Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Else-May Botten (A) [19:12:16]: (ordfører for saken): Som saksordfører for saken om å redusere bruken av palmeolje i Norge, legger jeg fram komiteens innstilling om at den vedlegges protokollen.

Forslagsstillerne peker på flere utfordringer knyttet til palmeolje. De viser en klar bekymring knyttet til at det årlig hugges ned og brennes store områder med regnskog for å plante nye oljepalmer, og sier at det globale forbruket av palmeolje må ned for å redusere presset på verdens regnskoger.

Videre tas det opp en bekymring om matmerking og forbrukernes muligheter til å vurdere hvilke varer man ønsker å kjøpe ut ifra egen kunnskap om palmeoljeinnholdet i varene.

Det kommer også fram i saken at også EU-regelverket i disse dager fornyes når det gjelder merking av mat. I den forordningen er matinformasjon til forbrukerne tema, og krav innføres i desember 2014.

Det er ulike syn på kravene til merking. Er de gode og tydelig nok? Vil de kunne få den spesialmerkingen som forslagsstillerne her etterspør?

I statsrådens brev vises det til at det er begrenset adgang til å gjøre nasjonale endringer i regelverket. Da er det viktig å få fram under debatten hva næringsministeren nå gjør for å påvirke forordningen som skal vedtas i desember og hvordan norske myndigheter jobber med det.

Det fremmes fem forslag som handler om endringer av forskrift for merking, matinformasjon til forbrukerne, utforming av et regelverk som krever sporbarhet av palmeolje, presisering av offentlige innkjøp og til slutt: hvordan norske investeringer og handel påvirker økosystemer i andre land.

Et mindretall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for å se nærmere på både helsemessige og næringsmessige aspekter ved bruk av palmeolje og mener det kan være behov for et nytt regelverk. Det kan også være behov for å se på handelspolitiske aspekter i den forbindelse, knyttet til både EU-regelverket og norske investeringer i land med tropisk skog.

Dette innbefatter flere politiske ansvarsområder, og det er krevende å ta ansvar for dette kun i næringskomiteen. Derfor fremmer dette mindretallet forslag om at regjeringen utreder disse aspektene nærmere, og at den fremmer en helhetlig sak i Stortinget.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [19:15:05]: Det er i stor grad en veldig samstemt komité. Det er stor oppmerksomhet om miljøutfordringene og helseutfordringene som er knyttet til palmeolje. Samtidig er dette et veldig stort og internasjonalt marked. For å illustrere dette kan jeg nevne at forbruket av palmeolje har fordoblet seg siden år 2000, og prognosen er at det vil fordoble seg nok en gang før 2020.

Vi må kanskje anerkjenne at Norge er et lite land i verden, og at vi må jobbe veldig internasjonalt, noe som også saksordføreren var inne på.

Det er sporbarhet, bærekraft og merking som er det helt sentrale. Når det gjelder bærekraft, er 50 pst. av omsetningen allerede underlagt strenge bærekraftprinsipper, og det er noe næringslivet og markedet selv har tatt initiativ til. Det er en positiv utvikling.

I tillegg er merking av palmeolje EØS-harmonisert. Det jobbes i Norge også med å iverksette EU-forordning nr. 1169/2011, den såkalte matinformasjonsforordningen, i norsk rett innen nyttår. Den skal gjøre det enklere for forbrukeren å vite hva som er innholdet i produktene.

Det gjøres veldig mye:

Produsentene bevisstgjøres og gjør tiltak som underlegger dette strenge bærekraftprinsipper, forbrukeren bevisstgjøres gjennom en rekke tiltak, og det går veldig klart i riktig retning.

Dette er et så stort internasjonalt produkt at Norge ikke kan melde seg ut av verdenen. Derfor ser vi at det jobbes veldig aktiv, fra både regjeringen og alle parter, med å få god kontroll på omsetningen og de utfordringer som er knyttet til palmeolje, og flertallet ser ikke behov for en helhetlig sak på det nåværende tidspunkt.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:17:52]: Som det har blitt sagt, er det en stor grad av enighet i denne saken.

Det er interessant at forslagsstillerne har fem punkter i representantforslaget, og jeg synes jeg må vise til det gode svarbrevet som kom fra statsråden, som ligger ved innstillingen, og som svarer på de fem punktene. Det er ganske åpenbart at regjeringen er på ballen, for å bruke det uttrykket i disse fotballtider, og muligens henger Arbeiderpartiet litt etter i et forsøk på å nå den ballen.

Det er i alle fall gledelig at det er stor enighet i komiteen, og flere av de som har hatt ordet til nå, har pekt på at dette er et stort og internasjonalt marked.

Jeg må lov til å sitere litt fra innstillingen, for det er en ting jeg ikke helt skjønner:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til statsrådens brev til komiteen der fokuset på bærekraft, sporbarhet og merking er et gjennomgående tema. Der kommer det fram at 50 pst. av det internasjonale palmeoljemarkedet nå er underlagt strenge interne bærekraftskriterier. Flertallet viser også til at palmeolje er et internasjonalt produkt og at regelverket for merking av næringsmidler er EØS-harmonisert. Norge har dermed alt å vinne på å være en del av og støtte opp under internasjonale tiltak for å styrke bærekraften i produksjonen av palmeolje i stedet for å vurdere særnorske regler og tiltak.»

Dette står i innstillingen.

Dette er altså ikke Arbeiderpartiet eller Senterpartiet med på i merknadene.

Det synes jeg egentlig er litt forunderlig, for det er jo gjennom internasjonalt samarbeid, internasjonale avtaler, og gjennom det å delta og påvirke internasjonale organisasjoner at man får gjennomslag for dette. Spesielt merkelig blir det når man samtidig kan lese i representantforslaget:

«Etter forslagsstillernes syn må det globale forbruket av palmeolje ned for å redusere presset på verdens regnskoger.»

Der viser man altså til at det er et internasjonalt problem, men når vi skriver merknader og tar det opp i merknads form, er ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet med på det. Det forundrer meg ganske mye, fordi – som representanten Gundersen helt riktig sa – Norge er en liten del av verden. Skal man få til en løsning på et globalt problem, er det global samhandling som må til, og det er viktig for oss.

Jeg synes det er veldig bra det regjeringen gjør på dette området, det fokuset man har. Jeg vil også benytte anledningen til å vise til det brevet som Stortinget fikk fra NHO Mat og Drikke 29. april. Det viser også hvilket fokus næringslivet har med hensyn til det å bruke bærekraftig palmeolje. Her er det mange som drar i riktig retning, og så får vi bare ønske Arbeiderpartiet og Senterpartiet velkommen etter.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [19:21:41]: Dette forslaget løfter en nødvendig og aktuell debatt. Det er gjentatte ganger i media kommet fram bekymring om helsemessige utfordringer og bærekraftutfordringer knyttet til bruk av palmeolje. Bærekraft, sporbarhet og merking har vært et gjennomgående tema i debatten. I brevet fra statsråden til denne saken kommer det fram at 50 pst. av det internasjonale palmeoljemarkedet nå er underlagt strenge interne bærekraftkriterier.

Videre kommer det fram at Norge støtter opp under internasjonale tiltak for å styrke bærekraften i produksjonen av palmeolje. Palmeolje er et internasjonalt produkt, og Kristelig Folkeparti mener det er bedre med forpliktende og harmoniserte internasjonale regelverk enn å vedta særnorske regler og tiltak.

Det er viktig at det i dag blir slått fast at det skal sikres bedre informasjon til forbrukere og stimuleres til at palmeolje produseres på en bærekraftig måte.

I behandlingen av denne saken i komiteen har hensynet blitt flyttet vekk fra bærekraft- og miljøutfordringer og over til næringspolitiske og helsemessige aspekter. Der har vi allerede gode rutiner og et godt EØS-harmonisert regelverk for merking. Samtidig vet vi at det tas sikte på at matinformasjonsforordningen skal tre i kraft i Norge samtidig med at den trer i kraft i EU, 13. desember dette år. Denne forordningen skal gjøre det lettere å finne ut hva matvarene inneholder, bl.a. hvilken type vegetabilsk olje eller fett de inneholder.

Samtidig har næringsmiddelindustrien selv tatt initiativ til bruk av bærekraftig palmeolje i matvarer gjennom «Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i Norge», der bedriftene som stiller seg bak dette initiativet, forplikter seg til kun å benytte bærekraftig produsert palmeolje eller sertifisert palmeolje i henhold til kriteriene til rundebordskonferansen for bærekraftig palmeolje, RSPO, innen utgangen av 2015. Denne er i dag verdens mest kjente sertifiseringsordning for palmeolje, og Regnskogfondet sier at det er vesentlig bedre å kjøpe RSPO-sertifisert palmeolje enn palmeolje som ikke er sertifisert.

Hver av bedriftene som står bak dette initiativet, forplikter seg til å redegjøre for hvor mye palmeolje de bruker samt hvor stor andel som er sertifisert i henhold til RSPOs kriterier eller gjennom andre sertifiserings- og kontrollsystemer. Bedriftene skal også rapportere hvor stor andel av palmeoljen som er sporbar. Dette er et prisverdig initiativ fra næringen selv og vil være et viktig element for å sikre at palmeolje som er brukt og omsatt i Norge, er bærekraftig.

I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at det skal være bærekraftig, sporbar palmeolje, og at informasjonen til forbrukerne om bruken av palmeolje i matvarer skal være god. Jeg mener dette er godt dekket i de forpliktelsene næringen selv har pålagt seg, og i de forpliktelsene som følger av eksisterende og kommende regelverk.

Geir Pollestad (Sp) [19:25:24]: Det er flere forhold en må ha oppmerksomhet rettet mot. Det er for det første at palmeolje som faktisk brukes, er produsert på en god og bærekraftig måte. Det er for det andre det totale forbruket av palmeolje som er viktig, og det tredje er omsynet til forbrukerne. Det er jo viktig at vi setter norske forbrukere i stand til å ta kvalifiserte valg når de står i butikken. Går en i butikkene, ser en òg at industrien og butikkene er veldig flinke til å merke de varene som er uten palmeolje. En er ikke like ivrig med å merke dem som er med palmeolje. Det blir det forhåpentligvis en bedring på nå.

Forslaget i saken er videre enn kun en ordning om merking. Jeg synes saksordføreren gjorde rede for det på en god måte, og en sånn sak vil òg kunne inneholde strategier og muligheter som gjør at den norske matindustrien blir i stand til å fase ut palmeolje i større grad enn i dag og i raskere tempo enn i dag. Det kreves forskning og utvikling. En annen side som forslaget fanger opp, er de helsemessige aspektene rundt bruk av palmeolje, som vil være relevant her.

Så kommer det et angrep fra representanten Korsberg. Nei, det er ikke sånn at partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, hvis jeg skal våge å snakke på vegne av dem, er imot det som står om hva som skjer på den internasjonale arenaen og innenfor EØS, men det er jo det at flertallet i komiteen bruker dette som et argument og en oppbygging til en konklusjon der de ikke ønsker den saken som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre står bak. Dette blir et slag ut i luften. At representanten Korsberg har lyst til å gi et slag til de to partiene, understrekes jo ytterligere av at han konsekvent unnlater å nevne Venstre i sin oppramsing, som jo står sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i det aller meste av merknadene.

Pål Farstad (V) [19:28:21]: Jeg vil først takke saksordføreren for den gjennomgangen hun gjorde av saken og stille meg bak det som der ble framført. Jeg er enig i at det er stor grad av enighet i komiteen, men samtidig synes jeg ikke vi er offensive nok. Vi mangler noe, og jeg registrer jo at flertallet ikke synes at dette er en viktig nok sak til at man kommer tilbake til Stortinget med den.

Når vi ser hva flere fagmiljø advarer mot med hensyn til palmeolje, og flertallet i komiteen understreker at den deler forslagsstillernes syn om at « (…) det må tas grep for å sikre bedre informasjon til forbrukere og for å stimulere til at palmeolje produseres på en bærekraftig måte», er det ikke offensivt nok å vise til det som allerede er på gang, og at vi skal være forsiktige internasjonalt i det arbeidet.

Jeg avslutter med det og viser til at Venstre selvfølgelig vil gå for det som er primærstandpunktet vårt, og vil legge det til grunn i det videre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [19:30:18]: SV støttar forslaget, og eg skal forklare litt om kvifor. Det er kanskje inga overrasking for presidenten at SV støttar Venstre sitt forslag i denne saka.

Vi er jo det vi et. Denne saka viser ettertrykkjeleg at vi er ein slags internasjonale, globale kroppar heile gjengen, her vi et mykje rart frå alle verdas hjørne. Godt er det, og slik skal det framleis vere. Vi skal smake litt frå alle verdsdelar.

Så er spørsmålet om Noreg hadde vore ein dårlegare stad dersom vi hadde tatt eit skikkeleg grep om palmeoljen. Det trur eg ikkje. Sanninga er at vi antakeleg ville fått litt betre hjarte. Vi veit at det finst ei syre i palmeoljen som har spesielt dårleg effekt på hjarte og kar, så helseaspekta er godt dokumenterte. Vi veit korleis det påverkar kroppen. Vi veit korleis denne utviklinga med auka bruk av palmeolje skadar regnskogen rundt omkring, fordi ein anten høgg eller brenner ned skog for å etablere plantasjar, og tidlegare regnskogområde er svært gunstige stader for slike plantasjar.

Det finst mange oljar i verda. Palmeoljen er kanskje den aller billegaste, men langt frå den aller beste.

Når vi kjenner til konsekvensane palmeoljen har på kropp og natur, og korleis dette øydelegg regnskogar, spesielt i Søraust-Asia, synest eg det er vanskeleg å forstå kvifor fleirtalet ikkje ønskjer at vi skal gå djupare inn i dette. Alle er opptatt av merking og sporing. Men det finst ei grense for kor mykje vi gidd å sjekke t.d. sjokoladen vi kjøper, for kva stoff det er i han. Ingen av oss ønskjer vel eit samfunn der vi må opphalde oss timevis i butikkane for å sjekke om det er tull og tøys i maten vår. Vi veit også at ei mengd av dei RSPO-sertifiserte bedriftene har blitt tatt for svin på skogen, for å bruke det uttrykket. Eg synest det er underleg at eit fleirtal ikkje ønskjer å gå vidare med denne saka. SV ønskjer det, og vi kjem også til følgje opp liknande forbrukarrelaterte saker. For SVs del er det ei grense for kor mykje forbrukaren må setje seg inn i for å ta val. Vi har som samfunn eit ansvar for å gjere litt av den jobben for folk.

Statsråd Monica Mæland [19:33:16]: Det er en viktig problemstilling som stortingsrepresentantene Raja og Kjenseth retter søkelyset mot.

I debatten om bruk av palmeolje er det egentlig to forhold vi diskuterer, nemlig betydningen for helsen og betydningen for miljøet. Når palmeoljen ofte trekkes fram som «versting», er det fordi det er en ugunstig variant blant oljene. Palmeolje inneholder vesentlig mer mettet fett enn andre vegetabilske oljer. Helsemyndighetene anbefaler derfor at vi begrenser inntaket av mettede fettsyrer.

For å sikre et godt kosthold er det viktig at vi kan gjøre informerte valg når vi handler mat. Når EUs forordning som regulerer informasjon om og merking av innhold i matvarer, trer i kraft i Norge ved årsskiftet, vil vi få nye bestemmelser som gjør det enklere for forbrukerne å vite hva matvarene inneholder. Det blir krav om at ingredienslisten for ferdigpakkede næringsmidler skal vise hvilken type vegetabilsk olje eller fett produktet inneholder, som for eksempel palmeolje eller rapsolje.

Formålet med de nye merkebestemmelsene er først og fremst å hjelpe forbrukerne til å ta sunne matvalg. Det vil også ha den tilleggseffekten at forbrukere som ønsker det, ut fra et miljøperspektiv kan velge bort matvarer som inneholder palmeolje.

Dette leder meg over til den andre viktige utfordringen, nemlig miljøaspektet. Oljepalmen produserer relativt sett mye olje per hektar, og er derfor et mer arealeffektivt produkt enn de fleste alternative matoljer. Produksjon av palmeolje er fortsatt en betydelig årsak til avskoging i tropiske land, særlig i Sørøst-Asia. Det er selvsagt svært uheldig.

Men palmeolje er også en viktig inntektskilde for mange fattige land, og kan produseres bærekraftig. Det er ikke palmeoljen som produkt som skaper de negative miljøeffektene, men hvordan landareal brukes som innsatsfaktor til produksjonen. Det finnes i dag systemer som sikrer at det er mulig å kjøpe sporbar palmeolje. Flere har vært inne på RSPO-systemet, som er en av verdens mest kjente sertifiseringsordninger for palmeolje. Når palmeolje selges som Identity Preserved, betyr det at sertifisert palmeolje holdes adskilt fra ikke-sertifisert palmeolje gjennom hele forsyningskjeden. I tillegg er den sporbar, slik at kjøperen kan få vite hvilke plantasjer palmeoljen kommer fra. Foreløpig finnes det dessverre lite IP-palmeolje på markedet. For å vri produksjonen fra ikke bærekraftig til bærekraftig palmeolje er det viktig at virksomhetene og forbrukerne etterspør bærekraftig og sporbar palmeolje, og at vi som myndigheter retter søkelyset mot dette. Vi ser heldigvis en utvikling i positiv retning. Over 50 pst. av det internasjonale palmeoljemarkedet er nå underlagt strenge interne bærekraftkriterier. Men det er viktig at denne utviklingen fortsetter.

Regjeringen jobber også med å bekjempe ikke bærekraftig palmeolje gjennom klima- og skogsatsingen. Ett av tiltakene er å gi støtte til land som reduserer sin avskoging. Verdien av intakt skog blir ofte ikke tatt med i betraktningen i beslutningene om arealbruk. Ved å belønne land for intakt skog bidrar vi til at skogens miljømessige verdi vektlegges i beslutninger om arealbruk.

Regjeringen støtter også tiltak for å tilrettelegge for omlegging til bærekraftig og avskogingsfri produksjon, bl.a. gjennom et offentlig–privat partnerskap med Consumer Goods Forum, som er en bransjeorganisasjon med over 400 medlemmer og et samlet salg på over 20 trillioner – eller 1 000 mrd. – kroner. Partnerskapet retter seg mot kjernen i avskogingsproblemet – ekspansiv og ineffektiv landbruksproduksjon.

Regjeringen vil også framover rette søkelyset mot ikke-bærekraftig produksjon av palmeolje. Vi tror at dagens virkemidler med eksisterende regler for merking og sporing, samt myndighetenes, forbrukernes og næringslivets eget engasjement i saken, er tilstrekkelig for å sikre en riktig utvikling i denne saken. Men vi skal selvsagt følge utviklingen nøye, slik at andre tiltak kan vurderes hvis utviklingen ikke går slik vi vil.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Bernt Trellevik (H) [19:38:01]: Venstre var oppteke av at me var for lite offensive. Eg tenkjer som så at ein blir ikkje så mykje meir offensiv om ein pålegg regjeringa å greia ut endå meir. Det som er viktig, må jo eigentleg vera korleis samfunnet handterer dei utfordringane me har i samfunnet, og korleis næringslivet handterer denne utfordringa.

Eg vil gjerne skryta litt av næringslivet. For det første må me skilja mellom palmeolje som er produsert berekraftig, og palmeolje som ikkje er produsert berekraftig. Det er to vesentleg forskjellige ting, og eg opplever at næringslivet er veldig merksam på dette, utan at det er lover og reglar for det.

Representanten frå Kristeleg Folkeparti har vore inne på dette, og nemnt sertifiseringsordninga som mange er opptekne av. Det er veldig mange som følgjer dette. Lakseprodusentane brukar fôr som EWOS produserer, og som er med i denne ordninga. Nestlé har til og med barneprodukt ein kan spore tilbake til garden dei er produserte på. Så veldig mange er opptekne av dette. Eg føler at matvareindustrien er veldig på når det gjeld desse utfordringane.

Det som er viktig, er at desse aktørane held fram med å spørja etter berekraftig produsert palmeolje. SV spør litt retorisk om Noreg ville vore eit verre land å vera i om vi hadde teke eit grep for palmeoljen. For palmeoljeproduserande land er dette ei svært viktig handelsvare – for dei som produserer oljen på ein god og berekraftig måte. Det er fleire hundre tusen som har levebrødet sitt av dette.

I Indonesia er 40 pst. av palmeoljeprodusentane småbønder. Det er veldig viktig at me hjelper dei til å produsera på ein berekraftig måte, i staden for ikkje å ha denne handelen med dei, tenkjer eg.

Palmeolje har nokre unike eigenskapar som svært få andre oljar har. Det er veldig krevjande å finna alternative oljar med dei same eigenskapane. Skulle me ha fått ein olje som svarar til palmeolje, og fått dei eigenskapane me vil ha, frå andre oljeartar, måtte me ha brukt mykje større areal av landjorda vår for å få fram denne oljen.

Men eg er veldig takknemleg for at næringsministeren, departementet og regjeringa er veldig på dette, og at dei følgjer utviklinga og følgjer opp viss det skulle vera behov for det.

Else-May Botten (A) [16:41:00]: Det er bra at det er engasjement i en så viktig og rimelig sammensatt sak, og jeg synes det er viktig at stortingsrepresentanter også er engasjert i VM-fotball – det er fint. Men når man får beskjed om at ens eget parti «henger etter ballen», må jeg si at det er et uttrykk jeg ikke har hørt i fotballsammenheng heller. Hadde det vært «på ballen», eller «driblet», eller den type ting, hadde jeg kanskje skjønt det bedre. Jeg synes det var et forsøk på en dårlig takling.

Om representanten Korsberg hadde lest saken, ville han ha sett at det i forslaget fra Venstre står mye om EU-forordningen. Arbeiderpartiet er opptatt av at resultatet må bli best mulig. Vi er opptatt av at det handelspolitiske aspektet i denne saken også blir godt ivaretatt, men er det da nok at virksomhetene skal ha oversikt over og kunne dokumentere hvem de kjøper varer fra, og hvem de selger til? Er det ikke også viktig at den sammenhengen formidles til forbrukerne, og at de er godt opplyst om det?

Så kan det være interessant, kanskje, å høre hva representanten Korsberg sier angående den offensive holdningen regjeringen har i denne saken nå, i arbeidet med EU-forordningen. Hva gjør man spesifikt i den type forhandlinger for å få til et best mulig resultat for både forbrukere og produsenter før dette vedtas? Det er nå vi må gjøre det, ikke når det er vedtatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.