Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Ketil Solvik-Olsen, Tine Sundtoft og Anders Anundsen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Eva Kristin Hansen.

Eva Kristin Hansen (A) [10:01:18]: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

Om kun kort tid reiser både statsråden og representanter her fra Stortinget til Lima i Peru på klimatoppmøte, og vi er mange som er spente på hvordan oppkjøringen til Paris 2015 blir, på hvordan det internasjonale samfunnet er villig til å forplikte seg framover. Også her i landet er forpliktelser og klima en diskusjon – og særlig når vi snakker statsbudsjett.

Statsråd Sundtoft har fått mye oppmerksomhet siden regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram, og hun har fått mye kritikk for svakt gjennomslag i regjeringen, og for at klima og miljø har vært den store budsjettaperen. For noen uker siden, den 22. oktober, var statsministeren på besøk her i spørretimen, og hun fikk en rekke spørsmål om nettopp klima og miljø. Selv tok jeg tak i statsministerens egne uttalelser om at det ikke var så enkelt for en klima- og miljøminister å få gjennomslag i regjeringen når det er så mange i denne regjeringen som ikke er opptatt av klima, og jeg spurte om hennes ansvar. Hun svarte at hun som leder av regjeringen var «veldig opptatt av (…) alt vi gjør i denne regjeringen».

Det er fint og flott at en statsminister er opptatt av hva man gjør, men det jeg lurer på, er: Hvordan er det egentlig å være i en regjering hvor statsministeren faktisk bekrefter at de andre ikke bryr seg om det en har ansvar for? Hva synes klima- og miljøministeren om det gjennomslaget hun har fått i regjeringen? Synes statsråden det er helt uproblematisk at hun må komme til Stortinget for å møte forståelse og folk som er opptatt av miljø?

Statsråd Tine Sundtoft [10:03:01]: Jeg er glad for at det spørsmålet stilles, for da kan vi nok en gang informere om hva denne regjeringen gjør på klima, og hva vi etter budsjettforhandlingene på Stortinget med våre samarbeidspartier, Venstre og Kristelig Folkeparti, nå får til.

Vi la fram tidenes mest offensive klimabudsjett, hvor det var mange gode klimatiltak fordelt på mange departementer. Da Kristelig Folkeparti la fram sitt alternative budsjett, sa Knut Arild Hareide at ved nærmere gjennomgang var det slett ikke så galt på klima som det kunne se ut til i utgangspunktet. Debatten etter at statsbudsjettet ble lagt fram, bar vel litt preg av at mange hadde bestemt seg på forhånd for at dette ikke var godt nok. Så visste vi at vi hadde samarbeidsavtaler med Venstre og Kristelig Folkeparti, som har klare forventninger til at denne regjeringen sammen med dem skal levere bra på klima, og mange av enkeltforslagene i regjeringens budsjettforslag er også gjennom avtalen i Stortinget nå blitt av en sånn karakter at det bidrar til lavere utslipp.

Det at vi nå har fått økt avkastningen på fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, betyr at norsk næringsliv får flere virkemidler til å være med på det grønne skiftet. Vi har framlagt tidenes største jernbanebudsjett. Vi er i gang med bymiljøavtaler med de store kommunene. Det blir mer penger til belønningsordningen for kollektivtransport. Vi får også avgiftsendringer som stimulerer til mer miljøvennlige biler. Vi mente det kanskje kunne vente til gjennomgangen i revidert nasjonalbudsjett, men etter forhandlingene i Stortinget gjør vi også mer for ladbare hybrider. Jeg mener vi er godt i gang med omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Eva Kristin Hansen (A) [10:05:03]: Jeg synes det er artig at statsråden nevner samarbeidsavtalen og budsjettforliket. Jeg har lyst til å komme inn på klimakvoter, som vi vet er viktig for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser.

I forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre har man blitt enig om å sette summen null for kjøp av klimakvoter for neste år, man nuller altså ut. I dag skriver Dagens Næringsliv at statsråden langer ut – vil jeg kalle det – mot egen regjering og budsjettforliket og mener dette ikke er realistisk budsjettering. Hennes statssekretær blir sitert på at det ikke er realistisk å kutte hele beløpet, og at man må komme tilbake til Stortinget og be om en tilleggsbevilgning. Da lurer jeg virkelig på hva statsråden synes om arbeidet hennes venner har gjort her på Stortinget, som lager et budsjettforlik som forutsetter en tilleggsbevilgning. Man vet altså nå, før finansinnstillingen er vedtatt, at man må hente mer penger. Hva synes statsråden om dette arbeidet? Er dette godt budsjettarbeid? Er dette noe hun vil anbefale?

Statsråd Tine Sundtoft [10:06:06]: Det er ikke denne statsrådens stil verken å lange ut mot egen regjering eller å lange ut mot Stortinget. Jeg er opptatt av at vi har en god debatt rundt klimapolitikken. Jeg tror det er det som skal til for å få en forståelse for hva vi må gjøre i Norge for å omstille dette samfunnet, og hva vi må kjøpe av klimakvoter ute. Tidligere – ikke minst da representanten Hansens parti satt i regjering – var debatten altfor mye preget av at vi kunne kjøpe oss fri fra våre forpliktelser og kjøpe kvoter ute.

Vi inngår kontrakter i samsvar med de fullmakter som blir gitt av Stortinget. Vi vet imidlertid at utbetalinger for leverte kvoter kommer senere enn det som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av budsjettet, men da vi la det inn i salderingen for 2014, og vi nå ser 2015, ville vi bare varsle om at vi kanskje vil måtte komme tilbake i 2015. Jeg synes det er en åpen og ærlig måte å gjøre det på.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Åsmund Aukrust.

Åsmund Aukrust (A) [10:07:17]: Det er interessant å høre at klimaministeren mener at hennes egen budsjettering er urealistisk, og at hun allerede nå ønsker å varsle at hun kommer tilbake til Stortinget.

Mitt spørsmål handler om klima i budsjettet: Vi ventet i spenning på hva som skulle komme fra regjeringen, og svaret var nedslående. Man finner knapt en person, som ikke er medlem av enten Høyre eller Fremskrittspartiet, som mener at dette er et godt klimabudsjett. Heldigvis er en del av de slagene ministeren tapte i regjeringen, rettet opp i Stortinget av Venstre og Kristelig Folkeparti. Men spørsmålet er om det er nok. Er det godt nok det som ligger i budsjettet?

Cicero-forsker Borgar Aamaas sier i gårsdagens Dagsavisen at utslippene kan gå opp i 2014, og at statsbudsjettet ikke gjør at vi er i rute for å nå klimaforlikets målsetting.

Mitt enkle spørsmål til klimaministeren er: Vil utslippene gå opp eller ned med det budsjettet som ser ut til å bli vedtatt neste mandag?

Statsråd Tine Sundtoft [10:08:13]: Det er i hvert fall et faktum at det vi nå kommer til Stortinget med, er langt bedre enn det den rød-grønne regjeringen hadde. Det er mange enkeltforslag, også i budsjettavtalen i Stortinget. Det er vanskelig nå å forutsi den totale effekten på klimagassutslippene og når en utslippsreduksjon inntreffer, for det vil også være avhengig av økonomisk utvikling og hva slags temperaturer og fyringsbehov vi vil få i årene framover. Men vi har nå et budsjett som går i riktig retning for å få ned utslippene i transportsektoren. Vi leverer tidenes største jernbanebudsjett, vi får på plass bymiljøavtaler, vi gir mer til belønningsordninger, og vi gir også norsk næringsliv større verktøy for å være med på omleggingen til lavutslippssamfunnet. Så vi har mange forslag som går i riktig retning.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:09:24]: Til tross for Knut Arild Hareides uttalelser var vi mange som reagerte på budsjettets manglende klimaprofil da det ble lagt fram i oktober – manglende tiltak for å gjennomføre et grønt skifte, kutt i skogsatsingen og en generell nedgang og manglende satsing på en rekke klimaposter, for å nevne noe.

Spørsmålet mitt blir da: Mener statsråden at budsjettet har fått en mye bedre klimaprofil etter forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre?

Statsråd Tine Sundtoft [10:09:59]: Jeg refererte jo til hva Knut Arild Hareide sa da Kristelig Folkeparti la fram sitt alternative budsjett, at det ikke var noen spesiell satsing på klima der fordi det ved en nærmere gjennomlesing var et godt klimabudsjett.

Vi er jo veldig klar over hva slags samarbeidsavtale vi har med Venstre og Kristelig Folkeparti. Vi mener at vi la et godt grunnlag med det statsbudsjettet vi la fram, med mange gode enkeltforslag. Så ser vi nå etter forhandlingene at det er mange påplussinger på de forslagene som allerede lå i statsbudsjettet. Jeg synes at denne helheten er bra, vi la et godt utgangspunkt og har hatt konstruktive forhandlinger som fire partier nå står bak, og at vi får på plass en god klimapolitikk som går i riktig retning for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:10:58]: Jeg må tilbake til oppslaget i Dagens Næringsliv i dag om klimakvoter. Det var et oppsiktsvekkende oppslag, der statssekretæren sier at det kuttet som er inngått i budsjettforliket om klimakvoter, er urealistisk. Det reiser spørsmålet om hele regjeringen står bak det budsjettforliket som nå er inngått. I motsetning til det statssekretæren sier, er det ikke slik at Stortinget har behandlet budsjettforliket. Det er inngått mellom enkelte partier, og Stortinget skal behandle statsbudsjettet på mandag. Men det påhviler både regjering og storting et krav om realistisk budsjettering, og dersom det er slik at Miljøverndepartementet mener at kravet om realistisk budsjettering ikke er innfridd i dette tilfellet, er rett og slett spørsmålet: Vil statsråden ta initiativ i regjeringen til at denne typen urealistisk budsjettering blir rettet opp før Stortinget behandler statsbudsjettet for 2015?

Statsråd Tine Sundtoft [10:12:01]: Kjøp av klimakvoter er relativt komplisert, og det er viktig å presisere at vi i departementet kun inngår kontrakter som er i samsvar med de fullmakter som blir gitt av Stortinget. Vi går aldri lenger enn hva Stortinget gir oss i fullmakt. Så ser vi nå at det samlede bevilgningsbehovet for 2014 og 2015 kan være noe vi må komme tilbake til i løpet av 2015. Derfor står det også i proposisjonen, nysaldert budsjett 2014, at vi vil vurdere behovet for fullmakt i lys av nedsettelsen av bevilgningene i 2014 og 2015. Men la meg presisere: Departementet går aldri lenger enn hva Stortinget gir oss fullmakt til.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:13:02]: Til spørsmålet om effekten av budsjettforliket: Jeg tror det er helt klart at budsjettforliket, med de omleggingene som er, spesielt innenfor transportsektoren, kommer til å føre til at vi får reduksjoner i utslipp i Norge fram mot 2020. I utgangspunktet har vi elbilene – konkurransedyktige, som de er i dag – biodrivstoff blir konkurransedyktig i forhold til fossilt drivstoff, biogass blir konkurransedyktig i forhold til naturgass, i tillegg til bedringene og lettelsene som gjelder ladbare hybridbiler, som gjør at de også blir konkurransedyktige. Dette vil gi en betydelig effekt fram mot 2020.

Statsråden har allerede påpekt at budsjettet ble bedre gjennom forhandlingene i Stortinget, og mitt spørsmål er egentlig: Hvilken del av forhandlingsresultatet er statsråden mest fornøyd med og vil gi størst effekt med tanke på et bedre klima?

Statsråd Tine Sundtoft [10:14:04]: Da Stortinget behandlet budsjettet for 2014, sto vi i akkurat samme situasjon, representanten Elvestuen og jeg, og var vel da også enige om at et godt budsjett hadde blitt enda bedre. Vi er oss veldig bevisst den samarbeidsavtalen vi har med Venstre og Kristelig Folkeparti og mener at vi la et godt grunnlag i det statsbudsjettet vi la fram. Så ser vi at gjennom forhandlingene er det plusset på flere enkeltposter. Jeg registrerer at samarbeidspartiene har litt mindre tålmodighet på omlegging av bilavgiftene enn hva vi lanserte i budsjettet, hvor vi sa vi skulle komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett. Nå ønsker dere å gjøre noe på ladbare hybrider. Det er et signal, og jeg tror at vi også skal være glade for at vi er enige om at vi må bli enige om de totale bilavgiftene før det framlegges for Stortinget. Jeg tror vi skal være glade for de rundene som har vært, og at vi nå får et godt klimabudsjett.

Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:15:12]: Mitt spørsmål har ein litt mindre kjælen tone enn det siste, for sjølv om ein kan sjå forskjellig på budsjettet, verkar det å vere veldig brei einigheit no om at det må mykje skarpare lut til viss vi skal klare å nå dei norske klimamåla mot 2020. Blant anna har Miljødirektoratet kome med ein rapport som viser ein betydeleg manko i vedteken politikk viss vi skal kunne nå måla, og ei rekkje representantar frå regjeringa har sagt at det må tøffe, nye tiltak til.

Statsministeren har sagt at det er svært vanskeleg å nå desse måla, men ho har fleire gongar, bl.a. her i Stortinget, unnlate å bekrefte at regjeringas politikk er at ein skal nå dei norske måla om utsleppsreduksjonar, og at regjeringa vil strekkje politikken etter måla, ikkje tilpasse måla til vedteken politikk.

Kan klima- og miljøministeren bekrefte at regjeringas politikk er at ein skal nå dei norske klimamåla for 2020?

Statsråd Tine Sundtoft [10:16:15]: Jeg føler vel at regjeringen ikke akkurat kom til dekket bord i klimapolitikken. Det var også derfor det var viktig for oss å be om en rapport på hvor langt unna vi var 2020-målene. Den rapporten fikk vi i mars i år, som da sa at vi ligger ca. 8 millioner tonn unna 2020-målet. Framskrivning av vedtatt politikk nå, framlagt i nasjonalbudsjettet, viser at det gapet vil være 6,5 millioner tonn.

Vi jobber for å nå 2020-målene, men vi er opptatt av en riktig politikk som skal omstille dette samfunnet. Det at vi nå har foreslått dobbeltspor for jernbanestrekningen Oslo–Ski, er fornuftig politikk, men om det vil gi seg utslag i 2019 eller 2021, vet ikke vi i dag. Så vi jobber for å nå 2020-målene, men vi er også opptatt av å få på plass den riktige politikken for å få til den nødvendige omstillingen, og akkurat når det slår inn, vil historien vise.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [10:17:26]: Det som mer enn noe annet preger den norske klimapolitikken, er en helt ekstrem allergi mot tallfesting av forpliktelser. Jeg vet ikke om man bør rense teppene i stortingssalen, eller hva man må gjøre for å få vekk denne, men det er helt fabelaktig i måned etter måned å høre på denne debatten, hvor denne regjeringen, akkurat som forrige regjering, vrir seg som ormer for å slippe unna å si hvor mye vi skal kutte.

Regjeringen har lagt fram et nasjonalbudsjett som sier at utslippene fram til 2020 kommer til å øke. Det er det eneste klimatallet som står i statsbudsjettet. Og så gjentar statsråden om og om igjen at årets budsjett kommer til å kutte klimagassutslippene. Hvorfor i all verden skal vi tro på det, når statsråden nekter å gi et eneste tallfestet, forpliktende utsagn om hvor store disse kuttene skal være, og når de skal være realistiske?

Statsråd Tine Sundtoft [10:18:32]: Jeg sa at man også kan lese i nasjonalbudsjettet at når man foretar en framskrivning av vedtatt politikk, så er det gapet fram til 2020 på 6,5 millioner tonn. Så nær 2020-målet har vi ikke vært.

Vi legger opp til en politikk som får utslippene ned. Men som jeg akkurat sa i mitt forrige svar, når vi foreslår dobbeltspor på jernbanestrekningen Oslo–Ski, kan vi ikke nå tallfeste når det vil slå inn. Når vi øker fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, vet vi ikke når det vil gi resultater som vi kan tallfeste.

Det er komplisert å tallfeste akkurat hva som vil skje av utslipp, og akkurat når det vil komme. Men vi har nå mye konkret politikk for å få til den endringen, langt mer enn hva det tidligere har vært. Jeg tror også det nå er en helt annen forståelse i samfunnet for at vi må endre måten vi lever på.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:19:51]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Mange opplever isolasjon og utestengelse fra det sosiale livet – goder de fleste av oss tar som en selvfølge. De kommer seg sjelden utenfor hjemmet. Det kan være smertelig når en ikke får besøke venner og familie eller delta i organisasjonslivet, og det som flere beskriver som noe av det absolutt tyngste, er følelsen av å svikte i foreldrerollen fordi de ikke klarer å følge opp egne barn. Dette er mennesker som på grunn av sin funksjonshemning er helt avhengig av en tilpasset transportordning for å kunne leve et normalt og godt liv. Dette er mennesker som oss alle andre, men som dessverre har en så alvorlig funksjonshemning at verken egen bil eller det vanlige kollektivtilbudet kan tas i bruk for å komme til butikken, til legen, til tannlegen eller på foreldremøter. Vi snakker om en avgrenset brukergruppe i størrelse, men det er mennesker som virkelig har behov for og ønsker om å være en del av det fellesskapet vi alle tar som en selvfølge. Det handler om å ta på alvor og utforme en politikk som bygger på prinsippet om at alle mennesker har samme verdi.

I løpet av en treårsperiode har det vært gjennomført forsøk i tre fylker med et tilrettelagt tilbud for funksjonshemmede med stort behov. Deltakere fra forsøksfylkene kan fortelle at de har fått et nytt liv. Som en sa det: De første dagene med den nye ordningen gikk til å komme meg over gledessjokket! Tenk at jeg kan få være med på noe som jeg nå har lyst til å gjøre. Jeg har nå fått følelsen av å leve, ikke bare å være i live.

Er tiden nå inne for at regjeringen kan fremme et forslag om en nasjonal ordning som er lik over hele landet, som kan gi alle funksjonshemmede med stort behov, en god transportordning, og som gir dem muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle oss andre?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:21:49]: Jeg takker for spørsmålet, og det er et svært viktig tema som blir tatt opp. Det å ha mobilitet for innbyggerne i et samfunn er svært viktig. Mobilitet er også viktig i et næringsperspektiv og i måten vi organiserer samfunnet vårt på. Det å kunne reise til og fra jobb, til og fra skole, til og fra helsetjenester når en trenger det, eller i fritiden – til kulturaktiviteter, eller rett og slett bare for sosialt samvær med andre – er noe som er viktig.

Der jobber regjeringen iherdig for at alle i samfunnet skal få det bedre. Vi har altså i vårt statsbudsjett for 2015 foreslått vekst i investeringer både på vei, jernbane og kollektivt for øvrig. Mye av den jobben som en gjør når en tenker på kollektivtilbudet, handler også om universell utforming, nettopp for at ikke bare funksjonsfriske mennesker skal komme seg rundt, men at også folk som har ulike hemninger, skal kunne bruke offentlig transport. Universell utforming av kollektive knutepunkter er derfor viktig.

Men så vet vi, som også representanten tar opp, at noen av våre medmennesker har utfordringer som gjør at de ikke klarer å bruke bussen – selv med universell utforming – og der har en tilrettelagt transportordninger der de også får et tilbud og kan komme seg rundt. Det er viktig.

Det finnes allerede ordninger som oppfattes som gode når det gjelder arbeids- og pasientreiser. Det som er spørsmålet her, er jo hvordan en kan få mobilitet i fritiden, og der har en hatt denne prøveordningen i tre fylker. Den er nå til evaluering. Vi har i budsjettet for 2015 fortsatt lagt inn 11 mill. kr til å finansiere de tre fylkene, nettopp for at ikke brukerne der skal oppleve noen endring i tilbudet før evalueringen er ferdig, selv om prosjektet som sådant er ferdigstilt.

Så vil dette være en diskusjon vi må ta med Stortinget, og i budsjettet for 2016, om en skal lage en nasjonal ordning i stedet. Det har litt konsekvenser for hvordan en tenker rundt kollektivtransport generelt, som i dag er et fylkeskommunalt ansvar.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:23:55]: Jeg takker for svaret. Vi er jo kjent med, som statsråden også bekrefter, at det har vært gjennomført en evaluering av forsøkene i de tre fylkene Østfold, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag.

Det som formidles til meg, og til oss, gjennom bl.a. Blindeforbundet, er at det har vært veldig mange positive erfaringer fra forsøksordningen. Spesielt understrekes det positive ved at brukerne kjenner på en økt frihetsfølelse, og det handler ikke bare om fritid, men om livsnødvendige reiser som de må gjøre for å kunne være en del av vårt samfunn. Og selv om ikke alle reiser oftere, som det blir sagt, så gir denne muligheten likevel en ny frihet, eller som flere uttrykker det: Livet har fått en ny dimensjon.

Forutsatt at dette hovedinntrykket kan bekreftes gjennom evalueringen: Vil statsråden arbeide for at en nasjonal ordning kan komme på plass for alle brukere med stort behov for transporttjenester fra 2016?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:24:58]: Jeg vil ikke forhåndskonkludere, men jeg er positiv, for jeg vet at den frihetsfølelsen en har ved å vite at en kan transportere seg selv rundt når en ønsker det – og ikke alltid måtte sitte og vente på at andre skal komme og hente deg – er viktig for folk. Det å vite at en kan mestre sin egen hverdag, selv om en ikke er så bevegelig som mange andre, er viktig for folk.

Nå har vi også sett at det har vært en del tilbakemeldinger, uten at vi har systematisert dem, og det får vi også ta i evalueringen, men enkelte tilbakemeldinger på at dette framstår som å ha vært bedre eller billigere enn det vi forutså, er jo i så fall et godt tegn. En har også sett at de ulike fylkene har løst det på ulike måter, og det er også en del av evalueringen. Noen steder har en hatt en del samkjøring ved at en ikke nødvendigvis får drosje, men gjerne får en minibuss som henter deg – en slags spesialisert kollektivtransport, og ikke individualisert – og dette er jo også gode tegn som vi tar med oss videre før vi konkluderer.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:26:18]: Jeg vil også takke for positivitet fra statsråden, for dette er et verdispørsmål. Det handler om mennesker som endelig får lov til å kjenne på den friheten det er at en selv kan bestemme når en har lyst til å reise. Hvis de skal delta på aktiviteter, kan de gjøre det. Hvis de har barn som er på aktiviteter, kan de følge dem.

Som det har blitt sagt: Selv om de har muligheten til å reise mer, er det ikke nødvendigvis slik at de gjør det, men en kan kjenne på at det er en selv som bestemmer over sitt eget liv. Det er det viktig at vi kan legge til rette for.

Det er heller ikke enorme beløp det her er snakk om, så det er en positiv rettighet for disse menneskene.

Blindeforbundet er en av organisasjonene som har vært aktiv med å komme med innspill. De har hatt et ønske om at det skal være Nav som administrerer ordninga, i stedet for fylkeskommunen – litt som det statsråden var inne på er til vurdering. Vi skal ha respekt for at statsråden må gå gjennom evalueringa og jobbe med den, men er det at Nav kan administrere ordninga, sånn at det blir en mer rettighetsbasert ordning, noe man vurderer? Og vil statsråden komme med saken raskt, sånn at den kan bli avgjort f.eks. allerede neste år?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:27:22]: Takk for spørsmålet.

Det er naturlig at vi ser på dette i forbindelse med budsjettet for 2016. Da er det også naturlig at man ser på hvem som skal ha ansvaret. Men nettopp den tematikken er en av utfordringene, for i dag er den typen kollektivtransport, hvis man kan kalle det det, delegert til fylkeskommunene fullt og helt. Hvis vi nå sier at staten eller Nav skal ha ansvaret for deler av det, blir det også en prinsippdebatt, som jeg tror det er viktig at Stortinget tar. Jeg tror nok at det også er en del fylker som vil ha sterke oppfatninger om hva som er deres pålagte oppgaver, og hvordan en eventuelt endrer på pengestrømmene der.

Det er veldig gode intensjoner som ligger i temaet som Kristelig Folkeparti tar opp, og jeg er helt enig i intensjonene, men organiseringsmessig skal vi vite hva vi gjør, slik at vi her ikke begynner å skyve på mange prinsipper, uten at vi i så fall vet om det.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) [10:28:32]: Spørsmålet om TT-ordningen er et viktig spørsmål, fordi den sørger for deltagelse for alle, også når det gjelder å ha et aktivt liv når man er ferdig på jobb og skal delta sammen med familien.

Den TT-ordningen som er utprøvd i et par fylker, kjenner jeg godt fra bl.a. mitt hjemfylke, Nord-Trøndelag. Brukerorganisasjonene har også meldt tilbake om at dette fungerer veldig godt i de fylkene hvor den er utprøvd.

Jeg hører statsråden ta en rekke forbehold, at han vil drøfte dette prinsipielt og viser til at det i dag er fylkeskommunene som har ansvaret for kollektivtransporten, og at dette er et integrert tilbud, sammen med deres øvrige ansvar. Men i bl.a. behandlingen av Nasjonal transportplan var Fremskrittspartiet veldig tydelig på at de ønsket en nasjonal ordning. De ønsket ikke at Fylkeskommunen skulle ha ansvaret for dette lenger. De ønsket at det skulle være nasjonale retningslinjer, og at dette skulle bli løftet fram.

Når endret egentlig Fremskrittspartiet politikk på dette området?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:29:40]: Jeg kan godt stå her som ren fremskrittspartipolitiker og si hva Fremskrittspartiet har gått til valg på, og hva vi mener, men nå representerer jeg en regjering der vi har en regjeringsplattform, og der vi også må forholde oss til vedtak i Stortinget, og jeg tror det er ryddigst for alle at jeg står her som statsråd – ikke som partipolitiker.

Men det er for så vidt veldig bra hvis Arbeiderpartiet fra nå av gir meg fullmakt til å gjennomføre fremskrittspartipolitikk på alle områder, uten at Arbeiderpartiet vil ha noe å si om det i Stortinget. Jeg tar gjerne det signalet skriftlig også.

Poenget her er likevel at når det gjelder denne typen kollektivtransport, er alt dette i dag delegert til fylkene. Det er ingenting som hindrer noe fylke å gi dette tilbudet allerede i dag. Dette er det opp til fylkespolitikerne å prioritere. Nå er diskusjonen om en skal ha det som et statlig ansvar fordi fylkespolitikerne ikke har prioritert det godt nok. Da bør alle partiene som er til stede i denne salen, sjekke med sine fylkespolitikere hvilken jobb en har gjort på dette området, siden en føler at en må ta det opp i Stortinget for å få en bedre ordning enn det fylkespolitikerne har valgt.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:30:52]: Jeg er veldig glad for at de forsøkene som ble igangsatt, har gitt positive tilbakemeldinger. Vi har – gjennom transportkomiteens høringer – fått høre hvordan livet har blitt forandret for mange fordi de fikk muligheten til den type fritidsreiser som TT-ordningen legger opp til. Det er godt å høre.

Jeg ser at det er litt ulike tilbakemeldinger fra de ulike fylkene hvor det har vært forsøk. Da er mitt spørsmål til statsråden: Ville det ikke være fornuftig å utvide forsøksordningen til noen flere fylker, slik at man får bredere empiri når det gjelder hvilke erfaringer man har i de ulike fylkene, før vi tar debatten om hvem som skal ha ansvaret, og hvordan ordningen eventuelt skal utvides?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:31:41]: Det kunne vært en idé, men først vil jeg faktisk se om det er så stor spredning i tilbakemeldingene som man forutsetter i dette spørsmålet. Jeg er ikke sikker på at det er det. Hvis tilbakemeldingene er ganske entydige, men likevel med ulik virkemiddelbruk rundt omkring, er det ikke noen vits i å teste ut en ting før en sier ja eller nei videre.

Det er selvsagt sånn at hvis alle tilbakemeldingene spriker og er motstridende, er det mulig at vi bør gjøre det som representanten tar opp, men for meg er det viktig at vi har en helhetlig tilnærming til dette. Vi må sørge for at flest mulig kan bruke det generelle tilbudet som finnes. Det gjør vi gjennom universell utforming av plattformer knyttet til trikker, busser, T-baner og det tilbudet en har lokalt. Det gjør vi ved å sørge for at en har bedre informasjon om det tilbudet som finnes. Det gjør en bl.a. ved å arbeide med en nasjonal ruteplanlegger. Og det gjør vi ved å sørge for at der hvor den universelle utformingen av tilbud ikke er god nok, blir TT-ordningen mer treffsikker for dem som faktisk trenger den. I dag er det et fylkeskommunalt ansvar. Hvis det ikke er godt nok, bør vi gjøre det til et nasjonalt ansvar, og det er den evalueringen vi når gjør.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:33:00]: Hvis man virkelig er opptatt av at folk med funksjonshemninger skal kunne bestemme sjøl hvor de vil transportere seg, fjerner man f.eks. ikke støtte til bilordningen for dem som ikke er i jobb eller på skole, slik som denne regjeringen har gjort.

Men jeg håper at ministeren vil jobbe videre med en nasjonal TT-ordning for dem som trenger dør-til-dør-transport – for det er det vi snakker om nå. Man trenger en nasjonal ordning for dem som trenger dør-til-dør-transport, og så trenger man en utvidet ordning med bestillingsruter i distriktene, slik som KID-ordningen, kollektivtransport i distriktene, var. Jeg registrerer dessverre at regjeringen har fjernet den biten av det, for den kan nemlig dekke behovet for mange av dem som ikke kan klare å bruke den vanlige kollektivtrafikken, men som ikke trenger dør-til-dør-transport.

Så det er en kombinasjon av en ordning med bestillingsruter og nasjonal TT-ordning vi trenger. Vil ministeren se på det?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [10:34:08]: Det å blande KID-ordningen inn i dette blir litt irrelevant, for KID-ordningen kunne være veldig mye forskjellig, avhengig av hva man søkte på. Det var en ordning der en fikk i snitt en halv million kroner i støtte til hvert prosjekt, og der fylkeskommunene måtte søke om penger for hvert prosjekt. Vår vurdering er at det går med veldig mye byråkrattid i forhold til hver krone en deler ut. Da er det bedre å ha ordninger der fylkeskommunene har ansvar, får tildelt mer penger, eller at en får en mer spesialisert ordning, sånn som dette.

Det er derfor vi jobber videre med TT-ordningen. Jeg registrerer at alle partiene i Stortinget nå framstår som å være veldige forkjempere for dette. Likevel er det bare å registrere at ordningen ikke har blitt etablert under den forrige regjeringen. Det betyr at da er det nytt håp med dagens regjering, og vi følger opp de initiativene som har kommet fra Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti har tatt opp dette i Stortinget i interpellasjonsdebatter også. Det viser et betydelig engasjement fra et av våre samarbeidspartier, og det er jeg veldig glad for.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:35:24]: Mitt hovedspørsmål går til klima- og miljøministeren.

Rovviltpolitikken berører mange. Den er vanskelig, den er konfliktfylt, og den skaper stor debatt. I mange deler av landet fortviler beitenæringen. I sommer var det kanskje særlig i områder i Sogn og Fjordane og i Oppland – deler av landet som vanligvis er en viktig del av beitenæringen – en var fortvilet. Det har etter hvert blitt slik at i store områder av landet kan verdifull beitemark nesten ikke brukes på grunn av rovdyr. Et slikt konfliktnivå kan ikke fortsette i årene framover.

Stortinget har vedtatt at det viktigste virkemiddelet for å regulere bestandene av rovdyr er lisensfelling. Problemet er at denne lisensjakta er helt mislykket. I fjor vinter ble det tatt ut bare 30 pst. av de fastsatte kvotene. I 2011 inngikk partiene på Stortinget et forlik om rovviltpolitikken. Senterpartiet står bak dette forliket. Her sies det i punkt 2.2.12 at lisensjakt «skal være hovedvirkemiddelet».

For et par uker siden ble lisensjakta på bjørn avsluttet. Departementet hadde tillatt å ta ut en kvote på ni bjørner i høst, men bare to bjørner var felt ved lisensjaktas avslutning. Hva vil miljøvernministeren gjøre for at resten av lisenskvoten på bjørn skal tas ut?

Statsråd Tine Sundtoft [10:37:02]: Denne regjeringen er veldig opptatt av å dempe konfliktene innenfor rovviltpolitikken. Jeg tror vi må leve med at det til enhver tid vil være en konflikt. Det sier seg selv at det å balansere mellom beitedyr og rovdyr vil innebære konflikt. Det handler også om hvordan den konflikten håndteres.

Vi har lagt opp til en helt annen dialog med de regionale rovviltnemndene enn det den forrige regjeringen gjorde. Vi treffes én gang i halvåret, går igjennom de utfordringene en har, og følger opp videre det vi gir hverandre av utfordringer om dette.

Vi er opptatt av å få til en tydeligere soneforvaltning for å dempe konfliktene.

Jeg er helt enig med representanten Arnstad i at lisensfelling skal være det virkemiddelet vi har. Derfor tillater vi nå flere virkemidler innenfor lisensfelling, bl.a. når det gjelder jerv. Her er det nå kommet søknad om forsøk fra Sogn og Fjordane. Jeg har sagt at vi vil se på mer bruk av snøscooter til uttransportering av åte og jervebås, og også innhente praktisk erfaring med bruk av kunstig lys på åte for jerv.

Spørsmålet gjaldt bjørn. Det at vi får en mer effektiv lisensfelling, tror jeg er viktig for å få en økt forståelse for hva vi skal gjøre i rovviltpolitikken, og også ha den gode dialogen med de regionale rovviltnemndene, slik at de føler at de har en reell mulighet til å dempe disse konfliktene.

Marit Arnstad (Sp) [10:38:58]: Statsråden svarer egentlig ikke på spørsmålet mitt, for det at lisensfellingen er så mislykket, er i seg sjøl en kilde til konflikt – det øker konfliktnivået. Jeg er ikke så veldig opptatt av jerv i denne sammenhengen, men jeg er opptatt av bjørn, fordi den lisensjakta ble avsluttet for to–tre uker siden. Da ble det tatt ut to av ni bjørn, som regjeringen har satt som kvote.

Og spørsmålet mitt er fortsatt: Hva vil statsråden gjøre for at resten av lisenskvoten for bjørn skal tas ut? For det står nemlig også i rovviltforliket at hvis lisensfelling ikke gir en tilfredsstillende uttelling, har miljøforvaltningen et ansvar for å sørge for at resterende kvote tas ut. Så mitt spørsmål er fortsatt: Hva vil statsråden gjøre for at resten av lisenskvoten tas ut, og hvilken beskjed vil miljøforvaltningen få om å følge opp det ansvaret de har etter rovviltforliket?

Statsråd Tine Sundtoft [10:39:54]: I tråd med hva jeg svarte på forrige spørsmål vil miljøforvaltningen gå i dialog med den regionale rovviltnemnda for å få gjort noe med lisensfellingen. Vi har ikke overprøvd de regionale rovviltnemndene i dette. Det er viktig at det er de regionale rovviltnemndene som også har ansvaret for å følge dette opp sammen med miljøforvaltningen. Jeg er opptatt av at vi får lisensfellingen til å skje på en riktig måte slik at vi får dempet konfliktene, for det er når vi ikke får tatt ut på lisensfelling at vi får unødvendig store konflikter innenfor rovviltpolitikken. Så da tar jeg det opp med miljøforvaltningen.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Janne Sjelmo Nordås.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:40:53]: Problemet er at når lisensfellingen ikke lykkes, som vi har sett, har regjeringen valgt å ta ut mange dyr – både jerv og bjørn – før beitesesongen starter. Det er en utfordring, for dette er midt i ynglefredningstiden, og nå bruker Miljødirektoratet altså omstridte jaktmetoder som helikopterjakt og hiuttak. Senterpartiet skjønner at mange reagerer på det.

Dette kunne vært unngått dersom man i løpet av høsten og vinteren gjennomførte en mer effektiv lisensjakt, som det har vært pekt på tidligere. Men hvorfor vil ikke regjeringen bidra til at kvotene tas ut under lisensjakt, sånn at man slipper disse litt brutale metodene med hiuttak og helikopterjakt om våren?

Statsråd Tine Sundtoft [10:41:37]: Regjeringen er opptatt av å bruke lisensfelling som den riktige måten å ta ut disse rovdyrene på. Jeg er helt enig i at hiuttak bringer opp veldig store konflikter i dette og minker forståelsen for at noen rovdyr skal tas ut i områder hvor beitedyrene har sin prioritet. Det er nettopp på grunn av det at vi nå også setter i gang nye forsøk for å få mer effektiv lisensfelling, at vi ikke er opptatt av å overprøve vedtak som de regionale rovviltnemndene vedtar, og at vi har den nære dialogen med nemndene og også med miljøforvaltningen, slik at dette skjer på en mest mulig riktig og effektiv måte, så vi får dempet konfliktene på dette området.

Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Eva Kristin Hansen (A) [10:42:41]: For et par uker siden var flere her fra Stortinget på besøk hos beitenæringen på et seminar og var også i en debatt. Jeg kan bekrefte mye av de beskrivelsene som representanten Arnstad kommer med når det gjelder utfordringer næringen opplever. Vi fikk også en del tilbakemeldinger fra næringen på at man faktisk mener at rovviltforliket ikke fungerer etter intensjonen, og kanskje spesielt den todelte målsettingen.

Nå er det jo sånn at vi vet at vi om en stund får en sak til Stortinget både om ulvesone og om bestandsmålet på ulv. Det jeg lurer på om statsråden kan si litt om, er om det er andre deler av rovviltpolitikken hun ser for seg at vi også må diskutere i den sammenhengen, eller skal vi kun begrense det til å diskutere ulv, bestandsmål og ulvesone.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at all tale skal adresseres via presidenten.

Statsråd Tine Sundtoft [10:43:34]: Nå hadde jo Stortinget i mai til behandling denne saken etter et representantforslag fra Senterpartiet, hvor vi opplevde at Stortinget på ny bekreftet viktige områder for rovviltpolitikken. Men jeg svarte Stortinget da, som jeg nå følger opp, at vi vil ta i bruk nye virkemidler for å få mer effektiv lisensfelling.

Jeg har også møtt mange beitebrukere denne høsten. Det jeg heldigvis opplever er ganske bra nå, er at heller ikke beitebrukerne er inne på en diskusjon om vi skal ha rovdyr eller ikke. Da synes jeg vi også har kommet noe lenger i denne debatten, hvor vi må få en tydeligere soneforvaltning og mer effektiv lisensfelling, og så kommer vi til Stortinget med saken om bestandsmål for ulv og ulvesone. Så får da Stortinget i den sammenhengen se om det er behov for å gjøre mer i rovdyrpolitikken. Vi følger opp det Stortinget har vedtatt.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:44:44]: Skade på husdyr i prioriterte beiteområder har ofte sammenheng med at rovvilt beveger seg svært raskt over store områder. Rovvilt kan derfor på kort tid vandre inn i såkalte prioriterte beiteområder. Når dette skjer i beitesesongen, hjelper det lite at Statens naturoppsyn i forkant har tatt ut dyr som befant seg i et område.

Statsråden har tidligere sagt at hun vil se nærmere på grensene for hva som regnes som prioriterte beiteområder.

Spørsmålet mitt er: Har statsråden foretatt en slik gjennomgang og konkludert, og vil hun på den bakgrunn fremme effektive tiltak i pakt med rovviltforliket, for å ta ut dyr som utgjør et skadepotensial?

Statsråd Tine Sundtoft [10:45:34]: Det er en utfordring at rovdyrene verken kjenner fylkesgrenser eller landegrenser. Når vi sier at vi vil ha en tydeligere soneforvaltning, har vi en utfordring med dyr som går inn på områder hvor de strengt tatt ikke har noe å gjøre. Vi har nå en dialog med de regionale rovviltnemndene for å se på soneforvaltningen, og hvor de også kanskje må korrigere sine soner noe, på tvers av hva vi har i dag.

Vi er ikke i mål med den gjennomgangen, men er godt i gang med det arbeidet. Det er nettopp gjennom en klarere soneforvaltning og en mer effektiv lisensfelling at vi kan dempe konfliktene innenfor et område hvor vi alltid vil ha konflikter.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:46:37]: Det er bra at representanten Hansson får ordet etter meg, så det ikke bare er damer som spør om jakt.

Når vi er inne i rovdyrforliket, fører det, mener jeg, til et nedsatt konfliktnivå på dette området, fordi man klarte å få til en bred enighet i Stortinget. Men i det rovdyrforliket er det også en stor utfordring å klare å utvikle kunnskap om jakt og jaktkultur i forbindelse med den lisensfellinga som skal være, for det er sjølsagt helt feil, det vi holder på med når det gjelder hiuttak, helikopterjakt osv. Men Senterpartiet lever tydeligvis i den villfarelse at det å innføre lisensjakt på bjørn kommer til å bli en effektiv jakt i løpet av ett år. Det blir det ikke. Man må lære seg det, man må utvikle en kultur for det, man må ha kunnskap om det. Derfor ble det i rovdyrforliket sagt at man skulle sette av penger til det og til de frivillige organisasjonene på dette feltet. Vil statsråden også følge opp det?

Statsråd Tine Sundtoft [10:47:46]: Ja, statsråden vil følge opp det også på dette området. Jeg har for så vidt allerede fulgt det opp. Vi er i nær dialog med Jeger- og Fiskerforbundet, for her ser en også hvordan det er i de ulike fylkene. Har man en god jaktkultur – hvor en har kompetanse og deler kompetanse – blir lisensfellingen mer effektiv. Jeger- og Fiskerforbundet er også interessert i å bidra til å spre den kunnskapen til andre deler av landet. Jeg har selv bedt om å få lov til å være med på en motivasjonskveld for å treffe jegere. Her ser en det igjen: Hvis dette gjøres på en riktig måte, økes legitimiteten for lisensfelling og dempes noen av konfliktene som har vært. Jeg håper vi også med det får bort noe av den ulovlige jakten på våre rovdyr.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [10:48:55]: Gjennom denne store interessen for jakt på noen av de flotteste dyrene som finnes i norsk natur, får man gang på gang bekreftet et inntrykk av at rovviltproblemet ikke bare er stort, men at det er økende.

Kan statsråden avklare hvorvidt det er slik at skade på husdyr fra rovdyr har endret seg gjennom, la oss si, den siste femårsperioden?

Statsråd Tine Sundtoft [10:49:28]: Jeg har ikke med statistikk fra den siste femårsperioden nå, men jeg vet i alle fall ut fra hva vi har av tall for inneværende år, at skade på beitedyr har gått noe ned. Jeg tror også det at vi var ute i forkant av beitesesongen og tok ut noen rovdyr i år, har vært medvirkende til det.

Men igjen er jeg opptatt av at noen ganger blir debatten mye større enn hva den egentlig bør være. Stortinget har vedtatt sine bestandsmål for rovdyr. Vi vet at vi ligger på linje med det vi skal for ulv, vi ligger under for bjørn og gaupe, og vi ligger over for jerv.

Derfor er det gledelig når en nå har møter med beitebrukere, at de ikke er opptatt av å få bort rovdyrene, men at dette håndteres på en klok måte ved å balansere både beitedyr og rovdyr i norsk natur.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:50:40]: Mitt spørsmål går også til klima- og miljøministeren.

Neste uke begynner FNs klimaforhandlinger i Lima, det såkalte COP 20, og Norge har en viktig rolle i forhandlingene. Vi er sentrale i skogsatsingen – for å bevare regnskog internasjonalt.

I budsjettforliket får statsråden nå også med seg en dobling av Norges bidrag inn i det grønne fondet, til 400 mill. kr hvert år.

Norge spiller ofte en sentral rolle når det gjelder gjennomføringen av forhandlingene, som vi forhåpentligvis også kan gjøre i Lima. Men vel så viktig er hva som skjer etter Lima, for nå er jo klimaforhandlingene en nedenfra og opp-prosess, der de forskjellige landene melder inn sine forpliktelser før toppmøtet i Paris, og summen av disse forpliktelsene må da være store nok om man skal nå 2-gradersmålet fram mot 2050.

Første kvartal 2015 skal Norge legge fram sine klimaforpliktelser fram mot 2030, og de må minimum være på 40 pst. Det er 15 år til 2030. Hvis vi ser 15 år tilbake og fram til i dag, er det ikke redusert noe som helst. De neste 15 årene skal vi redusere våre utslipp med minimum 40 pst.

Dette krever et omfattende arbeid. Da blir mitt spørsmål: Hvordan ser statsråden for seg at dette arbeidet skal organiseres for at vi skal nå våre nasjonale klimamål i 2030?

Statsråd Tine Sundtoft [10:52:36]: Som vi har varslet helt siden forhandlingene i Warszawa for ett år siden, og som vi lovet der, sier vi at vi skal komme med våre såkalte indikative utslippsmål for 2030 i løpet av første kvartal 2015.

Regjeringen jobber nå med hva som skal være mål for 2030. Der har den Gap-rapporten vi fikk fra Miljødirektoratet i mars, vært nyttig, men ikke minst den lavutslippsrapporten vi fikk nå i oktober, som viser hvordan det er mulig å komme til lavutslippssamfunnet, og hvor det er riktig å gjøre ting først.

Så vi jobber med det faglige grunnlaget i regjeringen nå og har sagt at vi skal komme til Stortinget på en dertil egnet måte. Og det er jo akkurat den øvelsen alle land sitter med: å komme med sine utslippsmål. Det er det som er forskjellen på Kyoto-avtalen, som var veldig ambisiøs for 10 pst. av verdens utslipp, og den avtalen vi håper å få på plass i Paris neste år, hvor alle land må bidra – noen mer enn andre.

Vi har tradisjon for å ta vår del av ansvaret for det, men vårt ambisjonsnivå vil også være avhengig av hva slags fleksible mekanismer vi vil få i en internasjonal avtale. Vi må finne den riktige balansen mellom hva vi skal gjøre hjemme, og hva man vil få mer igjen for med hensyn til den globale klimautfordringen ved at vi også gjør ting utenfor landets grenser.

Vi har ikke konkludert på det i regjeringen ennå, derfor kan jeg ikke gi representanten noe mer eksakt svar nå.

Ola Elvestuen (V) [10:54:37]: Det er ingen konflikt mellom hva vi skal gjøre hjemme, og hvilke ambisjoner vi skal ha ute. Selvfølgelig skal Norge ha store ambisjoner internasjonalt, men vi skal også kutte hjemme, og de kuttene må være på minimum 40 pst. Det er 15 år til.

For å nå dette må det store endringer til hvert år i disse 15 årene – hvis vi i det hele tatt skal ha muligheten internasjonalt til å nå et 2-gradersmål. Da må man ha konkrete planer. Og da blir mitt spørsmål igjen: Vil Stortinget få seg forelagt sektorvise planer med konkrete reduksjonsmål og konkrete virkemidler for hvordan disse reduksjonsmålene skal kunne nås?

Statsråd Tine Sundtoft [10:55:21]: Så lenge regjeringen ikke har konkludert, og vi er underveis i prosessen, kan jeg ikke akkurat nå love hvordan dette vil se ut. Men det er jo helt riktig, som representanten Elvestuen sier, at vi må inn sektorvis og se hvor mye vi kan ta innenfor f.eks. transport – skal vi ta mer enn 40 pst. der for da å gjøre mindre på bygg eller mer på industri? Det er nettopp den fordelingen vi må se på, og også se på hva som er innenfor kvotesystemet, og hva som er utenfor kvotesystemet.

Men vi må omstille oss for å redusere utslippene i Norge. Derfor er jeg veldig glad for den endringen av debatten vi nå har, at vi ikke kan kjøpe oss fri fra denne forpliktelsen ved å kjøpe kvoter ute. Det blir å finne en riktig balanse mellom hva vi selv skal gjøre, og hva vi får mest igjen for ved å bidra ute, for klimautfordringen er tross alt global.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.

Terje Breivik (V) [10:56:30]: Eg skal vera endå meir konkret enn kollega Elvestuen. Eg har med glede registrert at statsråden, saman med Venstre, har gjeve eit grønt skatteskifte og teke marknadskreftene i bruk – eit viktig og avgjerande tiltak for å nå klimamåla. Seinast i DN 30. oktober er ministeren sitert:

«Det skal koste mer å forurense, og det skal lønne seg å ta miljøvennlige valg.»

Eg tek difor nærast for gjeve at ministeren kan stadfesta at budsjettforslaget til regjeringa var eit arbeidsuhell. Ikkje berre var forslaget kjemisk fritt for eit grønt skatte- og avgiftsregime, det gjekk monalege steg i feil retning. Eg reknar òg med at ministeren kan stadfesta at ho og regjeringa i budsjettet for 2016 vil forsterka starten på eit nødvendig grønt skatteskifte, som budsjettavtalen i 2015 med Venstre og Kristeleg Folkeparti representerer, og at ministeren òg kan koma med sine vurderingar av kva grøne avgifter ho meiner er dei beste og mest målretta.

Statsråd Tine Sundtoft [10:57:30]: Jeg er helt enig med representanten Breivik i at vi må få et skattesystem som gjør at det koster å forurense og lønner seg å ta miljøvennlige valg. Nå har vi satt ned en grønn skattekommisjon som nettopp skal ha en ordentlig gjennomgang av dette, så det er jo fornuftig å se hva de også kommer med før statsråden konkluderer på det området.

Så får jeg bare ta til etterretning at samarbeidspartiene var noe mer utålmodige enn det vi var når det gjelder gjennomgang av bilavgiftene, som vi hadde varslet skulle skje i revidert. Men det er jo den type endringer av skatter og avgifter vi må få til for å få det nødvendige grønne skiftet, som også henger sammen med våre utslippsmål for 2030, som vi skal melde inn i løpet av første kvartal neste år.

Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.

Åsmund Aukrust (A) [10:58:33]: Vi ser fram til at saken kommer til Stortinget, og at statsråden konkluderer og sier hva som er regjeringens forslag til målsettinger for klimamål for 2030. Det begynner jo å haste dersom Stortinget skal inkluderes på en skikkelig måte. Andre land begynner å bli klare med sine målsettinger, og Norge bør ikke være dem som er sist ute.

Ministeren sier at regjeringen ikke har konkludert. Men i mai i år sa hun:

«Vi har gitt støtte til EUs ambisiøse mål. Da vil det ikke være passende å være mindre ambisiøse enn EU.»

Så har vi senere hørt at statsråden ikke lenger kunne klare å stå for det samme, hun sier at det er store forskjeller på Norge og EU. Det er jo sant, men hva er det som har forandret seg siden mai, da statsråden lovte at Norge skulle være like ambisiøse som EU, altså 40 pst., og fram nå, etter at EU har vedtatt hva de mener, da hun ikke lenger klarer å si det samme?

Statsråd Tine Sundtoft [10:59:29]: Det er ingenting som har endret seg siden mai – det jeg sa da og det jeg sier nå. Det å være like ambisiøse som EU er ikke det samme som å si at vi legger opp til akkurat samme prosenten som EU. Det er mer ambisiøst å omstille ett land som allerede er basert på vannkraft og fornybar energi enn et EU hvor mange land er basert på kull. EU kan også fordele sine forpliktelser mellom EU-landene. Så jeg står for det samme i dag som jeg sa da. Nyansen ligger i det å være like ambisiøs. Men da noen ville presse meg til å si at det betyr 40 pst., så sier jeg at vi vil ikke si det før vi har hatt en ordentlig faglig gjennomgang av hvor det er fornuftig å legge vårt nivå på kvotesystemet, utenfor kvotesystemet og se hva vi kan få til med fleksible mekanismer slik at vi kan bidra til at andre land kanskje kan gjøre mer, som betyr mer for verdens klimautfordring.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:00:49]: Det går mot spennende og avgjørende internasjonale klimaforhandlinger i månedene som kommer, og første stopp er Lima for oss om 14 dager.

Kristelig Folkeparti har klare forventninger til at også Norge fortsatt spiller en aktiv pådriverrolle for å få til ambisiøse tiltak for å nå fastsatte klimamål, og der er vi selvfølgelig enig med statsråden.

Spørsmålet mitt er: Er statsråden optimistisk når det gjelder det det er mulig å få til i Lima for å få en god klimaavtale i Paris i 2016?

Statsråd Tine Sundtoft [11:01:28]: Denne statsråden er grunnleggende optimist og har troen på at det er mulig å få til endringer. Det vi har sett at EU har kommet med i høst, men ikke minst hva USA og Kina har lansert av utslippsforpliktelser, gjør at en har en annen optimistisk grunntone når en nå kommer til Lima, enn hva en sannsynligvis hadde i København i 2010, hvor jeg ikke var til stede. Jeg tror også at det vi nå får til med finansieringen av de grønne fondene, hvor de fattigste landene føler at de rikeste landene nå stiller opp med klimafinansiering og virkelig vil bidra, og det Norge gjør innenfor klima- og skogsatsingen og følger opp med nye land og står ved det fram til 2020 – alt dette henger sammen og gjør at en har troen på at det blir endring. Det jeg fornemmer også, at noen land som sitter rundt bordet og ikke vil komme med sine forpliktelser i bilaterale samtaler, bekrefter selvfølgelig at vi må få ned våre utslipp for vi kjenner på kroppen at vi må gjøre noe også i vårt land.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:02:57]: Inn mot Lima utmerker Norge seg nå ved å være det landet som har tredje høyest klimagassutslipp per capita i Europa. Russland og en av de baltiske statene – jeg husker ikke hvilken – er verre, resten er bedre.

Så er Norge et land som har bidratt til FNs klimafond – som vi selv sitter i styret i, og har vært med og opprettet – på et mye lavere nivå enn svært mange andre land har gjort. Fondets forpliktende ambisjon fra København var på ca. 100 mrd. dollar, Norge har ytt noen hundre millioner kroner. Miljøpartiet De Grønne har foreslått at Norge yter noe som tilsvarer en klimaprosent, 1 pst. av BNI, 30 mrd. kr, til det fondet, som vil være en reell innsats. Spørsmålet er: Kommer regjeringen til å vurdere å gå til Lima med en vesentlig opptrapping av det norske tilskuddet til FNs klimafond?

Statsråd Tine Sundtoft [11:04:10]: Norge nyter anerkjennelse utenfor landets grenser for måten vi har stilt opp på ved å ha en klima- og skogsatsing av den størrelsesorden som vi har, for hva vi gjør i Afrika gjennom Norfund, og for at vi er aktive i forhandlingene og også jobber fram en internasjonal pris på utslipp gjennom en karbonavgift. Nå har en etter budsjettforhandlingene i Stortinget fått et annet beløp vi også kan melde i Lima, men andre land ser den totale pakken Norge har hatt i flere år, og vet at Norge er et land å regne med også framover.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:05:15]: Mitt spørsmål er til justisministeren.

Terror er blant dei største truslane i det moderne samfunnet. Det fekk vi i Noreg smerteleg erfare den 22. juli 2011, og seinast no i sommar kom det nærmare oss. Fredag ettermiddag fekk vi beskjed frå justisministeren om at han ville innføre væpning av politiet, nærmare bestemt væpning av alt innsatspersonell, med våpengodkjenning i dagleg teneste, foreløpig i fire veker, men det som fort kan verte på ubestemt tid. Vi har eit uvæpna politi i Noreg. SV støttar det og meiner det vil vere galt med ei generell væpning. Vi meiner det ikkje er dokumentert at det gjer Noreg tryggare, men at det tvert imot kan føre til både fleire våpen og fleire situasjonar med skot.

Men vi har òg eit fleksibelt regelverk som gjorde det mogleg raskt å innføre væpning når justisministeren meinte det var nødvendig. Eg meiner likevel at det er grunn til å stille spørsmål ved denne saka. For det første er terrortrusselen diffus, basert på den generelle, globale oppfordringa til vald mot uniformerte tenestemenn. Bak står ei gruppe som vi dessverre kan frykte vil vere ein trussel over noka tid. Noreg skal etter kvart delta i den væpna kampen mot dei, noko som vel snarare vil føre til ein auka trussel heller enn ein redusert trussel mot oss. Vi må frykte at det kan vare ved.

Avgjerda kom fredag ettermiddag, men for nokre veker sidan var det eit møte i den utvida utanrikskomiteen der, eg òg var, der vi vart informerte på ein ryddig måte om terrortrusselen, som etter kvart vart offentleg, og vi har vel grunn til å rekne med at tiltaka derfrå har vorte vurderte i noka tid.

Så mitt spørsmål til justisministeren er: Kan justisministeren garantere at det vi nå ser, ikkje vil skli over i ei varig, generell væpning av norsk politi, og vil han, dersom det er aktuelt å forlengje det om fire veker, kome til Stortinget på eigna måte – ei utgreiing eller ei sak – og sørgje for at Stortinget får seie si meining, og at det vert ein open debatt om spørsmålet?

Statsråd Anders Anundsen [11:07:26]: Jeg har hele tiden vært veldig tydelig på at det er viktig nå ikke å blande sammen spørsmålet om bevæpning i en konkret situasjon basert på en trusselvurdering som er ganske alvorlig, særlig for de tjenestemennene som er direkte pekt ut som en potensiell målgruppe for å bli rammet av terror med ganske enkle virkemidler. Det er det som skiller denne vurderingen fra PST fra mange andre vurderinger, hvor man er svært målrettet, det kan skje angrep med veldig enkle midler. Det betyr også at det er mange i politiet som er utrygge i den jobbsituasjonen de nå er i. Derfor har Politidirektoratet hatt et svært, svært grundig arbeid over tid for å vurdere hva slags risikoreduserende tiltak som skal gjennomføres, for å sikre både sikkerheten til polititjenestepersonell og raskere innsatsmulighet.

Dette er ikke noe forsøk på en snikinnføring av varig bevæpning av norsk politi. Det er en stor politisk diskusjon om hva slags politi vi skal ha i fremtiden. Vi har nylig hatt en våpeninstruks og forslag til endringer i våpeninstruksen ute på høring. Den høringsfristen var nylig ute, og vi skal ha en ordentlig gjennomgang av høringssvarene. Da er det også naturlig at en involverer Stortinget på en ryddig måte. Dette er en politisk diskusjon, og jeg er kjent med at det også er varslet representantforslag knyttet til spørsmålet om generell bevæpning.

Jeg tror det er viktig å huske at når det gjelder bevæpning av politiet, basert på den klare faglige vurderingen som de har gjort i denne konkrete situasjonen, basert på det trusselbildet som nå ligger i bakgrunnen, skal man være ganske vågal hvis man mener at en politisk skal kunne overprøve den vurderingen. Når det gjelder disse fire ukene, vil vi komme tilbake til hvordan situasjonen er på det tidspunktet før en tar stilling til om et samtykke eventuelt skal forlenges.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:09:26]: Det er lett å forstå at mange politifolk kan føle seg utrygge i møte med denne trusselen, akkurat som andre som er uniformerte, og – eg må legge til – andre grupper som er utpeika som moglege mål, sjølv om det er ei generell global oppfordring. Faglege anbefalingar av den typen her, bør heilt openbert ha stor vekt. Eg vil òg seie at det er bra at justisministeren seier at det ikkje er ei snikinnføring, men han svarte likevel ikkje på mine to spørsmål.

Det første spørsmålet var om han kan garantere at det ikkje vil skli over i ein varig situasjon, for vi kan vel fort kome i ein situasjon der trusselvurderinga vil vare svært lenge. Eg vil gjerne høyre han klart seie at dette vil opphøyre på eit tidspunkt.

Så sa han at han skulle ha ei ryddig behandling i Stortinget. På fredag var det eit kort innkalla møte og deretter ein beskjed. Så det er interessant å vite: Er det den typen ryddig runde med Stortinget han ser for seg, eller vil han gjere som eg ber han om, nemleg kome hit til salen på eigna måte og la Stortinget få uttrykke si meining òg her i salen?

Statsråd Anders Anundsen [11:10:35]: Møtet på fredag var mer et tilbud om informasjon om et tiltak som vil bli gjennomført, og er ikke en del av noen formell dialog eller oppfølging overfor Stortinget. Det var et tilbud for å gi muligheten til innsyn i hva som ligger bak beslutningen, som vil bli synlig for svært mange på veldig kort tid. Det er en stor diskusjon i Norge om bevæpning, og jeg synes det da var ryddig å gi det tilbudet om informasjon. Men når jeg snakker om involvering av Stortinget, så må en selvfølgelig involvere Stortinget på ordinær måte.

Så er det sånn at det i dag ikke er hjemmel for å beholde bevæpning over svært lang tid. Det er også en av årsakene til at vi gjorde dette samtykket tidsbegrenset. Så må vi se hvordan vi skal følge dette videre, men det er ikke regjeringens intensjon på noen måte å bruke dette som en situasjon som gjør at det skal gli over i en permanent bevæpning av norsk politi. Det skal være gjenstand for en vanlig, åpen politisk diskusjon, som jeg er helt overbevist om at SV vil engasjere seg sterkt i.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:11:46]: Ministeren svarer ikkje på spørsmålet, om han kan garantere at dette ikkje sklir over i kva vi kan kalle ei permanent mellombels væpning. Dette er veldig alvorlege skritt å ta. Når ein i dag kan sjå væpna politi i Overhalla, i Bømlo, på Senja, i Nesna osv., er det ganske alvorlege skritt ein har tatt. Det som er spesielt med grunngjevinga, er at det ikkje er ein konkret, tidsavgrensa, mellombels trussel, men det er ein generell, global, diffus, ikkje-tidsavgrensa trussel som er grunngjevinga. Med ei slik grunngjeving, korleis kan ministeren grunngje seg ut av mellombels væpning?

Statsråd Anders Anundsen [11:12:40]: I slike spørsmål er det vanskelig å se inn i glasskula og finne fasit. Det er altså en vurdering fra PST som ligger til grunn for de tiltakene som politiet har foreslått gjennomført, og det er ikke bare bevæpning av norsk politi som er foreslått gjennomført av politiet, det er gjennomført en rekke andre risikoreduserende tiltak også. I trusselvurderingene fra PST gjøres det også klart at risikoreduserende tiltak vil kunne bidra til å redusere risikoen.

Jeg håper at vi har en felles forståelse av hvor vi ønsker å være i fremtiden i forhold til trusselbildet. Vi ønsker å få det så lavt som overhodet mulig. Men jeg kan altså ikke garantere for hvordan trusselbildet vil være om en uke eller om tre måneder eller om åtte måneder – det må nesten representanten ha respekt for. Der har vi faglige instanser som foretar de vurderingene. PST lager et beslutningsgrunnlag både for politiet og for politisk ledelse, og så må vi forholde oss til det når vi skal velge hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det er årsaken til at vi har den situasjonen vi har.

Presidenten: Hadia Tajik – til oppfølgingsspørsmål.

Hadia Tajik (A) [11:13:52]: Eg har forstått at justisministeren er oppteken av faglege vurderingar når det er snakk om generell væpning. Då tenker eg ikkje først og fremst på den konkrete trusselsituasjonen som me er inne i no, men bl.a. på høyringsnotatet med forskriftsendringar, som legg til distrikta sjølve å avgjera om dei vil ha generell væpning i distriktet sitt.

Når ein har følgt debatten over tid, veit ein at Politiets Fellesforbund, som jo har eit vedtak for generell væpning, òg har eit stort mindretal som er mot. Dei hadde to store medlemsundersøkingar, både før og etter 22. juli, der det var eit stort fleirtal mot. Blant politimeistrane er det òg eit stort fleirtal mot, og i Norges Politilederlag er ein mot generell væpning.

Spørsmålet mitt er: Presist kva for nokre fagmiljø er det Anundsen har lytta til når han seier at han er for generell væpning?

Statsråd Anders Anundsen [11:14:47]: Nå har vi nettopp hatt våpeninstruksen ute på høring. Det har vært en bred høring. Dette er ikke et spørsmål som er svart–hvitt; det er ikke enkelt å si at det ene er helt riktig, mens det andre er helt feil. Her er det mange ulike dilemmaer som en er nødt til å ta høyde for. Derfor skal regjeringen nå gå gjennom de høringsnotatene som vi har fått, for å se hva slags innspill som er kommet til den høringen. Det vil også være en viktig del av det grunnlaget som regjeringen til slutt vil fatte sin beslutning på. I disse høringssvarene er det en viss spredning i forhold til fordeler og ulemper med bevæpning av politiet.

Det som regjeringen har lagt ut til høring, er ikke et forslag om bevæpning av norsk politi. Det er et forslag om å gjøre systemet annerledes, slik at politiet selv skal vurdere hvorvidt det er behov for bevæpning i konkrete situasjoner, varig eller for kortere eller lengre perioder. I dag er systemet ganske rigid, basert på en gammel våpeninstruks som trenger en oppgradering, og det er det arbeidet vi har satt i gang.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:16:01]: Først vil jeg bare si at jeg synes debatten om generell bevæpning er ganske enkel. Det handler om å ha et politi med et tydelig sivilt preg. Det er et flertall i denne sal som ikke ønsker generell bevæpning, så hvis justisministeren er usikker på hva han skal gjøre i saken, er det beste rådet fra Kristelig Folkeparti å legge saken bort og bruke tid og krefter på noe han kan få gjennomført i Stortinget.

Men den andre debatten, om midlertidig bevæpning, synes jeg er mer krevende, for der er det, som justisministeren sier, gode faglige råd, drøftinger fra både Politidirektoratet og PST, som har gjort at han sannsynligvis har konkludert som han har gjort. Som stortingsrepresentant kan jeg ikke annet enn å ha tillit til at justisministeren har gjort gode vurderinger gjennom de hemmelige informasjonene han har fått, bl.a. fra PST. Men det jeg er opptatt av, som flere andre, er at det blir en midlertidig ordning, og det har justisministeren sagt at det skal bli. Da er spørsmålet om han er trygg på at politiet har fått god nok opplæring og trening. Politistudentene er veldig tydelige på at det er for mange som stryker på skyteopplæring, og at øvelse blant de av innsatspersonellet som har lavest antall treningstimer, bare utgjør 40 timer i året – noen har 100 timer i året – og de etterlyser mer trening. Er justisministeren trygg på at opplæringen er god nok?

Statsråd Anders Anundsen [11:17:12]: Jeg er trygg på at norsk politi er i stand til å håndtere våpen på en trygg og god måte, men det er klart at det er blant de vurderingene Politidirektoratet også har gjort når de har kommet med anbefalte tiltak. For det er ikke noen tvil om at økt tilgang på våpen kan ha andre konsekvenser når det gjelder f.eks. skadeskyting, vådeskudd, tyveri av våpen osv. Det er vurderinger som Politidirektoratet har gjort. Dette er ikke noen vurdering som er svart–hvitt, som jeg var inne på tidligere, men jeg har veldig stor tillit til at norsk politi evner å gjennomføre de oppgavene de er trent til å gjøre. Vi har noe av det best utdannede politiet i verden. Vi har gode oppfølgingsrutiner i forhold til våpentrening og strategisk trening, så jeg føler meg svært trygg på at politiet er i stand til å håndtere den situasjonen vi nå står i.

Presidenten: Jenny Klinge – til oppfølgingsspørsmål.

Jenny Klinge (Sp) [11:18:11]: I ein kronikk i VG i dag ber representanten Solhjell statsråd Anundsen «garantere at dette ikkje er ei varig innføring av væpna politi, men at det vil opphøyre straks det er trygt».

Eg for min del vil påpeike at årsaka til at spørsmålet knytt til terrortrussel og væpning er så vanskeleg, er at vi aldri kjem til å vete når det blir trygt igjen. For å dra det endå litt lenger: Heilt trygt blir det aldri, verken for politifolk, politikarar eller andre, all den tid faren for terror er såpass utbreidd som han er, både her til lands og i andre land. Derfor må spørsmålet om generell væpning av politiet i kortare, eventuelt lengre, tid ta utgangspunkt i meir enn tryggleiksomgrepet.

Spørsmålet mitt er: Ser justisministeren at det å gje fornya løyve til generell væpning over lengre tid vil rokke ved prinsippet om eit uvæpna politi, og meiner statsråden at framskoten lagring ikkje er tilstrekkeleg?

Statsråd Anders Anundsen [11:19:17]: Årsaken til at jeg har gitt samtykke, er at jeg, i likhet med politiet, mener at fremskutt lagring i den situasjonen vi i dag er i, ikke er tilstrekkelig. Det er helt åpenbart den faglige vurderingen av dette spørsmålet, rett og slett fordi den angrepsmodusen som trusselvurderingen tar utgangspunkt i, er angrep som skjer meget raskt, med svært enkle midler, og hvor det ikke er tid til å løpe tilbake til kjøretøy og ta ut våpen. Det er årsaken til at det er håndtert på den måten, og at anbefalingen er det den er.

Det er min jobb å sikre at våre tjenestemenn og -kvinner er trygge i arbeidssituasjonen sin, både for egen beskyttelse og for å sikre rask innsatsmulighet. Derfor er jeg veldig opptatt av å si at selv om vi nå har gitt denne tillatelsen, betyr ikke det at det er en varig tillatelse for alminnelig bevæpning av norsk politi. Politiet har heller ikke bedt om det. Det er heller ikke noe hjemmelsgrunnlag for at vi skal snikinnføre alminnelig bevæpning av norsk politi i dag.

Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Q. Raja (V) [11:20:29]: Venstre er bekymret for at politiet vil miste sitt sivile preg om generell bevæpning finner sted, og bl.a. derfor fremmet Venstre i går forslag hvor Stortinget kan be regjeringen fremme en sak hvor generell bevæpning av politiet ikke skal finne sted. Vi tror generell bevæpning vil gi flere, ikke færre, farlige situasjoner, og det er spesielt at spørsmålet om generell bevæpning ikke er utredet, og at man gjør det som ikke er en god idé, ønsker å overlate spørsmålet om generell bevæpning til politiet ved POD.

NRKs undersøkelse i 2013 viste at ingen av de 27 politimestrene ville ha generell bevæpning. I Sverige, hvor dette er et faktum, er hvert tidende skudd fra politiet et vådeskudd, og der skytes det seks ganger mer selv om man tar høyde for befolkningsforskjellen. Også Norges Politilederlag har tatt avstand fra regjeringens forslag om generell bevæpning. Jeg kan også vise til England.

Mitt spørsmål til statsråden er: Etter å ha sett Venstres forslag fra i går synes statsråden det er en god idé å snu i forhold til sitt eget forslag om generell bevæpning?

Statsråd Anders Anundsen [11:21:30]: Som jeg nevnte i stad, har våpeninstruksen og vårt nye forslag til det vært ute på høring, og regjeringen skal behandle det senere. Vi er en regjering som er svært lydhøre overfor Stortinget av helt naturlige grunner, og følger nøye med på det som skjer her.

Jeg har lyst til å si at jeg synes egentlig at representanten Raja gjør spørsmålet om politiets sivile preg litt for enkelt når det er et spørsmål om bevæpning eller ikke. Politiets sivile preg kan også ha en rekke andre momenter og elementer ved seg som det er viktig å ivareta. Jeg er ikke sikker på at man ved en bevæpning automatisk mister det sivile preget som norsk politi har. Det har også med hva slags oppgaveportefølje politiet har, i hva slags situasjoner man benytter våpen, hva slags bevissthet man har når man skal inn i ulike situasjoner osv.

Så har jeg lyst til å minne om at jeg tror det er tre land, i tillegg til Norge, som har et ubevæpnet politi, så det er altså ikke hovedregelen med et ubevæpnet politi, men jeg skjønner godt engasjementet i en sånn type sak hvor man vil kunne risikere en endring av varig karakter, og det skal være gjenstand for en bred politisk diskusjon.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hadia Tajik (A) [11:22:47]: Justisministeren må gjerne koma tilbake til talarstolen, for spørsmålet går til han.

Vald mot ungar er eit alvorleg samfunnsproblem, og me må påta oss å snakka for desse ungane. Justisminister Odd Einar Dørum var veldig oppteken av dette, Knut Storberget var veldig oppteken av dette, og under Stoltenberg II-regjeringa gjekk Noreg frå å ha ingen barnehus til å ha ti barnehus, der ungar som har vore utsette for vald eller overgrep, kan få skikkeleg oppfølging – rettsleg og medisinsk. Den justisministeren me har no, har allereie rekt å få kritikk frå organisasjonane på feltet for å ha vore for usynleg.

I budsjettet til regjeringa står det at saksbehandlingstida for dommaravhøyr skal vera på 30 dagar innan 2014. I handlingsplanen mot vald i nære relasjonar, som kom for ei snau veke sidan, berre ein månad etter statsbudsjettet, står det at saksbehandlingstida skal vera på 40 dagar – med andre ord ser det ut til at tempoet til justisministeren er skrudd ned i løpet av relativt kort tid. Det står ingen mål om kva tid ein skal ned på lovens krav om 14 dagar, og det er ingen måltal for 2015.

Spørsmålet mitt er kor lang tid justisministeren ser for seg at han vil bruka før han kjem ned til lovens krav om 14 dagars saksbehandlingstid for dommaravhøyr av desse ungane.

Statsråd Anders Anundsen [11:24:05]: Jeg er dessverre ikke veldig overrasket over dette spørsmålet, men premissene er noe feil. Tajik sier at jeg har fått kritikk fra organisasjonene for å være usynlig. Jeg har vel først og fremst fått kritikk fra mine politiske motstandere for ikke å være synlig nok. Det må jeg si jeg faktisk blir lei meg for, for det er for det første misvisende, men det er også helt i strid med det engasjementet jeg har for de svakeste av de svake. Det er en usedvanlig viktig oppgave for meg å tale barnas sak, og det er et engasjement som også gjenspeiler seg i de resultatene vi faktisk ser av regjeringens politikk. Under Arbeiderpartiets tid i Justis- og beredskapsdepartementet gikk ventetiden for behandling av barna på barnehusene opp. Det er først etter at vi har satt i gang en stor dugnad i år, at en ser at pilen peker i riktig retning.

Så er 40 dager altfor lenge. Men 52 dager er enda lenger. Da vi startet dette arbeidet, var ventetiden for avhør av barn 52 dager, i dag er den nede på 40 dager. Så er ikke det bra nok, vi jobber ytterligere for å få den lenger ned, og vi har gjennomført en rekke tiltak etter både politisk press og press fra politidirektøren, som nå følger opp disse spørsmålene konkret i hvert eneste politidistrikt hvor det ikke leveres gode nok resultater.

Så jeg må si jeg synes det er et trist utgangspunkt, egentlig, for hele spørsmålet.

Så er spørsmålet når vi kan komme innenfor lovens frist på 14 dager. Det våger ikke jeg å gi noen klare svar på. Det er avhengig av to ting – det ene er hvor godt vi lykkes med den dugnaden som nå virkelig setter sine spor i saksbehandlingsaktiviteten, det andre er hvilke konsekvenser den nye behandlingsmetoden for avhør av barn vil ha. Den vil bli fremmet for Stortinget til neste år.

Hadia Tajik (A) [11:26:02]: Det er ikkje riktig at det er berre dei politiske motstandarane hans som har kritisert han for å vera usynleg. Blant anna har UNICEF og Redd Barna gjeve uttrykk for det same.

Så seier justisministeren at under den førre regjeringa gjekk tida for barneavhøyr opp. No har det vorte ei eiga sportsgrein under denne justisministeren å peika bakover og snakka om den førre regjeringa, men det han totalt overser, er at ein tidlegare ikkje hadde barnehus. Det vart skapt og bygt opp under den førre regjeringa. Så det vert for enkelt.

Eg registrerer at justisministeren på feltet vald i nære relasjonar har gjeve uttrykk for at han meiner at ein no har oppnådd eit taktskifte. Det var iallfall det han sa då han la fram 50 mill. kr til forsking på vald i nære relasjonar. Han gløymde å fortelja at dette var arven frå Stoltenberg II, det var pengane frå det budsjettet. Det låg ingenting i hans eige budsjett. Kristeleg Folkeparti og Venstre klarte å leggja inn noko i budsjettforliket. Eg er nysgjerrig på kor det vart av det store taktskiftet på vald i nære relasjonar under denne justisministeren.

Statsråd Anders Anundsen [11:27:04]: Jeg må bare først si at jeg ikke har oversett opprettelsen av barnehusene. De har hatt stor og sterk støtte i Stortinget, og det har vært et veldig viktig tiltak for å gi barn en mye mer verdig og ordentlig oppfølging når de har vært utsatt for alvorlig kriminalitet. Barnehusene er et kjempeviktig tiltak som har full støtte i regjeringen og full støtte i denne sal.

Så har jeg lyst til å si litt om det som er resultater av den jobben som er gjort så langt. For det første har regjeringen nå satt i gang et arbeid med å få hjemmelsgrunnlag for et eget drapsregister. Vi har fjernet foreldelsesfristen for alvorlig vold og overgrep. Vi er i ferd med å opprette en egen «cold case»-gruppe. Vi har, som representanten selv var inne på, foreslått bevilget 50 mill. kr til forskning på vold i nære relasjoner over en femårsperiode – vi fokuserer veldig sterkt på dette i hele styringsdialogen overfor politiet. Vi har registrert Riksadvokatens engasjement i sitt prioriteringsskriv. Vi skal sette ned en ekspertgruppe som skal gå gjennom saker fra A til Å, og ventetiden for avhør av barn er nå gått ned. Jeg mener at det er et taktskifte.

Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Lise Christoffersen.

Lise Christoffersen (A) [11:28:32]: Ventetid påvirkes også av antall saker, og regjeringas handlingsplan har mange tiltak for å forebygge vold mot barn, men ansvaret er fragmentert. Beredskap diskuteres mye for tida – beredskap mot terror, beredskap mot ras og flom, men ikke beredskap mot raserte barneliv. Beredskapsrådet i kommunene skal kartlegge fare for uønskede hendelser, avdekke svakheter, tette huller i samarbeid mellom etater, fylle på med kompetanse, forberede aksjon når uønskede hendelser skjer – vold mot barn er dessverre en sammenhengende serie av uønskede hendelser – og sist, men ikke minst skal beredskapsrådene forebygge gjennom systematisk samarbeid på tvers. I beredskapsrådet sitter ledelsen i alle relevante etater inklusiv politiet.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden vurdere tiltak for at vold mot barn blir en prioritert oppgave i de kommunale beredskapsrådene?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anders Anundsen [11:29:33]: Jeg synes denne typen forslag og innspill er det som denne debatten trenger. Det er konstruktive og kreative innspill på hvordan vi kan gjøre en viktig jobb enda bedre.

Jeg hørte representanten Christoffersen snakke om dette i forbindelse med en interpellasjon tidligere – hvis ikke jeg husker feil. Jeg noterte meg det, og har tenkt å se på hvordan vi kan følge det videre. Litt av poenget med dette er at vi kan godt forsøke, som hovedspørsmålsstilleren gjorde, å sende svarteper frem og tilbake, peke på hvem som gjør, og hvem som ikke gjør, men hele poenget er at det er et bredt politisk engasjement for dette. Det er viktig å bruke de ressursene vi har som et samlet storting på å forbedre situasjonen for voldsutsatte barn og for å hindre vold i nære relasjoner. Da synes jeg den typen innspill som Christoffersen her kommer med, er akkurat den typen innspill som styrker denne debatten, fordi de gir en retning, gir nye muligheter å vurdere. Jeg synes det er en mye mer konstruktiv tilnærming enn det å forsøke å skape et eller annet inntrykk av at noen ikke leverer godt nok. Så jeg skal ta med meg innspillet fra Christoffersen videre.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen omme.