Rasmus Hansson (MDG) [12:53:51]: Spørsmålet til landbruks- og matminister Listhaug lyder:
«I vårsesjonen 2014 ba en enstemmig næringskomité regjeringen om en helhetlig jordvernplan. I den forbindelse skrev statsråden: «jeg vil sammen med kommunesektoren vurdere virkemidler for en best mulig planlegging og ivaretakelse av arealene». På departementets nettsider står det at arbeidet med en helhetlig strategi for jordvern er i gang.
Er det i dette arbeidet lagt vekt på at den beste matjorda befinner seg i et fåtall av våre kommuner?»
Statsråd Sylvi Listhaug [12:54:27]: Det er riktig som representanten Rasmus Hansson peker på, at arbeidet med en strategi for jordvern er i gang. Vi følger også opp regjeringens politiske plattform, som sier at vi skal ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov.
I denne sammenhengen vil jeg understreke at vi har etablert kontakt med KS som representant for kommunesektoren, og at Landbruks- og matdepartementet i morgen arrangerer en areal- og jordvernkonferanse i Oslo, nettopp i samarbeid med KS.
Matjorda kan klassifiseres på flere måter, bl.a. ut fra hva den skal brukes til. Kornproduksjonen, og særlig matkornproduksjonen, er en svært viktig produksjon for selvforsyningsevnen. Folk har i stor grad bosatt seg der det har vært og er gode jordressurser, og det er i slike områder ekspansjonspresset fra en økende befolkning ofte er størst. Det er også derfor det er i slike områder vi står overfor de vanskeligste avveiningene mellom ulike hensyn.
Jordvernstrategien skal ta utgangspunkt i de utfordringene vi har når det gjelder jordvern, og foreslå tiltak for å møte disse.
Jeg tar sikte på at jordvernstrategien vil bli presentert for Stortinget før sommeren.
Rasmus Hansson (MDG) [12:55:41]: Jeg takker for statsrådens svar og ser lyst på at jordvernstrategien vil komme allerede før sommeren. Det trenger vi. Som statsråden påpekte, er det nettopp i de store kommunene med mye av de aller beste matjordressursene at presset er størst. Selv om det er mye kompetanse i mange kommuner til å håndtere dette, er det altså sånn at vi i kommune etter kommune – og kanskje i enda større grad enn tidligere – ser press. Tanumplatået i Bærum, i Drammen planlegges det nedbygging, Dæhlijordet i Vestby, Nordbyjordet i Skedsmo osv. er eksempler på områder som er under press akkurat nå.
En av hovedårsakene til at dette er et problem, er at matjord er mindre verdt som matjord enn hvis man legger et lag med asfalt oppå den og parkerer en bil der. Denne prisforskjellen er en driver for at man ikke velger andre løsninger enn å bygge ned den beste matjorda vår. Det har vært foreslått av flere en nedbyggingsavgift for matjord som vil jevne ut denne prisendringen. Vil statsråden vurdere en sånn avgift?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:56:51]: Nå skal vi jobbe med jordvernstrategien, og det er også laget en rapport og en utredning fra Asplan Viak som vi selvfølgelig vil se nøye på, så det er spørsmål vi må komme tilbake til. Det som jeg synes er et stort poeng, er at kommunestrukturen i Norge heller ikke underbygger det at vi tar vare på jorda. Kjører man fra Oslo til Eidsvollsbygningen, passerer man seks kommuner, seks kommuner som kjemper om innbyggere, som kjemper om næringsvirksomhet, som kjemper om å få den veksten som er i dette området. Det mener jeg er et problem for jordvernet fordi en da ikke ser helhetlig på større areal. Jeg tror at bare vi hadde fått til den kommunereformen som vi er i gang med, på en god måte, ville det bidra positivt for jordvernet i Norge.
Rasmus Hansson (MDG) [12:57:46]: Jeg merker meg at det er veldig mange av landets problemer som regjeringen ønsker å løse ved å slå sammen kommuner. Jeg er ikke like overbevist om at det vil fungere godt.
Det er et interessant utgangspunkt at vi har en jordlov i dette landet, vedtatt her, som sier:
«Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.»
Likevel har vi altså en utvikling som er stikk i strid med det som står i vår egen jordlov. I Sveits har de løst dette ved å verne 40 pst. av den beste matjorda gjennom en helhetlig plan for vern av matjorda. De har kriterier for matjordvern i prosjekter som er særlig viktige for samfunnet:
den aller mest effektive arealutnyttelsen sammenlignet med alle andre
ikke muligheter for annen arealutnyttelse
tapte arealer skal erstattes fysisk
Dette er krav som må være oppfylt for at man skal kunne bygge ned matjord i Sveits.
Er statsråden villig til å vurdere en sånn kategorisering i en matjordplan?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:58:56]: Nå mener jeg det er viktig at regjeringen får jobbet med den planen. Så skal vi komme tilbake med et forslag, og så får vi ta de diskusjonene da. Det jeg vil påpeke, er at det er mange andre ting som har gjort at presset på matjorda er sterkere. For eksempel markagrensen, som er viktig i mange av kommunene som ligger nettopp i de strøkene der en ser mye verdifull matjord, gjør at mange kommuner står igjen med ett alternativ, nemlig at de må bygge ned matjord. Her er det flere forhold som spiller inn med tanke på at vi har fått den situasjonen som er nå. Det er jo sånn at folk gjerne vil bo i sentrale strøk, de vil bo der denne gode matjorda er, og selv om vi har veldig mye areal i Norge, hjelper ikke det så lenge folk ikke ønsker å bo på de stedene der det er lettere å bygge ut. For denne regjeringen er det viktig å få til en god balanse mellom behovet for å ta vare på matjorda og samtidig hensynet til de behovene som samfunnet har, eksempelvis en utbygging av samferdselssektoren.