Kjersti Toppe (Sp) [11:49:06]: «Norsk redaktørforening har gjennomgått kommunikasjonsreglementer, etikkreglementer og regler for innsyn i 22 kommuner i Akershus, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Rapporten viser at tre av fire kommuner i Akershus opererer i strid med lovverket når det gjelder innsyn og åpenhet.
Mener regjeringen at dette er tilfredsstillende, vil regjeringen ta initiativ til en landsomfattende undersøkelse om det samme, og hva vil statsråden foreta seg for å sikre ytringsfriheten for kommunalt ansatte?»
Statsråd Jan Tore Sanner [11:49:44]: Jeg er glad for at slike rapporter legges frem. Det skaper debatt og oppmerksomhet om områder hvor kommunene kan bli bedre. Jeg vil allikevel understreke at situasjonen ikke er så dyster som spørsmålet kan tyde på. Rapportens henvisning til der hvor tre av fire kommuner opererer i strid med lovverket, gjelder de folkevalgtes innsynsrett og deres taushetsplikt. Det gjelder ikke allmennhetens innsynsrett eller kommunalt ansattes ytringsfrihet.
Det rapporten avdekket, var at flere kommuner ikke hadde reglement etter kommuneloven § 40 nr. 5, eller at kommunene gikk lenger i å pålegge de folkevalgte taushetsplikt enn det som følger av Kommunal- og moderniseringsdepartementets veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett, eller gjeldende rett. Dette er ikke tilfredsstillende, og jeg legger til grunn at de kommunene det gjelder, iverksetter tiltak for å rette opp i forholdene.
Det pågående kommunelovutvalget har bl.a. i sitt mandat å vurdere en sterkere rettslig regulering av folkevalgtes innsynsrett og taushetsplikt. Jeg vil avvente utvalgets rapport og forslag før jeg vurderer eventuelle tiltak på dette området. Jeg ser derfor ikke grunnlag for en større landsomfattende undersøkelse nå.
Når det gjelder rapportens omtale av kommunenes generelle reguleringer av åpenhet og de ansattes ytringsfrihet, sier den bl.a. at «(…) de færreste kommunene har etiske retningslinjer og kommunikasjonsstrategier som direkte bryter med lover og regler (…)». Det forfatterne savner, er en mer «offensiv tilnærming» til åpenhet og ansattes ytringsfrihet. Rapporten peker på at det ikke er mange kommuner som aktivt legger til rette for eller oppmuntrer til at de ansatte kan ytre seg fritt.
Her er jeg enig med rapporten i at kommunene kan bli bedre til å gjøre de ansatte kjent med den ytringsfriheten de faktisk har. Kommunene bør arbeide for å skape en kultur for åpenhet og for at ansatte benytter seg av ytringsfriheten, også innenfor sine fagfelt. Det er de lokale folkevalgte som er ansvarlige for å legge til rette for en åpenhetskultur slik at de ansatte ikke er i tvil om at de kan delta i den offentlige debatten. Jeg forventer at kommunene ikke vedtar reglement eller på annen måte foretar handlinger som kan oppfattes som ulovlige begrensninger i de ansattes ytringsfrihet.
Til slutt vil jeg føye til at åpenhet og varsling også er en sentral del av departementets etikkarbeid som utføres i samarbeid med KS og Transparency International Norge.
Kjersti Toppe (Sp) [11:52:47]: Eg takkar for svaret. Eg trur at ytringsfridom for kommunalt tilsette er eit mykje meir omfattande problem enn kanskje Stortinget ønskjer å innrømma eller er villig til å sjå. Det har vore andre undersøkingar som viser at bl.a. lærarar, sjukepleiarar og brannmenn vegrar seg for å uttala seg offentleg i frykt for sanksjonar. Det finst andre undersøkingar enn den eg refererer til her. Sivilombodsmannen har jo nyleg hatt ein flengande kritikk av Rana kommune, fordi dei gjekk ut og gav skriftleg åtvaring til ein sjukeheimslege som uttala seg offentleg om kommunebudsjettet. Det finst mange eksempel på dette.
Det har vorte anbefalt at staten kan utarbeida malar for mediereglement, slik at det ikkje er opp til kvar enkelt kommune. Er dette noko som statsråden vil følgja opp, at òg statsråden kan bidra til gode reglement?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:53:55]: Nå har Kommunal- og moderniseringsdepartementet veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett og gjeldende rett, så det er på plass. Jeg tror det viktigste i dette spørsmålet er at man får en lokal bevissthet rundt dette.
Det jeg refererte til i mitt innlegg, nemlig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet sammen med KS og Transparency International Norge jobber med etiske problemstillinger og åpenhetskultur, tror jeg kanskje er noe av det aller viktigste. Jeg deltok selv på en konferanse om dette i regi av KS i går, og jeg oppfatter at det er interesse for dette området, og at det er behov for en økt bevissthet, og ikke minst at kommunene jobber med disse problemstillingene lokalt. Og det må skje i et samspill mellom de lokale folkevalgte og den administrative ledelsen i kommunene.
Kjersti Toppe (Sp) [11:54:53]: Takk for svaret. Eg er einig i at det er ei kulturendring som må til. Det er ikkje alltid at det er reglementet det er noko i vegen med, men praktiseringa av dei reglementa som finst. Likevel er det slik at alle kommunar definerer lojalitetsplikta sjølve. Ytringsfridomen er grunnlovfesta, men lojalitetsplikta er det opp til kvar enkelt kommune å definera. Ytringsfridomskommisjonen anbefalte i 2003 å få ein lovmessig gjennomgang av grensene for lojalitetsplikt. Eg opplever at det er det som er det store problemet ute, både i kommunar og i helseføretak, at det vert opp til kvar kommune, kvart føretak, å definera kor breitt eller kor langt lojalitetsplikta skal gå. Vil statsråden vurdera å gjera det som Ytringsfridomskommisjonen anbefalte, å få ein lovmessig gjennomgang av lojalitetsplikta f.eks. i ei stortingsmelding om ytringsfridom?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:55:53]: Nå har vi Kommunelovutvalget, som ble satt ned av den forrige regjeringen, som jobber også med disse problemstillingene, og jeg mener at det er naturlig at vi nå avventer konklusjonene til Kommunelovutvalget før vi vurderer ytterligere tiltak. Jeg vil gjerne understreke at jeg er enig i den innfallsvinkelen som representanten Toppe har, nemlig at dette kanskje i større grad handler om praktisering enn om lovmessig regulering. Nettopp derfor er det viktig at kommunene selv tar tak i disse problemstillingene, og at det jobbes aktivt med erfaringsutveksling og bevisstgjøring, også gjennom KS, hvor både kommunale ledere og folkevalgte har mulighet til å diskutere praktisering og ikke minst lære av hverandre. Jeg tror at representanten og jeg er enige om at åpenhetskultur er viktig både for å fremme demokrati og for å bekjempe korrupsjon og andre ting vi ikke ønsker noe av.
Presidenten: Da går vi videre til spørsmål 11.
Dette spørsmålet, fra representanten Knut Storberget til landbruks- og matministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av landbruks- og matministeren, som har sykdomsforfall.