Kjersti Toppe (Sp) [11:42:01]: «Statsråden har i sin sykehustale skissert tre ulike modeller for akuttsykehus. Sykehus med et befolkningsgrunnlag under 20–30 000 vil ifølge disse planene ikke kunne ha akuttberedskap i det hele tatt. Odda sjukehus i Hordaland har pasientgrunnlag under denne grensen. Statsrådens tale har ført til usikkerhet for Odda sjukehus.
Mener statsråden at Odda sjukehus ikke har behov for akuttmedisinsk beredskap i framtiden?»
Statsråd Bent Høie [11:42:35]: I sykehustalen i januar presenterte jeg tre mulige modeller for framtidens akuttsykehus. Modellene vil bli belyst i en nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg har ikke lansert noen plan om å endre på den akuttmedisinske beredskapen ved noen sykehus nå. Min plan er at Stortinget skal få framlagt en nasjonal helse- og sykehusplan til høsten. Ved behandlingen av denne planen inviterer jeg Stortinget til å fastsette hvilke prinsipper som skal legges til grunn for framtidens sykehusstruktur, og hvilke modeller vi skal velge for framtidens akuttsykehus.
Representanten Kjersti Toppe peker på at organiseringen av akuttmedisinsk beredskap i sykehusene er helt vesentlig for at befolkningen skal få trygg og god helsehjelp når det haster. Jeg vil gjerne legge til at det også er helt vesentlig hvordan vi organiserer det samlede tjenestetilbudet av akuttjenester både i og utenfor sykehus. Befolkningen skal være dekket av en sammenhengende akuttjeneste med god kvalitet i hele landet. Det er nettopp derfor vi må gå nøye gjennom hvordan vi skal fordele oppgavene mellom framtidens akuttsykehus, og hvordan vi skal innpasse ulike typer sykehus i hele kjeden av akuttjenester – fra legevakt og ambulansetjenester til akuttjenester på små og store sykehus. Dette må henge sammen. Og pasientene skal kjenne at det er trygt å være pasient i alle deler av den helsetjenesten som møter oss når det haster.
Framtidens akuttsykehus bør ha klare og forutsigbare oppgaver. De må inngå i et forpliktende nettverk av større og mindre sykehus som til sammen sikrer befolkningen et godt akuttilbud.
Jeg tror vi gjør klokt i å se på om den logikken som gjaldt da sykehuset ble etablert, fortsatt vil holde for framtiden, gitt de store endringene med økte behov for sykehustjenester, avanserte nye behandlingsmåter som bør komme alle til gode, en økende og aldrende befolkning, nye bosettingsmønstre, kommunikasjonsmuligheter og transportveier, og et for meg svært tungtveiende hensyn, nemlig at pasientens beste må veie tyngre i organiseringen av framtidens helsetjeneste.
I de tre alternative modellene jeg har lansert for framtidens akuttsykehus, er befolkningsgrunnlaget ett av flere kriterier som kan brukes for å definere ulike typer sykehus. Men det kan aldri bli det eneste. Jeg ønsker å legge fram en anbefaling for Stortinget som kan sikre en fortsatt desentralisert sykehusstruktur i Norge. I vårt land må vi ta hensyn til geografi, vær, avstander og framkommelighet når vi tenker akuttberedskap. Uansett hvilken modell Stortinget samler seg om ved behandlingen av den nasjonale helse- og sykehusplanen, er jeg sikker på at de rammene som vil bli gitt, vil sikre at det tas lokale og regionale hensyn når de enkelte sykehusenes rolle og oppgaver skal fastsettes for framtiden.
Kjersti Toppe (Sp) [11:45:30]: Takk for svaret.
Det er viktig for alle sjukehus, som er kunnskapsbedrifter, at drifta er føreseieleg – ikkje berre for neste år, men for åra framover. Derfor er det ei uro når ein ventar på ein nasjonal helse- og sjukehusplan og ein statsråd som lanserer nokre befolkningsgrenser utan i talen å snakka om geografiske omsyn.
Odda sjukehus er eit av dei aller minste sjukehusa i Noreg med fullverdig akuttberedskap og har opplevd store nedskjeringar, men dei har eit helseføretak som i dag – eg var på eit møte der på måndag – ikkje har planar om å endra på aktuttberedskapen, og det er jo positivt.
Spørsmålet til statsråden er om han kan garantera at ein nasjonal helse- og sjukehusplan ikkje vil koma og overprøva helseføretaket, som meiner at her må det vera akuttberedskap i tida framover.
Statsråd Bent Høie [11:46:35]: Jeg synes ærlig talt at det er et litt spesielt spørsmål fra en representant som sammen med meg har kjempet i mange år for at Stortinget skal behandle en nasjonal helse- og sykehusplan som har betydning for hvordan sykehusstrukturen i Norge utvikler seg. Det ville vært veldig spesielt hvis jeg skulle stått på Stortingets talerstol i dag og garantert at den planen som vi i fellesskap har kjempet for, ikke skulle ha noen betydning for sykehusstrukturen i Norge for framtiden. Da er det jo ikke den planen som representanten Toppe, jeg, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har vært opptatt av og har kjempet for, det ville vært en helt annen plan.
Jeg tror at vi må legge til grunn at representanten Toppe og jeg er enige om at vi har behov for en nasjonal helse- og sykehusplan som er forankret i Stortinget. Jeg tror også vi er enige om at den bør inneholde noen prinsipper og kriterier for hvordan sykehusstrukturen i Norge skal være, som forankres bedre demokratisk i Norge, og så tror jeg vi begge er tilhengere av en åpen og demokratisk debatt, og derfor er det lurt at vi presenterer ulike alternativer før planen legges fram.
Kjersti Toppe (Sp) [11:47:41]: Helse- og omsorgsministeren meiner det er eit rart spørsmål når eg ber han om å garantera for akuttkirurgien spesielt i Odda. Men det er ikkje eit rart spørsmål, for helse- og omsorgsministeren har gått ut i media og garantert for akuttilbodet på Tynset. Han har gått ut og garantert for akuttilbodet i Hammerfest og Kirkenes, og då er det ikkje urimeleg at eg som stortingsrepresentant frå Hordaland når det gjeld dei sjukehusa på lista hans som etter talen hans kunne tolkast som å stå i fare for å mista akuttberedskapen, spør om ikkje Odda kunne få ein garanti frå anten statsråden eller statssekretæren, slik dei har fått ved dei tre andre nemnde sjukehusa, i Oppland og i nord.
Statsråd Bent Høie [11:48:38]: Men det var heller ikke det spørsmålet representanten Toppe stilte meg. Det spørsmålet representanten Toppe stilte meg, var om jeg kunne garantere at den nasjonale helse- og sykehusplanen, etter at den var behandlet i Stortinget, ikke ville ha noen konsekvenser for den lokale sykehusstrukturen. Det var det spørsmålet jeg svarte på, og det synes jeg var et litt spesielt spørsmål med tanke på at jeg har opplevd at Senterpartiet har vært helt enig med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i at nettopp et så viktig spørsmål bør forankres i en nasjonal helse- og sykehusplan, der en legger noen prinsipper, som i neste omgang faktisk blir førende for hvordan tilbudet utvikler seg.
Det er riktig at jeg har vært ute og vært tydelig på at et veldig klart eksempel på at man må ta geografiske hensyn, er Finnmark. Det er fordi det ville vært utenkelig å se for seg et så stort fylke som Finnmark der en ikke hadde to sykehus som også hadde en døgnkontinuerlig kirurgisk beredskap. Dette er et eksempel på viktigheten av å understreke at en i Norge også må ta geografiske hensyn.