Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Flåtten (H) [20:24:24]: (ordfører for saken): Næringskomiteen har behandlet Meld. St. 23 om digital agenda for Norge. IKT for vekst og verdiskaping.

Formålet med denne meldingen var å presentere hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene for IKT når det gjelder innovasjon og verdiskaping. Beskrivelsen av situasjonen i mange sektorer er omfattende, men meldingen er passiv når det gjelder hva en kan gjøre og hvilke områder en kan gjøre noe med.

Komiteen er enig om et viktig premiss, nemlig at vi har et høyt kostnadsnivå, at vi må kompensere ved å øke vår produktivitet, og at økt bruk av IKT er et av de sentrale virkemidlene. Men premisset følges ikke tilstrekkelig opp i selve meldingen. Den adresserer ikke det store uutnyttede potensialet som finnes i norsk næringsliv – ikke minst i norsk offentlig sektor – for innovasjon, økt produktivitet, økt konkurransekraft og økt verdiskaping ved riktig bruk av IKT. Meldingen burde istedenfor bare å beskrive den eksisterende situasjonen, vært mer offensiv for hvordan en samordnet IKT-politikk kunne gitt effektiviseringsgevinster i det offentlige og dermed positive ringvirkninger for næringslivet ellers. Det er nettopp dette Riksrevisjonen har påpekt. Slike samordningstiltak vil være det som har mest virkning for å effektivisere offentlig sektor, først og fremst i den sektorovergripende samhandling mellom forvaltningsnivåene.

For det videre forenklingsarbeidet i Norge – som allerede ligger på etterskudd – og for en mer brukervennlig offentlig sektor er dette helt sentralt. Opposisjonen har fremmet en rekke forslag de senere årene om forenklinger som nettopp betinger en bedre bruk av IKT. Sammen med en sentralisering av innrapporteringen ville dette bidratt sterkt til ytterligere forenkling.

Så vil jeg understreke hvor viktig det er at videre bruk av rådata er tilgjengelig, uten restriksjoner på informasjon og uten tidkrevende og kompliserte prosedyrer i forbindelse med rettighetene. Dette gjelder spesielt geodata og eiendomsinformasjon. Her ligger det et betydelig potensial for økt verdiskaping og – ikke minst – for bedre publikumstjenester. Men meldingen har ingen planer om eller vurderinger av hvordan eller når rådata fra Statens kartverk og statistikk fra SSB eksempelvis kan bli gjort tilgjengelig for alle, og ikke minst til et prisnivå som er lavt og forutsigbart. Mange har påpekt dette, ikke minst i høringene i forkant av arbeidet med meldingen.

IKT-løsninger i helsesektoren er dernest den største oppgaven vi står overfor. Sektoren er preget av lokale løsninger, manglende standardisering og liten kompatibilitet med andre løsninger i helsesektoren.

Jeg tar opp det forslaget som vi fremmer i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Svein Flåtten tatt opp det forslaget han refererte til.

Else-May Botten (A) [20:27:46]: Denne stortingsmeldingen retter fokus mot både brukerne på ulike nivå, organisasjonene, offentlige etater og næringsliv. Det er ingen tvil om at IKT-bransjen har stor betydning for hvordan samfunnet totalt sett greier å tilpasse seg denne utviklingen.

Regjeringen fokuserer på verdiskapingen overfor denne næringen. I en undersøkelse blant 2 000 bedriftsledere svarer 76 pst. at utviklingen av nye IKT-løsninger blir stadig viktigere for konkurransekraften i egen bransje.

Denne utviklingen bidrar til forenklinger i både privat og offentlig sektor og passer som hånd i hanske med næringsmeldingen som næringsministeren la fram i forrige uke, som er svært tydelig på at bedriftenes administrative kostnader skal reduseres med 10 mrd. kr innen 2015.

Et av de viktigste bidragene til forenklingsarbeidet er omlegging til elektronisk rapportering og utvikling av gode elektroniske tjenester rettet mot næringslivet. Et konkret tiltak er elektronisk dialog med arbeidsgiver, EDAG, som er en omfattende satsing på videreutvikling av Altinn. I et land med høyt kostnadsnivå er dette en viktig fokusering og en mulighet for økt verdiskaping.

De viktigste satsingene som skal bidra til verdiskaping og økt vekst, er satsingen på bredbånd, digital deltakelse, avansert IKT-kompetanse og digitalisering i næringslivet.

Men skal vi lykkes med å finne de beste løsningene for framtiden, må vi fokusere på rekruttering. Det er i dag mangel på ingeniører og IKT-utdannede i Norge. Derfor ser vi en tendens til at flere og flere rekrutteres også utenfor landets grenser.

Det er bra at regjeringen nå leter etter særskilte hinder knyttet til rekruttering til IKT-utdannelsen her hjemme. Utdanning, kompetanse og forskning er viktige byggeklosser for at Norge skal styrke sin konkurransekraft og befeste sin posisjon som en av de best utviklede, kunnskapsbaserte og konkurransedyktige økonomiene i verden.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:30:15]: Meldingen gir en grei beskrivelse av situasjonen. Den gir også en grei beskrivelse av hvordan regjeringen ser på de forskjellige feltene, og hvordan man har tenkt å legge til rette for egen politikk. Men denne meldingen mangler fullstendig det som har med virkemidler å gjøre. Jeg skal prøve å nevne et par eksempler.

På 1960-tallet sendte USA den første mann til månen. Man har nettopp sendt et ubemannet kjøretøy til Mars. Man klarer å spille inn musikk fra verdensrommet – til jorden. Men i Norge sender man røntgenbilder med drosje mellom sykehusene i Oslo sentrum. Det sier lite grann om at vi har en vei å gå – at vi kanskje ikke har vært dyktige nok til det vi holder på med.

Vi ser at det er store muligheter innenfor helse- og omsorgsteknologi, men ting går forferdelig sent.

For å ta et eksempel: Det er litt underlig at mens man diskuterer hvilken informasjonsteknologi og hvilken løsning man skal velge, glemmer man helt å bygge infrastrukturen inn til bl.a. de byggene i omsorgssektoren som faktisk skal ta dette i bruk. Man burde allerede nå gitt beskjed til Husbanken, i forbindelse med tildelingen knyttet til bygging av omsorgsboliger, om at man nettopp sørget for at et av de kriterier som ligger der, er at det er lagt opp infrastruktur som gjør at man kan ta i bruk den framtidige teknologien i omsorgssektoren, den som f.eks. Safehouse-teknologien åpner for. Da er man avhengig av bredbånd, man er avhengig av toveiskommunikasjon mellom aktørene for å skape den tryggheten som skal til.

Jeg tror at det også innenfor offentlig sektor har blitt slik at man snakker og snakker om alle de flotte digitale løsningene man skal velge – og den effektiviteten man skal oppnå ved å velge de løsningene. Det eneste det medfører, er enda flere ansatte, og vi mangler den effektiviteten.

Jeg tror det man faktisk trenger i disse situasjonene, er et bedre og reelt planverk som gir oss resultater, og måleindikatorer som sørger for at man faktisk kan komme fram til et mål der framme. Vi trenger virkelig en giv på dette feltet, men vi er nødt til å begynne helt nede på basisnivået, særlig innenfor helse- og omsorgsområdet – nettopp fordi det er så mye upløyd mark.

Og det er, som sagt, underlig at vi i Norge i dag sender røntgenbilder med drosje i Oslo.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Alf Egil Holmelid (SV) [20:33:28]: IKT er eit verktøy for vekst og verdiskaping. Noreg er i verdstoppen når det gjeld bruk av Internett. 86 pst. av oss brukar nettbank, medan gjennomsnittet for EU er 37 pst. Regjeringa vil leggje til rette for at alle som ønskjer det, kan bruke digitale verktøy og tenester. For å få til det er det viktig å skaffe seg god oversikt over bruken av Internett blant dei eldre – for å leggje til rette for at også denne gruppa skal få god bruk av Internett.

IKT er viktig for verdiskapinga i Noreg. Vi har ein sterk IKT-bransje, samtidig som IKT er eit viktig verktøy for alle bransjar. Regjeringa støttar opp under denne utviklinga med ei offensiv satsing på elektroniske tenester retta mot næringslivet. Sentralt her står Altinn og elektronisk dialog med arbeidsgivar, EDAG.

Regjeringa vil stimulere til at mest mogeleg offentlege data blir gjort tilgjengeleg gratis eller til ein låg pris.

Kartdata er eit viktig grunnlag for mange applikasjonar, både for offentlege og for private aktørar. Regjeringa har starta arbeidet med å frigi sentrale kartdata. I revidert nasjonalbudsjett blir det foreslått å løyve 10 mill. kr til dette formålet. Det blir bl.a. foreslått å frigi data frå hovudkartserien for landområda og vegdata og adressedata.

Sikkerheit er eit sentralt element i IKT-politikken. Det er viktig å merke seg at fagdepartementa har eit overordna ansvar for IKT-sikkerheita i eigen sektor. Enkelte departement har eit særskilt ansvar. Regjeringa overfører ansvaret for førebyggjande informasjonssikkerhet i sivil sektor frå Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet.

Noreg ligg langt framme når det gjeld å levere digitale tenester til næringslivet. ID-porten gir tilgang til nettenester frå over 280 offentlege verksemder. Regjeringa samarbeider også med kommunane om gode IKT-løysingar.

Det er eit politisk ansvar å leggje til rette for digitalisering i offentleg sektor for å ta ut potensial for vekst og verdiskaping. Men det er også eit offentleg ansvar å leggje til rette for at marknadsaktørane kan bidra til vekst og verdiskaping. Det er ikkje minst viktig i ein bransje som er sterkt avhengig av infrastruktur, og der stor samhandling med det offentlege er viktig.

Det undrar meg at opposisjonen faktisk legg vekt på at marknaden skal fungere åleine, og ikkje legg opp til at det offentlege har eit ansvar for at marknaden også på IKT-sektoren fungerer så godt som mogleg, med dei støttefunksjonane for det offentlege som er nødvendig.

Borghild Tenden (V) [20:36:39]: Regjeringen skal ha skryt for at de setter IKT og digitale løsninger på agendaen.

Dessverre skisserer ikke meldingen løsninger eller ambisjoner for de områdene vi politikere virkelig kan og bør gjøre noe med: bredbånd og digitalisering av offentlige tjenester.

Venstre slutter seg derfor til komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis kritikk av at meldingen i stedet for å beskrive den nåværende situasjon for IKT-utvikling i det offentlige, burde vært langt mer offensiv på hvordan en samordnet IKT-politikk kunne utløst effektiviseringsgevinst i offentlig forvaltning og gitt positive ringvirkninger for næringslivet ellers.

Etter Venstres mening tar heller ikke meldingen inn over seg hvilket potensial Telecom og resten av IKT-næringen har for norsk verdiskaping. For det første er det en direkte sammenheng mellom bredbåndspenetrasjon og bredbåndkvalitet og vekst i et lands BNP. For det andre er dette et av de områdene der Norge har unike forutsetninger for å trygge og videreutvikle næringer og velferden for fremtiden.

Å ha ambisjon om «et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet» – som det står i meldingen – er for svakt. Hva hadde våre beste skiløpere oppnådd om målet var å bli «grunnleggende god» på ski? Et mål må ha en større ambisjon enn som så og være mer konkret. Det må være noe å strekke seg etter.

Etter Venstres syn må vi i det minste matche svenskenes ambisjoner, som omsatt til norske forhold vil bety at minimum 40 pst. skal ha tilbud om 100 Mbit båndbredde i 2015 og 90 pst. i 2020.

Likeledes må det være en prioritert oppgave å få realisert et reelt landsdekkende bakkenett nummer to. I dag vet vi at alt vi har av tele-, mobil-, og nødnett, til syvende og sist hviler på Telenors bakkenett. Selv om vi heldigvis har flere aktører som har egne bakkenett, er det ingen i dag som ikke er avhengige av å leie kabelkapasitet av Telenor. Både fra et forbrukerperspektiv, konkurranseperspektiv, og ikke minst sikkerhetsperspektiv, er det avgjørende at det offentlige i samspill med næringslivet bidrar til et sentralnett nummer to.

Skal et potent norsk bredbåndsnett få full uttelling, må det kombineres med stor kapasitet til utlandet. Utenlandskabler kombinert med tilgang på kortreist fornybar energi og et kaldt klima gir oss f.eks. et godt utgangspunkt for å skape vekst og industri basert på skyteknologien, i tillegg til å styrke konkurransekraften til eksisterende næringer.

Venstre mener også at Norge med fordel burde realisere en egen transatlantisk sjøkabel. Det ville gi oss en dedikert tilgang til det internasjonale stamnettet og være en vesentlig infrastrukturinvestering for nasjonen og næringslivet.

Med dette tar jeg opp Venstres forslag som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Rigmor Aasrud [20:40:04]: Digital agenda er mulighetenes melding! Norge må utnytte mulighetene IKT og Internett gir for verdiskaping og innovasjon.

IKT er en teknologi som inngår i alle samfunnsområder. Da er riktig bruk av IKT en mulighet som skaper store gevinster for Norge i framtiden. Regjeringen vil legge til rette for at hele befolkningen kan ta del i den digitale utviklingen. Derfor må vi sørge for at alle som ønsker det, har mulighet til å bruke digitale tjenester, og at de har tilgang til bredbånd av god kvalitet.

Det er et politisk ansvar å sørge for at de siste 5–10 pst. av befolkningen som ikke er på nett, blir i stand til å ta i bruk de digitale mulighetene. Dette er et av denne meldingens viktigste mål. Jeg er også glad for det vi oppfatter som en bred tilslutning til regjeringens bredbåndspolitikk.

I komitéinnstillingen påpekes det at det i stor grad er markedsaktørene som driver fram utviklingen. Det er også jeg helt enig i, og slik skal det være. Samtidig er det vår oppgave å legge til rette for at markedet fungerer best mulig, at det er sunn konkurranse, og at knappe ressurser – som frekvenser – utnyttes på en måte som gir mest uttelling for samfunnet. Vi har også brukt godt over en milliard kroner for å sikre dekning der markedet ikke strekker til, og dette vil vi fortsette med.

Jeg har merket meg mindretallets kommentarer om behovet for mer statlig styring og koordinering av IKT i offentlig sektor, og om behovet for mer samarbeid på tvers av forvaltningsområder og forvaltningsnivåer. Det har denne regjeringen arbeidet systematisk med. La meg nevne noen eksempler:

• Vi har etablert Difi, som er statens samordner på feltet.

• Vi har utviklet viktige fellesløsninger, som elektronisk ID og Altinn.

• Vi jobber med digital postkasse til alle innbyggere.

• Vi stiller nå krav, som standarder og arkitekturprinsipper, som alle etater må følge. Hvert år sender vi ut de felles kravene som skal stilles til statlige IKT-prosjekter.

• Vi har etablert SKATE. SKATE består av de viktigste etatslederne og har som mandat å koordinere IKT-utviklingen i offentlig sektor. Gjennom SKATE blir arbeidet med de nasjonale felleskomponentene samordnet.

• Vi har fremmet en egen lovproposisjon for Stortinget om nødvendige endringer i forvaltningsloven. Denne ble vedtatt i Stortinget 3. juni.

Vi har kort og godt lagt til rette for digital kommunikasjon med forvaltningen som hovedregel. Dette har gitt resultater, men det er mer å gjøre, og det skal vi følge opp. Vi har bl.a. bidratt til den positive utviklingen i kommunesektoren gjennom etablering av et eget program, KommIT, som vil være en viktig samarbeidspartner for staten i tiden framover.

Regjeringens digitale agenda er en agenda som er utarbeidet, og som skal følges opp av mange statsråder. Sånn skal det også være i tiden framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:43:23]: Mitt spørsmål er knyttet til helse og omsorg og til det som har med infrastruktur og støtte til infrastruktur i forbindelse med etablering av bl.a. omsorgsboliger å gjøre. Når kommunene søker om bevilgninger fra det offentlige gjennom Husbanken, er det i utgangspunktet ingen incitament hos Husbanken til det å legge opp denne infrastrukturen. Her er det også flere etater som kommer inn i bildet: Man har spesialisthelsetjenesten, man har kommunesektoren, man har kanskje Nav-systemet. Alle disse etatene ville kunne ha positiv effekt av det, ikke minst brukeren.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden foreta en gjennomgang av hvorvidt man bør se på tildelingskriterier fra Husbanken for å legge til rette for opplegg av infrastruktur knyttet til Safe House-teknologi – altså digitalt – i omsorgsboliger?

Statsråd Rigmor Aasrud [20:44:19]: Nå ligger helse- og omsorgsteknologi under helseministerens ansvarsområde, men vi har jo regler for tildelingen knyttet til tilskudd til omsorgsboliger, som legger til rette for at man kan få på plass god teknologi inne i de enkelte husene. Der ble forskriftene endret for ikke så veldig lenge siden, sånn at vi kan legge til rette for at det er teknologiske løsninger i de enkelte omsorgsboligene som bygges i tiden framover.

De aller fleste omsorgsboliger bygges i forholdsvis tettbebygde strøk. Der er det nå rimelig god bredbåndsdekning, sånn at man kan bruke digitale løsninger også i omsorgsboligene. Hvis ikke ville det jo være et godt insitament om kommunene etterspurte teknologi – fiber – inn til de omsorgsboligene. Det ville også være bra for de andre som bor i området, og jeg tror at de aller fleste vil kunne få god respons hos markedsaktørene. Hvis ikke har vi etablert en egen tilskuddsordning for de områdene som ikke dekkes.

Svein Flåtten (H) [20:45:37]: «Markedsaktørene» er et sentralt ord som statsråden har brukt flere ganger. De driver deler av denne utviklingen, det er helt riktig.

Det ene forslaget som opposisjonen har fremmet, går nettopp på markedsaktørene som bruker bl.a. geodata og eiendomsinformasjon på rådatanivå. Statsråden har vært fornøyd med tilslutningen til meldingen, og opposisjonen har jo stort sett sluttet seg til det meste når det gjelder intensjonene, selv om vi synes at en del av dette er passivt og kunne hatt en mer offensiv holdning. Men til dette med rådata: Hva vil statsråden gjøre for at dette skal bli bedre for markedsaktørene? Det er uten tvil et sentralt problem at man ikke får dette frem, og det var grunnen til at vi var nødt til å fremme et forslag om det.

Statsråd Rigmor Aasrud [20:46:38]: Som det ble sagt i representanten Holmelids hovedinnlegg, har vi jo allerede tatt tak i det med kartdata. Det ble bevilget midler i revidert nasjonalbudsjett. Miljøvernministeren jobber nå med en strategi for å gjøre alle kart- og eiendomsdata mer tilgjengelige for forvaltningen, frivillige organisasjoner og næringsliv– det er viktig.

Noen data er allerede omfattet av et nytt gratisprinsipp dersom Stortinget nå gir sin tilslutning til de forslagene som ligger i revidert nasjonalbudsjett. Det er vel formelt sett ikke behandlet her i salen ennå. Det jobbes også fra Kartverkets side med en enklere prismodell. Det er jo sånn at en del av kartdataene er et spleiselag mellom kommersielle aktører, og vi må i alle fall finne løsninger sånn at det ikke er de kommersielle aktørene som betaler data for de andre.

Så har jeg en gledelig nyhet som jeg kan meddele representanten Flåtten: Fra desember og fram til dags dato har antallet datasett på data.norge.no økt med 270 pst.

Borghild Tenden (V) [20:47:47]: Venstre har omdelt to forslag i salen her i dag, og som jeg redegjorde for i innlegget mitt, gikk det ene på bakkenett II og det andre på en transatlantisk forbindelse. Det kunne være spennende å høre statsrådens vurderinger av de to forslagene.

Statsråd Rigmor Aasrud [20:48:07]: Når det gjelder det første forslaget fra representanten Tenden i salen her i dag, ligger det i hovedsak under samferdselsministeren og ekomlovens regler, men jeg er enig i at det er viktig at vi fokuserer på sikkerhet i telenettet. Vi har nå en god utbygging av fiberkapasitet i tillegg til det nettet som Telenor har, sånn at vi ser vel ikke noe øyeblikkelig behov for at det offentlige skal gå inn og gjøre store investeringer i et nytt landsdekkende bakkenett.

Når det gjelder behovet for utenlandskabler, kommer det opp fra tid til annen. Det er veldig varierende hva markedsaktørene svarer på de spørsmålsstillingene, men jeg er kjent med at flere markedsaktører har snust på mer utenlandskapasitet. Hvis de markedsaktørene finner det formålstjenlig, er jeg enig i at man bør kunne legge til rette for det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 20 og 21 behandles under ett. – Det anses vedtatt.