Harald T. Nesvik (FrP) [11:34:09]: Jeg har følgende spørsmål til den ærede landbruks- og matminister:
«Statsråden har ved flere anledninger blitt utfordret på hvilke konsekvenser regjeringens endringer i importvernet, bl.a. på diverse oster, kunne få for andre norske eksportnæringer på lengre sikt. I den forbindelse har statsråden avfeid dette og bagatellisert eventuelle mottiltak som lite sannsynlig. Nå viser det seg at denne saken er blitt tatt til behandling i EU-systemet i form av en resolusjon.
Er statsråden fortsatt like sikker på at det ikke vil komme mottiltak fra EU?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:34:54]: La meg få ha den ære å svare den ærede tidligere medrepresentanten i helsekomiteen, Harald Tom Nesvik – nå næringskomiteen!
Vi har et velfungerende importvern, og det er en forutsetning for økt norsk landbruksproduksjon. Det legger vi opp til i meldingen om landbruks- og matpolitikken.
Etter WTO-avtalen fra 1995 kan Norge velge mellom å ha kronetoll eller prosenttoll for om lag halvparten av tollinjene for landbruksvarer. Disse tollinjene omfatter alle viktige norske landbruksvarer. Stortinget valgte i hovedsak bruk av kronetoll fra starten i 1995, men sa samtidig at det senere kunne bli aktuelt med overgang til prosenttoll dersom dette ga bedre beskyttelse.
Verdien av kronetoll minsker i takt med inflasjonen. De senere årene har det vært en økende import av viktige varegrupper som ost og kjøtt til full toll, en import som på sikt kan true avsetningen av de mest sentrale varene fra jordbruket.
I statsbudsjettet for 2013 foreslo regjeringen derfor prosenttoll istedenfor kronetoll på seks tollinjer for storfekjøtt, lammekjøtt og ost med virkning fra 1. januar 2013. Stortinget ga sin tilslutning til denne omleggingen. Overgangen til prosenttoll vil bidra til å sikre volumet av norsk produksjon og kan også gjøre det mulig å få en prisutvikling framover som står i forhold til den normale kostnadsøkningen i samfunnet.
EU har i ulike sammenhenger gitt uttrykk for at de har et annet syn på omleggingen enn det jeg har. Slik representanten Nesvik påpeker, vil EU-parlamentet i slutten av måneden votere over en resolusjon som er kritisk til omleggingen, og landbrukskommissæren ga uttrykk for i møte med meg direkte at han hadde et annet syn enn jeg på om det var klokt eller ikke å legge om til prosenttoll.
Jeg vil understreke at omleggingen er i samsvar med våre internasjonale handelspolitiske forpliktelser. Dette er også flere ganger klart understreket av utenriksministeren. Vi har benyttet oss av en mulighet som ligger i WTO-avtalen, og som var en av forutsetningene for at Norge sluttet seg til denne avtalen tilbake i 1994.
Helt siden omleggingen ble kjent, har det vært reist spørsmål fra ulike hold, ikke minst fra norske miljøer, om vi kan forvente motreaksjoner fra EU.
Til det vil jeg bare si at EU ikke har møtt oss med motkrav på andre områder i de kontakter vi har hatt både på politisk og faglig nivå det siste halvåret. Fra norsk side har vi lagt vekt på en åpen og ryddig dialog. Vi har lagt vekt på å forklare bakgrunnen for endringene og hatt en god faktabasert dialog med kommisjonen om disse. Omleggingen til prosenttoll vil i meget beskjeden grad ramme eksisterende handel med EU og innebærer ingen endringer i de konsesjoner EU har ved eksport av landbruksvarer til Norge. EU er for øvrig vel kjent med betydningen av importvernet for vårt landbruk ettersom de har et tilsvarende vern for sitt landbruk.
Jeg mener omleggingen er helt avgjørende for utviklingen i landbruket og matindustrien framover. Omleggingen er tatt godt imot i sektoren, den skaper optimisme og viser at regjeringen tar hele sektoren på alvor.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:37:56]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg forventet for så vidt det svaret som kom. Jeg har tatt en utskrift av resolusjonen, så hvis ikke statsråden har lest den, skal han få den av meg. Det er en resolusjon på tolv punkter knyttet til reaksjoner mot Norge. Den er allerede vedtatt av komiteen for internasjonal handel, med stort flertall. Det var vel bare fem i komiteen som stemte imot, og det var de grønne. I denne resolusjonen – som mest sannsynlig skal behandles på møte i Strasbourg i parlamentet i perioden 22.–23. mai, det er det som er estimert – går det bl.a. fram under punkt 7 at man ber kommisjonen umiddelbart gå i forhandlinger med Norge for å få fram en løsning. I punkt 8 ber man faktisk kommisjonen om å spesifisere hvilke tiltak man vil treffe overfor Norge dersom ikke disse forhandlingene fører fram.
Mener statsråden at man i hvert fall nå bør gå inn i en dialog for å se på disse forholdene?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:39:05]: Jeg valgte selv å reise til Brussel, helt uoppfordret, for å møte EU-kommisjonen, møte EU-parlamentarikere og snakke om disse endringene og andre viktige spørsmål. Selvfølgelig skal vi ha en god dialog med EU. EU er en svært viktig handelspartner. Norge er en ryddig partner for EU, og vi forholder oss alltid til de avtalene vi har inngått.
Så kan det være ulike syn på ting, og det er ikke så rart at danske og svenske politikere kan ha et annet syn på toll enn det norske politikere har. Men den norske regjeringens oppgave er å stå opp for det vi mener er norske interesser når det gjelder næringsmiddelindustri, norsk landbruk – og Elnesvågen, i representantens eget hjemfylke. Jeg står opp som statsråd for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri, og så er det ikke til å forundre seg over at svenske og danske EU-parlamentarikere står opp for sin industri.
Så til en annen ting jeg har tatt opp flere ganger i spørretimen. Det finnes jo en del bønder, og mange av de bøndene vi har i Norge – heldigvis er så å si alle veldig kreative og tenker nytt – ønsker å ha mer jord, altså å dyrke opp mer jord. Det også er ganske vanskelig, for Fylkesmannens miljøvernavdeling setter kjepper i jorda – i jorda, bokstavelig talt – for produksjon av mer mat. Da tenker jeg spesielt på korn, men også på gress.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:40:07]: Jeg har ikke satt spørsmålstegn ved hvorvidt Norge har mulighet til å gå fra kronetoll til prosenttoll. Det ligger godt innenfor WTO-regelverket. Så det er ikke det som er spørsmålet her.
Spørsmålet er den konflikten man nå skaper inn mot vår desidert viktigste handelspartner. Jeg tror det er over 70 pst. av vår handel som går via EU-systemet.
Innenfor de tolv punktene som ligger her, hvor man henviser bl.a. til artikkel 19 i EØS-avtalen, er det også uttrykt at vi skal bygge ned handelsbarrierer innenfor landbruksprodukter. Det har vi faktisk skrevet under på, selv om landbruksprodukter er unntatt EØS-avtalen. Man ber kommisjonen om å treffe tiltak. Etter Lisboa-traktaten har parlamentet fått en betydelig viktigere rolle og er en større maktfaktor nå enn det var tidligere. Da var det kommisjonen dette var opp til.
Statsråden har forpliktelser overfor all næringsvirksomhet i Norge, ikke bare landbrukssektoren. Derfor er spørsmålet mitt: Vil statsråden virkelig ikke gjøre noe?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:41:17]: Da det var EU-diskusjon i 1994, var en av hovedgrunnene til at vi ikke ble medlem i Den europeiske union, landbrukspolitikken. Derfor har vi handlefrihet i landbrukspolitikken. Vi bruker den handlefriheten innenfor de avtaler vi har. Men så er det ulike interesser, og det er helt legitimt at ikke minst en del danske parlamentarikere har andre interesser i forhold til eksportrettet landbruk enn det norske politikere har, for vi har et landbruk som er mer rettet mot det nasjonale markedet.
Men det som er forunderlig, er at i Stortingets europautvalg er det representanter fra stortingets nest største parti, Fremskrittspartiet, som kobler toll på ost opp mot norsk gasseksport. Så langt har det gått i kreativiteten hos Fremskrittspartiet for å prøve å score flest mulig billige politiske poenger i forhold til ostetollen at man til og med valgte i Stortingets europautvalg å si at dette kunne ramme norsk gasseksport, eller det kunne settes spørsmålstegn ved norsk gasseksport til Europa. Alle forstår at dette er helt urimelig, det er bare forsøk på å snakke en næring ned.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.