Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3. minutter.

– Det anes vedtatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:06:29]: (ordfører for saken): I saken om å videreutvikle indikatorer for bærekraftig utvikling er komiteen enig om viktigheten av disse indikatorene.

Finansministeren skriver i sitt brev til komiteen om viktigheten av en god inntektsutvikling, som skal «gjøre det lettere å ivareta hensyn til bærekraftig utvikling». Komiteen er positiv til at ministeren legger til grunn at miljøhensyn sterkere skal integreres i utforminga av politikk på alle områder.

Vi er alle enige om at det er riktig jevnlig å vurdere om de mest relevante indikatorene er lagt til grunn. Det viktigste og avgjørende er hvordan de blir lagt til grunn for den økonomiske politikken, og i hvilken grad politikk og tiltak utformes og begrunnes, med sikte på å snu utviklinga av indikatorer som går i feil retning.

Det er viktig å følge med på utviklinga i utviklingsland og bekjempe fattigdom – hvordan Norge handler med de minst utviklede landene, utslipp av klima- og miljøgasser, biologisk mangfold, kulturminner, naturressurser, energibruken, forvaltning av fiskeressursene med føre-var-grenseverdier, utvikling av inntektsfordeling, utdanningsnivå, helse- og miljøfarlige stoffer og offentlige finanser.

Arbeidskraft og kompetanse er de viktigste kildene til fremtidige inntekter, selv i oljelandet Norge. Definisjonen på bærekraftig utvikling er – som vi har lest – en utvikling som tilfredsstiller dagens behov, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine behov.

I verden i dag er det et økende gap mellom fattig og rik. Størstedelen av verdens befolkning bor i fattige land, mens det er mennesker i rike land som bruker mesteparten av ressursene. For å minske gapet må vi få en jevnere fordeling av verdens ressurser. Det betyr at vi må skape et økonomisk system som gir fattige land muligheten til å skape vekst. For at denne veksten skal være bærekraftig, må vi underveis ta hensyn til miljøet. Det kan bety at rike land kan betale for at fattige land utvikler industri som tar vare på miljøet, istedenfor å satse på ikke-fornybare ressurser. Vi kan også bidra til en jevnere fordeling ved å ha et bevisst forhold til vårt eget forbruk.

Det var tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland som i sin tid introduserte ordene «bærekraftig utvikling» i Brundtland-rapporten.

Indikatorene for og arbeidet med bærekraft må videreutvikles og må bli tydelig integrert i budsjettprosessen, der de viktigste prioriteringene skjer. I nasjonalbudsjettet for 2015 er det ikke en slik integrert tilnærming. Indikatorene for bærekraftig utvikling er tatt ut av nasjonalbudsjettet for 2015, med den begrunnelsen at deler av informasjonen er tilgjengelig andre steder i nasjonalbudsjettet eller fra Statistisk sentralbyrå. Vi håper dette kun var en glipp fra regjeringa og viser til anmodningsvedtaket fra 1. desember 2014 om å be regjeringa «videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling» i nasjonalbudsjettet, «med vekt på grønn vekst».

Det foregår forhandlinger internasjonalt om nye bærekraftsmål i FN. De skal etter planen vedtas på toppmøtet i New York i september 2015. Norge har en sentral plass i forhandlingene gjennom å være tilrettelegger for toppmøtet i Addis Abeba i juli. Kristelig Folkeparti er med på å fremme forslag til vedtak om å be «regjeringen i 2016 legge fram en stortingsmelding om FNs nye bærekraftsmål og om hvordan de skal gjøres operasjonelle i norsk politikk».

Åsmund Aukrust (A) [10:11:25]: I høst fikk regjeringen mye kritikk for klimasatsingen i statsbudsjettet. Det gjaldt mest innholdet i politikken som er lagt fram, og som en samlet miljøbevegelse og en samlet opposisjon her på Stortinget mente ikke var i nærheten av å være godt nok.

Men regjeringen fikk også kritikk for saken vi i dag diskuterer. For første gang på mange år var hele bærekraftkapitlet i statsbudsjettet fjernet – det som gir oss unik kunnskap om bærekraften i det norske samfunnet, om hvordan det går med CO₂-utslippene, om det blir mer eller mindre skog, om hvordan det står til med gytebestanden, og en rekke andre indikatorer som sier noe om hvor landet er på vei. Dette er viktige mål for landet vårt. Det gir viktig og unik kunnskap, som sier mye om hvordan statsbudsjettet lages. Det sier noe om Norges samlede bærekraft. Selvsagt er det slik at en beskrivelse alene ikke løser noen problemer, men en beskrivelse sier noe om tilstanden, om politikken som føres, og det er et viktig redskap for å føre en bedre politikk. Det sier noe om at statsbudsjettet ikke bare skal måles på kroner og øre, det skal også måles på bærekraften. Det viser at bærekraft er et mål i seg selv.

Den norske regjeringen gikk dermed motsatt vei av de fleste andre land i Europa. Mens land etter land diskuterer hvordan bærekraft kan bli en viktigere del av politikken, valgte altså vår egen regjering med et pennestrøk å fjerne hele kapitlet. I mediene kan vi lese at dette skjedde mot klimaministerens vilje. Og jeg forutsetter nesten at det er sant, at det ikke var klimaministeren selv som foreslo å fjerne dette viktige verktøyet. Det er bra om klimaministeren tok kampen internt i regjeringen, og da er det jo så synd at hun tapte. Sånn går det når det er Fremskrittspartiets leder som har det siste ordet om hvordan statsbudsjettet skal skrives. Da er det ikke bærekraft som står på toppen.

Det blir kalt en kosmetisk endring. Jeg tror alle skjønner at det å fjerne hele kapitlet om bærekraft ikke handler om kosmetikk, det handler om politikk.

Jeg synes det er bra at Venstre og Kristelig Folkeparti har fått regjeringen til ved neste års statsbudsjett igjen å omtale bærekraft. Det må være en slags innrømmelse av at dette faktisk er viktig. Men med dagens regjering og med fjorårets erfaring i minne er det all grunn til ikke å føle seg sikker på at dette blir gjort på en god nok måte. Derfor synes jeg det er synd at forslagene fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne i dag ikke får flertall. Det hadde gitt regjeringen klar beskjed. Det skal være minst like god rapportering på bærekraft som det det har vært tidligere. Jeg frykter dessverre at disse forslagene igjen blir tatt opp når regjeringen legger fram sitt budsjett, og vi ser at finansministeren heller ikke i år på en god nok måte beskriver landets bærekraft.

I september samles verdens ledere i New York for å vedta nye bærekraftsmål. Det skal være mål som får like mye å si for alle verdens land – for Canada og Uganda, for Bangladesh og Norge. Vi ønsker regjeringen lykke til i dette viktige arbeidet og forutsetter at de representerer oss på en god måte fram mot FN-toppmøtet, og at det jobbes for så offensive mål for verden som mulig.

Så ser vi fram til den viktige debatten om hva disse målene skal ha å si for Norge, om hvordan norsk politikk skal endres for å ivareta FNs nye bærekraftsmål. Vi ber derfor, sammen med Kristelig Folkeparti, de andre rød-grønne partiene og Miljøpartiet De Grønne, om en stortingsmelding om denne saken. Vi mener at Stortinget ikke i enhver sak bør be om en stortingsmelding. Det er en veldig lite konstruktiv måte å drive opposisjonspolitikk på. Men dette er en av de aller viktigste globale prosessene som foregår, som selvsagt også må ha noe å si for norsk politikk. Derfor mener vi at regjeringen burde lagt fram en melding om de nye vedtatte målene og om hvordan de skal settes ut i live her hjemme. Vi tror det kunne lagt grunnlaget for gode og viktige debatter. Vi er dessverre noen få stemmer unna å få flertall for dette, da Venstre velger å støtte regjeringspartiene i dag, men vi håper likevel at regjeringen legger merke til dette og på eget initiativ involverer Stortinget i dette viktige arbeidet.

Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets forslag i denne saken.

Presidenten: Representanten har tatt opp de forslagene han refererte til.

Eirik Milde (H) [10:15:42]: Det er stor enighet om at miljø- og klimautfordringene er globale utfordringer som krever innsats både nasjonalt og globalt. Et forvalteransvar og føre-var-prinsippet skal ligge til grunn for all vår politikkutforming og danne en ramme for de politiske satsingsområdene i årene som kommer. Ikke minst er dette viktig i et generasjonsperspektiv.

Målet om en omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2015 er nødvendig og gir oss også muligheter til ny verdiskaping, et nytt grønt næringsliv og et bærekraftig miljø for den oppvoksende slekt.

Behovet for omstilling i Norge har vært høyt på dagsordenen den siste tiden, og denne regjeringen tar grep for å ruste Norge for framtiden. Vi må legge til rette for investeringer i nye, trygge og ikke minst grønne arbeidsplasser.

Det representantforslaget vi behandler i dag, handler om å videreutvikle indikatorene for en bærekraftig utvikling. Bærekraftsindikatorene i statsbudsjettet er noe som må utvikle seg over tid, hva gjelder både omfang og innhold.

I svarbrevet fra Finansdepartementet ved statsråden blir det framhevet at Norges inntektsutvikling på lang sikt er særlig avhengig av vekstevnen i fastlandsøkonomien. En effektiv og bærekraftig utvikling av alle ressurser, også miljø- og naturressursene, vil sikre høy produksjon og inntekt over tid. Det er liten tvil om at en god inntektsutvikling vil gjøre det lettere å hensynta en bærekraftig utvikling.

I nasjonalsbudsjettet for 2015 ble bærekraft omtalt i flere relevante kapitler, fordi det er – og det skal være – en integrert del av regjeringens politikk på alle områder.

I behandlingen av budsjettet for 2015 ba Stortinget regjeringen videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling i framtidige nasjonalbudsjett, med vekt på grønn vekst. Dette er en viktig del av den grønne omstillingen vi nå er i gang med. Verden er i endring, og de politiske løsningene må samsvare med den virkeligheten vi ser globalt. Som konservativ miljøpolitiker er mitt ideologiske utgangspunkt at vi skal forandre for å bevare.

Det foregår nå internasjonale forhandlinger om nye bærekraftsmål i FN som etter planen skal vedtas på toppmøtet i New York i september 2015, og som skal gjelde for alle verdens land. De skal med andre ord være universelle og selvsagt også gjelde for Norge. Jeg regner med at Stortinget vil bli involvert i oppfølgingen av dette arbeidet, og at det ses i sammenheng med den nasjonale klima- og miljøpolitikken, med oppfølgingen av 2030-målene og i de løpende budsjettene. På den bakgrunn vil ikke Høyre støtte de forslagene som er framsatt i denne saken.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:18:58]: Forslagsstillarane tar til orde for å vidareutvikle indikatorane for ei berekraftig utvikling, samtidig som dei gir uttrykk for at dei ønskjer ei stortingsmelding om FNs berekraftsmål som skal vise korleis indikatorane skal gjerast operasjonelle i norsk politikk.

Kapittel om berekraftig utvikling i nasjonalbudsjetta har, som finansministeren skriv i sitt svarbrev til komiteen 18. desember 2014, utvikla seg i innhald og omfang over tid, frå dei første indikatorane for berekraftig utvikling kom på plass i 2005 under regjeringa Bondevik II. I nasjonalbudsjettet 2014 blei merksemda i hovudsak retta mot ein omtale av utviklinga i dei 17 indikatorane, som dekkjer eit svært vidt spekter, frå naturmangfald og naturressursar, befolkningas helsetilstand og tilstanden for freda bygningar til offentlege finansar, og sist, men ikkje minst omtale av utviklinga i indikatorar for livskvalitet.

Så er det nokre føresetnader som må liggje som eit fundament, og finansministeren har heilt rett når ho i sitt brev legg vekt på at framleis god inntektsutvikling vil gjere det «lettere å ivareta hensyn til bærekraftig utvikling», noko også ein samla komité sluttar seg til.

Vidare ser komiteen positivt på at finansministeren i sitt svar til komiteen

«legger til grunn at miljøhensyn sterkere skal integreres i utformingen av politikk på alle områder».

Finansministeren skriv vidare:

«På denne bakgrunn utvidet vi i Nasjonalbudsjettet 2015 omtalen av effektiv bruk av ressurser i privat og offentlig sektor. Betydningen av å ivareta forvaltning av naturressurser og miljø ble drøftet i avsnitt 5.5. Også andre temaer som tidligere var omtalt i kapitlet om bærekraft ble i år dekket i andre kapitler i Nasjonalbudsjettet.»

Og vidare blei følgjande forslag vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige nasjonalbudsjett videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling med vekt på grønn vekst.»

Komiteen meiner det er rett å jamleg vurdere om dei mest relevante indikatorane er lagde til grunn. Men samtidig konstaterer komiteen at nærværet av indikatorane i seg sjølv ikkje nødvendigvis har gitt auka fokus på berekraft i budsjettprosessen. Det avgjerande er korleis dei blir lagde til grunn for den økonomiske politikken, og i kva grad politikk og tiltak blir utforma og grunngitt med sikte på å snu utviklinga på indikatorar som eventuelt skulle gå i feil retning.

OECD har utvikla eit sett med indikatorar for bl.a. å måle om miljøbelastning og bruk av naturressursar viser ei positiv utvikling over tid. Noreg kjem godt ut i ei slik samanlikning. Høgre–Framstegsparti-regjeringa legg til grunn at arbeidet som blir utført i OECD, vil inngå i arbeidet med å følgje opp Stortingets vedtak, som eg var inne på tidlegare.

Til hausten skal FN etter ein omfattande førprosess vedta globale berekraftsmål. Eit fleirtal i denne sal, Høgre, Framstegspartiet og Venstre, legg til grunn at regjeringa vil involvere Stortinget på eigna måte i oppfølginga av FNs berekraftsmål utan at det er nødvendig med ei eiga stortingsmelding om det. Desse partia meiner at regjeringa vil vere ein pådrivar for ambisiøse, men gjennomførbare berekraftsmål i FN, og at Noreg gjennom bistandspolitikk og internasjonalt klimaarbeid vil bidra aktivt til at utviklingslanda også skal nå måla som FN vedtar.

Regjeringspartia viser til at berekraftsmåla vil vere universelle, og dermed også gjelde for Noreg. Vidare er det grunn til å tru at mange av måla som blir vedtatt, allereie vil vere oppfylte i mange utvikla land.

Noregs oppfølging av berekraftsmåla knytt til klima og miljø vil derfor sjåast i samanheng med den internasjonale klima- og miljøpolitikken, oppfølginga av Noregs 2030-mål og dei løpande budsjetta som regjeringa legg fram.

Marit Arnstad (Sp) [10:23:24]: Jeg tror vi alle sammen er enige om at vi i tida framover kommer til å trenge gode beslutningsgrunnlag på en rekke områder knyttet til miljø- og klimapolitikken. Jeg tror alle sammen er enige om viktigheten av å kunne følge utviklingen og tilstanden på en rekke områder over tid. Jeg tror også alle sammen i realiteten er enige om at arbeidet med bærekraft må integreres i budsjettpolitikken, og at dette har vært en positiv måte å gjøre det på. Da er det jo litt merkelig at det skal være så vanskelig å få flertall i Stortinget for den type forslag som ligger her i dag.

Det er ingen tvil om at de bærekraftsindikatorene en har hatt, har gitt en mulighet til å følge utviklingen over tid og har gitt et godt grunnlag for både vurderinger og beslutninger på en rekke områder. Og jeg synes det er interessant når en velger bare å ta det ut, og at en i ettertid kaller det «en redaksjonell endring», når den som nå er interessert, da blir henvist til å lete på hvert enkelt område for å finne tilstandsrapporter om de enkelte områdene. Det synes jeg er kreativt, og jeg synes at det å si at en skal utvikle seg i form og innhold, er noe helt annet enn det å rett og slett ta ut hele kapitlet.

Jeg synes oppriktig talt at Høyre og Fremskrittspartiet egentlig kunne innrømmet at det var uklokt, sagt at det angrer vi på, det skulle vi ikke ha gjort, og jeg synes også at Venstre og Kristelig Folkeparti i dag kunne ha bidratt til rett og slett å gjøre et vedtak om å legge det inn igjen i nasjonalbudsjettet. Men Kristelig Folkeparti og Venstre har også en tendens – i denne saken som i en rekke andre saker – til på en måte å vri seg litt fram og tilbake, vekk fra det de egentlig mener og over i en eller annen form for prosessuell beslutning som kan aksepteres av Høyre og Fremskrittspartiet.

Derfor er det litt sørgelig at en ikke klarer å få flertall for forslaget om å legge indikatorsettet inn igjen i nasjonalbudsjettet, slik som Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne foreslår. Det er også litt synd at en ikke kan få flertall for et ønske om en stortingsmelding om FNs nye bærekraftsmål, som kan gi Stortinget grunnlag for en bred debatt om akkurat de spørsmålene. Jeg skjønner jo at en da skal komme tilbake til Stortinget «på egnet måte» før september med dette med FNs bærekraftsmål. Vi vet jo alle at det å komme tilbake til Stortinget på egnet måte kan være alt fra å komme i den utvidede utenrikskomiteen til å redegjøre kort i revidert nasjonalbudsjett, eller på andre måter, og det vil på ingen måte gi den samme muligheten til en bred debatt omkring dette som det en stortingsmelding vil gi.

Men Senterpartiet kommer til å følge med interesse hvordan regjeringen nå skal ivareta spørsmålet om bærekraft og bærekraftsindikatorer på de ulike områdene og hvilken form for utvikling og fornying disse indikatorene skal få, etter at de ble tatt ut i fjorårets nasjonalbudsjett.

Ola Elvestuen (V) [10:27:09]: Fra Venstres side er vi helt enig i representanten Arnstads bemerkning om at det er viktig at vi hele tiden måler utviklingen og miljøutviklingen i samfunnet. Det er det denne saken handler om: Hvordan skal dette synliggjøres i forbindelse med statsbudsjettet? Det er også viktig at vi hele tiden gjør en vurdering av hvordan effekten av de tiltakene og forslagene vi har, vil være på miljøfeltet.

Da bærekraftsindikatorene ble plassert annerledes i statsbudsjettet enn tidligere, var Venstre også i høst uenig i den vurderingen som regjeringen gjorde. Det var også derfor dette spørsmålet ble tatt opp i forbindelse med budsjettforhandlingene, og de fire partiene er enige om at Stortinget ber regjeringen videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling i framtidige nasjonalbudsjett, med vekt på grønn vekst. Den jobben som de fire partiene nå må fortsette, er selvfølgelig å konkretisere hvordan dette skal gjøres fram mot neste års framleggelse av statsbudsjettet.

Jeg har også lyst til å legge til at vi, de fire partiene, også tidligere har bedt om at Miljødirektoratet skal legge fram sin vurdering av – spesielt knyttet til klimamålene – om vi når målene for 2020, og at dette skal legges fram hvert år, som et grunnlag for både budsjettutarbeidelsen og det arbeidet som skal gjøres i Stortinget i forbindelse med budsjettet.

Fordi man er uenig om hvordan man har plassert bærekraftskriteriene og om alle er med, kan det fra enkelte av talerne framstå som om budsjettet i seg selv er mindre miljøvennlig. Det er det jo slett ikke. Budsjettenigheten fra i fjor innebærer en styrking av miljøprofilen på budsjettet både når det gjelder kollektivsatsingen, endringen i avgiftsregimet for biler – som gjør miljøvennlige biler langt mer konkurransedyktige – styrkingen av Enova og miljøteknologiordningen. Skogvernet videreføres, og det er et kunnskapsløft på natur. Så på en rekke felt er dette et godt miljøbudsjett som Venstre i høyeste grad stiller seg bak. Det dette handler om, er hvordan vi skal skrive inn kriteriene, hvordan vi skal måle hvordan utviklingen og miljøutviklingen er i årene framover, og hvordan dette skal skrives inn i budsjettet. Det har vi, de fire partiene, en dialog om hvordan skal gjøres.

FNs bærekraftsmål er svært viktige for hvordan den internasjonale utviklingen på de største spørsmålene skal kunne tas tak i. Her blir det en beslutning i september, og fra Venstres side mener vi at når dette vedtaket er gjort i FN, er det også riktig tidspunkt å vurdere hvordan vi skal foreta det videre arbeidet med FNs bærekraftsmål inn mot Stortinget. Vi ser med forventning fram til at også regjeringen kommer tilbake med forslag til hvordan det skal gjøres.

Ingunn Gjerstad (SV) [10:31:29]: Eg synest ikkje det er noko poeng å gjenta alle dei gode argumenta for forslaga som SV står bak i lag med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne i denne saka. Men eg seier meg òg lei for at korkje regjeringa eller regjeringa sine støtteparti vil vera med og fastslå at vi får kjenna våre tal.

I helga har eg vore i lag med både nye og gamle indianarar og høvdingar på SV sitt landsmøte, og ei av dei som eg fekk snakka litt med, som deltok der, var tidlegare stortingsrepresentant og vår tidlegare leiar Berit Ås. Ei av hennar fremste læresetningar, som ho har lært oss opp i, er: Kjenn dine tal! Som stortingspolitikarar treng vi å følgja med på mangt og mykje, og det å følgja tala over tid på eit så viktig område er etter mitt og SV sitt skjønn svært viktig. Så eg har von om at regjeringa og støttepartia tek dei tydelege signala som kjem her, og kjem attende med ei god handsaming – om det ikkje kom i dag. Vi snakkar altså her om korleis vi kan bidra best mogeleg til å berga jorda vår, og det er ikkje småting som er oppe i denne saka.

Une Aina Bastholm (MDG) [10:33:08]: Robert F. Kennedys tale til University of Kansas i 1968 oppsummerer ganske godt hva denne debatten handler om. Brutto nasjonalprodukt, sa Kennedy, måler luftforurensning, sigarettreklame og ødeleggelse av skogen. Det tar ikke med våre barns helse, kvaliteten på utdanningen deres eller deres glede over å leke, poesiens skjønnhet eller styrken i ekteskapene våre. Det måler med andre ord alt, bortsett fra det som gjør livet verdt å leve.

Det var regjeringen Bondevik II som i 2005 la fram de første målene for bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet. Det lå en grundig faglig vurdering bak de indikatorene som ble valgt ut. Målene handlet altså om alt fra luftforurensning og klimagassutslipp til jordvern, generasjonsregnskap, gytebestand for viktige fiskestammer, naturindeks og flere andre indikatorer som til sammen sier noe om hvordan politikken påvirker livsgrunnlaget vårt. Regjeringen Bondevik II la dette inn i statsbudsjettet nettopp fordi hensynet til bærekraftig utvikling skulle bli

«integrert i den ordinære politiske virksomheten og i budsjettprosessen hvor mange av de viktigste prioriteringene skjer».

Jeg er derfor spesielt skuffet – som mange andre i dag – over Kristelig Folkeparti og Venstre i denne saken, som i sin tid fikk innført indikatorene, men som i dag ikke vil være med på å danne et flertall for å beholde dem.

Etter ti år legger norsk politikk fremdeles altfor lite vekt på bærekraft. Klimagassutslippene våre har økt siden 1990. Matjord og vernet natur bygges ned, og vi er langt på etterskudd med å stanse tapet av biologisk mangfold.

Høyre og Fremskrittspartiet gir i dag inntrykk i denne debatten av at de mener bærekraftig utvikling er viktig. Når en forstår at noe virkelig er viktig, er det vanlig å prøve å synliggjøre det og styre etter det. Vi i Miljøpartiet De Grønne trodde derfor nesten ikke våre egne øyne da vi i høst så at regjeringen hadde fjernet hele kapitlet om bærekraftig utvikling fra nasjonalbudsjettet.

Finansministeren har presentert det som en redaksjonell endring – det har blitt nevnt – men det er med respekt å melde lite troverdig. Uten en samlet oversikt og status blir Stortingets oppmerksomhet og beslutningsgrunnlag svakere – for ikke å snakke om folket ellers og sivilsamfunnets mulighet til å følge sentrale utviklingstrekk ved samfunnet og den økonomiske politikken.

Kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningen av inngrep i naturen er også en rett borgerne har etter Grunnloven § 112. Det er derfor ekstra påfallende at regjeringen valgte å fjerne bærekraftsindikatorene i fjor, året for grunnlovsjubileet, året da miljøparagrafen ble innskjerpet og løftet inn i en egen paragraf i konstitusjonen vår.

Så hva vil vi med samfunnet vårt? Hvordan måler vi politisk suksess? I eierskapsmeldingen, som nettopp ble behandlet i denne salen, står det tydelig at statlig eide selskaper over en viss størrelse skal rapportere etter Global Reporting Initiative-standarden, med detaljer om samfunnsansvar, bærekraft og miljø. Men for staten gjelder tydeligvis helt andre regler.

Regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det holder med vedtaket som ble gjort før jul om å videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet, altså med vekt på grønn vekst. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at dette er et dårlig vedtak av to grunner. For det første er det en så ullen formulering at det ikke er noen garanti for at vi får et samlet indikatorsett i høstens nasjonalbudsjett. For det andre er det en feilslutning å tro at bærekraftig utvikling handler om grønn vekst. God inntektsutvikling og grønn vekst, som Fremskrittspartiets representant snakket om i stad, er ikke det samme som bærekraftig utvikling.

For oss i Miljøpartiet De Grønne handler bærekraft om å ta vare på livsgrunnlaget som vi deler med andre arter og framtidige generasjoner. Det handler om helse og livskvalitet. Det handler enkelt sagt om ting som ikke kan måles i penger, men som har livsviktig verdi over tid.

Så det vi foreslår i dag, som er blitt referert til, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er altså å be regjeringen ta inn igjen de 17 indikatorene for bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet – men også å sørge for å videreutvikle dem istedenfor å fjerne dem hvis man ikke er fornøyd med dem, og å etablere bedre prosedyrer for rapporteringer som gjør indikatorene enda mer relevante for den politiske prosessen for øvrig.

Statsråd Siv Jensen [10:38:16]: Brundtland-kommisjonen definerte i 1987 bærekraftig utvikling som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov». Kravet har senere også blitt beskrevet som at «hver generasjon må etterlate seg en samlet formue, inklusive miljø- og naturkapital, som er så stor at kommende generasjoner kan unngå nedgang i levestandarden».

Det er derfor en klar sammenheng mellom bærekraftig utvikling og økonomisk vekst, men veksten må skje slik at naturkapitalen opprettholdes. Dette omtales ofte som grønn vekst og var et tema for vår omtale av bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet for 2015. Dette var en endring i forhold til tidligere utgaver av nasjonalbudsjettet, der omtalen av bærekraftig utvikling var strukturert rundt omtalen av 17 indikatorer. Tidligere var det noe overlapp mellom kapittelet om bærekraftig utvikling og resten av nasjonalbudsjettet. Det var derfor behov for å rydde opp.

Da vi dreide omtalen av bærekraft i årets nasjonalbudsjett mer i retning av effektiv ressursbruk, var det i tråd med utviklingen internasjonalt, hvor oppmerksomheten er flyttet fra overgripende bærekraftig utvikling til konkrete tiltak for å oppnå grønn vekst. Men vi er selvsagt åpne for at omtalen av bærekraftig utvikling ikke har funnet sin endelige form med årets budsjett. Stortinget har bedt regjeringen om å videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling i fremtidige nasjonalbudsjett, med vekt på grønn vekst. Det vil vi selvsagt følge opp i arbeidet med nasjonalbudsjettet for 2016. Med en slik vinkling på omtalen kan vi beskrive hvordan det ser ut i dag, slik indikatorene sikter mot. Samtidig kan vi rette oppmerksomheten mot hva som skal til for å komme videre. Skal vi greie å nå høye mål for bærekraft og klima, må vi bruke ressursene våre effektivt. Dette er et poeng som regjeringen er opptatt av på alle områder. Vi vil bl.a. følge dette opp basert på anbefalingene fra Produktivitetskommisjonen og i de årlige budsjettene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:41:20]: Som statsråden sa: I anmodningsvedtaket fra 2. desember 2014 ber man regjeringa videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling i nasjonalbudsjettet med vekt på grønn vekst. Spørsmålet mitt blir da: Kan statsråden si noe om på hvilken måte regjeringa vil følge opp dette vedtaket?

Statsråd Siv Jensen [10:41:48]: Som jeg sa i mitt innlegg, har regjeringen merket seg det Stortinget har bedt om, og vi vil selvsagt følge det opp i arbeidet med nasjonalbudsjettet for 2016. Når det er sagt: Vi er et stykke unna å ferdigstille budsjettmaterialet for neste år, så jeg tror vi får komme tilbake til det når regjeringen legger frem nasjonalbudsjettet for 2016 til høsten.

Une Aina Bastholm (MDG) [10:42:28]: Det er jo ikke sånn at de 17 indikatorene fra 2014 er en evig standard for hvordan man jobber med bærekraftig utvikling, og vi i Miljøpartiet De Grønne mener at det er en del indikatorer som kunne vært med der, som f.eks. økologisk fotavtrykk og forbruk og produksjon av kjøtt. Samtidig er kanskje den største svakheten at indikatorene i for liten grad blir lagt til grunn for budsjettarbeidet. I stedet for da å fjerne indikatorene kunne regjeringen gått igjennom og forbedret dem, og den burde gitt dem en mer sentral plass i budsjettbehandlingen. Også internasjonalt er dette noe som får stor oppmerksomhet på grunn av FNs nye bærekraftsmål som nå utvikles. Spørsmålet er nå i forbindelse med vedtaket før jul – om å videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling med vekt på grønn vekst – om statsråden kan utdype mer hva vi kan forvente oss, og helt konkret om hun kan bekrefte at hun vil innføre et samlet indikatorsett for bærekraftig utvikling igjen i nasjonalbudsjettet.

Statsråd Siv Jensen [10:43:28]: Som jeg sa i den forrige replikkvekslingen, vil regjeringen følge opp den anmodningen Stortinget har kommet med knyttet til omtalen av disse spørsmålene i nasjonalbudsjettet for 2016. Men som representanten vet utmerket godt, kommer budsjettet når det kommer, og da får hun og resten av Stortinget rikelig anledning til å lese det.

Presidenten: Representanten får en replikk til. Une Aina Bastholm – vær så god.

Une Aina Bastholm (MDG) [10:43:59]: Takk for det! Vi i Miljøpartiet De Grønne må bruke muligheten når vi får anledning til to replikker på rad.

I eierskapsmeldingen står det klart og tydelig at statlig eide selskaper over en viss størrelse forventes å rapportere med utgangspunkt i standarden Global Reporting Initiative, som har detaljerte krav til rapportering om samfunnsansvar, bærekraft og miljø, som jeg var inne på i innlegget mitt. Regjeringen krever at dette ansvaret er «forankret i selskapenes styrer», med andre ord: på toppen. Hvorfor krever regjeringen at andre skal rapportere systematisk om bærekraft når regjeringen selv dropper indikatorene for bærekraftig utvikling?

Statsråd Siv Jensen [10:44:38]: Spørsmål knyttet til eierskapsmeldingen må nesten tas opp med næringsministeren. Men jeg er ikke enig i påstanden i spørsmålet. Det er altså slik at regjeringen er opptatt av å beskrive virkeligheten slik den er, samtidig som vi må ha mer oppmerksomhet rundt hva vi skal gjøre for å komme videre. Det som til syvende og sist avgjør hvordan utviklingen fremover blir, det er hvilke virkemidler vi tar i bruk. Det kommer til å avgjøre, og det er derfor de konkrete forslagene som legges frem i statsbudsjettet, tross alt er det aller viktigste, og det antar jeg representanten er enig i.

Åsmund Aukrust (A) [10:45:31]: Jeg synes det er dristig å starte med å sitere Gro Harlem Brundtlands banebrytende arbeid for bærekraftig utvikling i en sak som nettopp handler om at regjeringen fjernet hvordan vi omtaler bærekraftig utvikling i statsbudsjettet. Det har vært et godt verktøy som har vært der i mange år under den rød-grønne regjeringen. Vi sier ikke at det er perfekt, vi sier at det gjerne kan videreutvikles, men sånn som det har vært, har det vært et viktig verktøy for politikerne og for folk.

Det jeg synes vi ikke har fått en god begrunnelse for, verken i finansministerens innlegg eller i innleggene til regjeringspartiene, er hva begrunnelsen egentlig var for at indikatorene var fjernet helt. Det er egentlig det jeg vil at finansministeren skal svare på.

Statsråd Siv Jensen [10:46:18]: Jeg synes ikke det er det minste dristig å starte med å sitere Brundtland-kommisjonen, rett og slett fordi jeg forsøkte gjennom mitt innlegg å beskrive den historiske utviklingen i omtalen av disse spørsmålene i de årlige budsjettdokumentene. Jeg antar at representanten er enig i at fordi vi har en utvikling, må det også komme til syne gjennom måten man presenterer en del av disse problemstillingene på, gjennom budsjettdokumentene og på annen måte.

Én ting er å ha et godt verktøy for å virkelighetsbeskrive. En helt annen ting er hvilke verktøy vi tar i bruk for å løse utfordringene. Jeg mener i likhet med representanten Elvestuen at det budsjettet Stortinget vedtok denne høsten, er et godt budsjett med en sterk og tydelig miljøprofil.

Åsmund Aukrust (A) [10:47:11]: Det er ingen som har påstått at en god beskrivelse løser noe som helst, men en god beskrivelse gir oss et viktig verktøy for å løse problemer – det sier noe om hvilken retning samfunnet er på vei i. Jeg synes heller ikke nå vi fikk en god begrunnelse på hvorfor hele kapittelet var fjernet. Tvert imot merket jeg meg at finansministeren faktisk ikke svarte på spørsmålet: Hva var begrunnelsen for at hele kapittelet var fjernet fra statsbudsjettet? Jeg anser det i og for seg ut fra det innlegget som finansministeren holdt, og de innleggene som har blitt holdt her, som at dette egentlig var en tabbe. Da synes jeg finansministeren kan si det: Dette var noe vi ikke skulle gjort – når vi ser reaksjonene som har kommet, skulle vi ikke gjort dette, og vi kommer til å gjøre det på en annen måte i neste års framlegg.

Statsråd Siv Jensen [10:47:48]: Som jeg sa i mitt innlegg, var det behov for å gjøre opprydninger i måten disse spørsmålene ble presentert på i budsjettet. Samtidig er vi – som jeg også sa – selvsagt helt åpne for løpende å videreutvikle dette. Derfor har vi til hensikt å følge opp det anmodningsvedtaket fra Stortinget, vi har til hensikt å følge opp det som er intensjonen fra Stortinget, at vi skal videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling i de fremtidige budsjettene med vekt på grønn vekst. Det har regjeringen til hensikt å oppfylle i tråd med Stortingets forventninger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [10:48:45]: Enkelte ganger kan en nesten ikke stoppe forundringen over debattene i Stortinget.

For det første mener jeg at det opplagt er sånn at bærekraftsindikatorene ble fjernet. Det vi nå hører fra finansministeren, er jo en bortforklaring av realitetene. Det ble massive reaksjoner, en ønsket å ha den diskusjonen, og det er også grunnlaget for den enigheten som er mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre – altså: En ønsker den type diskusjoner.

Så synes jeg det er forundringsverdig å høre debatten her i dag, hvor det er fremmet en rekke forslag, nettopp for å få et bedre analysegrunnlag, nettopp for å få – som finansministeren sa – bedre virkelighetsbeskrivelse av utviklingen på områder som er helt vesentlige, innenfor bærekraftbegrepet, innenfor miljø, klima osv.

Realiteten er jo nå at stortingsflertallet, regjeringspartiene og Venstre, motsetter seg at Stortinget skal få den muligheten som Stortinget faktisk ønsker seg til å diskutere disse viktige spørsmålene. Det synes jeg er litt merkelig, kanskje spesielt så lenge Venstres leder, etter helgens møter i Venstre, går ut og prøver å lage seg et grønt alibi ved å skyte på Arbeiderpartiet. Så kommer de altså til den reelle politikken i stortingssalen, og så fraskriver de seg ansvaret. Det synes jeg er høyst underlig, men jeg skjønner jo at så lenge Venstre har vært med på å sette inn den regjeringen som de har vært med på å sette inn, har de behov for å skaffe seg et grønt alibi. Men da bør det skje på en redelig måte, ut fra hva de selv også er med på å legge til rette for at Stortinget faktisk får innsikt i.

Det er viktig at vi måler utviklingen, sa representanten Ola Elvestuen. Jeg er helt enig. At en da stemmer imot de forslagene som er framlagt i denne saken, er forundringsverdig. Hvilken effekt vi får av de tiltakene som iverksettes, sier representanten Elvestuen er viktig. Ja, da er det forundringsverdig at en stemmer imot eventuelle saker og analyser som skal være med på å måle effektene i tilknytning til debatter i Stortinget. At en skal vente og vente og vente på denne type avklaringer, synes jeg er høyst merkverdig, men jeg skjønner jo at en er bundet inn i et system hvor regjeringspartiene styrer, og hvor en egentlig ikke ønsker å diskutere nettopp forhold knyttet til miljø, bærekraft og klima, hvor en måler utviklingen nøye, og hvor en også ser effekten av det en faktisk foretar seg. Jeg ser at viljen til å få de analysene faktisk ikke er til stede i denne salen. Det synes jeg er beklagelig.

Så til miljøprofilen i det statsbudsjettet vi nå har. Ja, vi har ingen målingskriterier for det. Det kunne jo vært greit å få. Så jeg forventer at når Stortinget får seg forelagt klimabudsjetter, er Venstre for.

Ola Elvestuen (V) [10:52:12]: Det er nesten vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, men indignasjonen fra representanten Aasland er sterk, og det er kanskje betegnende at indignasjonen i miljøspørsmålet fra Arbeiderpartiet handler nettopp om det vi diskuterer i dag – innrettingen av en rapportering i Stortinget og ikke konkrete tiltak på miljøfeltet. Det som er realiteten etter det siste stortingsvalget, er at det er et helt annet tempo når det gjelder gjennomføring av og forslag til både klimatiltak og bredere miljøtiltak. Det er hovedfokuset for Venstre. Og jeg tror at ingen som fulgte budsjettprosessen i fjor høst, unngikk å legge merke den endringen og forsterkningen av miljøpolitikken som skjedde fra budsjettet ble lagt fram til det ble vedtatt.

Jeg synes det også er betegnende at det som stort sett er den eneste kritikken som kommer når det gjelder budsjettet – også fra Arbeiderpartiet – handler om enten prosess eller hvordan det ser ut, men ikke om innhold og vedtak til slutt, eller om hva vi faktisk gjør med årets budsjett. Og – som jeg nettopp sa – nettopp det med bærekraftsindikatorene er også tatt opp, det ble tatt opp av de fire partiene, og vi har en enighet om hvordan vi skal jobbe videre med hvordan dette skal legges fram. Hvis bekymringen er tidspunktet, vil tidspunktet være helt likt i forhold til de forslagene som her foreligger, nemlig når budsjettet legges fram i høst.

Så fra Venstres side er vi godt fornøyd med gjennomslaget på miljøsiden, som tross alt er det viktigste i budsjettet. Vi er også godt fornøyd med enigheten om hvordan vi skal jobbe med hvordan vi skal måle resultatene av det vi gjør framover. Resultatet av det igjen vil bli lagt fram i forbindelse med budsjettet for neste år, og da må vurderingen fra de andre partiene være om de er enige eller uenige i det som da gjøres når det legges fram.

Terje Aasland (A) [10:54:31]: Jeg var vel ikke så veldig indignert, egentlig. Jeg var bare overrasket over utfallet i Stortinget av viktige spørsmål, f.eks. når det gjelder måling, når det gjelder å se hvilken effekt vedtak har, og ikke minst når det gjelder muligheten for og anledningen til at Stortinget diskuterer viktige framtidsspørsmål ut ifra fastlagte normer som kommer fra regjeringen. Det synes vi er ganske vesentlig, for det setter debatten inn i en – hva skal man si – mer konkret og mer realistisk kontekst, som bør være viktig for Stortinget.

Jeg har lyst å skryte av Venstre for den bevegelsen som de fikk regjeringen til å foreta, fra de la fram sitt opprinnelige budsjett – som var et svært dårlig klima- og miljøbudsjett – til at det ble bedre med arbeidet fra Venstres og Kristelig Folkepartis side. Det kan jeg godt gi honnør for nå, og det ga vi også honnør for i budsjettdebatten, men det var altså et svært dårlig klima- og miljøbudsjett som ble lagt fram, som ble bedre med hjelp fra Venstre og Kristelig Folkeparti. All ære for det, men det reelle tyngdepunktet i norsk klimapolitikk og norsk miljøpolitikk ligger ikke fra Venstre til Høyre/Fremskrittspartiet i denne salen. Det ligger i en annen retning, fra kanskje Venstre mot Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Det er en realitet, og det tror jeg også at representanten Ola Elvestuen kommer til å merke etter hvert som vi skal konkretisere en del av de store sakene. Så får vi se hvor langt Venstre er villig til å strekke seg i konkrete handlinger og konkrete vedtak i Stortinget.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) [10:56:32]: På 1 minutt: Etter åtte år med stillstand var det viktig for Venstre å få et nytt flertall inn i Stortinget, sånn at man kunne begynne å få en bevegelse i miljøpolitikken igjen. De to årene vi nå har bak oss, har vist at det er en ny kraft, spesielt i klimapolitikken, og den finnes på borgerlig side. Og det må jo være frustrerende for partier på den rød-grønne siden at det er med nettopp et borgerlig flertall man har fått mer offensive budsjetter, og at det for enkeltpartier også er muligheter for å få gjennom vedtak i tillegg, som vi har enkelte eksempler på i Stortinget.

Så jeg er trygg på at vi skal ta den jobben videre. Vi har en samarbeidsavtale som bl.a. går ut på at vi skal forsterke klimaforliket og kollektivsatsingen. Vi har budsjetter som det skal bygges videre på i årene framover, og vi skal ta enkeltvedtak som … (presidenten klubber).

Presidenten: Taletiden var 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) [10:57:54]: Representanten Aasland åpner jo her en helt ny debatt. Jeg hadde i grunnen ikke tenkt å tegne meg til den debatten, men når representanten Aasland velger å fremstille virkeligheten – både rundt det budsjettet som regjeringen har lagt frem, og rundt den enigheten vi har mellom regjeringen og samarbeidspartiene – på en slik måte som han gjør, betyr det at jeg også måtte ta ordet. For det er ingen tvil om hvem som leder an i det grønne skiftet, og hvem som følger etter. Det er regjeringspartiene og samarbeidspartiene som leder an, og Arbeiderpartiet kommer etter.

Representanten Elvestuen var inne på at Arbeiderpartiet hadde åtte år på å vise frem sin offensive miljøpolitikk. De la frem to klimameldinger, og begge klimameldingene ble slaktet av en samlet miljøbevegelse og av opposisjonen.

Representanten Aasland og Arbeiderpartiet har ved flere anledninger i denne sal benyttet anledningen til å kritisere Fremskrittspartiets miljøprofil. De kan svare for seg selv, men jeg merket meg jo – som en av dem som var med på å forhandle frem det siste klimaforliket – at Fremskrittspartiet var villige til å gå lenger enn Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV når det gjaldt å finne konstruktive og gode klimapolitiske tiltak som faktisk ville gi utslippsreduksjoner. Tiden for symbolpolitikk og tomme, store ord var over – nå er tiden kommet for konkrete tiltak som gir reell effekt. Derfor er det viktig at klima- og miljøpolitikken ikke er noe vi forbeholder ett enkelt område, men at den er integrert i alle områder av politikken – noe som regjeringen har vært tydelig på.

Om representanten Aasland ikke liker redigeringen av statsbudsjettet, så tenker jeg at hvis det er noe regjeringen må ha muligheten til å ha innvirkning på, må det jo være hvordan de skriver sitt eget statsbudsjett. Men jeg er helt sikker på og føler meg trygg på at regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget på en god måte, som ikke bare regjeringspartiene og samarbeidspartiene vil være fornøyd med, men som også representanten Aasland kan være fornøyd med. For vi kan vel være enige om at det viktigste er resultater, det viktigste er at utslippene går ned, og det viktigste er at de tingene vi gjør, faktisk er effektive. Hvordan vi rapporterer og setter opp tabeller, er i denne sammenheng mindre viktig. Det viktigste er de tiltakene vi gjennomfører, og der er det altså regjeringen og samarbeidspartiene som leder an, og Arbeiderpartiet som kommer etter.

Marit Arnstad (Sp) [11:01:03]: Ettersom dette ser ut til å utvikle seg til en debatt om virkelighetsforståelsen, synes jeg det er nødvendig å komme med noen få korte merknader.

Representanten Elvestuen sier at ambisjonene ligger på borgerlig side. La meg få lov til å minne om at hans partileder, representanten Skei Grande, raste over budsjettforslaget i fjor høst når det gjaldt klimasiden av budsjettet fra de borgerlige, og forbedringen, som var prisverdig, gikk i stor grad ut på å reversere de verste utslagene av det Høyre og Fremskrittspartiet hadde foreslått i budsjettet.

Jeg skjønner også at Venstre og Kristelig Folkeparti er hårsåre over at vi tillater oss å antyde at det er merkverdig at de uttrykker så mange ambisjoner i de ulike innstillingene fra Stortinget, men ikke våger å være med på forslagene, som burde være en naturlig forlengelse av en del av de ambisjonene som uttrykkes. At ikke Venstre engang kan være med på at Stortinget kan be om å få en stortingsmelding om FNs bærekraftsmål, er jo pussig. Det må en med respekt å melde få lov til å si også fra denne talerstolen, og det må også være en del av den virkelighetsforståelsen som ligger til grunn.

Vi har mange interessante saker foran oss når det gjelder miljøsiden, og når det gjelder klimapolitikken, og det skal bli veldig interessant å kunne møte representanten Astrup med de ordene han kom med fra talerstolen her i dag.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) [11:02:43]: Noe av utfordringen med den debatten vi nå har, er at det er kun påstander som framsettes. Det er ingen reelle effekter som legges fram og diskuteres, det er ingen virkelighetsforståelse som legges fram, og som kan diskuteres. Men det er nettopp det vi ber om gjennom denne saken. Det er jo nettopp innenfor bærekraftsindikatorene vi får en felles virkelighetsforståelse, får en reell måling av effekten, og ikke minst kan sørge for at vi får prosedyrer som sikrer at indikatorene blir mest mulig relevante for den ordinære politiske virksomheten og budsjettprosessen, hvor mange av de viktige prioriteringene skjer. Det en ønsker, er å tilnærme seg disse spørsmålene på en reell måte, en virkningsfull måte, og at vi kan få et felles grunnlag å diskutere ut fra. Men det vil altså ikke flertallet. Det synes jeg er litt underlig, ikke minst med bakgrunn i de siste påstander som ble tatt opp, bl.a. av representanten Nikolai Astrup.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.