Kjersti Toppe (Sp) [12:46:27]: «Barn og unge er blant dei som lettast vert påverka av forureina inneluft. Mange skular og barnehagar har dårleg fysisk miljø. Sidan førekomsten av astma og allergi er høg, særleg blant barn og unge, er det viktig at inneklima er best mogleg i barnehagen, skulen og andre offentlege lokale. Ifylgje opplæringslova har alle elevar i grunnskulen og vidaregåande skular rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Kva vil regjeringa gjere for å sikra alle elevar denne retten?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:47:03]: Det bygges mye. Det bygges mye nytt, og det oppgraderes mye rundt om i norske kommuner, og det er veldig bra. Det er bra for fysisk tilrettelegging, altså for funksjonshemmede eller folk med forskjellige tilpasningsbehov, og det er viktig for inneklimaet. Det er en veldig viktig problemstilling som tas opp. Mellom 10 pst. og 20 pst. av elevene har forskjellige astmaplager, og det er åpenbart at for en regjering som er opptatt av en kunnskapsskole hvor alle barna skal lære det de skal, er inneklimaet også viktig.
Det er to politiske svar på det. Det første svaret er at det er skoleeieren, altså kommunen og fylkeskommunen, som har hovedansvaret for dette, så det viktigste man kan gjøre lokalt på en skole hvis skolen ikke er i orden, er å si fra til kommunen. Så må vi sikre at kommunen har nok armslag og rom til å kunne oppgradere skolebygg.
Men svar nummer to er at selv om det er kommunen og fylkeskommunen som har hovedansvaret, er dette en så viktig sak at vi som nasjonale politikere har bestemt oss for å gjøre mer. Derfor er det en egen låneordning med rentekompensasjon som kommuner og fylkeskommuner kan bruke. I 2009 ble det bevilget en ramme på 15 mrd. kr til det formålet, fordelt over åtte år. Det er midler som kommunene kan søke om til oppgraderingsprosjekter i skolen. I tillegg til rentekompensasjonsordningen står Fylkesmannen for veiledning av kommunene. Vi har også bestemmelser om tilsyn med at regelverk om fysisk skolemiljø etterleves. Så ved siden av å understreke at skoleeier har et selvfølgelig og stort ansvar, har vi altså statlige virkemidler, bl.a. gjennom denne ordningen og tilsyn, som denne regjeringen kommer til å følge opp.
Kjersti Toppe (Sp) [12:48:51]: Eg vil takka for svaret. Eg er glad for at kunnskapsministeren ser samanhengen mellom inneklima og læring, og at han påpeikar det lokale ansvaret.
Norske kommunar har plikt til å sikra inneklimaet etter opplæringslova og forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular som kom i 1996. Det er 18 år sidan, og undersøkingar viser at det framleis er veldig mange skular som ikkje har godkjent inneklima. Arbeidstilsynet gjorde ei kartlegging i 2012 som førte til at ni av ti skular fekk pålegg om utbetringar, og det er skular som vert stengde av Arbeidstilsynet. Poenget mitt og bekymringa mi er at dei vert stengde av Arbeidstilsynet, ikkje av opplæringslova og forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular. Så meiner statsråden at barn og unge har godt nok vern for å få sikra eit godt nok arbeidsklima der dei er plikta å gå?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:49:59]: Det er et interessant juridisk spørsmål. Jeg mener ikke at det er så relevant politisk, for for de elevene og lærerne som er der, er det litt hipp som happ om det er Arbeidstilsynet eller noen andre som går inn. Jeg mener også at det er viktig det at fylkesmennene rundt om har et inspeksjonsansvar og skal sørge for at reglene blir ivaretatt.
Alle som har sittet i et kommunestyre, vet at man gjerne skulle hatt midler til å pusse opp alle skoler. Grunnen til at dette tar tid – og det er ikke til å legge skjul på at det tar litt tid – er at det koster penger. Det må prioriteres i kommunebudsjettene.
Jeg vil også si at sammen med helse- og omsorgsministeren skal jeg sette meg ned og se på om det er noe mer staten kan gjøre – ved siden av de tiltakene vi har, bl.a. en låneramme og rentekompensasjon, som er et statlig tilskudd til oppgradering av skolebygg. Men vi skal også se på om det er andre verktøy vi trenger.
Kjersti Toppe (Sp) [12:51:04]: Statsråden seier at det på ein måte er hipp som happ om skulen vert stengd av Arbeidstilsynet eller av kommunens eige tilsyn. Men det er jo ikkje hipp som happ om det er slik i Noreg at barn og unge har dårlegare rettsvern enn vaksne arbeidstakarar. Eg tenkjer at det er ei oppgåve for nasjonale myndigheiter, for kunnskapsministeren, å sjå på det og få til eit betre rettsvern – eit lovverk som sikrar barn og unge ein skule som dei ikkje vert sjuke av.
Det vart vist til økonomi. Ja, det er klart at det kostar. Arbeidstilsynet sa i si kartlegging at manglande vedlikehald ikkje først og fremst handlar om økonomi, men om manglande prioritering, manglande kompetanse og, ikkje minst, manglande vilje til å jobba førebyggjande.
Eg vil igjen spørja om det same: Meiner kunnskapsministeren det er greitt at kommunane neglisjerer opplæringslova og forskrifta om miljøretta helsevern?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:52:11]: Svaret på det er nei.
Med hipp som happ mente jeg: La oss ikke gjøre dette primært til et juridisk spørsmål. Jeg mener at det viktigste politisk er at inneklimaet blir bedre, og at man tar tak i skoler hvor inneklimaet er uforsvarlig dårlig – av hensyn til elevene og av hensyn til dem som jobber der, selvfølgelig.
Derfor handler dette også om at man prioriterer opp, at man setter av midler, og at kommunene har tilstrekkelig gode planleggingsrutiner. Jeg mener at det er det aller, aller viktigste. Men jeg mener at det også er en sak som man – som i alle lokaldemokratiske saker – burde konfrontere sine lokale politikere med, og spørre om.
I tillegg mener jeg at inneklimaet er en så viktig sak at vi ikke bare kan si at kommunene skal ta hele ansvaret alene. Derfor har vi en statlig ordning som gjør at kommunene får ekstra midler. De har mulighet til å søke. Den ordningen var det ikke denne regjeringen som fant på, den ble vedtatt under forrige regjering. Det er en ordning som vi har tenkt å fortsette med.
Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.