Ruth Grung (A) [12:45:14]: «Høyskoler har bidratt til å styrke profesjonsutdanningene ved bl.a. å øke antall professorer og en offensiv satsing på praksisnær forskning. Det logiske for Vestlandet er å samle alle profesjonsutdanningene i et felles vestlandsk profesjonsuniversitet med hovedfokus på å utdanne framtidens ingeniører, lærere og sykepleiere av høy kvalitet. Men utdanningsinstitusjonene opplever at det viktigste er å finne en partner.
Er sammenslåing blitt viktigere enn formålet om høyere kvalitet i utdanningene?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:45:53]: Nei, det har det ikke. Jeg vil også si takk for et spørsmål som har veldig mange spennende premisser i seg. Jeg skal kommentere noen av dem etter hvert.
Sammenslåing i seg selv er ikke viktigere enn målet om høyere kvalitet. Sammenslåingsstruktur er et virkemiddel og ikke et mål, men er ett av flere virkemidler for å nå målet.
Representanten mener at det logiske for Vestlandet er å samle alle profesjonsutdanningene i et felles vestlandsk profesjonsuniversitet. Det er en spennende idé. Jeg er litt usikker på hvordan representanten tenker seg dette. Er tanken f.eks. å ta ut de utvalgte utdanningene fra hver institusjon og legge dem under en ny felles paraply? Det ville i så fall etterlate flere små og sårbare institusjoner enn vi hadde før prosessen. I tillegg er det ikke nødvendigvis slik at profesjonsutdanninger utvikles best av å være helt isolert fra andre fagmiljøer. For eksempel kan samfunnsvitenskap og historisk-filosofiske fag ha mye å tilføre profesjonsfagene.
Når det er sagt, er jeg enig med representanten i at profesjonsutdanningene må samles og styrkes. En viktig grunn til at vi har satt i gang arbeidet med strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren er nettopp hensynet til profesjonsfagene, dvs. de profesjonsfagene med relativt kort forskningstradisjon og som ofte gis som treårige bachelorutdanninger.
De utfordringene universitets- og høyskolesektoren generelt står overfor, blir særlig tydelige i disse fagene. Profesjonsutdanningene er spredd på et stort antall institusjoner, der mange av de minste studiestedene har store rekrutteringsproblemer og små fagmiljøer. I tillegg sliter mange miljøer med lav formell kompetanse blant de faglig ansatte. Samtidig er kandidatene fra disse utdanningene helt sentrale for å opprettholde velferdsstaten og sikre et godt tjenestetilbud i alle deler av landet.
På disse samfunnsområdene er det store kunnskapsutfordringer som vanskelig kan løses dersom fagmiljøene ikke samler seg mer. Institusjoner som har ansvar for profesjonsfag, må vurdere om fagmiljøene de har, er tunge nok til at de kan utvikle utdanningene, praksisfeltet og fagfeltet videre. Hvis ikke, må de finne én eller flere partnere med passende fagprofil, slik at de i fellesskap kan løfte profesjonsfagene.
Etter at flere institusjoner rundt i landet har fremmet forslag om fusjoner, tar andre institusjoner inn over seg at det fremtidige institusjonslandskapet vil bli forskjellig fra det som er nå. En del institusjoner gjør dermed andre vurderinger nå enn hva de gjorde tidligere i prosessen. Institusjonene på Vestlandet snakker fremdeles sammen og holder dørene åpne for ulike konstellasjoner. Jeg har tillit til, og jeg forventer at de også tar hensynet til profesjonsfagene med i sine vurderinger. For meg er det avgjørende at det nye institusjonslandskapet bidrar til en styrking av de viktige profesjonsutdanningene.
Ruth Grung (A) [12:48:48]: Takk for at statsråden følger opp flere av premissene.
Det er helt rett at det alltid har vært en spenning mellom det å satse på akademisk utdanning kontra praksisnær forskning. Det vi har sett at vi har lyktes med i de senere år, er nettopp å styrke høyskolene når det gjelder å ha mer forskningsbasert utdanning.
Det er en god dialog mellom de ulike institusjonene på Vestlandet. De som forsker på det med sammenslåing, sier at sammenslåinger som har vært, viser at det ikke gir noen særlig effekt hvis det ikke kommer nedenifra.
Høgskulen i Sogndal skårer høyt på både karakterer og gjennomføring, og de sikrer lokal rekruttering, som statsråden også var inne på. De ønsker primært å stå alene, men nå føler de en tvang til å slå seg sammen. Høgskolen Stord/Haugesund ønsker også primært å være et profesjonsuniversitet, men føler at de i første omgang går mot Universitetet i Stavanger.
På Vestlandet opplever vi at sånn som det utvikler seg nå, får vi den nest beste løsningen for samtlige og dermed kanskje ikke den kvaliteten som er ønsket.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:49:55]: Først noen kommentarer om Høgskulen i Sogn og Fjordane: Det er helt riktig at de er gode på gjennomføring, særlig på bachelor, men ikke så mye på mastergrad. De har litt bedre resultater på den samarbeids-masteren de har med Norges idrettshøgskole, men det er en samarbeids-master, bare så det er sagt.
Det er selvfølgelig en relevant innvending at hvis man hadde styrt alt ovenfra og tegnet et nytt kart fra et kontor, kan det f.eks. tenkes at veien til et profesjonsuniversitet, med de institusjonene som kunne føle seg naturlig hjemme der – på Vestlandet, ville vært kortere. Samtidig er det en motsetning mellom de to premissene i representantens spørsmål. På den ene siden vektlegger representanten at fusjoner ofte er vellykket når man finner sammen på faglig grunnlag, og det er i hvert fall en viss støtte for det lokalt. På den annen side snakker representanten varmt for en løsning som ikke så mange av de andre institusjonene har snakket for.
Ruth Grung (A) [12:51:05]: Det var akkurat det jeg framhevet, at det primære for Sogndal er å rendyrke sine profesjoner og lykkes godt, men at de har godt samarbeid både mot Volda og mot Bergen.
Når det gjelder Høgskolen Stord/Haugesund, har de også sagt at det primære er å satse på profesjonsutdanningsuniversitet, men de ønsker å gå en omvei rundt Universitetet i Stavanger. I mellomtiden kommer Høgskolen i Bergen til å søke mot Universitetet i Bergen, som er deres valg nr. 2. Da blir det egentlig, hvis du ser det ovenfra – jeg er ikke opptatt av at man tegner noe på et kart, men forstår den dynamikken som skjer der ute – å klare å se det overordnede målet, og i den dialogen som skjer framover, også ser hva som er det primære ønsket, og hva som er det beste resultatet for kvalitet i utdanningen. I den dialogen som skjer framover, håper jeg at ministeren ikke primært er opptatt av å vise til gjennomføringskraft og sammenslåing, men at det er kvaliteten som står i fokus.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:52:07]: Det siste poenget er jeg helt enig i.
Når det gjelder hvilke konstellasjoner de forskjellige institusjonene har pekt på, er det riktig at det spriker litt i forskjellige retninger. Men hvis man f.eks. skulle ta ideen om et profesjonsuniversitet, eller si en profesjonshøyskole – det er ikke avgjort hva slags kriterier, som representanten tidligere har påpekt – som kanskje kunne blitt et profesjonsuniversitet, f.eks. slik som Buskerud, Vestfold, Telemark, da vil jo deler av profilen til porteføljen til Universitetet i Bergen klart falle utenfor der. Men da er det noen veldig klare institusjoner som peker seg ut: Sogn og Fjordane har en klar profesjonsprofil, og Volda har en klar profesjonsprofil. Begge de to vil måtte styrke lærerutdanningene sine med tanke på en femårig masterutdanning. Høgskolen i Bergen har mange av de samme fagområdene som de har i både Sogndal, Førde og Volda. Jeg synes det er en veldig spennende tanke og diskuterer det gjerne med institusjonene, men Sogn og Fjordane har i hvert fall ikke pekt på det.