Freddy de Ruiter (A) [11:44:17]: «16. mai traff jeg pårørende med barn som har store hjelpebehov, hjemmehørende i Grimstad. Historiene som de fortalte meg, om liten brukermedvirkning og forståelse, mangelfullt tilbud, trusler om sanksjoner hvis de sa ifra, er skremmende. Dette er trist, men dessverre ser det ut som om det er store utfordringer på dette feltet i en god del kommuner.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre et godt og likeverdig tilbud, samt rettssikkerhet og reell brukermedvirkning i alle kommuner for brukerne og deres pårørende?»
Statsråd Bent Høie [11:44:58]: Jeg vil igjen takke representanten Freddy de Ruiter for å ta opp en viktig problemstilling og en situasjon som er veldig vanskelig for mange pårørende med barn som har store hjelpebehov. Mitt overordnede mål som helse- og omsorgsminister er å skape pasientene og brukernes helse- og omsorgstjeneste. Pårørende skal ha en viktig plass i dette arbeidet. De har erfaring og kompetanse og er ofte talspersoner for brukere som trenger hjelp til å ivareta sine interesser og behov.
Brukermedvirkning er tydelig beskrevet i lover og forskrifter. I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal kommuner sørge for at virksomhetene etablerer systemer for å innhente pasienter og brukeres erfaringer og synspunkter. Det er også bestemmelser i internkontrollforskriften om bruker- og pårørendeinvolvering. Reglene gir rom for å utvikle nye måter å organisere samspillet med pårørende på.
Det er et ledelsesansvar å sikre bruker- og pårørendeinnflytelsen. Ledelsen må legge til rette for at brukere og pårørende blir hørt, og sørge for at ansatte får opplæring, slik at de kan dra nytte av den ressursen som aktive brukere og pårørende representerer.
Økt brukerstyring er også et av formålene med lovforslaget om rett til brukerstyrt personlig assistanse, som vi fremmet for Stortinget i mai i år. Etter forslaget skal personer under 67 år med langvarige og store behov for personlig assistanse få rett til brukerstyrt personlig assistanse. Brukeren har da rollen som arbeidsleder, og organiserer den personlige assistansen ut fra egne behov. Målet med ordningen er at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv. For regjeringen er det også viktig å bedre hverdagen for de pårørende. Rettigheten er derfor utvidet til å omfatte også støttekontakt og avlastning for familier med barn med nedsatt funksjonsevne.
Helse- og omsorgstjenestene skal utvikles gjennom reell innflytelse fra brukere og pårørende. Som jeg sa i denne salen i forrige uke, vil jeg be Helsedirektoratet om å samle kunnskap og erfaringer fra de modeller som allerede er etablert for å bedre samspillet mellom brukere og pårørende og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og komme med konkrete forslag til virkemidler.
Jeg vil også be direktoratet vurdere forslaget om permanente pårørende- og brukerutvalg, hvor pasienter, brukere og pårørende kan ta opp saker av felles interesse.
Freddy de Ruiter (A) [11:47:20]: Jeg er veldig glad for at statsråden erkjenner at her har vi en vei å gå sammen, og jeg er også veldig glad for at en peker på den kompetansen som pårørende og brukere har når det gjelder sine egne, sine barns og andres liv. Det som er utfordringen, bl.a. i Grimstad kommune, som jeg kjenner godt etter å ha jobbet veldig intenst med denne saken, og som pårørende og andre er veldig tydelige på, er at det mangler kompetanse, særlig på ledelsesnivå. Statsråden var også tydelig på at dette er et ledelsesansvar. Det mangler rett og slett en kompetanse på ledernivå for å ta i bruk de pårørendes kompetanse og ikke minst det å kunne møte pårørende og brukere på en mellommenneskelig og empatisk måte. Hva kan statsråden gjøre for at denne kompetansen økes i kommunene, og særlig på ledelsesnivå?
Statsråd Bent Høie [11:48:23]: Jeg kan ikke gi noen konkret vurdering av situasjonen i Grimstad, men jeg er veldig enig i representantens beskrivelse av betydningen av ledelse og kompetanse. Vi kan gjøre noe fra nasjonalt hold når det gjelder regler og lovverk, bl.a. forslag om å rettighetsfeste personlig assistanse. Men vi er også nødt til å bidra i større grad til at kommunene har den kompetansen som er nødvendig, og også har ledere som er kompetente til å gi tjenester til denne gruppen brukere, som kanskje er blant dem som det er aller viktigst at kommunene er oppmerksomme på.
I det store bildet handler regjeringens forslag om en kommunereform om dette, fordi det å skape store og robuste fagmiljøer også handler om å ha kompetanse i kommunenes organisasjon til å gi gode, høykompetente tjenester til mindre grupper og ikke bare til de store pasientgruppene.
Freddy de Ruiter (A) [11:49:29]: Jeg tror kanskje vi skal la spørsmålet om kommunereform ligge. Grimstad kommune er f.eks. en kommune med 20 000 innbyggere, som burde ha både innbyggere og volum nok til nettopp å løse den oppgaven hvis det på en måte er logikken her.
Jeg har lyst til å gå litt tilbake til det statsråden sa om at vi hadde ansvaret for utforming av lover og regler og rammene rundt denne virksomheten, og ta tak i én ting som jeg tror er helt avgjørende for å få disse tjenestene til å fungere bedre i kommunene, og det er forsvarlighetsbegrepet, som vi har definert i lov, og hvor vi har gitt kommunene betydelig ansvar for å utforme tjenester. Dette er nok et begrep som en del kommuner gjemmer seg bak, og også et begrep som fylkesmennene har ulik tolkning av når de foretar tilsyn. Vil statsråden gå gjennom og se på hvordan dette begrepet håndteres av kommunene, og hvordan det brukes til å designe tilbud, og hvordan fylkesmennene foretar tilsyn ut fra det samme begrepet, slik at en får en ensartet og likeverdig tjeneste over hele landet?
Statsråd Bent Høie [11:50:38]: Som jeg sa, kommer jeg ikke til å kommentere Grimstad spesielt, men dette er også et generelt problem.
Når det gjelder ledelse, har vi igangsatt et program etter modell fra rektorutdanningen i skolen for å ha et tilsvarende program for ledere i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det tror jeg kan gi gode resultater.
Når det gjelder forsvarlighetsbegrepet, ga Stortinget, da dette ble etablert, en ganske tydelig og videre beskrivelse enn at det bare skal være forsvarlig. Når det gjelder forsvarlighetsbegrepet, skal en ikke ligge på det laveste nivået, for hvis en ligger på det laveste nivået, er risikoen for at en havner under terskelen altfor høy – så en skal ligge over det laveste nivået for forsvarlighet. Det er viktig at denne tenkningen brukes av kommunene og av fylkesmennene.
Som jeg sa, har vi bedt direktoratet om å gå gjennom våre erfaringer og se på dette. Så har vi også til vurdering en utrykningsenhet knyttet til å gå inn i de sakene der det har gått galt, for vi må også lære mer av de sakene der det har gått galt.