Else-May Botten (A) [12:26:24]: Jeg skal stille følgende spørsmål:
«Stoltenberg-regjeringen hadde ambisjon om at Norge bør være verdensledende i utdanning av arktisk maritim kompetanse. I maritim strategi fra 2013, Stø kurs 2020, framgår det at Norge skulle være pådriver gjennom Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO) for å ferdigstille Polarkoden som bindende globalt regelverk for seilas i polare farvann. Samtidig skulle behovet for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for utdanning av sjøfolk for seilas i polare farvann utredes.
Hvilke konkrete planer har regjeringen for å sikre arktisk maritim kompetanse?»
Statsråd Monica Mæland [12:27:06]: Nordområdene er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Regjeringen vil framover prioritere disse fem områdene: internasjonalt samarbeid, kunnskapsbasert næringsliv, bred kunnskapsutvikling, infrastruktur og miljøvern, sikkerhet og beredskap.
Det er viktig for denne regjeringen å opprettholde og videreutvikle den maritime arktiske kompetansen. Regjeringen arbeider nå med en ny maritim strategi, hvor både kompetanse og nordområdene er viktige fokusområder. Det skal i den forbindelse avholdes et høringsmøte med næringen om nordområdene i Tromsø 27. november i år, hvor bl.a. kunnskap er et av temaene.
Regjeringens mål er at Norge fortsatt skal være ledende på kunnskap om, for og i nord. Kunnskap er nøkkelen til å møte utfordringene og utnytte mulighetene på en ansvarlig måte.
Krav til opplæring er et av de viktigste elementene for sikker operasjon i polarområdene. FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, vedtok forrige fredag sikkerhetsregler som skal gjelde for skip som ferdes i polare farvann. Polarkoden stiller bl.a. krav til hvem om bord som skal ha særskilt opplæring. Det nærmere innholdet i opplæringen forventes fastsatt av IMOs opplæringskomité i løpet av 2016. Norge har vært – og Norge er – en pådriver i dette arbeidet. Nasjonalt tilbys i dag ulike utdannings- og opplæringsprogrammer for sjøfolk knyttet til operasjon av skip i polare farvann.
Næringslivet i nordområdene blir stadig mer kunnskapsbasert. Styrking og videreutvikling av arktisk maritim kompetanse i et bredt perspektiv er en del av den kunnskapsbaserte næringssatsingen. Økt kompetanse vil kunne bidra til økt innovasjon, verdiskaping og bærekraftig utvikling i nordområdene. Det er derfor viktig med målrettede tiltak som kan tilrettelegge for tilgang på kvalifisert arbeidskraft i nord.
På denne bakgrunn ønsker regjeringen å gjennomføre en utredning av behovet for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for arktisk maritim kompetanse og utdanning av sjøfolk knyttet til operasjoner i polare farvann. Utredningen planlegges gjennomført i samarbeid med Utenriksdepartementet våren 2015.
Else-May Botten (A) [12:29:25]: For det første må jeg takke for svaret. Jeg har fått med meg at statsråden har vært aktiv med dette den siste uken, og jeg er veldig glad for det, men det som blir sagt nå, er jo at man vil utrede det kompetansesenteret. Er det da noen plan med hensyn til når dette eventuelt skal være ferdig? Ikrafttredelsen av selve Polarkoden er jo i januar 2017, så hvis man gjennomfører den utredningen våren 2015, vil det da si at man har tenkt over om man skal ha et felles kompetansesenter som er nytt, eller skal man inkludere det i noen av de institusjonene man allerede har?
Jeg har lyst til å stille et konkret spørsmål om hvordan statsråden ser på UNIS, The University Centre in Svalbard, eventuelt som en plassering for den type utdanning, og om når det eventuelt kan tiltredes.
Statsråd Monica Mæland [12:30:22]: Jeg håper statsråden, mer enn den siste uken, har vært aktiv i disse spørsmålene. Nå har vi jobbet med en maritim strategi veldig aktivt, særlig de siste månedene, og senest i går hadde vi et dialogmøte om kompetanse og utdanning i Ålesund. Som sagt skal det også avholdes et høringsmøte i Tromsø i morgen. Jeg skal ikke forskuttere innholdet, verken når det gjelder UNIS som institusjon eller hva annet denne utredningen skal innebære. Det vi er klar over, er tidsfristen for IMO og de sikkerhetsregler som gjelder der. Vi skal som sagt ha utredningen ferdig våren 2015, så dette arbeidet går egentlig så fort det kan og parallelt med den maritime strategien, som vi òg skal ha klar våren 2015.
Else-May Botten (A) [12:31:10]: Det er jo sånn at Polarkoden inneholder regler for både sikkerhet og miljø, men det jeg tenker spesielt på, gjelder sikkerhet. Én ting er å utdanne folk og ha den riktige kompetansen, men det spørs jo òg hva slags type sikkerhetsnett man har. Da er jeg også interessert i å høre hvordan statsråden jobber med å legge til rette for et landbasert AIS-kjedesystem langs Svalbard spesielt, og om det går an å få en liten rapport om hvordan kartdekkingen av havområdet rundt Svalbard foregår per nå.
Statsråd Monica Mæland [12:31:48]: Når det gjelder IMOs sikkerhetsregler, er jo dette et minimumsreglement. Norge har spilt en viktig rolle. Personer i Sjøfartsdirektoratet har vært viktige og aktive pådrivere, men fordi dette er et minimumsreglement – det var så langt vi kom med 170 land – må vi selvsagt for vår del jobbe videre.
Jeg kan ikke svare på spørsmål om konkrete utredninger knyttet til området rundt Svalbard, men vi må jo hele tiden sørge for at vi er i forkant når det gjelder sikkerhetsregler og den utviklingen vi ser komme i nord.