Anniken Huitfeldt (A) [12:18:12]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren:
«Medfører det riktighet at europastudier ved Universitet i Oslo – som er et tverrfaglig studium som baserer seg på en fordypning i EU, som EØS-rett, EUs institusjoner, Norges forhold til EU samt europeisk historie og språk – skal legges ned fra høsten 2015, og er dette i samsvar med regjeringens mål om å føre en mer aktiv politikk for å ivareta Norges interesser overfor EU, blant annet gjennom EØS-avtalen?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:43]: Studier som baserer seg på en fordypning i EU – som EØS-rett, EUs institusjoner, Norges forhold til EU samt europeisk historie og språk – er viktige for det norske samfunn, som mange andre studier også er det. Det er imidlertid opp til Universitetet i Oslo selv å avgjøre om europastudier skal legges ned eller ikke, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-3. Departementet eller regjeringen kan ikke overprøve dette, og jeg vil også understreke at jeg heller ikke ønsker en slik mulighet. Vi må respektere den faglige autonomi Stortinget har gitt universitetene og høyskolene i universitets- og høyskoleloven.
Når det gjelder europastudier ved Universitetet i Oslo, har Institutt for statsvitenskap foreslått at bachelorprogrammet i europastudier legges ned fra høsten 2015. Fakultetsstyret skal behandle saken i sitt møte 20. mars. Dersom fakultetsstyret gir sin tilslutning til forslaget, vil universitetsstyret behandle saken på møtet i juni. Studieprogrammet er foreslått nedlagt fordi det har svak søkning – faktisk vesentlig svakere søkning enn de andre studieprogrammene ved instituttet. Også jeg skulle ønske at søkningen var bedre, men kan som sagt ikke gripe inn i universitetets autonomi. Jeg ønsker heller ikke en slik mulighet, altså en mulighet til å gjøre det.
Instituttet mener imidlertid at dette ikke innebærer en svekkelse av universitetets emnetilbud innenfor EU-relaterte emner. Instituttet vil fortsatt tilby emner ledet av aktive forskere på beslutningsprosesser i EU-parlamentet, kommisjonens rolle, EUs institusjonelle utforming og de administrative prosesser innenfor EU-byråkratiet, forholdet mellom EU og medlemslandene, Norges relasjoner til EU, EUs rolle i internasjonale organisasjoner etc.
Representanten Anniken Huitfeldt spør om en nedleggelse av europastudier ved Universitet i Oslo er i samsvar med regjeringens mål om å føre en mer aktiv politikk for å ivareta Norges interesser overfor EU. Stort sett er jeg fornøyd med de studietilbudene som finnes innenfor dette området ved våre høyere utdanningsinstitusjoner. Jeg har stor tillit til at UiO og andre gjør gode vurderinger når de bestemmer seg for hvordan de vil organisere og legge til rette for studietilbud innenfor EU/EØS-området.
Når det gjelder regjeringens mål om å føre en aktiv europapolitikk på kunnskapsområdet, dvs. utdanning og forskning, kan jeg forsikre representanten om at det er en problemstilling som jeg tar på største alvor, og som vi jobber veldig aktivt med. Innenfor disse områdene er Norge mer eller mindre fullt integrert i de initiativ og virkemidler som EU har.
Vi har en aktiv og fremoverlent strategi for å tilknytte oss og utnytte mulighetene som Erasmus+ gir. Vi planlegger tilslutning til EUs forskningsprogram Horisont 2020. tilleggsproposisjonen som trer i kraft i inneværende år, blir også STIM-EU-midlene, altså stimuleringstiltakene for å få norske forskere til å delta i Horisont 2020, kraftig styrket.
Jeg vil også si at departementet og regjeringen har en aktiv politikk for å være til stede på de møter man har mulighet til i EU.
Anniken Huitfeldt (A) [12:21:52]: Jeg ber ikke kunnskapsministeren om å endre loven. Det jeg etterlyser, er et engasjement og en holdning, for kunnskapsministeren har vært opptatt av at flere velger realfag, at vi får flere studieplasser for ingeniører.
Mitt spørsmål var egentlig: Hva har regjeringa tenkt å gjøre for å sikre at vi har mange ungdommer som tar den typen utdanning, for dette er en utdanning som Norge trenger? Da kunne jeg ønske meg en mer framoverlent holdning for å få flere ungdommer til å søke studier, sånn at vi kan få ivaretatt våre interesser overfor EU. Det fordrer at man har kunnskap om det som skjer i EU.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:22:32]: Jeg tror det viktige politiske poenget for meg å understreke her enda en gang til, er at jeg heller ikke ønsker en slik mulighet til å blande meg inn i universitetenes indre autonomi. Det er viktig å gi en klar beskjed til universitetssektoren om at de prioriteringene de ønsker å gjøre for å samle faglige ressurser, for bl.a. å heve kvaliteten som er et viktig mål i sektoren, skal de få lov til å gjøre. Og så er det selvfølgelig viktig at man stimulerer og tenker hvordan man kan få folk interessert i studier som omfatter Europa, men da mener jeg at vi har andre virkemidler og andre måter å få det til på, f.eks. gjennom offentlige forskningsprogrammer, at man har en aktiv forskningsinnsats for å forstå hva som skjer i EU og EUs forhold til det. Det jobber også regjeringen med, og en tydelig markering av det er at man nå for første gang har fått en minister som er ansvarlig for Europa- og EØS-saker.
Anniken Huitfeldt (A) [12:23:35]: Det er symptomatisk for statsrådens svar at når jeg spør, ikke om han skal overstyre Universitetet i Oslo, det understreket jeg at jeg ikke er tilhenger av, om han har en aktiv holdning for å få flere studenter til å ta utdanning som gjør at vi får en generasjon som vet mer om EU – det er det jeg spør om – og svaret er at regjeringa har fått en europaminister, må jeg si at det er et ganske tilbakelent svar.
Mitt spørsmål er: Hva vil kunnskapsministeren gjøre for at flere ungdommer tar utdanning som gir kunnskap om EU? Og hva vil kunnskapsministeren gjøre for at flere forsker på disse områdene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:24:11]: Kunnskapsministeren har ikke tenkt å foreta seg noe for å styre studentenes utdanningsvalg. Jeg mener at den autonomien som institusjonene har i dag til å opprette mastergrader, skal de ha. Og så mener jeg at et viktig signal fra det politiske Norge er at vi ikke blander oss inn i universitetenes prioriteringer. Jeg har heller ikke tenkt å lage belønningssystemer eller ekstra stipender eller gjøre noe sånt knyttet til europastudier. Jeg mener at det er institusjonenes oppgave å sørge for at studentene søker på relevante programmer.
Så mener jeg at vi har mye å gå på når det gjelder å heve europakunnskapen i f.eks. den norske skolen. Det står i læreplanen for videregående skole at elevene skal ha kjennskap til Europa. Der har vi helt sikkert mye å gå på. Vi vil f.eks. vurdere om man trenger læringsressurser, altså ressurshefter som lærerne kan bruke i undervisningen sin om EU og Europa. Men å styre studentenes utdanningsvalg eller universitetene er ikke aktuelt.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 2.