. Direktetildelte frekvenstillatelser kan ikke overdras etter § 6-5. Når myndigheten anser at det ikke lenger er behov for å anvende direktetildelte frekvenser, kan tillatelse trekkes tilbake.
Ny § 6-4 a skal lyde:
§ 6-4 a Frekvenstillatelser til kringkasting
I frekvensbånd som etter nasjonal frekvensplan er avsatt til kringkasting, kan myndigheten uten at prosedyren i § 6-4 første ledd kommer til anvendelse, på objektive, transparente og ikke-diskriminerende vilkår tildele frekvenstillatelse til virksomheter som i medhold av kringkastingsloven §§ 2-1 og 2-2 har adgang til opprettelse og drift av anlegg for kringkasting.
Frekvenstillatelse gjelder for samme geografiske område som tillatelse gitt etter kringkastingsloven. Direktetildelte frekvenstillatelser kan ikke overdras etter § 6-5. Myndigheten kan trekke tillatelsen tilbake når tildelte frekvenser ikke lenger nyttes etter sitt formål eller dersom tillatelsen etter kringkastingsloven bortfaller.
§ 6-5 skal lyde:
§ 6-5 Overdragelse ved salg eller ved utleie av tillatelse til bruk av frekvenser
Myndigheten kan fatte enkeltvedtak som gir innehaver av tillatelse til bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret rett til å overdra tillatelsen ved salg eller ved utleie.
Før salg finner sted, skal innehaver underrette myndigheten om den planlagte overdragelsen. Myndigheten kan gi pålegg om at overdragelsen skal skje i samsvar med fastlagte prosedyrer, samt på en måte som bidrar til å sikre konkurransen og harmonisert bruk av frekvensene i tråd med nasjonal frekvensplan. Myndigheten kan nekte salg av frekvenser for å hindre konkurranseskadelig virkning.
Myndigheten skal offentliggjøre informasjon om overdragelse ved salg av tillatelse til bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret.
Innehaver skal underrette myndigheten om planlagt utleie av frekvenser som kan ha vesentlig betydning for konkurransen. Myndigheten kan nekte utleie av frekvenser for å hindre konkurranseskadelig virkning.
Myndigheten kan gi forskrifter om adgang til og vilkår for overdragelse ved salg og ved utleie av tillatelse til bruk av frekvenser.
Ny § 6-5 a skal lyde:
§ 6-5 a Frekvenshamstring
Innehaver av tillatelse til bruk av frekvenser skal utnytte tildelte frekvensressurser effektivt og på en slik måte at det ikke er til skade for konkurransen.
Myndigheten kan gi pålegg om tilbakekall, salg eller utleie av frekvenser for å hindre konkurranseskadelig virkning.
Myndigheten kan gi forskrifter om frekvenshamstring.
§ 6-6 Overskriften og første ledd skal lyde:
§ 6-6 Satellittnettverk
Etter anmodning skal myndigheten på åpne, transparente, objektive og ikke-diskriminerende vilkår gjennomføre innmelding av satellittnettverk til internasjonalt register.
§ 6-7 Overskriften og annet ledd skal lyde:
§ 6-7 Regressansvar for skade voldt av romgjenstand
Den som direkte anmoder om oppskyting av romgjenstand må stille sikkerhet gjennom forsikring eller garanti for erstatningsforpliktelse som den norske stat kan pådra seg etter internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.
Tredje ledd oppheves.
§ 7-3 nytt annet ledd skal lyde:
Myndigheten kan ved enkeltvedtak pålegge tilbyder å yte kompensasjon til sluttbruker ved tilbyderportering eller ved misbruk av portering.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 9-2 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder for enkeltvedtak etter § 4-4 første til fjerde ledd. Høringen gjelder ikke for enkeltvedtak som fattes med hjemmel i § 9-3 fjerde ledd eller §§ 11-2 og 11-3.
§ 9-3 nytt annet ledd skal lyde:
Myndigheten skal sende et begrunnet forslag til ny markedsanalyse av det relevante markedet innen tre år fra dato for gjeldende vedtak i markedet. I særlige tilfeller kan fristen forlenges med tre år. Fristen for analyse av marked som ikke tidligere er notifisert til EFTAs overvåkingsorgan er to år fra EFTAs overvåkingsorgan har vedtatt ny anbefaling om relevante markeder.
Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.
§ 9-6 annet ledd første punktum skal lyde:
Organet som mottar informasjon etter første ledd skal ikke uten skriftlig samtykke fra avsenderorganet gi innsyn i informasjon som på tidspunktet for utveksling var unntatt offentlighet av avsenderorganet etter offentleglova §§ 12, 14, 15 eller §§ 20 til 26.
§ 10-2 Overskriften og annet ledd skal lyde:
§ 10-2 Instruksjonsadgang
Post- og teletilsynet kan ikke instrueres, verken generelt eller vedrørende den enkelte sak, ved behandling av saker etter §§ 3-1 til 3-5, §§ 4-1 til 4-10 og §§ 11-1 til 11-3.
§ 10-3 annet og tredje ledd skal lyde:
Tilbyder skal på forespørsel fra myndigheten gi opplysninger, herunder sikkerhetsgraderte opplysninger om elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende fasiliteter og om infrastruktur knyttet til drifts- og styringssystemene. Dette omfatter også opplysninger om fremtidige endringer i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester som kan ha betydning for tjenester som tilbys konkurrenter.
Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist. Tilbyder kan kreve begrunnelse for pålegget om å utlevere informasjon.
§ 10-8 første ledd skal lyde:
Myndigheten kan kalle tilbake tillatelse gitt i medhold av kapittel 6 og 7 ved alvorlige eller gjentatte brudd på vilkår i tillatelsen når det er gitt pålegg etter §§ 10-6 eller 10-7 uten at brudd på vilkårene for tillatelsen er opphørt. Myndigheten kan trekke tilbake tillatelse gitt i medhold av kapittel 6 og 7 ved manglende betaling av gebyr eller avgift etter §§ 12-1 og 12-2, og ved manglende betaling av overtredelsesgebyr etter § 10-13. Myndigheten kan kalle tilbake radioamatørlisens når innehaver har opptrådt i strid med forskrift om radioamatørlisens.
§ 10-9 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Manglende betaling av overtredelsesgebyr etter § 10-13 kan også føre til stenging.
§ 10-9 tredje ledd skal lyde:
Myndigheten kan kreve bistand fra tilbydere som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste, og kan pålegge disse å gjennomføre stenging. Myndigheten kan kreve bistand fra politiet når det er nødvendig for å gjennomføre stengingen.
§ 10-13 skal lyde:
§ 10-13 Overtredelsesgebyr
Myndigheten kan pålegge en fysisk person eller et foretak overtredelsesgebyr dersom personen, foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer § 2-2 første ledd, §§ 2-4 til 2-10, § 2-14, § 3-5, § 4-1 tredje ledd, § 4-2 første eller tredje ledd, § 4-3 første ledd, § 4-4 femte eller sjette ledd, § 4-5 annet ledd, § 4-6 tredje ledd, § 4-7 tredje ledd, § 4-8 annet eller sjette ledd, § 4-13, § 5-4, § 6-2, § 6-5 a, § 7-1 annet ledd, § 7-3 første ledd, § 7-4 første ledd, § 8-1 annet ledd eller § 10-4
2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 2-1 til 2-9, § 2-10 sjette ledd, §§ 2-12, 2-14, 2-15, §§ 4-1 til 4-8, § 4-14, § 5-1, § 6-2, § 6-5, §§ 7-1 til 7-4, § 8-1, § 10-3 eller § 10-5
3. overtrer enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 2-3 til 2-5, § 2-7a annet ledd, § 2-10 annet ledd, § 4-1, § 4-2 annet ledd, § 4-4 første til fjerde ledd, § 4-5 første ledd, § 4-6 første, annet eller fjerde ledd, § 4-7 første eller annet ledd, § 4-8 første, tredje til femte ledd, §§ 4-9 a første ledd, § 4-10, § 5-3, § 6-2, § 6-5 annet ledd, § 7-2, § 7-5, § 8-1, § 10-3, § 10-4, § 10-6 eller § 10-10
4. overtrer beslutning fastsatt med hjemmel i § 10-3
5. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten
eller
Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, overtredelsens varighet, utvist skyld og foretakets omsetning. Overtredelsesgebyr forfaller til betaling to måneder etter vedtaksdato. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom det anlegges søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken. Adgangen til å pålegge overtredelsesgebyr foreldes etter fem år. Fristen avbrytes når myndigheten meddeler en fysisk person eller et foretak at vedkommende er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak fastsatt med hjemmel i loven. Myndigheten kan gi forskrifter om utmåling av overtredelsesgebyr.
Ny § 10-14 skal lyde:
§ 10-14 Inndragning av utstyr
Myndigheten kan inndra utstyr ved alvorlige eller gjentatte brudd på vedtak fattet med hjemmel i §§ 10-6 og 10-9.
Inndragning kan skje uten forutgående varsel dersom bruken utgjør en umiddelbar fare for liv, helse og sikkerhet, og det ikke er sannsynlig at andre sanksjoner etter kapittel 10 forhindrer ulovlig bruk. Myndigheten kan kreve bistand fra politiet når det er nødvendig for å gjennomføre inndragning.
Ved avgjørelse om inndragning skal foretas, skal det legges vekt på om inndragning er forholdsmessig. Det skal særlig tas hensyn til alvorlighetsgrad og varighet av den rettsstridige handlingen.
Myndigheten kan tilintetgjøre det inndratte utstyret tidligst seks måneder etter at vedtaket om inndragning ikke lenger kan påklages, og vedtaket ikke har blitt gjenstand for omgjøring eller domstolskontroll.
§ 11-5 første ledd første punktum skal lyde:
Brukerklagenemnda skal behandle klager fra sluttbruker vedrørende tvister mellom sluttbruker og tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste, når sluttbruker er en fysisk person eller en liten bedrift.
§ 11-7 tredje ledd skal lyde:
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre vedtak i samsvar med forvaltningsloven § 35 tredje og femte ledd.
Fjerde ledd oppheves.
§ 12-4 første ledd skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer § 2-5 annet ledd jf. åttende ledd, eller syvende ledd, § 2-6 første eller annet ledd, §§ 2-7 til 2-9, § 2-13, § 4-7 tredje ledd, § 4-8 sjette ledd eller § 6-2, § 7-1 eller § 8-1
2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i § 2-3, §§ 2-7 til 2-9, § 2-10 annet og sjette ledd, eller § 2-13, § 6-2, § 7-1 eller § 8-1
3. overtrer enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i § 2-3, § 2-5 første ledd, § 2-10 annet ledd, § 3-4, § 4-1, § 4-2 annet ledd, § 4-4 første til fjerde ledd, § 4-5 første ledd, § 4-6 første, annet eller fjerde ledd, § 4-7 første eller annet ledd, § 4-8 første, eller tredje til femte ledd, § 4-9 første til tredje ledd, § 4-10, § 6-2, § 7-1, § 7-2, § 8-1 eller § 10-6 eller
4. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten, jf. § 10-3.
II
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. For tilbyder med sterk markedsstilling skal forpliktelser etter tidligere § 4-11 første ledd med tilhørende forskrift opprettholdes inntil nytt vedtak i sluttbrukermarkedet for fasttelefoniabonnement (Marked 1) er fattet.
3. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.