Per Roar Bredvold (FrP) [11:27:45]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:
«Selvforsyningsgraden av norskproduserte landbruksvarer har i løpet av den tiden den rød-grønne regjeringen har sittet med makten, blitt redusert fra 52 pst. til 47 pst. Dette stemmer dårlig med de ambisjoner regjeringen hadde.
Er dette noe statsråden er fornøyd med?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:28:11]: Som representanten Per Roar Bredvold vet veldig godt, har vi i regjeringen satt oss et ambisiøst mål om å øke matproduksjonen i Norge med 1 pst. hvert år, nettopp fordi vi mener det er viktig at Norge er mest mulig selvforsynt, og at vi skal bruke landets ressurser til å produsere mat. Vi mener at vi er minst sårbare når vi har egen matproduksjon, og at det også er viktig for landets beredskap å ha egen matproduksjon.
Så har vi ikke hatt 1 pst. vekst i matproduksjonen, men i årene i den rød-grønne perioden har vi hatt en ganske stabil utvikling. Vi er blitt flere folk, så vi har ikke klart å ha den utviklingen i matforsyningen som vi ønsker etter den nye stortingsmeldingen, der vi ønsker en kraftfull vekst framover. Men målet vårt er 1 pst. vekst. Derfor er vi opptatt av å ha et sterkt tollvern, derfor er vi opptatt av å ha en velfungerende jordbruksavtale, derfor er vi opptatt av å ha et samvirke som gjør at vi kan ha matproduksjon rundt omkring i hele Norge. Det grepet vi gjorde i fjor når det gjaldt toll, var et viktig tiltak. Jeg håper at de jordbruksforhandlingene vi nå er inne i, også kan bidra til at vi kan realisere målet om 1 pst. årlig vekst.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:29:26]: Jeg takker statsråden for de konklusjoner han trekker.
Det var vel egentlig ikke noe svar på det spørsmålet jeg hadde. Reelt sett har selvforsyningsgraden blitt redusert fra 52 pst. til 47 pst., og det er ganske urovekkende. Samtidig ønsker regjeringen å dreie en del av den matproduksjonen vi har, over til økologisk produksjon. Som vi sikkert alle vet, når man dyrker økologisk, får man mindre mengde mat ut av areal og arbeid. – Det er én ting.
Så til en annen ting jeg har tatt opp flere ganger i spørretimen. Det finnes jo en del bønder, og mange av de bøndene vi har i Norge – heldigvis er så å si alle veldig kreative og tenker nytt – ønsker å ha mer jord, altså å dyrke opp mer jord. Det også er ganske vanskelig, for Fylkesmannens miljøvernavdeling setter kjepper i jorda – i jorda, bokstavelig talt – for produksjon av mer mat. Da tenker jeg spesielt på korn, men også på gress.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:36]: Matproduksjonen har økt, men befolkningen har økt mer. På grunn av befolkningsveksten har vi satt oss det ambisiøse målet som jeg var inne på i stad, nemlig å øke matproduksjonen med ca. 1 pst. årlig framover. Vi har hatt en veldig sterk befolkningsvekst de siste årene, spesielt grunnet tung arbeidsinnvandring til Norge.
Når det gjelder økologisk landbruk, bruker vi litt ressurser på det. Det som er poenget vårt med satsingen på økologisk landbruk, er at vi ønsker å ha et matmangfold i norske butikker, at forbrukerne skal ha et mangfold av produkter å velge blant. Derfor bruker vi i underkant av 200 mill. kr på det, for å stimulere til det mangfoldet. At Fremskrittspartiet alltid skal gjøre den økologiske bonden til en syndebukk, når vi ser hvor lite ressurser vi bruker på det, og når vi ser at det er et marked for å ha de varene, forstår jeg ikke. Jeg mener det er rett at vi har et matmangfold i norske butikker, og da er økologiske produkter en del av det.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:31:39]: Jeg takker statsråden for svaret. Ja, et mangfold vil Fremskrittspartiet ha. Det vil alle ha, for det er spennende å gå i butikker og kunne velge både av norske produkter og av utenlandske produkter. Derfor ønsker Fremskrittspartiet et mangfold når det gjelder alle slags matprodukter.
Tilbake til dette med syndebukk: Fremskrittspartiet ønsker ikke å gi noen stemplet syndebukk, som andre partier kanskje ønsker. Vi ønsker at alle skal få drive med det de vil, også innenfor landbruk, så hvis det er noen som ønsker å drive økologisk, skal de selvfølgelig få lov til det, og det er en del som etterspør økologiske produkter. Så det er ingen tvil om det, men det kan virke som om ikke alt det økologiske blir solgt som økologisk. Blant annet blir en del melk solgt som vanlig melk.
Men tilbake til dette med nydyrking: Vi må gjøre noe med Fylkesmannens miljøvernavdeling, slik at det blir et mer lokalt selvstyre på dette med å dyrke opp, for i dag er det en arealbegrensning på hvor mange mål den enkelte kommune kan ha lov til å si nei på. Skal du dyrke opp mer, må det altså til Fylkesmannen, og Fylkesmannens miljøvernavdeling har ofte lett for å si nei til dette på grunn av noen kokegroper eller hva det måtte være.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:45]: Jeg må ta et lite forbehold, men jeg mener å huske at i forfjor var nydyrkingen på ca. 17 000 dekar. Det er en ganske omfattende nydyrking i Norge nå, og det er veldig bra, så det er mer nydyrking enn nedbygging – med det lille forbeholdet jeg tok.
Så har vi innført et nytt grøftetilskudd på 100 mill. kr, nettopp for å ta tak i den problemstillingen som Per Roar Bredvold snakket om med hensyn til å øke avlingsnivået i kornproduksjonen. Vi har gjennomført det, bruker 100 mill. kr på det, og har laget et veldig enkelt og ubyråkratisk system der man kan søke til kommunen. Hvis man ikke ser at det kan komme i konflikt med spesielle kulturverdier, kan kommunen ferdigbehandle det. Så vi gjør gode, målrettede tiltak. Her må det være et paradoks for representanten Bredvold at samtidig som Fremskrittspartiet snakker om økt matproduksjon, kuttet de ca. 5,5 mrd. kr i overføringene gjennom sitt alternative budsjett i fjor høst, og man ønsker en lavere toll. Da hadde det ikke vært lønnsomt å produsere mat mange av de stedene vi produserer mat i dag.