Christian Tynning Bjørnø (A) [13:15:43]: «Sandefjord kommune har fått mye oppmerksomhet for måten de måler elevene på. Kommunen har innført et vurderingssystem der elevene fra 1. til 10. klasse deles inn i en tredelt skala etter ferdigheter. Vurderingssystemet er svært omstridt blant elever, lærere og foresatte. Flere lærere og foresatte boikotter systemet, og to lærere har fått reprimander for «ordrenekt». Mange mener at skjemaene fører til en unødvendig byråkratisering, og at det virker demotiverende på lærere og elever. Statsråden har i tilknytning til denne saken sagt at slike vurderingssystem ikke er en del av regjeringens nasjonale politikk.
Vil statsråden gripe inn dersom det viser seg at flere kommuner har innført/vil innføre lignende vurderingssystemer i skolen?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:16:22]: Takk for spørsmålet.
Representanten har helt rett i at vurderingssystemet som er innført i Sandefjord kommune, ikke er en del av regjeringens politikk. Jeg gjentar igjen: Vi har ingen planer om verken å tvinge kommuner til å vurdere elevene på en bestemt måte eller å stramme inn og skjerpe inn dagens regelverk. Men det er ikke fordi Kunnskapsdepartementet har gjort en kvalitativ vurdering av systemet, men rett og slett fordi det ikke er regjeringens politikk, slik det heller ikke var den tidligere regjeringens politikk å styre skolers og skoleeieres pedagogiske aktivitet. Regjeringen ønsker i stedet å bygge opp under lærernes profesjonelle ansvar.
Christian Tynning Bjørnø (A) [13:17:08]: I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultat på skolenivå.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren blir: Når og hvordan vil regjeringen gjennomføre dette? Og kan statsråden love at dette ikke betyr flere åpne rangeringer, flere skjemaer, flere kartlegginger og mer nivådeling i norsk skole de neste årene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:17:38]: Det var tre spørsmål. Det første spørsmålet dreier seg om å ha en systematisk kartlegging av elevenes læring gjennom hele skoleløpet. Vi har nasjonale prøver. Regjeringen har ikke tenkt å avskaffe dem. Vi vil eventuelt vurdere plasseringen av dem, men det vil vi komme tilbake til.
Til det andre spørsmålet: Som representanten helt sikkert vet, er jo resultatene fra de nasjonale prøvene offentlige i dag. Basert på offentlighetsloven kan hvem som helst sende en e-post og få utlevert full oversikt over resultatene fra hver eneste skole. Så er det heldigvis sånn i et liberalt demokrati at staten ikke bestemmer hva som skal gjøres med denne informasjonen. Jeg har sagt – og sier gjerne igjen – at å lage nasjonale kartlegginger er meningsløst, men vi kan altså ikke forby avisene å lage den type kartlegginger, heller ikke i dag. Det kunne vi heller ikke i 2012, vi kunne det ikke i 2009 og heller ikke i 2006. Det er også grunnen til at det i alle disse årene har vært noen få medier som faktisk har laget denne type kartlegginger.
Spørsmålet om nivådifferensiering får jeg eventuelt komme tilbake til.
Christian Tynning Bjørnø (A) [13:18:40]: Jeg tror jeg må stille spørsmålet en gang til. Kan statsråden love at det ikke blir flere åpne rangeringer, skjemaer, kartlegginger og nivådeling i norsk skole de neste årene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:18:52]: Jeg forstår ikke spørsmålet. Jeg svarte på spørsmålet. Jeg kan legge til to ting. Det ene er at det vi kommer til å gjøre fra høsten 2014, er å endre dagens ordning, hvor du er nødt til å sende en e-post til Utdanningsdirektoratet for å få utlevert all informasjonen, til et system hvor informasjonen kommer til å ligge ute på Internett, sånn at også f.eks. foreldre har mulighet til å gå inn og sjekke. Vi kommer til å gjøre det på en måte som ikke legger til rette for rangering. Gjennom den løsningen kommer det heller ikke til å være mulig – på datasiden – til å rangere skolene. Det vi ikke kan garantere, er at noen ikke har lyst til å sette seg ned, gjennomgå, skrive ned for hånd alle resultatene fra alle skolene i Norge og så lage en rangering. Det kan ikke staten gjøre noe med – heldigvis.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.