Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:18:00]: «I et intervju med NRK uttaler statsråden at regjeringa vil sette kvalitetskrav til universiteter og høgskoler, og at dette vil få betydning for den framtidige strukturen i sektoren. Institusjoner som enten forsker lite, som har få studenter på campus eller skårer lavt når det gjelder undervisningskvalitet, oppfordres til å slå seg sammen med andre.
Betyr dette at det er aktuelt for regjeringa å slå sammen eller legge ned universiteter og høgskoler med tvang?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:32]: Regjeringens politikk er at struktur skal følge av kvalitetskrav, ikke omvendt. Vi har sagt at vi skal legge frem en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning våren 2015. Vi er nå i gang med en prosess hvor vi begynner med å sette tydelige krav til kvalitet i utdanning og forskning, robusthet i fagmiljøene, og til kostnadseffektivitet. Deretter – i riktig rekkefølge – må vi se på hvordan landskapet må se ut for at institusjonene våre skal kunne leve opp til de kravene.
Det er veldig mye som er bra i norsk høyere utdanningssektor, og vi har mye å være stolte over. Men vi har også noen områder hvor vi må bli bedre. Vi ser tydelig at det er en del institusjoner som scorer lavt og har lave resultater på flere kvalitetsindikatorer. Spørsmålet er da om disse institusjonene leverer den kvaliteten på utdannelse og forskning som vi er avhengige av.
Resultatene fra tilstandsrapporten om høyere utdanning viser behovet for en grundig gjennomgang av strukturen av universiteter og høyskoler, slik at vi kan være trygge på at studietilbud over hele landet er forankret i robuste fagmiljøer og holder høy kvalitet. Jeg er også opptatt av at de store UH-institusjonene skal være ressurseffektive.
En reduksjon i antall institusjoner vil kunne gjøre det lettere å dimensjonere studietilbud i tråd med behov, uten at det nødvendigvis vil være det samme som at studiesteder skal forsvinne.
Stortingsmeldingen må drøfte hvordan struktur innvirker på institusjonenes forutsetninger for å sikre sterke og profilerte fagmiljøer med internasjonal slagkraft og konkurranseevne, som leverer utdanning og driver forskning som samlet møter samfunnets kompetansebehov.
Regjeringen og samfunns- og næringsliv har store forventninger og ambisjoner for universiteter og høyskoler. Sektoren har et viktig samfunnsoppdrag med å fremskaffe den kompetansen samfunnet trenger. Universiteter og høyskoler har vide fullmakter til å dimensjonere sine studietilbud og til å opprette og nedlegge studier.
Vi er, i den fasen vi er i nå, opptatt av god dialog og forankring i universitets- og høyskolesektoren for å skape en felles forståelse av problemene, utfordringene og mulighetene. Derfor legger vi opp til dialog med og innspill fra ulike interessenter.
Representanten Tingelstad Wøien viser til lanseringskonferansen og kommentarene på den – det var ved lanseringen av Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten og i et påfølgende intervju med NRK at jeg var veldig tydelig på at institusjonene må foreta en grundig selvevaluering av alle deler av virksomheten, som et ledd i den kommende dialogen om den fremtidige universitets- og høyskolesektoren. Institusjonenes gjennomgang for å kartlegge sine styrker og svakheter er viktig med tanke på å orientere seg mot mulige fusjonspartnere.
Aller helst ønsker jeg selvfølgelig at universiteter og høyskoler selv tar ansvar for å konsolidere og bygge mer solide fagmiljøer, og derfor er det på det nåværende tidspunkt for tidlig å forskuttere utfallet av den kommende dialogen. Det er dermed også for tidlig å si noe om hvorvidt tvang kan være aktuelt.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:21:35]: Jeg setter pris på at statsråden sier at en skal ha kvalitet, og at en ønsker å komme fram til nye kvalitetsindikatorer – slik som jeg forstår statsråden i hvert fall – før en ser på hva slags struktur det vil gi. Det har også vært min intensjon, at det er det viktigste først.
Så nevnte statsråden ordene «robusthet» og «robust» i fagmiljøene – to ganger – i sitt innlegg. Jeg lurer på om statsråden nå kunne utdype litt hva han legger i dette med robusthet? Det er slik at fra innlandet vet vi at Evenstad er en campus under Høgskolen i Hedmark, som vi vet er verdensledende innenfor sitt felt. Vi vet at Høgskolen i Gjøvik også er verdensledende innenfor sitt felt. De inngår nå et samarbeid med Høgskolen i Lillehammer om NCE på Raufoss.
Jeg bare lurer på: Hva er det statsråden da tenker at de to høgskolene eventuelt kan oppnå av merverdi ved å slå seg sammen, annet enn at de mister en rektor? Jeg har lyst til å høre litt hva statsråden legger i kvalitetsindikatorer og robusthet.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:22:41]: Det er jo slik at det er fullt mulig å slå sammen to gode institusjoner og få en dårligere institusjon, og det er heller ikke noen mangel på eksempler på det fra det offentlige Norge og andre steder.
Det er heller ikke slik at størst alltid er bedre. Jeg vil bare ta et eksempel fra økonomiutdanningen i Norge. NHH i Bergen er regnet som en av våre beste økonomiinstitusjoner. Det er jo ikke nødvendigvis vår største økonomiinstitusjon. Det er heller ikke gitt at man ethvert sted i Norge vil få en bedre institusjon ved å slå sammen.
Men så har vi også gode eksempler på det motsatte. Da Høgskolen i Finnmark gikk sammen med Universitetet i Tromsø, løftet nok det kvaliteten på Høgskolen i Finnmark, og det gjorde at Universitetet i Tromsø også fikk gode muligheter.
Jeg kjenner godt til Evenstad. Evenstad er jo et veldig spesielt, helt unikt tilbud i landet. Det har lange tradisjoner og lange røtter. Det er et helt unikt tilbud i landet, og er selvfølgelig gode på det.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:23:44]: Jeg tror statsråden har et godt poeng der – alle høgskoler og alle campuser bør være unike innenfor sitt. Det vet vi at Høgskolen i Lillehammer er, særlig når det gjelder film, vi vet at Høgskolen i Gjøvik er det innenfor informasjonssikkerhet, vi vet at Evenstad er det – og også NHH, som statsråden nevnte. Så jeg håper at statsråden vil legge vekt på det når han skal legge fram den nye stortingsmeldingen – det å finne fram til det unike ved hver enkelt institusjon – for det vil være en utfordring å balansere det som er unikt, med det som er behovet i de ulike regionene.
Så er det også slik at når en skal se på muligheten for å legge ned eller slå sammen, har de gamle distriktshøgskolene, som de var før, en rolle utover bare å være en kunnskapsinstitusjon i det området som de virker. Vi vet at mange av de studentene som går på skolen, og som blir igjen etterpå, også har en stor funksjon for øvrig i det distriktet som de hører til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:24:46]: Det er mange gode poenger her.
Jeg har også lyst til å si at det er viktig å ha en desentralisert universitets- og høyskolesektor, men det behøver ikke å bety at vi organiserer oss på akkurat samme måte som i dag, både fordi det er forskjell på antall institusjoner og antall studiesteder – det er en viktig forskjell – og fordi det kan være vel så viktig for desentraliseringen at man bygger opp sterke, regionale sentre. Det er det første.
Det andre er at jeg er veldig enig i at man burde tenke: Hva er våre styrker? Så må man selvfølgelig – til en viss grad – ha f.eks. en lærerutdannelse og helsepersonellutdannelse over hele landet. Det er en viktig del av det. Men det at man tenker gjennom f.eks. hvordan vi kan spisse oss enda mer på det vi virkelig er gode på, som man har vært flink til i innlandsfylkene, dyrke det videre og kanskje prioritere noe annet ned, tror jeg er en god idé. Det tror jeg man også i innlandsfylkene skal se på – ikke minst hvis man ønsker et universitet – hvordan man kan samarbeide tettere.