Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Børge Brende og statsrådene Monica Mæland og Sylvi Listhaug vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Else-May Botten.
Else-May Botten (A) [10:01:05]: Mitt spørsmål går til næringsministeren. Næringsministeren og jeg var på Haugesundkonferansen i går. Der var næringslivet veldig tydelig på rammevilkår, som de er opptatt av, og det de snakket mest om, var regjeringens innskjerping av permitteringsreglene og at dette må snus. Det har blitt dyrere og vanskeligere å bli permittert.
Westcon, som er et verft, har sett seg nødt til å si opp 20 ansatte etter at det nye regelverket ble innført. Denne innstrammingen er absolutt ikke et vekstfremmende tiltak, men veksthemmende for næringslivet.
Den maritime næringen var klar på at regjeringen må lytte til deres og mange andres innspill – ikke minst lytte til LO, NHO, Rederiforbundet og Norsk Industri. Vil næringsministeren være næringens støttespiller og jobbe for at regjeringen snur i denne saken?
Statsråd Monica Mæland [10:02:12]: La meg først si at permitteringsreglene som vi har i Norge, er viktige, og de er gode. Så er det riktig at det er gjort noen innskjerpinger fra regjeringens side. Dette er regler som bare har vært i kraft i vel fire uker. Jeg har sagt at vi skal følge utviklingen nøye. Det kan være at vi ser flere oppsigelser. I så fall er dette noe vi må følge. Hele hensikten med permitteringsreglene er altså å holde på en arbeidsstokk i en begrenset periode. Den perioden bør ikke vare for lenge. Og det er slik at man i permitteringsperioden ikke er aktiv arbeidssøkende. Hvis det er slik at vi ser flere oppsigelser, men der arbeidstakerne får nytt arbeid, så er det én situasjon. Hvis vi ser flere oppsigelser som medfører arbeidsledighet, så er det en annen situasjon.
Jeg mottok innspillene – som representanten – i går. Jeg har sagt at vi skal følge dette nøye, men det er ikke slik at vi etter fire ukers virketid kan konkludere om disse reglene.
Else-May Botten (A) [10:03:17]: Næringsministeren snakket mye om kompetansebygging og økt konkurransekraft. Med disse innstrammingene skjer jo det motsatte, for konsekvensene er jo at bedriftene som møter en svikt i markedet, må si opp sine ansatte og mister dyrebar kompetanse, og ansatte går en usikker tid i møte. Jeg mener at det er en tap-tap-situasjon som statsråden må ta på alvor.
I Norge har vi sterke tradisjoner for et trepartssamarbeid. I denne saken står jo arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i lag, mens regjeringen er imot.
Kan vi få en lovnad fra statsråden om at hun vil bidra til å reversere disse innstrammingene helt konkret, eller mener statsråden at det går så bra i norsk næringsliv at vekstfremmende tiltak – eller «veksthemmende tiltak», faktisk – må være med og bidra til å dempe veksten?
Statsråd Monica Mæland [10:04:11]: I motsetning til representanten er jeg altså ikke beredt til å konkludere om regler som har virket i fire uker. Vi må bruke mer tid på å se på virkningen av reglene. Permitteringsreglene er viktige, og de er ment å hjelpe næringslivet, og det jeg kan gi et løfte om, er at vi selvsagt skal følge denne utviklingen veldig nøye. Men det er altså en forskjell på om mennesker som får oppsigelse, får nytt arbeid fort, eller om de ikke gjør det. Dette er altså en situasjon der man skal spare på en arbeidsstokk i en begrenset periode. Nå må vi følge utviklingen nøye, og det gjør vi, selvsagt.
Presidenten: Da åpnes det for oppfølgingsspørsmål – først Line Henriette Hjemdal.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:04:58]: Vi i Kristelig Folkeparti tar statsrådens ord på alvor, om at hun vil følge denne utviklingen nøye. Hensikten med de endringene som skjedde ved juletider, var jo å styrke arbeidslinjen, det var å få bedre fleksibilitet, ikke å svekke fleksibiliteten.
Når vi nå ser at disse regelendringene eventuelt kan komme til å ha negative konsekvenser, er mitt spørsmål til statsråden: Hvilke tiltak ser statsråden for seg at hun kan innføre på andre områder for å bøte på disse eventuelt negative konsekvensene som kan komme?
Statsråd Monica Mæland [10:05:42]: Som sagt tror jeg det er altfor tidlig både å konkludere og vurdere alternative tiltak. Vi har veldig gode permitteringsregler fortsatt. Det skal vi ha. Vi skal sørge for at også sesongbetont arbeid og industri kan holde på arbeidstakere i en gitt periode. Men det er et mål at flest mulig er i arbeid, og det er jo et problem at jo lenger den permitteringstiden varer, jo mindre aktiv er man som arbeidssøkende. Så mitt utgangspunkt nå er at disse reglene er gode. Vi må følge dem. Og det å slutte at noen bedrifter har gått til oppsigelse heller enn permittering – det får vi bare se hvordan utvikler seg videre før vi kommer med forslag til endringer eller forslag til en alternativ måte å løse dette på. Vi har et regelverk nå som er godt, og som jeg mener vi må følge litt lenger enn fire uker.
Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:06:45]: Permitteringsordninga er en utrolig viktig ordning, for den sikrer at bedriftene kan ha fagfolk – uavhengig av konjunkturer, uavhengig av produksjonssvingninger og sesongvariasjoner.
Den nye regjeringa har jo i sin tilleggsproposisjon gått inn for at en skulle stramme inn. Det ble det lite av. Det er jo riktig å stramme inn dersom det er misbruk; dersom det er misbruk av enhver ordning, så bør en stramme inn. Det vi snakker om her, er altså dagpenger under permittering, som er et viktig virkemiddel både for arbeidstaker og for arbeidsgiver.
Mitt spørsmål er: Hvilket misbruk er det regjeringa ser forekommer her, som en ønsker å slå ned på og dermed ønsker å stramme til? Hvis det ikke er misbruk, så bør en vel ikke stramme til?
Statsråd Monica Mæland [10:07:30]: Det var ikke misbruk som lå til grunn for en endring av reglene; det var et ønske om at færrest mulig er ute av arbeidslivet i lengre perioder. I 2012 var gjennomsnittet av permitterte 5 000. Det er nærmere 9 000 færre enn for året 2009. Så det blir stadig færre som går permittert, og det betyr at behovet for ordningen er mindre. For dem som skal bruke ordningen, skal vi ha gode regler, og det har vi, men vi ønsker altså at flest mulig skal være i arbeid.
Presidenten: Ingrid Heggø – til oppfølgingsspørsmål.
Ingrid Heggø (A) [10:08:25]: Eg vil minna næringsministaren på at det er forskjell på kor lett det er å få arbeid, alt etter kvar ein bur rundt omkring i landet. Det er ikkje alt som er slik som i Oslo.
På måndag var eg på Elkem Bremanger. Dei var veldig uroa over den auken som hadde skjedd i kostnader til bedrifta, nettopp når det gjeld permitteringsreglane. Eg lurer litt på: Kor lang tid ser ministeren for seg at det må gå før ho er villig til å gripa inn, når ein ser resultatet av desse reglane?
Dei tilsette er jo bedrifta sine viktigaste kort. Er det berre i festtalar, eller meiner ein faktisk noko med det? Har ministeren forståing for næringslivet sin kritikk, for at norske bedrifter får svekte konkurransevilkår i ei tid der regjeringa sjølv har tru på at det vert meir permitteringar?
Statsråd Monica Mæland [10:09:21]: Jeg kjenner godt til forskjellene i landet, og jeg er antagelig en av dem som kjenner minst til situasjonen i Oslo, hvis det var poenget.
Vi lytter nøye til næringslivet, vi hører på de innspill som kommer, og det er godt grunnlag for at enhver endring vil medføre både debatt og spekulasjoner om hva som faktisk vil skje. Vi har sett en betydelig nedgang i antall permitterte. Det er veldig bra. De som er permittert, bør være det i en så kort periode som mulig.
Og jeg kan bare gjenta at fire ukers virketid for en forskrift, ikke på langt nær danner grunnlag for å trekke noen konklusjoner.
Presidenten: Johnny Ingebrigtsen – til oppfølgingsspørsmål.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [10:10:11]: Statsråden sier her at permitteringsreglene er gode, og intensjonen er at man skal holde på en arbeidsstokk.
Jeg har 34 års fartstid som bedriftseier og -driver, og jeg har lært meg at det ikke holder bare å følge med, som statsråden sier, man må også handle. I den senere tid har vi lest og hørt, og vi har snakket med bedrifter, bedriftseiere og arbeidere, og bedriftene tvinges til å gi fra seg den viktige kompetansen som arbeidskraft er, gjennom oppsigelser som følge av den ekstra bedriftsskatten med tilhørende permitteringsregler, som vi har vedtatt.
Hva vil statsråden si til de menneskene som mister jobben på grunn av denne politikken?
Statsråd Monica Mæland [10:11:00]: Vi har gode permitteringsregler, og det skal vi fortsatt ha. Vi har også en god næringslivspolitikk. Når jeg møter næringslivet rundt omkring i hele landet, er de veldig glade for statsbudsjettet, som bl.a. inneholder vekstfremmende skattekutt og en betydelig satsing på infrastruktur. Dette er viktig.
Vi får reaksjoner på de nye permitteringsreglene. Dem skal vi lytte til, men det er for tidlig – etter fire uker – å konkludere med at dette virker mot sin hensikt. Det mener jeg ikke er situasjonen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:11:45]: De kjente tusenårsmålene, som skal hjelpe oss med å bekjempe fattigdom, skal være nådd innen 2015, og vi ser store framskritt. For 15–20 år siden var det 35 000–40 000 barn som døde hver eneste dag før de fylte fem år. I dag er tallet nede i «bare» 17 000–18 000 barn som dør hver eneste dag før de fyller fem år.
Samtidig er det store utfordringer. Det er fortsatt én milliard mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Derfor er det etter vår mening viktig å vri mer bistand over til utdanning, helse og næringsutvikling og skape arbeidsplasser for de fattigste.
Utdanning er viktig for å bygge demokrati. Det er viktig for å bygge kunnskap, som igjen kan skape arbeidsplasser. Spesielt jenters utdanning er viktig, fordi det utdanner en hel familie. Jeg vet at senere i dag skal utenriksministeren og kronprinsessen være med og åpne en utstilling om barnebruder. Dessverre er det 14 millioner mindreårige jenter som blir tvangsgiftet hvert eneste år, ifølge FNs tall.
Det viser seg også at hvis man utdanner jenter, gifter de seg senere, og man kan da bekjempe de viktige problemene.
Det er ingen tvil om at bistand er viktig. OECD evaluerte nettopp norsk bistand, og de sa at norsk bistand hovedsakelig er god, men at det også er et forbedringspotensial.
De sa at konsentrasjonen av bistanden kan være om færre land, eller at det meste av pengene går til noen utvalgte land.
De sa at vi må bli bedre på handel, slik at de fattigste kan selge sine varer.
De sa at skogpengene som vi setter av, kan brukes bedre enn det gjøres i dag.
De sa at stortingsmeldingene som den rød-grønne regjeringa lagde, var for lite konkrete.
De sa at det var store muligheter til å bruke oljefondet til å investere i fattige land. Verden er i endring, så det er mange land der som vokser fram, og det vil gi god avkastning.
De sa også at samstemthet-rapportene var for lite fruktbare: Vi gir med den ene hånden, men vi tar for mye tilbake med den andre.
Mitt spørsmål er: Hvordan vil utenriksministeren følge opp den rapporten, som han sa var veldig god, og som han ønsker å følge opp?
Utenriksminister Børge Brende [10:14:07]: Takk for et veldig viktig spørsmål, og mange av premissene i spørsmålet kan jeg slutte meg fullt ut til.
Det er viktig for Norge nå å ta på alvor den OECD-rapporten som ble lagt på bordet. Den var veldig konstruktiv. Den ga anerkjennelse til Norge for å ha en fremtidsrettet utviklingspolitikk, men vi kan også forbedre den.
Vi driver utviklingsbistand i 112 forskjellige land. OECD sier at det nok er i overkant av hva som er effektivt, og hvis vi konsentrerer dette noe mer, kan vi få mer igjen for pengene, og vi kan også følge opp dette mer.
OECD anbefaler oss også å gjøre mer på næringsutvikling. Det å få et u-land til å gå fra å være fattig til å bli et mellominntektsland, er noe av det mest komplekse man kan gjøre, både i økonomisk teori og når det gjelder hvordan man generelt skal bidra best til dette. Men OECD sier at det er en forutsetning å ha en kritisk masse av investeringer og privat sektor som investerer i arbeidsplasser og skaper arbeidsplasser. Så regjeringen vil også i større grad tilrettelegge for en robust privat sektor.
Det er også riktig, som representanten understreker, at vi må ha et enda sterkere fokus og søkelys på dette med effektivitet i bistanden generelt. Vi må ha bedre kontrollsystemer og en klarere profil når det gjelder å bekjempe korrupsjon. I mange land forsvinner faktisk 20 pst. av verdiskapingen i korrupsjon. Det er uakseptabelt, og Norge må støtte opp om prosesser som styrker disse mekanismene i landene.
Man kan ikke bare se på utvikling som bare utviklingshjelp, som også representanten understreker. Handel, f.eks. tilgang til våre markeder, er for mange u-land viktigere enn den faktiske bistanden vi kommer med. Utenlandske investeringer i disse u-landene er også viktigere enn bistanden.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:16:11]: Jeg takker for et godt svar. Langt på vei kan jeg også være enig i premissene til utenriksministerens svar. Det viser også at det kommer til å skje en del endringer på feltet.
OECD-rapporten sa som sagt bl.a. at samstemthet-rapportene som leveres i dag, blir kontrollert av hver enkelt minister, så hvis utenriksministeren ønsker å ha kritikk på andre ministres områder, må de godkjenne kritikken – noe som ikke kommer til skje. Det viser at hvis en skal få til den samstemtheten i politikken, for å skape en best mulig utvikling, må en gjøre noe med det.
Jeg er glad for at utenriksministeren er så offensiv på investeringer, for jeg tror, som også OECD påpeker, at vi har enorme muligheter til å bruke oljefondet til å investere i fattige land, noe som kan både gi god avkastning og samtidig skape arbeidsplasser.
Mitt spørsmål er: Når vi ser at det kommer en del endringer, og Kristelig Folkeparti er langt på vei enig i mye av det, vil utenriksministeren komme til Stortinget med en redegjørelse, slik at Stortinget kan få en god debatt om de viktige endringene som kan komme?
Utenriksminister Børge Brende [10:17:13]: Jeg vil gjerne redegjøre for Stortinget om en fremtidsrettet utviklingspolitikk. Først kommer den utenrikspolitiske redegjørelsen i løpet av våren, hvor også det vil være et viktig element.
Det representanten også tok opp i sitt første spørsmål, var dette med utdanning. Utdanning er en forutsetning for utvikling. Dessverre har utdanningselementet i den norske bistanden gått ned fra omtrent 10 pst. av bistanden i 2005 til nå å være rundt 5 pst. Jeg er enig med representanten i at vi må løfte utdanning som et viktig element. Hvis ikke jenter får tilgang på utdanning, blir det ingen utvikling i det landet. Det er også et element som vi vil komme tilbake til, og som vi vil følge opp.
Utvikling er krevende, men som president Obama sier: Da hans far forlot Kenya i 1960, var de på samme utviklingsnivå som Sør-Korea. I dag har Sør-Korea et BNP per innbygger som er 20 ganger så stort som i Kenya. Det tror jeg man har noe å lære av når det gjelder privat sektors rolle.
Presidenten: Det åpnes for tre oppfølgingsspørsmål – først Astrid Aarhus Byrknes.
Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [10:18:39]: Eitt av dei punkta som regjeringa har varsla at dei vil sjå på, er større geografisk konsentrasjon av norsk utviklingsbistand. OECD-rapporten, som nyleg blei offentleggjort, peikar på at dei 20 største mottakarane av norsk bistand over tid har fått ein kraftig reduksjon av sin del av bistandsbudsjettet. Frå Kristeleg Folkeparti si side er vi positive til ein slik gjennomgang for å konsentrera meir av den store, langsiktige stat-til-stat-bistanden om færre land.
Vi treng derimot ikkje ha same tilnærming til den innsatsen som frivillige organisasjonar gjer i samarbeid med sine partnarorganisasjonar. Med små middel gjer desse ein uvurderleg innsats. Skal dei frivillige organisasjonane få utnytta sine særlege fortrinn, må dei kunna gjera slik innsats i samarbeid med sine partnarorganisasjonar utan å vera underlagde den same geografiske avgrensing som den tunge stat-til-stat-bistanden.
Er utanriksministeren einig i dette?
Utenriksminister Børge Brende [10:19:42]: Takk for spørsmålet og takk også for tilslutningen til det generelle prinsipp om konsentrasjon. Nå er ikke konsentrasjon i seg selv et mål, men det som OECD også slår fast i rapporten, er at hvis du driver utviklingshjelp i 112 land, krever det mye byråkrati og administrasjon, og man må påse at den bistanden kommer frem til dem som trenger den, og at den virker slik den skal virke. Der har vi et stort ansvar. Ofte ser man på administrasjonskostnadene, og man skal ikke se seg blind på dem, for det å ha god oppfølging og gode revisorer øker administrasjonskostnadene, men det reduserer mulighetene for misbruk.
Når det gjelder de frivillige organisasjonene som gjennom norske midler driver bistand i veldig mange land, er jo ikke norske myndigheter fritatt fra å følge opp om de pengene blir brukt korrekt, så også her må vi ha mye av den kompetansen som vi må ha når det gjelder bistand fra stat til stat. Jeg håper at vi kan ha en god dialog med både Stortinget og de frivillige organisasjonene om hvordan vi skal greie å opprettholde mangfoldet, men samtidig avbyråkratisere dette.
Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A) [10:20:59]: Det er lett å gi tilslutning til prinsippet om større konsentrasjon, men det hele Bistands-Norge venter på, er jo et signal fra utenriksministeren om hvilke land han vil kutte ut. Det henger sammen med det Kristelig Folkepartis representant var inne på, at veldig mange små organisasjoner i Norge jobber med menneskerettighetsorganisasjoner i Latin-Amerika, med kvinnegrupper over hele verden. Det som er viktig i bistandspolitikken, er at vi driver stat-til-stat-bistand med enkelte land, men i de fleste land i verden handler det om å bygge opp en styreform, et sivilt samfunn, hvor folk har anledning til å delta, og hvor det er demokrati. Jeg vil, i likhet med Kristelig Folkeparti, gi et veldig sterkt signal om at jeg mener at denne formen for bistand er veldig viktig å fortsette, og at man da ikke må se seg blind på prinsippet om at man skal redusere antall land for enhver pris.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvilke land og deler av verden vil han kutte?
Utenriksminister Børge Brende [10:21:56]: Jeg synes det er interessant å merke seg at representanten Huitfeldt nå har det veldig travelt med å følge opp dette prinsippet om konsentrasjon og få et svar fra regjeringen. For få uker siden fikk jeg en OECD-rapport på bordet som anbefaler å konsentrere norsk bistand noe mer, fordi vi taper for mye penger på å være så spredt, for da får vi mindre effekt igjen av bistanden. Dette må jeg selvsagt ta på alvor. Jeg synes ikke jeg gjør jobben min hvis jeg ikke gjennomgår dette. Men på grunn av at det er mange organisasjoner og mange land involvert, kan ikke jeg i løpet av noen få uker komme til disse konklusjonene. Jeg må nå si at dette er et prinsipp som vi vil se nærmere på. Vi vil konsentrere, men vi må også ha en god dialog med det sivile samfunn. Vi må ha en faglig, bred utredning i departementet, og vi må også tenke gjennom bl.a. de spørsmålene som representanten tok opp om urfolks rettigheter o.l. Dette vil vi kunne konkludere med i budsjettet for 2015.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:23:09]: Eg merkar meg at utanriksministeren no er vorten oppteken av prosentdelar innanfor bistandspolitikken. Det er interessant. Sist han var i Stortinget var tonen ein annan, men eg lovar å merke meg det til neste budsjettframlegging.
Eg vil spørje om bistanden til eit land som ifølgje ein forskar eg snakka med, aldri har vore nemnt i ein spørjetime i Stortinget nokon gong, nemleg Den sentralafrikanske republikk. Der har ein antakeleg den verste humanitære katastrofen i verda no. Minst ein halv million er på flukt, og millionar svelt i eit land som i realiteten ikkje fungerer. Dei har ikkje politi, ikkje forsvar, ikkje helsevesen som fungerer, ikkje skule- og utdanningssystem. Dei har hatt mange tiår med vanstyre, men er no i ein akutt konfliktsituasjon og ein akutt humanitær situasjon. Utanrikskomiteen var nyleg i FN, og eg vil kalle det eit desperat rop om hjelp, for det er ingen stormakter som har interesser, ingen land som bryr seg, og dei får ikkje mobilisert det dei kan. Noreg har no gjeve 6 mill. kr meir. Det er bra. Men vil Noreg ta leiinga i ei storstila humanitær internasjonal satsing gjennom FN for det landet i verda som kanskje treng oss aller mest no?
Utenriksminister Børge Brende [10:24:17]: I likhet med situasjonen i Syria er utviklingen i Den sentralafrikanske republikk nå svært bekymringsfull. En av de første tingene jeg gjorde som ny utenriksminister, var å øke bevilgningene til Den sentralafrikanske republikk i desember. Jeg fulgte også opp med en bevilgningsøkning for to dager siden etter samtaler jeg hadde i Addis Abeba med ledelsen i Den afrikanske union, som nå også skal sende fredsbevarende styrker til Den sentralafrikanske republikk etter mandat fra FNs sikkerhetsråd.
Den humanitære krisen og de stridighetene, den borgerkrigen, som nå utspiller seg i republikken, er svært alvorlig. Det er tilfeldige drap, det er overgrep, og det er mangel på alle basisvarer. Norge vil fortsette å stille opp, og vi tar også gjerne en ledelse på det humanitære området bl.a. når det gjelder bevilgninger. Men jeg vil minne om at Frankrike, som medlem av Sikkerhetsrådet, var tidlig ute med å sende styrker inn i Den sentralafrikanske republikk, så alle har jo ikke vært fraværende.
Presidenten: Presidenten vil åpne for et fjerde oppfølgingsspørsmål, fra Rasmus Hansson.
Rasmus Hansson (MDG) [10:25:33]: Jeg hilser velkommen statsrådens klare signal om økt norsk fokus på å stimulere næringslivet i våre bistandspartnerland. Det foregår for tida en interessant debatt om hvorvidt Statens pensjonsfond utland er å regne for og skal være et politisk virkemiddel, og selvfølgelig først og fremst et utenrikspolitisk virkemiddel. Det er selvfølgelig en nokså absurd debatt, gitt at det er vanskelig å hevde at man ikke får en politisk effekt av den kjempeinvesteringen. Men det interessante spørsmålet er at regjeringen har varslet et ønske om å bruke Statens pensjonsfond utland i større grad til investeringer i bærekraftig næringsliv og fornybar energi i framtida.
Vil utenriksministeren bidra til fortgang i den planleggingen og f.eks. allerede forsøke å få det inn som en konkret drøfting i den meldingen som kommer om Statens pensjonsfond utland i denne sesjonen?
Utenriksminister Børge Brende [10:26:42]: Jeg er glad for det jeg oppfatter som støtte fra representanten Hansson når det gjelder satsingen også på privat sektor og næringsliv i vår utviklingspolitikk. Dette er jo etter klar anbefaling også fra OECD. En av de store utfordringene i mange utviklingsland nå er å skape nok arbeidsplasser. Bare i den arabiske verden må det skapes 70 millioner nye arbeidsplasser frem til 2020.
Når det gjelder spørsmålet om Statens pensjonsfond utland, som har de strengeste etikkregler av noe pensjonsfond globalt, og som er en global leder i så måte, vet representanten utmerket godt at det konstitusjonelle ansvaret for Statens pensjonsfond tilligger finansministeren. Hun håndterer det på en svært god måte, og vi har en god dialog om mange viktige spørsmål når det gjelder Statens pensjonsfond utland. Jeg anbefaler representanten å stille de spørsmålene som han nå stiller til meg, til finansministeren, som rette statsråd.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:27:59]: Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren.
Det har i de senere årene vært stadig mer oppmerksomhet rundt hvor viktig det er å ha en god beredskap. Vi som land må ta høyde for at det utenkelige kan skje. Tilgang til nok og trygg mat er en viktig del av vår nasjonale beredskap. I Norge tas matsikkerhet ofte for gitt, til tross for at den globale matproduksjonen blir stadig mer uforutsigbar. Matvareprisene internasjonalt ligger på et høyere nivå enn før, og svingningene er større. Bare 14 pst. av alt kornet som blir produsert i verden, kommer noen gang i eksportrettet handel. Alle land sørger først og fremst for å ha nok til egen befolkning. I Norge har vi ikke matkornlagre i det hele tatt, og på verdensbasis regner en med at kornlageret vil rekke i bare 70 dager. Når vi i tillegg vet at det i 9 av de siste 15 årene har vært underproduksjon av korn, ser vi at dette går feil vei.
Senterpartiet vil gjeninnføre beredskapslagre av korn. Den rød-grønne regjeringen foreslo 5 mill. kr til etablering av et beredskapslager, noe som Høyre og Fremskrittspartiet kuttet i sitt budsjett, og i stedet er det varslet mer utredning og byråkrati om et spørsmål som ble utredet i 2013. Fremskrittspartiet har programfestet at en skal bygge opp et beredskapslager for korn tilsvarende befolkningens næringsbehov i ett år.
Mitt spørsmål er: Hvorfor stopper da statsråden etablering av beredskapslagre for matkorn? Og vil statsråden bekrefte eller avkrefte at formuleringene som Fremskrittspartiet har i sitt program om dette, står ved lag?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:29:58]: Det er litt greit å se på historikken til beredskapslager for korn når vi først skal diskutere det. Fram til 2003 hadde en beredskapslager for korn og mel forskjellige steder i Norge. Dette ble avviklet av Bondevik II-regjeringen etter statsbudsjettframleggelse og vedtak i 2002–2003. Det ble vist til at endringene var i tråd med St.meld. 17 for 2001–2002 om samfunnssikkerhet. Det var da det ble avviklet i praksis. Den rød-grønne regjeringen var også innom spørsmålet i forbindelse med St.meld. 22 for 2007–2008 Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning, der en heller ikke den gangen så behov for å opprette et beredskapslager for korn.
Så la regjeringen fram sitt budsjett for neste år, der vi gjorde den vurderingen at det på det nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å opprette et beredskapslager. Det ble fattet et vedtak i Stortinget om at vi skulle utrede spørsmålet videre. Det vil regjeringen gjøre, og vi vil komme til Stortinget ved en senere anledning med hva vi mener om det spørsmålet. Så på det nåværende tidspunkt skal vi utrede, og så skal vi komme tilbake til det.
Geir Pollestad (Sp) [10:31:25]: Jeg takker for svaret, og så tenker jeg at det i denne sal er viktigst å ha blikket på det som skjer framover, ikke på det som har skjedd.
En aktuell sak nå er at Stavanger Havnesilo er landets eneste beredskapslager for korn. Det kan lagre korn tilsvarende importbehovet for matkorn i ett år. Eieren ønsker nå å selge anlegget, sånn at kornsiloene kan bli erstattet av eksklusive boliger. Høyres stortingsrepresentant Siri A. Meling sa til NRK Rogaland på mandag at det ikke var et godt sjakktrekk å legge disse siloene ut for salg nå. Vi vet, som statsråden bekreftet, at det pågår en utredning av spørsmålet, og vi vet at kostnadene med å bygge et nytt anlegg vil bli betydelige. Så mitt spørsmål er: Ser landbruksministeren at det kan bli vanskeligere å nå målet om å få etablert et beredskapslager – som det står i hennes eget program – dersom anlegget blir solgt før regjeringen har konkludert i saken? Vil hun stå på for at så ikke skjer?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:32:29]: Jeg har stor forståelse for at representanten Pollestad ønsker å se framover, for det som er faktum etter åtte års rød-grønt styre, er at selvbergingsgraden i Norge har gått nedover, og at vi importerer mer mat enn noen gang tidligere. Så er det sånn at vi ikke ser det som regjeringens rolle å gå inn og styre børsnoterte, delprivate selskaper. Det er jeg sikker på at næringsministeren kan redegjøre mer for. Så er det også sånn at det internasjonalt ventes en rekordstor produksjon av mel i 2013 og 2014. Faktum er at produksjonen har økt i takt med befolkningsøkningen, og at det globale kornforbruket har vært i stil med det som faktisk produseres. Så dette er spørsmål som vi vil komme tilbake til, men vi har ikke til hensikt å gripe inn i et delprivat, børsnotert selskap.
Presidenten: Det åpnes for fire oppfølgingsspørsmål – først Per Olaf Lundteigen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:33:42]: Det er helt korrekt, som statsråden sier, at matvaresikkerheten, sjølforsyningsgraden av jordbruksvarer, har gått ned under den tidligere regjeringa. Derfor – når statsråden sier det – bør en jo ta det alvoret innover seg. Det at det er gode avlinger i 2013–2014, er rimelig uinteressant, for her må en se på lengre sikt.
Stavanger Havnesilo ble bygd for statens regning, overført til Statkorn Holding for en slikk og ingenting og innebærer enorme økonomiske verdier. Det skal nå destrueres. Det vil være et enormt tap. Mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke staten kjøpe det tilbake for den prisen den solgte det for, og markedsregulator Felleskjøpet drifte det, sånn at vi kan få gjort noe med matvaresikkerheten, slik som statsråden innledningsvis påpekte?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:34:40]: For regjeringen er det viktig først å gjøre utredningen, legge den fram for Stortinget og få et vedtak i Stortinget om hvorvidt man skal ha et beredskapslager, før vi går inn og eventuelt kjøper kornsiloer.
Jeg er opptatt av at vi skal sikre matsikkerheten i Norge. Det er ingenting som tilsier, i hvert fall på det nåværende tidspunkt, at ikke en internasjonalt greier å produsere mer korn i takt med befolkningsøkningen. Men vi skal nå se nærmere på dette spørsmålet. Vi kommer til å følge opp rapporten som SLF har laget, med å utrede spørsmålet nærmere og komme tilbake til Stortinget med det.
Presidenten: Knut Storberget – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Storberget (A) [10:35:27]: Det er snarere tvert imot ganske usikkert om det globale samfunn klarer å produsere nok mat og nok korn. I 8 av de siste 14 årene har man faktisk produsert mindre enn det vi forbruker. Verdens kornlager er historisk lavt, det er på ned mot 70 dager, altså fram til påske. Det ville være interessant å høre hva slags gjennomføringskraft man skal ha for å sikre et beredskapslager i Norge for korn, og ikke minst, det aller viktigste, hvordan vi fyller et sånt beredskapslager – egenproduksjon. Jeg la merke til at Høyres landbrukspolitiske talsmann, Ove Trellevik, i sin blogg sier at norske bønder og norsk landbruk for framtida kan basere seg på å kjøpe mer av fôrkornet ved import – fra et globalt marked som er svært usikkert, særlig på grunn av klimautviklinga osv. Deler statsråden oppfatninga om at vi kan basere norsk landbruk på å importere mer av fôrkornet?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:36:24]: Det å importere fôrkorn har vært viktig gjennom alle tider, og det kommer til å være viktig også videre. Det som vi har fokus på, er at vi skal få produsert så mye mat i Norge som vi trenger. Derfor er det viktig å se på måten vi driver jordbruket på. Når det gjelder klima, gjorde Bioforsk en undersøkelse hvor man gikk inn og så på måten agronomien skjer på, som viste at hvis en har god agronomi, gjødsler riktig, får en større avlinger enn hvis en ikke er så flink. Dette er spørsmål som blir viktige framover, for å sikre at vi får bedre produksjon på de arealene som vi har.
Så hører jeg at representanten Storberget sier at vi ikke produserer nok korn, men den informasjonen jeg har fått, er i hvert fall at den globale kornproduksjonen øker i takt med det som forbrukes i verden, også med en økende befolkning.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:37:30]: Jeg vil gjøre én ting klar først: Vi i Kristelig Folkeparti er for et beredskapslager for korn. Vi har fremmet forslag om det i denne sal, bl.a. i forbindelse med landbruksmeldingen. Når det gjelder partiprogrammene, er Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti enige på dette punkt, og det er egentlig en liten sjeldenhet.
Men så til den konkrete saken. Vi har en kornsilo i Stavanger som eies av et selskap der staten er inne som en stor eier. Jeg lurer på om statsråden ser paradokset i at mens vi får utredningen – en utredning som Kristelig Folkeparti og Venstre fikk på plass angående dette spørsmålet – kan det hende at vi selger noe som vi på et senere tidspunkt trenger å bygge opp? Ser hun i alle fall paradokset i den problemstillingen som i dag reises?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:38:27]: Jeg mener at når staten eier selskaper som er børsnotert, der det er private eiere, er det viktig at vi opptrer på en ryddig måte. Så er jeg selvfølgelig opptatt av at vi skal gjøre en god utredning og komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvorvidt vi skal opprette et beredskapslager eller ikke.
Når det gjelder enighet mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, må jeg si at jeg synes vi fikk til veldig mye bra i den samarbeidsavtalen som ligger til grunn for at regjeringen tiltrådte, og jeg ser fram til et videre godt samarbeid med Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:39:12]: Mat er verdens viktigste produkt. Derfor er det et stort ansvar for alle land å sikre befolkningen trygghet for mat. Statsråden sier at sjølbergingsgraden har gått nedover de siste årene, og hun sjøl kommer fra et parti som ønsker å ha beredskapslageret. Så sier statsråden nå at hun ønsker seg bedre produksjon på de arealene vi har, altså på bl.a. kornjorda vår. Da er det nærliggende å spørre om statsrådens syn på jordvern av nettopp disse viktige arealene som vi kan produsere korn på i Norge, for det er ikke store deler av landet hvor vi kan produsere korn. Det er sårbare områder. Mange av dem ligger veldig tett inntil tettbygde strøk og er under press med hensyn til utbygging.
Hittil har statsråden vist mye større vilje til å gi andre næringer fortrinn framfor landbruket. Vil statsråden stoppe nedbyggingen av kornjorda?
Statsråd Sylvi Listhaug [10:40:22]: Vi har hatt jordverndebatter i Stortinget mange ganger så langt.
Jeg er opptatt av at vi skal ha et strengt jordvern, men at vi må balansere det ut fra samfunnshensyn. Det vil være den linjen som vi kommer til å videreføre.
Når det gjelder de sakene som var mye omtalt, i Trondheim og i Vestby, var det saker som både Høyre og Fremskrittspartiet før valget var helt tydelige på at vi kom til å gi grønt lys for dersom vi kom i regjering.
Vi skal ha et strengt jordvern, men vi må også ta hensyn til samfunnsutviklingen.
Så kan jeg ikke dy meg når en snakker om trygghet når det gjelder mat: Jeg mener den viktigste oppgaven vi har, er å sikre at forbrukerne finner varer i butikken og får kjøpt den maten de vil ha. Situasjonen de siste åtte årene var vel bl.a. at vi hadde smørmangel. Jeg tenker at det er viktig å sikre at vi produserer nok mat og sørger for at butikkene er fylt.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Pål Farstad (V) [10:41:34]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.
Regjeringen har satt seg som mål å redusere næringslivets kostnader ved rapportering med 25 pst., eller 15 mrd. kr, innen 2017. Det er en målsetting som Venstre støtter fullt ut.
Venstre ser imidlertid med sterk bekymring på de signalene som har kommet fra regjeringshold de siste ukene. Jeg vil trekke fram at samme dag som statsråden kunngjorde målet om 15 mrd. i innsparing, utsatte regjeringen i prinsippet Stortingets vedtak om å redusere oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter fra ti til fem år på ubestemt tid. I beste fall vil det ta ett år til før Stortingets vedtak kan iverksettes. Reduksjonen i oppbevaringsplikten er beregnet til å utgjøre en innsparing på flere hundre millioner kroner.
Fra regjeringen tiltrådte, er i alt 100 nye forskrifter vedtatt, og de er kunngjort hos Lovdata. Så vidt jeg har registrert, er det ingen som har forsvunnet.
Venstre har de siste årene foreslått flere forenklingsgrep for norsk næringsliv. Vi har bl.a. foreslått minstefradrag som alternativ til dokumentasjon av fradragskostnader for selvstendig næringsdrivende. Vi har foreslått å doble grensen for årlig momsoppgave og innbetaling og å forenkle hele momssystemet gjennom lik moms på mat.
Spørsmålet er: Hvilke konkrete grep og forslag er det regjeringen har, som gjør at kostnadene for bedriftene reduseres? Når kan Stortinget forvente at Stortingets vedtak om å redusere oppbevaringsplikten til fem år blir iverksatt?
Statsråd Monica Mæland [10:43:39]: Først til bokføringsloven. Som representanten sier, har Stortinget fattet et vedtak om å redusere oppbevaringsplikten til fem år. Det skal gjelde.
Det er et problem at fra beslutningen ble varslet i august, og fram til den ble fattet i desember, var intet arbeid med dette gjort. Det kan ikke denne regjeringen ta ansvar for. Stortinget fattet 5. desember en beslutning om fem års oppbevaringsplikt, men med adgang for Finansdepartementet til å fastsette overgangsregler. Det jobber Finansdepartementet med. For en god del dokumenter er femårsplikten innført. For noen dokumenter vil det måtte være en midlertidig overgangsordning. Grunnen til det er – slik også Stortinget så det – at man må gå gjennom hvilke dokumenter som fortsatt må ha tiårsfrist av hensyn til bl.a. etterforskning av økonomisk kriminalitet. Mitt klare inntrykk er at dette jobber Finansdepartementet med på spreng, nettopp for å få på plass disse reglene.
Så spørres det om regjeringens forenklingsarbeid. Her jobbes det hardt. Vi har gjennomført tolv forenklinger. 17 tiltak er under gjennomføring. 100 nye står for døren. Det er en lang rekke tiltak, som går på offentlige innkjøp, tilsyns- og kontrollvirksomhet, reiseregninger, EUs regnskapsdirektiv – jeg kunne listet opp. Veldig mange er under arbeid.
Når det gjelder oppslaget om 100 nye forskrifter, er det det å si at vi har talt opp 88 nye forskrifter de første 100 dagene. 43 gjelder saksfeltet fisk. De er tidsbegrensede og erstatter i stor grad de forskriftene som er falt bort.
For Næringsdepartementets del er ingen nye forskrifter innført.
Pål Farstad (V) [10:45:45]: Jeg takker for svaret. Jeg er glad for at det er prosess på gang.
Jeg må likevel tilbake til antallet nye forskrifter. Jeg er kjent med hvordan det fungerer i fiskerinæringen, at det kommer litt til og fra. Jeg kunne tenkt meg å følge opp litt med det som går på regelråd. Statssekretær Eirik Lae Solberg sier til Dagens Næringsliv 30. januar i år at regjeringen «skal opprette et uavhengig regelråd». Det er selvfølgelig utmerket. Det er noe som Venstre tok initiativ til her i Stortinget allerede for flere år siden, og som vi også fikk gjennomslag for i budsjettforliket i høst. Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden gjelder kort og godt praktiseringen av Høyres valgkampslagord «gjennomføringskraft»: Når vil et norsk, uavhengig regelråd være etablert?
Statsråd Monica Mæland [10:46:48]: Jeg kan forsikre om at arbeidet med å etablere et regelråd er i gang. Så må vi se på regelrådets form og innhold. Hele poenget er jo å avbyråkratisere, ikke det motsatte. Vi jobber på spreng, og jeg håper at vi i løpet av året vil kunne gi tilbakemeldinger om dette.
Presidenten: Det åpnes for to oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.
Terje Breivik (V) [10:47:21]: Òg oppfølgingsspørsmålet mitt gjeld gjennomføringskrafta til regjeringa. I juni 2013 vedtok Stortinget å endra aksjelova slik at ein kan stifta aksjeselskap elektronisk i føretaksregisteret. Problemet er at heller ikkje dette stortingsvedtaket, som utvilsamt medfører monalege forenklingar for næringslivet, er sett i verk. Eg går ut frå at grunnen til at det ikkje er på plass, er at den elektroniske løysinga ikkje er klar.
Selskapslovgjevinga – og dermed ansvaret for å følgja opp stortingsvedtaket – er no overført frå Justisdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, som òg forvaltar føretaksregisteret.
Spørsmålet mitt er ganske enkelt om statsråden kan lova at ein vil kunna stifta aksjeselskap elektronisk i løpet av 2014.
Statsråd Monica Mæland [10:48:18]: Jeg har lært meg å være veldig forsiktig med løfter. Løfter skal man holde.
Elektronikk er ikke alltid noe man kan styre politisk. Men så sant det er mulig politisk å love dette – innenfor det som er mulig å styre politisk – lover jeg det.
Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.
Else-May Botten (A) [10:48:46]: Ingen regjering har vært i nærheten av å levere så gode forenklingstiltak for næringslivet som den rød-grønne regjeringen gjorde under næringsminister Trond Giske. Likevel ser det ut til at regjeringen vil kopiere svenskenes system for forenkling, med økt byråkratisering gjennom å innføre et regelråd for dette arbeidet. På seks år reduserte svenskene – med tre ganger så mange foretak som Norge – 6,8 mrd. kr. På en tredjedel av tiden reduserte Trond Giske mer enn 5 mrd. kr for næringslivet.
Spørsmålet mitt til næringsministeren er: Hvorfor ønsker statsråden å kopiere svensk forenklingspolitikk og ikke tidligere næringsminister Trond Giskes forenklingsarbeid, som er mye mer effektivt?
Statsråd Monica Mæland [10:49:38]: La meg si at jeg er helt enig med spørreren i at det ble igangsatt et godt arbeid fra den rød-grønne regjeringen – sent, men godt. Man fikk gjort noe på slutten av sin åtteårsperiode.
Vi har sammenlignet det som skjedde de første 100 dagene i de fire foregående årene, med at det i år har blitt innført 88 nye forskrifter. Gjennomsnittet der var 120, så det har skjedd betraktelig endring bare på det ene siste året, hvor man har gått fra 120 til 88.
Det er ikke noe poeng for regjeringen å kopiere svenske ordninger som ikke virker, det er et poeng å lage egne ordninger som virker. Vi tror at vel så viktig som å fjerne forskrifter er det å sørge for at vi ikke får nye lover og regler som byråkratiserer, og som gjør det krevende for næringslivet. Derfor skal vi bruke litt tid på å finne vårt regelråd, vår måte å håndtere dette på sett med norske øyne.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:50:52]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.
Kunnskapsinnhentinga til Næringsdepartementet, som Næringsdepartementet styrte, viser at moglegheitene i nord er enorme. Ein konklusjon frå kunnskapsinnhentinga var at framtidig vekst og velstand i Noreg er avhengig av at ein tar i bruk dei moglegheitene som finst i nord. Da var det spesielt dei grøne moglegheitene i nord som utmerkte seg, der petroleum og gass hamnar på ein åttandeplass. Det er fiskeri, det er oppdrett, det er reiseliv, osv. Men det er ikkje gitt at desse moglegheitene blir tatt i bruk. Det er eit politisk spørsmål, det handlar om å investere. Det er heller ikkje gitt at desse moglegheitene kjem nordlendingane til gode.
Etter at den nye regjeringa kom til makta, har det føregått ei systematisk kutting av investeringane i Nord-Noreg. Dei regionale utviklingsmidlane, som har vore avgjerande for å utvikle ein infrastruktur for samordna innovasjon og utvikling i Nord-Noreg, har blitt kutta med ein tredjedel. Dei store satsingane på fiskeriet, på kvitfisk, på Marint verdiskapingsprogram, har blitt kutta kraftig. Føringstillegg, fisketillegga og lineegnetilskotet har blitt kutta kraftig. Innanfor landbruk har det blitt kutta kraftig, og innanfor skog har det også vore store kutt.
Spørsmålet mitt til næringsministeren er derfor: Som næringsminister, kva i all verda er næringsstrategien for Nord-Noreg?
Statsråd Monica Mæland [10:52:49]: Den kunnskapsinnhentingen som spørreren refererer til, og konklusjonene i den er faktisk ikke klar før 31. mars. Da skal den legges fram i Svolvær, meg bekjent. Så er det mulig spørreren har informasjon om det arbeidet som vi ikke har fått presentert, men vi venter med spenning på de rapportene og de analysene som er gjort. Vi vet det er gjort et bredt arbeid på mange områder.
Jeg er helt enig – Nord-Norge har fantastiske muligheter, og vi må som land greie å satse på de mulighetene. Det gjør regjeringen. Vi har satset ekstra på kartlegging av mineral, vi jobber nå med en reiselivsmelding, ser på hvordan vi kan utnytte det potensialet som ligger i at verden får mer tid og mer penger. Der ligger Nord-Norge i front til å kunne hente ut et potensial.
Når det gjelder fisk og landbruk, overlater jeg til fiskeriministeren og landbruksministeren å svare for det. Men det er jo ikke riktig at vi har kuttet i næringsrettet forskning. Tvert imot – systemene for næringsrettet forskning, SkatteFUNN, BIA, som også Nord-Norge tar del i, er økt under denne regjeringen. Det er riktig at det skjedde en forflytning fra regional næringsutvikling til infrastruktur. Er det noen som roper på mer samferdsel, er det nettopp næringslivet i Nord-Norge. Jeg er optimist på vegne av Nord-Norge. Jeg tror vi skal få se mye spennende næringsaktivitet i årene som kommer.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:54:13]: Dette begynner å bli eit mønster. I går heldt kommunalministeren ein tale – som etter mi meining var fullstendig innhaldslaus – om moglegheitene i nord, i Kirkenes. Viss ein les talen, trur eg dei fleste i denne salen vil vere einige i at han inneheldt eigentleg ingenting. På same vis er det svaret som kjem frå næringsministeren her, innhaldslaust. Ein snakkar om fantastiske moglegheiter i nord – samtidig trekkjer ein teppet under den satsinga som skal vere i nord.
Kunnskapsinnhentinga blei lagd fram i fjor sommar. Sjølve dei store funna, med scenario og alt det der, skal jo leggjast fram – som ministeren har heilt rett i – men det er allereie konkludert på mange, mange område. Eg var til stades under framlegginga i Tromsø.
Så spørsmålet mitt er igjen: Her kuttar ein i skatt, som slår negativt ut i Nord-Noreg, ein kuttar i viktige næringar, ein kuttar i regionale utviklingsmidlar, osv., osv. Kva er den konkrete strategien til regjeringa for nord?
Statsråd Monica Mæland [10:55:16]: Jeg har litt problemer med å skjønne spørreren. Skattene ble kuttet også i nord. Også i Nord-Norge nyter næringslivet godt av endringer i formuesskatten, at arveavgiften er fjernet. Vi økte satsingen på næringsrettet forskning. Det nyter også Nord-Norge godt av. Vi har satt i gang en kartlegging av mulighetene for mineralutvinning. Det nyter Nord-Norge godt av. På en rekke områder gjør vi mye. Så skal vi se på den presentasjonen vi ventelig får den 31. mars, se på hva som ligger der, og konkret vurdere det. Men jeg tror det er for kort etter fire uker å slå fast at denne regjeringen drar teppet under Nord-Norge. Det tror jeg rett og slett ikke spørreren har belegg for å mene.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fem oppfølgingsspørsmål – først Johnny Ingebrigtsen.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [10:56:16]: Vi ser at petroleumssatsingen i nord delvis skal forsynes av et etablert miljø i sør. Dette heller jo sjøvann over optimismen i nord. Store fiskerikonsern som Aker Seafoods ønsker å legge ned produksjonsbedriftene sine med flere hundre ansatte. Dette kaster jo isblokker over kommunene som blir berørt. Det murrer i nord, ja det er opprør på gang. Ser regjeringen at det må handles nå for å bevare arbeidsplassene og bedriftene i nord?
Statsråd Monica Mæland [10:56:59]: Jeg føler at vi lever i to virkeligheter – og det er det vel mulig at vi gjør. Mine ambisjoner og min tro på Nord-Norge er åpenbart mye høyere enn det en del representanter fra Nord-Norge har.
Jeg hadde f.eks. møte med Sør-Varanger kommune på mandag. De har store planer nettopp for å kunne håndtere petroleumsvirksomheten. Det er ikke slik at kommuner i nord overlater det til kommuner i sør. Tvert imot – det er viktige planer på gang for nettopp å kunne bli en del av det eventyret man har sett i andre deler av landet.
Presidenten: Ingrid Heggø – til oppfølgingsspørsmål.
Ingrid Heggø (A) [10:57:46]: Regjeringa Solberg har jo innført både næringsnøytralitet igjen og noko nytt som er geografinøytralitet. Det som ministeren svarar på spørsmål her, er at kartlegging av mineral pluss ei ny melding for reiselivet skal gje fart i næringa i nord. Det ligg føre ein mineralstrategi, som er veldig god, og det ligg òg føre ein reiselivsstrategi, så dette er ikkje akkurat handlekraft.
Reduksjonen – som det vart vist til her – i regionale utviklingsmidlar med bortimot 30 pst., endringane i signala til Innovasjon Norge og fjerning av heile tiltakspakka for kvitfisknæringa viser at den næringsretta forskinga innanfor kvitfisk vart teken vekk av denne regjeringa. Det er òg kutt i skog- og landbruk. Dette er ei generell svekking av distrikta og i tillegg spesielt svekking for Nord-Noreg. Eg vil gje ministeren ein ny sjanse til å svara på kva konkrete tiltak ein på kort sikt vil koma med for Nord-Noreg.
Statsråd Monica Mæland [10:58:54]: Jeg har registrert at den forrige regjeringen laget en rekke strategier. Strategier er jo ikke så veldig viktig, poenget er hva du gjør med de strategiene. Det vi gjør på mineralfeltet, er konkret å bevilge penger til å kartlegge hvilke muligheter som gjelder for denne næringen. Det vi gjør med reiselivet, er konkret å gå inn og se både på strukturprosjektet vi vet ble igangsatt, og på hvilke virkemidler som faktisk treffer. Det brukes uhorvelig mye penger på reiseliv, og vi må sørge for at disse brukes så godt som mulig.
Nord-Norge har nytt godt av statsbudsjettet, som inneholdt skattekutt, som inneholdt satsing på infrastruktur, som inneholdt næringsfremmende forskning. Det er altså slik at vettet er godt fordelt – det må jeg åpenbart gjenta til det kjedsommelige – og de gode ideene bor også i Nord-Norge, de bor i Vest-Norge, de bor Sør-Norge. De bor altså ikke bare i Oslo, selv om det er mange gode ideer her også.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:00:01]: Norge er et land som er rikt på mineralressurser, og særlig i Nord-Norge. Vi har hatt en enorm vekst i bruken av mineraler – kanskje særlig innenfor teknologi. Det er ikke alle som vet at vi går med en liten gullreserve i lomma, i mobilen vår. Det er en skjult skatt for mange av oss.
Den forrige regjeringen la fram en mineralstrategi. Men oppfølgingen av denne strategien var vel preget av lite forutsigbarhet. Det var et departement som sa ja og et departement som sa nei. Da blir det lite handling til sjuende og sist.
Mitt spørsmål er derfor: Hvordan vil statsråden legge til rette for at vi får en bærekraftig satsing på mineralnæringen i Norge, som også vil være svært viktig for Nord-Norge?
Statsråd Monica Mæland [11:01:01]: Som spørreren, så også jeg Newton på søndag og ble overrasket over at vi gikk med gull i lomma.
Det er slik at mineralnæringene kan ha fantastiske muligheter. Jeg skal på en stor mineralkonferanse i Trondheim i morgen, og jeg er veldig spent på å høre hvilke tanker man har om dette.
Helt konkret kartlegger vi nå de mulighetene som finnes. Det må vi gjøre før vi går inn og lager ytterligere planer for dette.
Så er det slik at det ligger to saker til behandling, og det er vel det spørreren egentlig tenker på. De har ligget i flere år fordi ulike departementer ikke er blitt enige. Det gjør vi noe med. Vi må ha respekt for at planavdelingen i Kommunaldepartementet skal gjøre sin jobb og at Miljøverndepartementet skal gjøre sin jobb, men vi må rydde opp slik at ett departement ikke kan forpurre saken. Vi er nå innstilt på å løse disse sakene og rydde opp i det planregimet som gjelder, slik at de som søker, faktisk får svar.
Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:02:08]: Statsråden har helt rett i at det er store muligheter i nord. Det vet jeg godt, jeg som kommer fra nord. En stor utfordring er at det ofte er mangel på kapital. Det er problemer med å få gjennomført investeringer, å ta store løft som trengs for å sikre ringvirkninger, enten man snakker om bergverk eller andre typer næringsliv. Og som flere har vært inne på, er det blitt kuttet i de regionalpolitiske virkemidlene. De har bare vært et lite, men viktig bidrag i dette.
Mitt spørsmål til næringsministeren er: Hvordan ser ministeren for seg at regjeringen skal bidra for å skape ringvirkninger av de mulighetene som vi er enige om finnes i nord?
Statsråd Monica Mæland [11:03:00]: At det er kuttet i de regionale virkemidlene betyr ikke at ikke Nord-Norge, på samme måte som alle andre, skal kunne søke om de virkemidlene vi faktisk har. Det er her det åpenbart er en utbredt misforståelse om at Nord-Norge er fratatt den muligheten – det er Nord-Norge slett ikke. De har samme mulighet som resten av landet.
Så er det slik at vi opplever at Innovasjon Norge har en annen rolle i Nord-Norge enn i andre deler av landet, hvor Innovasjon Norge i mange tilfeller mer opptrer som en bank, nettopp fordi kapitalmarkedet der er annerledes. Det skal det fortsatt gjøre – det har vi ikke kuttet i. Så tilgangen til kapital er den samme også for Nord-Norge.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:03:47]: Det er ikke bare mange muligheter i Nord-Norge – det er mange områder med stor vekst også. Sjøl distriktskommuner i f.eks. Lofoten opplever stor befolkningsvekst.
Det er to utfordringer når det gjelder næringslivet. Den ene tok Senterpartiet opp, den som handler om tilgangen på kapital. Den andre er tilgangen på kunnskap og innovasjon. Hvis det vi gjør med mye av fiskeforedlinga vår i dag, hadde gjeldt bønder, hadde vi kastet hele kyr på båten og sendt dem til Kina for å pakkes. Vi gjør det med fisken vår. Det er enorme muligheter for innovasjon innenfor de tradisjonelle næringene, men også innenfor de nye næringene bare man har tilgang på kompetansemiljøer som kan bidra i sånne innovasjonsprosesser.
Så spørsmålet mitt til statsråden er: Har hun en strategi for en sterk forskningssatsing og en sterk innovasjonssatsing for å utvikle de næringene som kan bli store vekstnæringer i Nord-Norge, og som det er stort potensial for økt produksjon i?
Statsråd Monica Mæland [11:04:52]: Når vi satser på mer næringsrettet forskning, nyter også Nord-Norge godt av det. Det er hele poenget. De gode ideene, de kloke miljøene, befinner seg i like stor grad i Nord-Norge som andre steder. Vi har ikke gått inn og sagt på hvilke områder man skal investere, eller på hvilke områder man skal forske. Det overlater vi til dem med de gode ideene å argumentere for i sine søknader.
Dette er noe som behandles av Innovasjon Norge, av Investinor, av de miljøene vi har – det er ikke noe vi politisk styrer fra Næringsdepartementet. Det ønsker vi heller ikke å gjøre. Vi ønsker at dette skal være midler som alle har mulighet til å dra nytte av, og de mulighetene er økt ved at man har økt skatteFUNN, ved at man har økt BIA og ved at man har lagt til rette for to såkornfond. Dette må vi fortsatt satse på, men det siste er et spørsmål for budsjettet.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Knut Storberget (A) [11:05:55]: Mitt spørsmål går til landbruksministeren.
Landbruksministeren og regjeringa har gått friskt ut i landbrukspolitikken i løpet av de siste månedene. Det skal hun i hvert fall ha – hun har skapt debatt.
Alle er ikke sikre på om det å redusere importvernet, fjerne konsesjonsregler, kvoter, bo- og driveplikt, fjerne priskontroll, avvikle samvirkene og regulatorrollene er det som virkelig kan bidra til at vi får opp matproduksjonen i Norge. Vi er heller ikke sikre på om det er det som vil bidra til at vi får tilstrekkelig optimisme inn i næringa – selv om det er optimisme der også.
Fra Arbeiderpartiets side har vi den holdninga at man skal være åpen for endringer i alle typer politikk, også i landbrukspolitikken. Men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka.
Det som er interessant i de forslagene som har dukket opp, og som landbruksministeren har fremmet i det offentlige lende i løpet av de siste ukene, er at det for det første ser ut til at bøndene selv og bondeorganisasjonene er svært kritiske. Mer interessant er det kanskje i et politisk bilde å se at selv næringslivets aktører går på banen og argumenterer imot, enten det er svekkelse av importvernet eller sist nå Virkes vurdering av samvirkenes rolle, hvor altså arbeidsgiverorganisasjonene, de som organiserer dem som driver industri i Norge, sier at man er skeptisk og i mange henseende også imot.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Disse utspillene og disse tankene fra næringslivets aktører sjøl – får det statsråden til å tenke seg om og eventuelt skifte kurs?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:07:59]: Over mange år har det skjedd det jeg vil kalle en seigpining av norsk landbruk. Et av de store problemene er at de som er produsenter, primærprodusenter, tjener for dårlig. De profesjonelle bøndene tjener for dårlig. Derfor mener jeg at det må en ny kurs til, og det er den kursen vi har startet på.
Det hevdes her at Virke er kritisk til at vi setter i gang en gjennomgang av markedsreguleringsordningen. Det har ikke jeg registrert. Derimot har jeg registrert at mange mener det er kjærkomment at vi har en gjennomgang av disse ordningene for å se på om det kan bidra til økt konkurranse og å få et system som fungerer bedre. Ja, til og med Tine og Nortura er for en gjennomgang, som da tydeligvis Arbeiderpartiet er imot.
Jeg kommer til å fortsette å legge om kursen, fordi jeg mener det er helt nødvendig hvis vi skal skape et lønnsomt og robust landbruk for framtiden.
Knut Storberget (A) [11:09:07]: Da vil jeg stille mitt oppfølgingsspørsmål til næringsministeren, for dette er politikk som henger sammen.
Når man gjør noe med kvotene, når man gjør noe med konsesjonsreglene, når man gjør noe med importvernet, er det slik at dette også får betydning for dem som skal motta disse varene og foredle dem videre.
Vi har i Norge en ganske stor og kraftig næringsmiddelindustri som produserer mye mat for oss. Og som jeg var inne på i mitt hovedspørsmål, har altså Matindustrialliansen sjøl gått på banen og tatt til orde mot den politikken som landbruksministeren har fremmet i løpet av de siste ukene og særlig diskusjonen rundt importvernet.
Hvordan vurderer næringsministeren næringsmiddelindustriens situasjon opp mot de forslag som landbruksministeren har kommet med?
Statsråd Monica Mæland [11:10:15]: Jeg merker meg at man til stadighet trekker konklusjoner på bakgrunn av et budsjett som altså er fire uker gammelt. Jeg har ikke mottatt noen henvendelser fra næringsmiddelindustrien, jeg har ikke mottatt noen mørke skyer på vegne av næringen, så foreløpig er det ingen grunn til bekymring. Så får vi følge situasjonen, men mitt inntrykk er at det går bra, og jeg støtter selvfølgelig fullt ut landbruksministerens vurdering av de landbrukspolitiske sidene av dette.
Presidenten: Det åpnes for fire oppfølgingsspørsmål – først Odd Omland.
Odd Omland (A) [11:11:00]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til landbruksministeren.
I regjeringsplattformen og i flere uttalelser fra ministeren ser vi at det er lagt vekt på at de vil føre en forutsigbar landbrukspolitikk. Men, som vi også hørte i hovedspørsmålet, har regjeringen og ministeren varslet at de vil se på konsesjoner, kvoteordninger og produksjonstilskudd, oppheve konsesjonsloven, boplikt, delingsforbud og priskontroll og balansere jordvernet. Samtidig varsles det også at tollmurene bør reduseres og senest også at markedsreguleringene skal gjøres mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Ministeren rokker her ved kjerneverdiene i landbrukspolitikken for et landbruk over hele landet. Vi registrerer frustrasjon og bekymring i næringen og nå også fra eiere i næringslivet.
Ser statsråden at statsrådens utspill og forslag har skapt usikkerhet og pessimisme i næringen og ikke optimisme og forutsigbarhet?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:12:08]: Ja, jeg registrerer i hvert fall at enkelte representanter i andre partier er med på å spre usikkerhet når en kommer med feilaktige påstander, f.eks. om hvor mye som skal kuttes i jordbruksavtalen som kommer. En slenger rundt seg med milliardbeløp, noe som i hvert fall for meg er ukjent. Det jeg er opptatt av, er å skape forutsigbarhet. Det er å sikre at profesjonelle bønder, som lever av dette på heltid, får det bedre framover. Næringsmiddelindustrien er avhengig av det. Hvis det ikke er bønder som aler opp sauer, storfe og andre dyr som næringsmiddelindustrien får produkter fra, enten det er kjøtt, melk eller andre ting, har vi ikke noen næringsmiddelindustri i Norge. Så dette er en kjede som alle er avhengig av – at vi har et levende og robust og lønnsomt landbruk i hele landet – og det mener jeg er hele forutsetningen.
Når det gjelder priskontroll og disse tingene, er det jo utrolig at vi i 2014 har en sektor som er så gjennomregulert som landbruket. Jeg mener det er på høy tid å ha en moderne politikk også der, slik at bøndene får beholde verdiene sine, dersom de ønsker å selge.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:13:30]: En modernisering som støtter opp om økt matproduksjon i hele landet, vil være av det gode. Grep som støtter opp om et robust jordvern, vil være bra. Reformer som gir flere lyst til å satse på landbruket, vil jeg applaudere.
Det er høy produksjon i landbruket, og det må vi fortsette med. Men da trenger vi rett og slett flere innovative løsninger. Vi trenger mer forskning og utvikling, og jeg tror vi må styrke samspillet mellom de praktiske løsningene, som bonden eller andre som driver gården har, og kunnskapsmiljøene.
Derfor lurer jeg på hvilke grep statsråden vil ta for å legge til rette for mer innovasjon, for å få flere inn i landbruket og også øke matproduksjonen.
Statsråd Sylvi Listhaug [11:14:27]: Ja, jeg er helt enig i at forskningsinnsats blir utrolig viktig, og jeg kommer til å ha en gjennomgang av de midlene som går til forskning i landbruket i dag – det er over 600 mill. kr – for å sikre at de brukes på en måte som kommer landbruket til gode.
I tillegg må vi sørge for at vi legger til rette for at teknologi kan bli tatt i bruk, slik at en får en mer effektiv produksjon. Jeg var i stad inne på en Bioforsk-rapport som viser at hvis du gjødsler riktig, får du økt avkastning og bedre miljø fordi du får større avlinger ut av det samme arealet. Nå finnes det f.eks. mekaniske gjødslingsordninger, der det er en maskin som vurderer når det skal gjødsles og hvor mye det skal gjødsles. Disse tingene er vi nødt til å ta i bruk i enda større grad enn i dag. Vi har en ambisjon om å få økt matproduksjon, og for å få økt matproduksjon er vi avhengig av å ha rekruttering. Da må det være mulig å leve av å være heltidsbonde og ikke sånn som i dag, der man tjener svært dårlig i mange henseender.
Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:15:47]: Endelig – nå skal det bli orden på jordbrukspolitikken ifølge statsråd Listhaug. Endelig har vi kommet dit. Nå skal det bli slutt med seigpininga. Jeg regner med at det skal bli slutt med pininga i det hele tatt. Det skal bli framtidshåp. Vi har fått en statsråd som vil gå inn i faget og kunne dette, vi skal få profesjonelle bønder, og jordbruk er bruk av jord. Vi skal ha fruktbarhet, vi skal ha kunnskap om plantekultur og jordkultur og hydrologi og det som er. Glitrende!
Men det som er saken, er at de som arbeider heltid på gård, er mest avhengig av et system som er forankret i avtalen – jordbruksavtalen – produksjonsregulering og markedsregulering.
Mitt spørsmål går på markedsregulering. Begrepene i jordbruket er definert. Jeg regner med at statsråden har fått med seg det. Vil statsråden legge noe annet i begrepet markedsregulering enn det som det er gjort hittil, nemlig eksempelvis tørking av melk og fryselagring av kjøtt?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:16:54]: Ja, vi skal ha en gjennomgang av markedsreguleringsordningen for å se om den kan gjøres bedre enn den er i dag, og det er på høy tid. Det er også noe som Tine og Nortura, som jeg var inne på tidligere, har bedt om, så det mener jeg er en veldig god start.
Så registrerer jeg jo at det ikke er alle i Senterpartiet som er spesielt imponert over den innsatsen man gjorde gjennom åtte år i regjering. Jeg har jo med interesse lest både innlegg og annet, der en starter en debatt internt om resultater av egen politikk. Det er et faktum at det forsvant over 9 000 bruk, det er et faktum at 18 000 årsverk forsvant fra jordbruket, og det er et faktum at det står rundt 35 000 tomme bruk. Jeg mener det er et resultat som gjør at vi ikke kan fortsette på samme vis, og derfor må vi gjøre grep som gjør at det blir økt lønnsomhet og nye tider i landbruket. Da må man gjøre endringer og ikke bare fortsette den politikken som nå har vært ført i veldig mange år.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [11:17:58]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til næringsministeren.
Næringsministeren har ansvar for et område som er veldig avhengig av at det finnes småskala matentreprenører landet rundt, nemlig turistnæringen. Vi ser at turistene ikke etterspør vanlig, standard veikromat når de reiser i Norge. De ønsker seg mer lokalprodusert mat som sier noe om stedet, og som sier noe om lokal tradisjon og kultur. Dette er jo også en kjempeviktig sak for kombinasjonsbrukerne, som jeg hører landbruksministeren overhodet ikke er opptatt av, men kombinasjonsbrukeren og reiselivsnæringen er helt avhengig av hverandre for at de skal kunne levere et moderne og spennende reiselivsprodukt til den turistnæringen som vi ønsker skal øke.
Da er mitt spørsmål til næringsministeren: Hva vil hun gjøre for at lokal videreforedling av norske råvarer, som ikke er nevnt i regjeringsplattformen, skal bli en viktig del av reiselivssatsingen?
Statsråd Monica Mæland [11:19:12]: Jeg synes spørreren beskriver mulighetene som fantastiske og mange. Da er det veldig pussig at man ikke har gjort noe med dette når man har sittet åtte år i regjering. Vi har varslet en gjennomgang av virkemiddelbruken, vi har varslet en gjennomgang av reiselivsnæringen. Dette hører naturlig med i den vurderingen vi nå skal gjøre.
Det er selvsagt fantastiske muligheter. For eksempel må det jo være mulig å kjøpe lokal produksjon av eplesider og ikke måtte reise langt av gårde på polet for å kjøpe det man vil. Så det er mange, mange muligheter. Dette skal vi se på, dette skal vi jobbe med, og det er en del av den reiselivspolitikken vi nå skal utforme.
Presidenten: Vi er da ferdige med den muntlige spørretimen og går over til den ordinære spørretimen.