Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [11:57:47]: (ordfører for saken): Først vil saksordføreren takke for en grei jobb i komiteen med denne saken.

Prop. 91 L for 2012–2013 handler om endringer i psykisk helsevernloven. Forslaget gjelder varsling av fornærmede eller vedkommendes etterlatte ved endringer og opphør av dom ved tvungent psykisk helsevern. Det blir også foreslått nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til besøksforbud i straffeprosessloven. I tillegg inneholder også saken regler om nattelåsing av pasientrom.

Saken er nøye drøftet opp mot menneskerettighetene, og en enstemmig komité stiller seg bak departementets vurdering av at disse er ivaretatt.

Når det gjelder varsling av fornærmede og etterlatte, har komiteen merket seg at flertallet i høringssvarene bifaller nye regler. Komiteen har også merket seg at flere av høringsinstansene mener at det er politiet/påtalemyndighetene som skal ha varslingsplikten, og ikke helsevesenet. Her er komiteen delt. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, er enig i at dette skal gjøres av helsevesenet, fordi dette er en særreaksjon som påtalemyndighetene har lite innflytelse på hvordan skal gjennomføres. Høringsinstansene, bl.a. Legeforeningen, mener dette vil gå ut over tillitsforholdet mellom lege og pasient. Flertallet mener at hensynet til fornærmede eller etterlatte er det som må veie tyngst, og at det er viktig å samle ansvaret.

Jeg regner med at mindretallet vil argumentere for sine synspunkter når det gjelder dette.

En samlet komité påpeker at det er viktig at endringer av betydning for fornærmede og etterlatte, bør varsles – under forutsetning av at dette er ønsket av de etterlatte. Det at domfeltes sikkerhet ivaretas for å unngå hevnaksjoner, er presisert i teksten.

Når det gjelder opplysningsplikten i forbindelse med besøksforbud, støtter en samlet komité regjeringens forslag til tilføyelsen i § 5-6 om at faglig ansvarlig, uten å være hindret av den lovbestemte taushetsplikten, kan gi påtalemyndigheten nødvendige opplysninger for et eventuelt besøksforbud. Her er hensynet at besøksforbudet er ment å beskytte. Det må veie tyngst.

Når det gjelder nattelåsing av pasientrom, er det en ganske delt holdning blant høringsinstansene. Låsing av rom oppfattes av flere som tvang. Lovendringen innebærer nattelåsing av rom i tidsrommet kl. 23–06 og skal gjelde på de regionale sikkerhetsavdelingene og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Flertallet i komiteen – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SV og Senterpartiet – støtter forslaget, men påpeker at det er viktig at pasienten til enhver tid skal kunne kontakte pleiepersonale. Det er også viktig at det kun brukes når det er helt nødvendig, og kun når andre tiltak ikke har lyktes eller er utilstrekkelige. Det er også viktig å presisere at tiltakene ikke skal brukes på pasienter under 16 år, og at tillatelse om bruken skal søkes om og være tidsbegrenset. I første omgang gjelder tillatelsen kun én regional sikkerhetsavdeling, og ordningen skal evalueres etter fem år.

Jeg regner med at Kristelig Folkeparti vil redegjøre for sitt syn. Det foreligger et forslag fra mindretallet, og det er naturlig at dette redegjøres for av dem.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:01:25]: I kriminalomsorgen ligger det en plikt om å varsle fornærmede eller dennes etterlatte om tidspunkt for permisjoner og løslatelse. I denne saken innføres samme ordning for dem som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. Dette er en lovendring som Fremskrittspartiet mener er både viktig og riktig.

Det er sikkert flere enn meg som har hørt enkeltmennesker fortelle sin historie om hvordan de opplevde – uten forvarsel – å støte på gjerningsmannen som ødela deres liv en gang i fortiden. Disse historiene gjør sterkt inntrykk, og det er overhodet ikke vanskelig å forstå hvorfor denne lovendringen vil bety veldig mye for noen. Imidlertid mener Fremskrittspartiet, i likhet med Høyre og Kristelig Folkeparti, at dette er et forhold som må håndteres av påtalemyndighetene, ikke av faglig ansvarlig, og fremmer derfor forslag om dette sammen med disse partier.

Videre handler saken om adgang til å låse pasientrom. Forslaget er avgrenset til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, og gjelder tiden fra kl. 23 til kl. 06. Det foreslås krav om individuell vurdering og en forutsetning om at pasienten til enhver tid kan få kontakt med personalet. Siden det også er lagt inn forutsetninger om at dette kun skal gjelde for personer over 16 år, at det er for å unngå betydelig skade på eiendom eller for å unngå fare for andre, samt at alle andre tiltak skal være forsøkt, støtter Fremskrittspartiet også denne lovendringen.

I første omgang er lovendringen tenkt gjennomført kun for en av de regionale sikkerhetsavdelingene, med en evaluering etter fem år. Her har Fremskrittspartiet framholdt at man bør se på om evalueringen kan gjennomføres etter tre år, særlig fordi mange av høringsinstansene har vært imot lovforslaget.

Fremskrittspartiet er, i tillegg til Legeforeningen, opptatt av at denne lovendringen ikke må brukes for å spare personalkostnader. Tvangsbruken i Norge er allerede for høy, dog med store forskjeller rundt om i landet. Det er på tide at vi snart går i dybden på hvorfor vi ikke har maktet å få ned bruken av tvang generelt, og setter inn tiltak for å lykkes med noe som jeg tror er en felles målsetting, nemlig minst mulig tvang.

Jeg tar opp forslaget som ligger i saken.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp forslaget fra mindretallet som hun viste til.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:04:03]: Forslaget om varsling av fornærmede eller deres etterlatte ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern har i seg viktige etiske og juridiske problemstillinger. Det er foreslått nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlige og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud i straffeprosessloven. I tillegg er det foreslått regler om nattelåsing av pasientrom. Forholdene til menneskerettighetene er blitt drøftet, og Høyre mener disse er ivaretatt på en forsvarlig måte.

Når det gjelder varslingsplikten, mener Høyre – i likhet med flere av høringsinstansene – at varslingsplikten, slik regjeringen har foreslått, ikke bør pålegges den faglig ansvarlige lege, men politi og påtalemyndighet, eller den nye nasjonale koordineringsenheten. Det er ulikt syn på hva varslingsplikten bør omfatte, hvor høy terskelen skal være, og når plikten skal bortfalle.

Høyre støtter regjeringens vurderinger om at utgangspunktet for varsling skal være at det har betydning for fornærmede og etterlatte, og videre at avgjørelser eller hendelser som innebærer en endring i risikoen for at de kan treffe på domfelte, bør varsles. En forutsetning er selvsagt at de fornærmede og etterlatte ønsker å bli varslet.

Som jeg var inne på innledningsvis, reiser regjeringens forslag om varsling viktige etiske og juridiske problemstillinger. Høyre er opptatt av at tillitsforholdet mellom lege og pasient må ivaretas, og at en ytterligere uthuling av taushetsplikten må være grundig overveid og tydelig avgrenset. Ansvarsområdet til den som har det faglige ansvaret, må være klart definert, og det må legges til rette for at den faglig ansvarlige kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Både Legeforeningen og Kontrollkommisjonen ved Ahus har pekt på viktige spørsmål når det gjelder den som har det faglige ansvaret for pasienten, og deres utvidede ansvarsområde. Høyre mener at loven skal gi den faglig ansvarlige plikt til å varsle påtalemyndighetene, men at det må være påtalemyndighetene som har plikt til å melde fra til pårørende. Kontrollkommisjonen på Ahus har bl.a. uttalt at det psykiske helsevernet etter deres oppfatning – i hvert fall hittil – ikke er organisert eller tilrettelagt for slike juridiske oppgaver som regjeringen har foreslått. Dette vil medføre stor usikkerhet og dårlig praksis rundt bruken av varsling til fornærmede og etterlatte.

Høyre vil bidra til å sikre at pasienter under behandling etter psykisk helsevernloven gis forsvarlige og gode helsetjenester, og at forholdet til taushetsplikten og hensynet til fornærmede og etterlatte ivaretas. Vi har derfor sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmet et forslag som vi mener ivaretar disse forholdene.

Avslutningsvis vil jeg peke på at mange av høringsinstansene har uttalt seg kritisk til regjeringens forslag om adgang til nattelåsing av pasientrom. Høyre ser på nattelåsing som et tvangstiltak og vil sterkt understreke at det må være et tiltak som kun iverksettes når det anses som helt nødvendig. I disse tilfellene må pasienten få forsvarlig helsefaglig tilsyn og behandling, og pasientens sikkerhet må være godt ivaretatt.

Kjersti Toppe (Sp) [12:07:56]: I denne saka vert det foreslått endringar i psykisk helsevernlova, og eg vil knyta ein kommentar til forslaget om nye reglar for høve til å låsa pasientrom.

Eg må innrømma at eg synest den saka har vore litt vanskeleg. Låsing av pasientrom må ein jo sjå som bruk av tvang, og vi veit at det er eit politisk mål å få ned tvangsbruken i Noreg og få meir rett bruk av tvang. Derfor er denne saka krevjande. 31 høyringsinstansar har uttala seg, og fleirtalet er faktisk kritiske. Eg er glad for at regjeringa etter høyringsrunden forbetra dette lovforslaget på fleire viktige punkt, noko som gjer at det har vore ei god utvikling i saka som vert vedtatt i dag.

I dei rette formuleringane i lovteksten vert det òg presisert at dette berre er for heilt spesielle tilfelle og der det er heilt nødvendig, at det skal gjelda for ei regional sikkerheitsavdeling, at ein skal evaluera det etter fem år – før det eventuelt vert utvida – og at ein berre skal gjera dette når det er nødvendig for å hindra at pasientar skadar andre eller gjer betydeleg skade på ting. Det vert òg presisert at det skal brukast når andre tiltak ikkje har lukkast, at aldersgrensa er 16 år, at det alltid skal vera personale til stades som ein kan kontakta, og at det alltid skal vera forsvarleg tilsyn av pleiepersonale. Med dei presiseringane som er gjorde, sluttar vi oss til dette. Eg har òg, heilt til slutt, lyst til å seia at dette ikkje må verta eit sparetiltak i kriminalomsorga, men at det skal vera eit tiltak til beste for pasienten.

John Thune (KrF) [12:10:38]: Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i psykisk helsevernloven. Forslaget gjelder varsling av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Det foreslås nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud i straffeprosessloven. I tillegg foreslås det nye regler om nattelåsing av pasientrom.

Jeg vil i dette innlegget konsentrere meg om den siste lovendringen, nattelåsing av pasientrom. Når det gjelder den andre lovendringen, om hvem som skal varsle pårørende osv., støtter vi oss til synspunktene som kom fram i innlegget fra Høyre.

Forslaget til nye regler om nattelåsing av pasientrom reiser problemstillinger som må drøftes i lys av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. 31 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om nattelåsing. 20 av høringsinstansene uttrykker generell motstand, mens 10 gir støtte eller betinget støtte til forslaget. Tross den store motstanden i høringsrunden legger regjeringen til grunn at nattelåsing ikke er i strid med kravet i Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 5, om frihet og sikkerhet, men at nattelåsing av pasientrom må vurderes nærmere i forhold til artikkel 3, om tortur, og artikkel 8, som omhandler respekt for privatliv og familieliv.

Låsing av pasientrom oppfattes som tvang. Bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold er regulert i psykisk helsevernloven § 4-8. Denne bestemmelsen gjelder både for pasienter som er frivillig innlagt, og for pasienter under tvungent psykisk helsevern.

Forslaget vi nå diskuterer, er avgrenset til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå og gjelder i tiden fra kl. 23 til kl. 06. Det foreslås at det skal foretas en individuell vurdering av den enkelte pasients tilstand før nattelåsing blir brukt. Videre er det en forutsetning at pasienten til enhver tid kan ta kontakt med tilstedeværende personell og be om å få komme ut når det er nødvendig, og at pasienten skal ha forsvarlig tilsyn av pleiepersonell.

Det slås fast i proposisjonen at nattelåsing bare skal brukes hvis det er «uomgjengelig nødvendig» for å hindre pasienten i å skade andre eller for å avverge betydelig skade på bygninger, inventar eller andre ting. Kristelig Folkeparti mener likevel, tross disse presiseringene, at nattelåsing av pasientrom mellom kl. 23 og 06 er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon, særlig artikkel 3 og 8, og støtter derfor ikke forslaget til ny § 4A-6 a.

I dagens lovverk er det mulig med kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede. Jeg mener at tidsrommet fra kl. 23 til kl. 06 ikke er kortvarig, og at nattelåsing er en stor utvidelse av bruk av tvang.

Kristelig Folkeparti mener at tvilen som gjenspeiles i proposisjonen fra regjeringen om at nattelåsing må vurderes nærmere i forhold til artikkel 3 og 8, bør tilfalle dem det gjelder, som er svært alvorlig psykisk syke, og som må få annen hjelp av den offentlige helsetjenesten enn å få låst sitt eget rom om natten.

Statsråd Jonas Gahr Støre [12:14:17]: De aller fleste pasienter med psykiske lidelser er ikke farlige, og de langt fleste forbrytelser blir begått av tilregnelige personer. Jeg mener det er viktig å minne om og presisere dette innledningsvis, slik at bildet blir riktig, og at vi ikke stigmatiserer en stor gruppe med bakgrunn i problemstillinger som bare gjelder et svært lite mindretall. Vårt arbeid for økt frivillighet generelt i psykisk helsevern ligger fast.

Det er imidlertid noen svært få farlige pasienter, hvor dagens regelverk ikke tar tilstrekkelig hensyn til innbyggere som har blitt offer for voldshandlinger. Dette plikter vi som politikere å forbedre.

I straffesaker med grov vold eller overgrep kan det være en stor påkjenning for fornærmede eller etterlatte å treffe på domfelte uten å være forberedt. Regjeringen mener det er viktig at fornærmede og etterlatte varsles når det er risiko for å møtes, selv om gjerningspersonen blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Vi foreslår derfor endringer i psykisk helsevernloven, slik at fornærmede og etterlatte skal varsles ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Forutsetningen er at fornærmede eller etterlatte ønsker å bli varslet, og at domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt.

Regjeringen foreslår også, som kjent, en lovendring som vil gi adgang til nattelåsing av pasientrom ved en regional sikkerhetsavdeling hvis det er «uomgjengelig nødvendig» for å redusere risiko for alvorlig voldelig atferd. Formålet er mer ro og økt sikkerhet for ansatte og pasienter ved institusjonen.

I tillegg foreslår regjeringen nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud. Bakgrunnen for dette forslaget er at regjeringen mener den faglig ansvarlige i sin vurdering av hvordan tvungent psykisk helsevern skal gjennomføres, også bør vurdere om tilgangen til å ilegge besøksforbud bør benyttes.

Jeg er glad for at en samlet komité støtter forslaget om opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud. Jeg er også glad for at flertallet i komiteen – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – støtter forslaget om varsling av fornærmede og etterlatte. Flertallet er enig i at det er den faglig ansvarlige som bør ha ansvaret for å varsle, fordi det er helsevesenet som har ansvar for å ivareta sikkerheten ved gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern, og fordi det er den faglig ansvarlige som skal bestemme hvordan tvungent psykisk helsevern skal gjennomføres. Dom på tvungent psykisk helsevern dreier seg ikke om straffegjennomføring, men om en særreaksjon, som påtalemyndigheten har liten innflytelse over hvordan skal gjennomføres.

Jeg vil advare mot vurderingen fra Fremskrittspartiet og Høyre om at varslingsplikten ikke omfatter overføring «mellom poster innen samme institusjon». Lovforslaget omfatter «overføring mellom ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon», f.eks. overføring fra en sikkerhetsavdeling til en åpen avdeling. Jeg mener det er viktig at varslingsplikten omfatter dette når overføringen kan endre risikoen for at fornærmede eller etterlatte kan treffe på domfelte. Det kan være av stor betydning for en fornærmet å få vite at en gjerningsperson flyttes fra en avdeling med høy sikkerhet til en åpen avdeling med større mulighet for å komme i kontakt med personer på utsiden av institusjonen.

Jeg er tilfreds med at forslaget om nattelåsing av pasientrom har fått støtte fra komiteens flertall – alle partier med unntak av Kristelig Folkeparti. Nattelåsing kan hindre at urolige og farlige pasienter forlater rommet om natten og skaper uro og utgjør fare for skade på andre pasienter og personalet. Adgang til nattelåsing kan dermed gi mer ro og økt sikkerhet. Dette er viktig for både ansatte og pasienter som er på en avdeling med spesielt farlige pasienter.

Regjeringen har lagt til grunn at det skal evalueres hvordan de nye reglene om nattelåsing virker. En slik evaluering skal skje innen fem år etter at reglene har trådt i kraft. Jeg regner med at adgangen til å benytte nattelåsing vil bli brukt i svært få tilfeller, og at det derfor vil ta noe tid å få tilstrekkelig erfaring med reglene.

Høyre har understreket at det er viktig at pasienten får «forsvarlig helsefaglig tilsyn og behandling, og at sikkerheten til pasienten må være godt ivaretatt». Dette er forutsetninger som lovforslaget bygger på, og som jeg er helt enig i.

Til sist: Med de forutsetningene som er bygd inn i dette lovforslaget, er det klart at nattelåsingen er innenfor de internasjonale menneskerettighetene, slik regjeringen ser det. Blant annet skal pasienten ha et forsvarlig tilsyn og hele tiden kunne kontakte tilstedeværende personell og be om å få komme ut når det er nødvendig. Nattelåsing kan bare brukes når lempeligere midler har vist seg åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. I enkelte tilfeller er det bedre å låse en dør nattetid enn å benytte kontinuerlig vakthold eller andre tvangsmidler.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bent Høie (H) [12:19:00]: Jeg vil først benytte anledningen til å gratulere helse- og omsorgsministeren med dagen siden departementet er 100 år i dag, og det skal feires. Det er vel fortjent.

Jeg har en presisering når det gjelder det som helseministeren tok opp angående Høyres og Fremskrittspartiets merknad. Når en bruker begrepet «institusjon», så er tanken, iallfall fra Høyres side, at det handler om overflytting innenfor samme nivå, og det burde ha kommet tydeligere fram i merknaden.

Men mitt spørsmål handler om hvem som skal varsle pårørende eller offeret i disse situasjonene, om det skal være den faglig ansvarlige eller påtalemyndighetene. Som en ser, foreslår opposisjonen at det skal være påtalemyndighetene. Ser ikke helseministeren at det er en utfordring at det er den faglig ansvarlige som skal ha direkte kontakt med de berørte i disse sakene, at det kan skape utfordringer i forhold til pasienten, men også i forhold til pårørende, og at påtalemyndighetene har et nettverk i hele landet, noe som gjør at de er bedre i stand til å kunne ivareta en slik oppgave?

Statsråd Jonas Gahr Støre [12:20:08]: Jeg har forståelse for det synspunktet, og tror ikke det ligger en – skal vi si – dyp, prinsipiell forskjell i det. Når vi har valgt dette, er det også basert på de rådene vi har fått fra de mest berørte i sektoren. Jeg vil anta at de faglig ansvarlige vil betjene seg av det nettverket som representanten viser til, som påtalemyndigheten og politiet har, for f.eks. å vite hvor pårørende til enhver tid oppholder seg.

Men dette får vi evaluere og se hvordan det virker. Dette mener vi er det grepet som ivaretar helheten på best mulig måte, og så får vi lære og se hvordan det fungerer. Skulle det være mangler ved det, er alternativet med et enda tettere samarbeid med politi og påtalemyndighet klart å vurdere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.