Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Raustein (FrP) [15:28:46]: (ordfører for saken): Det har vært et tverrpolitisk ønske i mange år å få mer gods over på sjøtransport, både for å utnytte kapasiteten av de ulike transportårene og for å få enda mer miljøvennlig transport. Flertallet i transportkomiteen vil nå at det skal settes i verk en del tiltak nettopp med tanke på å gi de ulike aktørene mulighet og valgfrihet til å velge å føre mer gods sjøveien, samtidig som de beholder sin konkurransekraft. Her vil komiteen bruke den nasjonale havnestrategien som ble gitt ut tidligere i år, og som er lagt fram, og samtidig bruke ulike incentivordninger og annet for å kunne flytte enda mer gods over på sjø. Den nylig framlagte Godsanalysen viser at veldig mye av transportarbeidet allerede skjer med skip i dag. Det som imidlertid er viktig, er at den videre veksten i transportvolumet i stor grad dekkes av sjøtransport.

Flertallet i komiteen ønsker at Kystverkets formelle rolle skal styrkes. Kystverkets oppgave er å videreutvikle den maritime infrastrukturen og å legge til rette for sjøtransport, som er en integrert del av et framtidsrettet transportsystem. Vi ønsker også at Kystverket skal administrere en ny tilskuddsordning for havnesamarbeid med formål å stimulere havnene til bedre å utnytte infrastrukturen, noe som kan gi lavere enhetskostnader for godstransport til sjøs.

Flertallet i komiteen ønsker også en helhetlig gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitikken for nærskipstransporten nettopp med tanke på å bedre og forenkle rammebetingelsene for nærskipstransporten. Regjeringen har nedsatt Grønn skattekommisjon, som skal sluttføre sitt arbeid innen 1. desember 2015, og det er naturlig at vi ser dette i sammenheng med de faktorer som kommer fram der.

Komiteen ønsker også at regjeringen utreder ulike incitamentordninger som skal få bedrifter til å velge å benytte sjøtransport framfor landtransport, og kommer tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.

Komiteen ønsker også å stimulere til økt bruk av lavutslippsteknologi i nærskipsfartsflåten og ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan vi kan stimulere til dette.

Det er foretatt en utredning av en vrakpantordning, og den ligger nå til gjennomgang i Nærings- og fiskeridepartementet. En vrakpantordning kan stimulere til flåtefornyelse. Derfor er det ønskelig at regjeringen vurderer en innføring av en midlertidig vrakpantordning for skip – og allerede i neste statsbudsjett.

Det er viktig at den norske skipsfarten og våre naboland har likeverdige rammevilkår. For å styrke skipsfartens konkurransekraft ber komiteen om at regjeringen vurderer de ulike rammebetingelsene. Herunder må også avskrivningssatsene for skip vurderes.

Avslutningsvis vil jeg nevne, med bakgrunn i rapporten NTP Godsanalyse, at det er grunnlag for å overføre flere millioner tonn gods fra vei til skip og bane, og dette vil igjen kunne frigjøre kapasiteten på veiene.

De ovennevnte tiltak komiteen ber regjeringen vurdere og utrede, vil føre til at næringslivet kan ha både valgfrihet og best utnyttelse av kapasiteten for transport av gods, og dette vil igjen styrke konkurransekraften.

Magne Rommetveit (A) [15:32:41]: Saman med stortingsrepresentantane Lisbeth Berg-Hansen, Else-May Botten og Terje Aasland har eg vore med på å fremja representantforslag om meir gods på sjø. Her føreslo me at Stortinget skulle be regjeringa leggja fram sak om korleis nærskipsfartsstrategien kunne verta følgd opp med konkrete tiltak, med effektive hamner, meir klima- og miljøvenlege løysingar og endring i avgifter og gebyr som kunne styrkja konkurransekrafta til sjøtransporten.

Same dagen vart det også fremja eit representantforslag frå Kristeleg Folkeparti om tiltak for å flytta meir godstransport frå land til sjø. For komiteen har det då vore naturleg å sjå desse forslaga i samanheng og altså behandla dei samla.

Eg synest det er veldig bra at det no er ein samla komité som står bak tilrådinga, med sju forslag til romartalsvedtak. Dette er forslag til vedtak som alle kvar for seg – og ikkje minst i sum og i samvirke – vil vera viktige steg i retning av å styrkja konkurransekrafta til sjøtransporten når det gjeld gods. Og eg vil takka saksordføraren, Kari Raustein, for å ha losa komiteen fram til denne semja, og ikkje minst vil eg takka komitémedlem Hans Fredrik Grøvan, som er medforslagsstillar til representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti, og som har bidrege svært konstruktivt i prosessen, som no altså munnar ut i eit samrøystes forslag til sju romartalsvedtak for å styrkja sjøtransporten.

Det kan ikkje vera tvil om at Stortinget med dette vedtaket legg langt klarare føringar på kva som skal skje på dette feltet, enn det regjeringa tidlegare har forplikta seg til. Det er viktig at me har ein transportetat knytt til sjøvegen som fungerer mest mogleg optimalt. Difor er også forslag til vedtak I viktig, der Stortinget ber regjeringa styrkja Kystverket si formelle rolle som transportetat, slik at konkurransekrafta til sjøtransporten vert betra, i samsvar med nasjonale transportprioriteringar om overføring av gods frå land til sjø.

Regjeringas nyleg framlagde hamnestrategi skulle vera eit verktøy for meir effektive hamner og for auka godsoverføring. Utover avviklinga av dei utpeikte hamnene inneheld ikkje denne strategien andre konkrete tiltak. Difor er det bra at Stortinget no i forslag til vedtak II ber regjeringa leggja fram tiltak for å gjera hamnene og hamneterminalane meir effektive, flytta meir tungtransport frå veg til sjø og samtidig gje nærskipsfarten ei meir sentral rolle i Nasjonal transportplan.

I forslag til vedtak III vert regjeringa beden om å leggja fram ein heilskapleg gjennomgang av gebyr- og avgiftspolitikken i sjøtransporten, dette med sikte på å betra og forenkla rammevilkåra for nærskipstransporten. Det vil vera naturleg å sjå dette arbeidet i samanheng med oppfølging av Grøn skattekommisjon, og målet om å flytta gods frå veg til sjø må då vera avgjerande for kvar reduksjonane skal koma.

Ved Stortinget si handsaming av NTP 2014–2023 vart det gjeve støtte til nærskipsfartsstrategien, der ei tilskotsordning for overføring av gods til sjø var eit av dei sentrale tiltaka. I departementet sitt svarbrev kjem det ikkje fram noka begeistring for ei slik incitamentsordning, og eg er difor glad for at eit samla storting i dag i vedtaks form ber regjeringa greia ut ei mellombels tilskotsordning for godsoverføring til bedrifter som vel å nytta sjøtransport framfor landtransport.

Med tanke på det grøne skiftet er skipsfarten ein svært viktig aktør. Difor er det bra at me no i forslag til vedtak V ber regjeringa koma tilbake med ei vurdering av korleis det kan verta stimulert til auka bruk av lågutsleppsteknologi i nærskipsflåten. Dette, saman med forslag til vedtak VI, om å vurdera innføring av ei mellombels vrakpantordning for skip i samband med statsbudsjettet for 2016, inneber at sjøtransporten i framtida kan verta endå meir «miljøbesting».

Endeleg vert det i forslag til vedtak VII bede om å vurdera skipsfarten også i nabolanda våre, for å leggja til rette for likeverdige rammevilkår.

Debatten her og dei sju romartalsforslaga me skal vedta, vil ikkje åleine gje meir gods på sjø, men eg har god tru på, og eg forventar, at det vil vera sterkt retningsdrivande og fartsfremjande for dei viktige prosessane me står framfor, som

• arbeidet med maritim strategi

• arbeidet med statsbudsjettet for 2016

• arbeidet med Grøn skattekommisjon

• arbeidet med ny hamne- og farvatnlov og, ikkje minst,

• arbeidet med Nasjonal transportplan

Helge Orten (H) [15:37:49]: Som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan er det nedsatt et eget utvalg som skal analysere godsstrømmene. En foreløpig rapport ble framlagt i slutten av februar. Den viser at sjøtransporten har en større del av godsarbeidet enn det som tidligere og tilgjengelig statistikk har vist, og at det er den dominerende transportformen både innenriks og til og fra landet vårt. Det er gledelig, siden sjøtransport er et både sikkert og miljøvennlig alternativ for transport av gods over lengre avstander.

Samtidig viser den foreløpige rapporten at det er et potensial for overflytting av mellom 5 millioner og 10 millioner tonn gods fra vei til sjø eller bane, og at en slik overflytting vil kreve konkrete og målrettede tiltak. Utvalget som utarbeider godsanalysen, vil overlevere sin sluttrapport til sommeren. Vi imøteser denne rapporten med spenning. Den vil gi oss et bedre grunnlag for å forstå godsstrømmene og ikke minst hvilke tiltak som vil ha størst effekt for å skape en mer effektiv og miljøvennlig godstransport på både kort og lang sikt.

Regjeringa har allerede gjort betydelige tiltak for å skape sunnere konkurransevilkår i veitransporten gjennom økte kontroller, strengere sanksjonstiltak og ved å sørge for at også utenlandske aktører følger norske regler og betaler for bruken av veien. Det betyr en mer rettferdig konkurransesituasjon i veitransporten, men samtidig også en mer rettferdig konkurransesituasjon for veitransport og andre transportformer, som f.eks. sjøtransport. Over tid vil det bidra til å styrke sjøtransportens relative konkuranseevne.

Regjeringa Solberg valgte å flytte Kystverket til Samferdselsdepartementet. Det var nettopp for å styrke Kystverket som transportetat og integrere sjøtransporten sterkere i en helhetlig samferdselsstrategi. Det er et grep som vil gi bedre koordinering og økt fokus på sjøtransportens rolle ved prioritering av prosjekt i Nasjonal transportplan. Regjeringa har allerede gjennom budsjettene for 2014 og for 2015 vist både vilje og evne til å sette av tilstrekkelige midler til utvikling av farleden.

Tidligere i år la regjeringa fram sin havnestrategi. En strategi vil aldri være statisk og må følges opp av konkrete tiltak. Regjeringa avviklet ordninga med såkalt utpekte havner og satser på utvikling av stamnetthavnen. En god havnestruktur vil kreve økt samarbeid og mer konsentrasjon av gods i effektive havner. I budsjettet for 2015 er det satt av midler for å stimulere til økt havnesamarbeid. I arbeidet med Nasjonal transportplan blir det viktig å bygge opp stamnetthavnene som de viktige logistikknutepunktene de er, med tilhørende infrastruktur. Samtidig er det viktig å ivareta mangfoldet og de forskjellige funksjonene havnene i Norge gir. En stor del av havnene våre er ikke store transporthavner, men har viktige funksjoner for lokalsamfunnet og de regionene de betjener.

Regjeringa har ved flere anledninger gitt uttrykk for at den vil vurdere gebyr- og avgiftsnivået for sjøtransporten. I 2014 ble det vedtatt en ny loslov. Den gir en mer fleksibel og omfattende mulighet for bruk av farledsbevis, noe som vil kunne redusere kostnadsnivået for mange aktører. Regjeringa signaliserte i proposisjonen at den vil vurdere avgiftsnivået knyttet til los, deriblant losberedskapsavgiften. Det er naturlig at det samlede gebyr- og avgiftsnivåets betydning vil bli vurdert i forbindelse med regjeringas maritime strategi og selvfølgelig også i forbindelse med Grønn skattekommisjon, som skal legge fram sin rapport 1. desember 2015.

Avgiftspolitikken har to viktige sider. Den har betydning for kostnadsnivået og dermed for sjøtransportens konkurransekraft, og den har betydning for å påvirke miljøvennlig adferd, f.eks. ved valg av mer miljøvennlig framdriftsteknologi. Et eksempel på det siste er ordninga med en miljødifferensiert losberedskapsavgift, der skip som har mer enn 50 poeng på miljøskipsindeksen, får en rabatt på 50 pst.

I regjeringsplattformen framgår det at det skal utarbeides en vrakpantordning for å stimulere til utskifting av en aldrende nærskipsflåte. Nye skip vil bety bedre lønnsomhet i et langsiktig perspektiv, men også mer miljøvennlige fartøy. Utredninga om vrakpantordninga ble overlevert i januar, og det er naturlig at regjeringa gjør sine konkrete vurderinger i forbindelse med utarbeiding av maritim strategi og budsjettet for 2016.

Mer gods fra vei til sjø handler i hovedsak om å styrke sjøtransportens konkurransekraft. I nærskipsstrategien fra 2013 ble det foreslått en tilskuddsordning for overføring av gods til sjø. Jeg må innrømme at jeg nok er noe skeptisk til om en slik ordning kan bidra til en varig overføring av gods fra vei til sjø, eller om det er andre virkemidler som kan være like virkningsfulle, og som kan ha mer permanent effekt til en lavere kostnad, f.eks. avgiftsreduksjoner. Det vil allikevel være fornuftig, slik komitéen nå innstiller på, å utrede ordninga nærmere og se den i sammenheng med andre virkemidler.

Ambisjonen om mer gods fra vei til sjø er en felles målsetting for en samlet komité og for et samlet storting.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:42:59]: Innstillingen vi har til behandling i dag, er et viktig steg mot å flytte opp mot kanskje 10 millioner tonn gods eller 200 000 trailere vekk fra veiene våre. Å flytte gods fra trailer over til skip vet vi gir mindre veislitasje. Rapporter fra TØI viser at det er tungtransporten som står for så godt som all slitasje på norske veier. Resultatet blir bedre luftkvalitet, mindre forurensning og mindre kø. At vi reduserer antall trailere på våre veier, gir også færre drepte og skadde i trafikken.

Sjøfarten dekker i dag omtrent 90 pst. av verdens transportbehov mellom kontinentene, mens skipsfartens prosentvise andel av verdens CO₂-utslipp er 2,2 pst. Dette gjør skipsfarten til det mest energieffektive og miljøvennlige transportalternativet.

Representantforslagene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har endt med en enstemmig innstilling fra komiteen, som danner grunnlag for en rekke nye tiltak som på en god og helhetlig måte legger til rette for en mer offensiv og miljøvennlig godstransportpolitikk.

Vi er for det første glad for enigheten om at Kystverket skal styrkes. Riksrevisjonens gjennomgang av Kystverket medførte en kraftig kritikk av Kystverket. De har ikke på en god nok måte fulgt opp forventningene om å arbeide for å styrke sjøtransporten slik at større mengder gods blir fraktet med skip. For Kristelig Folkeparti er det derfor svært viktig at Kystverket nå styrkes, og at nærskipsfarten får en mer sentral plass i NTP. Omorganiseringen som ble gjennomført av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen fra og med budsjettåret 2014 ved å legge Kystverket inn som en del av Samferdselsdepartementet, tror vi var en viktig forutsetning for at dette nå kan finne sted.

For det andre er det enighet om å få til en forenklet gebyr- og avgiftspolitikk. Analyser fra TØI viser at en reduksjon i avgiftsnivået for sjøtransport er et viktig tiltak for å stimulere til økt overføring av transport fra land til sjø.

For det tredje er det nødvendig å få til en helhetlig havnestrategi. Regjeringen har lagt fram et nytt forslag til strategi på dette området, som nå krever oppfølging av konkrete tiltak. For å legge til rette for at mer tungtransport skal kunne flyttes over på skip, må havner og infrastrukturen rundt havnene bygges og tilrettelegges på en måte som gjør havnene til gode og effektive knutepunkter hvor sjø, vei og bane kan møtes.

Næringen har i lengre tid etterspurt en tilskuddsordning for godsoverføring fra vei til sjø. En enstemmig komité ber nå regjeringen utrede en slik ordning. Fra Kristelig Folkepartis side tror vi at en treårig midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring til bedrifter som velger å benytte sjøtransport framfor landtransport, helt klart vil bidra til en vridning av mer gods på sjø. Et slikt tilskudd vil nettopp kunne bidra til å styrke sjøtransportens konkurransekraft.

Videre er det nødvendig at det tilrettelegges for mer bruk av lavutslippsteknologiske løsninger på sjø. Skip som bygges i dag, vil være i drift også om 20–30 år. Det er derfor av avgjørende betydning at skip som bygges i dag, ivaretar morgensdagens miljøkrav. Per i dag er det 50 gassdrevne skip i drift på verdensbasis, og majoriteten av disse er norske. Fram mot 2018 er det kontrahert ytterligere 69 gassdrevne skip. Det er et stort potensial for bruk av lavutslippsteknologi i nærskipsflåten.

Kristelig Folkeparti er glad for at en enstemmig komité ber regjeringen vurdere innføringen av en midlertidig vrakpantordning for skip i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Et høyt og stigende kostnadsnivå vanskeliggjør en fornyelse av flåten. Både av klima-, sikkerhets- og effektivitetsårsaker vil det være klokt å stimulere til at nærskipsflåten kan bestå av moderne skip med nyest mulig teknologi. Det skal lønne seg å velge grønt, og da må det være lønnsomt å bruke ny teknologi framfor gamle løsninger. Nærskipsfarten konkurrerer i et globalt marked, med tøff konkurranse. Derfor er det viktig med kompenserende tiltak for selskapene som velger norsk flagg, for å sikre at man beholder verdifull kompetanse i landet. Det er også viktig at gjeldende avskrivningssatser for skip under norsk flagg kan tilpasses europeisk nivå, som er på om lag 25 pst., mens det i Norge i dag er på 14 pst.

Jeg vil gjerne gi honnør til alle partiene i komiteen som har medvirket til en enstemmig innstilling, som innebærer at alle partiene stiller seg bak de sju forslagene som er fremmet. Jeg vil takke saksordføreren for den gode jobben hun har gjort, samtidig som jeg også vil gi honnør til Arbeiderpartiet, ved representanten Rommetveit, som har bidratt på en konstruktiv måte for å få til en enstemmig innstilling.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:48:14]: Senterpartiet mener det er to gode forslag som er samlet i én innstilling i komiteens behandling, og vi har klart å bli tverrpolitisk enige om de forslagene som foreligger. Det synes jeg er en god ting. Det har lenge vært snakket om at man ønsker godsoverføring fra vei til sjø og bane, og her kommer komiteen med noen forslag som man ønsker å få utredet nøyere, og ønsker å få satt i kraft fram mot utarbeidelsen av Nasjonal transportplan.

Det er nødvendig å få flyttet mer av godset fra veien til sjø og jernbane. Vi ser at godstransporten på vei bare øker, og alle anslag tyder på at det kommer til å gå den veien framover. Det betyr at det haster å få gjort kloke grep.

Det er sju forslag som komiteen er samlet om, som alle har en intensjon om å ta sjøelementet sterkere i bruk. Det er en vei som alltid er åpen, som er saltet og ferdig brøytet – det er egentlig bare å ta den i bruk. Da er det viktig å se på rammebetingelsene for at vi skal få flere til å bruke nettopp den veien. Godsanalysen var et godt innspill med tanke på å se på hvor godset går, og hvordan man kan jobbe med det videre. Jeg tenker at den er et viktig element i den jobben som skal gjøres i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Nærskipsfartsstrategien som lå inne i dagens NTP, har regjeringen ikke sterkt valgt å følge opp, men man har midler til samarbeid mellom havner. Samarbeid mellom havner tror jeg er fornuftig, men jeg forventer også at man ser sterkere på hvordan man skal implementere nærskipsfartsstrategien i en kommende NTP. Jeg er glad for at man velger å utrede en incitamentordning som mange i næringen har bedt oss om å prøve, for å få sterkere godsoverføring.

Så synes jeg også det er viktig at vi får satt fokus på lavutslippsteknologi. Jeg tror at Norge er blant de landene som har et stort potensial for å komme med ny teknologi. Vi har ferge som går på elkraft, vi har flere forsøk som er satt i gang med annen type teknologi, og vi har gass, som er i bruk i flere fergesamband i dag. Det er ingen tvil om at denne typen teknologi også kan tas i bruk i nærskipsfartsstrategien, og kanskje kan vi også styrke grepene som næringen i maritim sektor har for å få utviklet flere sånne typer prosjekt.

Jeg er veldig tilfreds med at vi klarer å få samstemmighet om en sånn løsning som ligger her i dag, men vi må alle følge opp og påse at det faktisk blir en reell politikkendring som gjør at flere tar i bruk sjøveien. Så vil vi i andre typer saker komme tilbake til hva vi bør gjøre med tanke på jernbane. Jeg er veldig glad for at Jernbaneverket nå ser ut til å være offensiv når det gjelder å utrede grep for å sikre at vi skal få mer gods også på bane.

Rasmus Hansson (MDG) [15:52:07]: Takk til Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet for gode forslag om konkrete tiltak for å øke godstransport på sjø og til en samlet transport- og kommunikasjonskomité, som tar Riksrevisjonens anbefalinger i saken på alvor. Det er også oppmuntrende å høre representanten Helge Orten fra Høyre redegjøre for en rekke gode tiltak som regjeringen har under arbeid. Miljøpartiet De Grønne støtter komiteens tilråding.

Men å øke andelen godstransport på sjø er ikke bare et mål i seg selv; det er også et virkemiddel for å oppnå overordnede mål innen næringsutvikling, trafikksikkerhet og ikke minst klima. For bare noen timer siden kom meldingen om at det som årvisst har vært Europas største oljemesse, ONS i Stavanger, i år er avlyst. Det er enda et eksempel på at Norge begynner å få det brennende travelt med å utvikle det alternative bærekraftige næringslivet som landet vårt må leve av og folk må jobbe i, allerede i en ganske nær framtid. Samtidig vet vi at Norge ligger langt etter målet om kutt i klimagassutslipp som Stortinget har vedtatt og uavlatelig gjentar. Derfor er det bra at innstillingens forslag til vedtak vil bidra til å nå Stortingets vedtatte, men svært generelle og ukvantifiserte mål om å øke andelen godstransport på sjø.

Samtidig illustrerer komiteens innstilling og forslag nok en gang kjerneproblemet i samferdsels-, klima- og miljøpolitikken, som er uviljen mot en samordnet prioritering for å nå overordnede mål. Årsaken til at vi ikke har nådd målet om overføring av godstransport fra vei til sjø, er jo ikke mangel på tiltak i Kystverket, i havner og i skipsfarten. Årsaken er en samferdselspolitikk som ikke har overordnede mål for klima og andre ting som styrer prioriteringene. Årsaken er en nasjonal samferdselspolitikk som stadig styrker veitransportens konkurransefordeler i forhold til sjøtransporten, stikk i strid med det flere talere har etterlyst. Årsaken er, som Riksrevisjonens rapport påpekte, at statsråd og departement ikke har gjort overføring av godstransport fra vei til sjø til et styringsmål i departement og direktorat. Dette bekreftet samferdselsministeren uten dikkedarer i sitt svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen i fjor høst, da han slo fast at Stortingets godsmål skal tolkes som en visjon og en ambisjon, men ikke som et selvstendig mål.

Rett før påske, i nattens mulm og mørke, vedtok Stortinget at Norge skal søke å slutte seg til EUs klimapolitiske rammeverk. Den mest konkrete konsekvensen av det vil bli at vi de neste 15 år, fram til 2030, må kutte mye mer i utslipp, i størrelsesorden 40 pst., og framfor alt i samferdsel. Skal vi ha den minste mulighet til å få til det, må norsk samferdselspolitikk umiddelbart innrettes mot store utslippskutt. Dette må bli et forpliktende styringsmål, og overføring av godstransport fra vei til sjø må bli et virkemiddel for å nå det målet.

Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor tre løse forslag i dag. Vi er klar over at disse forslagene kommer sent, vi sitter nå engang ikke i komiteen, men vi ber de andre partiene vurdere dem seriøst fordi de går til kjernen av problemet – en forpliktende og planmessig gjennomføring av vedtatt politikk.

Det første forslaget går ut på at Stortinget ber regjeringen sørge for at målet om økt godstransport til sjøs blir en del av styringsinformasjonen mellom departementet og Kystverket. Dette var kontroll- og konstitusjonskomiteen samlet om å etterspørre.

Det andre forslaget handler om at nye og store, allerede planlagte transportprosjekter må vurderes i lys av godstransportmålet. Vi håper det samme flertallet som mener at mer godstransport til sjø og på bane er viktig for klima, miljø, trafikksikkerhet og næringsutvikling, også er enig i at reelle transportprosjekter må vurderes i lys av dette.

For det tredje foreslår vi at veiprosjektet ferjefri E39 må vurderes i lys av målet om mer godstransport til sjø. Hvordan vil dette enorme prestisjeprosjektet, der sju svære bruer har som uttrykkelig formål å fjerne godstransport på sjø, ha effekt på målet om mer godstransport på sjø?

Det er sånne avklaringer og beslutninger som avgjør om vi når målene som Stortinget har vedtatt.

Jeg tar med dette opp de forslagene vi har fremmet.

Presidenten: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingunn Gjerstad (SV) [15:57:07]: SV sit heller ikkje i transport- og kommunikasjonskomiteen, men vi er veldig engasjerte i transportpolitikk. Generelt kan eg seia at vi er for handling no og ikkje for mange ord og fleire nyttårsønske. I den raud-grøne nærskipsfartsstrategien stod det at det vil bli greidd ut ei statleg tilskotsordning for investeringar i hamner som bidreg til å overføra gods frå veg til sjø. – Det hadde vi med då vi sat i regjering. Eg synest det er synd at ikkje Arbeidarpartiet føreslår dette no når vi behandlar denne viktige saka.

Skal vi nå målet om meir gods på sjø, må vi investera mindre pengar i store vegprosjekt. Det viktigaste er å få overført gods frå veg til sjø utan å svekkja jernbana.

Eit breitt fleirtal på Stortinget har i praksis bidrege til å overføra gods frå sjø til veg. Når fleire hundre milliardar kroner blir investerte i motorvegar og spektakulære fjordkryssingar, blir resultatet meir vegtrafikk og ikkje færre vogntog på vegane. For eksempel er det openbert at ferjefri E39, førebels berekna til å kosta 268 mrd. kr, vil gå i denne gale retninga, og det er ikkje i tråd med folkemeininga.

Vår viktigaste utanlandsforbindelse på landevegen er E6 over Svinesund. Der dundrar det kvar dag 2 500 vogntog over brua. 65 pst. av importen til Oslo-regionen går med lastebilar langs motorvegar i Sverige og Noreg. 30 pst. kjem med båt, og berre 5 pst. med jernbane. Det har NHO Logistikk og Transport opplyst oss om. Det er noko gale.

Den raud-grøne regjeringa sette av 3 mrd. kr i Nasjonal transportplan til heilt nye tiltak og verkemiddel for å overføra gods frå veg til sjø. Den noverande regjeringa har redusert denne satsinga.

Framstegspartiet og Høgre la nyleg fram ein hamnestrategi. NHO har sagt om denne:

«Den er stort sett innholdsløs og vil neppe bidra til å styrke havnenes konkurransekraft til fordel for lastebiltransport.

Tvert om er det en fare for svekkelse av sjøtransporten fordi regjeringen tar til orde for en debatt om oppløsning eller liberalisering av havnekapitalens midler.»

Det kan sjå ut som om regjeringa vil overlata til den enkelte kommunen å utforma statens hamnestrategi. Alle veit at det er nyttelaust. Då er det så viktig at vi nyttar anledninga i dag til å koma med endå meir handlekraftige forslag i denne saka. Det er interessant å sjå at vi har NHO med på laget, som tek til orde for meir planøkonomi.

No er det tid for handling. Vi må konsekvent investera og innretta verkemidla som får godset over på bane og båt – gjerne i kombinasjon der det er mogleg.

Eg bur i nærleiken av Alnabru-terminalen. Fram til hausten 2013 gjekk det ei samanhengande tog- og båtline mellom Alnabru her i Oslo og opp til Bodø og med båt vidare til ei rekkje hamner nordover til Alta. Det låg føre planar om å investera i nye godsbåtar i ei Nord-Noreg-line. SV jobba iherdig saman med andre aktørar for å få dette på plass.

No går det tusenvis av vogntog på vegnettet frå Fauske og nordover i staden for på kjøl langs kysten. Med ein nasjonal strategi ville ikkje dette ha skjedd. Difor trengst det nye verkemiddel, f.eks. ei ordning som regjeringa til no har vore negativ til, men som alle aktørane innanfor sjøtransport har høgt på dagsordenen: ei incentivordning for kollektiv godstransport på sjø – som er overmoden. Ei incentivordning for skip blei sett inn i den raud-grøne regjeringas nærskipsfartsstrategi, som er ei oppfølging av NTP.

Alle som jobbar med gods på båt, ønskjer ei slik ordning. Så må vi ha ein offensiv hamnepolitikk, og vi trur at vi med ei langsiktig satsing kan få mykje meir gods over på sjø og bane. Det kjem dessverre ikkje nok fram i denne saka.

Naturvernforbundet har laga rapportar som viser korleis ein kan få 200 000 færre trailerlass i året vekk frå vegane. Vi må også investera i Klimateknologifondet.

No er det slik at vi ikkje sit i komiteen. Vi vil difor stø opp om dei forslaga som Miljøpartiet Dei Grøne har lagt fram i tillegg. Så håpar eg at resten av salen også blir med på denne viktige saka framover.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:02:40]: La meg si takk til komiteen og til saksordføreren for en god sak. Dette er et viktig tema og en del av den helhetlige transportpolitikken som storting og regjering – fornuftig nok – jobber med. Ikke minst en stor takk til Kristelig Folkeparti, som har ført i pennen mange av de forslagene som komiteen nå stiller seg bak. Der har det vært gjort et veldig godt arbeid, og jeg er glad for at det åpenbart har vært et godt samarbeid mellom flertallspartiene på Stortinget for å få en tekst som har fått enstemmig støtte i Stortinget.

Det er viktig at vi i arbeidet bruker våre ulike transportløsninger på en best mulig måte. Det at vi kobler vei, jernbane og skipsfart sammen, betyr at vi kan få fraktet mer gods over lange distanser, bruke infrastrukturen bedre og redusere både energiforbruk og miljøbelastning. Vi ser også at alle prognoser tyder på at det vil bli fraktet enda mer gods rundt i dette landet framover. Da er det også viktig at vi får brukt den infrastrukturen som er, på en effektiv og god måte. Det ligger i regjeringens plattform, og det ligger også i det som Stortinget nå vedtar. Dette er klare signaler om at en står samlet om veldig mye av det som skjer.

Bakgrunnen for mange av disse forslagene er jo, som vi husker, at vi i fjor diskuterte Riksrevisjonens – egentlig ramsalte – kritikk av den nærskipsfartsstrategien som hadde blitt ført fra 2009 til 2013. Noe av det som Riksrevisjonen påpekte, var at andelen innenlands godstransport på sjø har vært synkende siden 2009, at det var klare svakheter ved Kystverkets arbeid for å fremme overføring av gods fra vei til sjø, svakheter ved Kystverkets rolle som transportetat osv. Det var åpenbart at dette området, som alle mener er viktig, ikke var godt organisert i den tiden som var, og som Riksrevisjonen så på. Derfor er det veldig gledelig at Stortinget står så samlet om hva en ønsker å gjøre videre, for det betyr at vi må gjøre ting annerledes enn sånn vi har gjort det før, hvis vi skal oppnå de målene som alle her sier er en styrke eller støtte.

Det å styrke transportstrømmen i en fri verden betyr jo at vi må prøve å påvirke de avgjørelsene som hver enkelt transportaktør, den enkelte vareeier, tar. Det betyr at vi må sørge for at kostnadene reflekteres riktig, at den kostnaden som godstransport på vei har, reflekteres skikkelig, at vi også sørger for at de transportmåtene som ønskes, skal tas mer i bruk – sånn som jernbane og skipsfart – og stimuleres på ulike måter.

Vi har, som det har blitt nevnt i enkelte av innleggene tidligere, tatt flere grep der vi strammer inn på veitransport for å få mer reelle kostnader fra lastebiler, både gjennom tekniske krav, gjennom flere kontroller, gjennom bombrikker o.l. I tillegg er nærskipsfartsstrategien viktig. Den jobber vi med. Vi har allerede gjort endringer i losordningen. Vi har lagt fram en nasjonal havnestrategi, som riktignok enkelte i NHO-systemet har vært kritisk til, men jeg registrerer at veldig mange representanter for havnene har vært ute i lokale medier og sagt at dette gir store muligheter. Jeg velger å lytte til det mangfoldet som uttaler seg. Men jeg registrerer også at noen ikke er helt fornøyd, og det betyr at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Det viktige her er at nå har vi en nasjonal havnestrategi. Det er den første i sitt slag. Jeg er veldig stolt over at vi satte i gang det arbeidet og har fått den på plass, sånn at vi har noe å jobbe videre med. Vi har gjort endringer i Kystverket som transportetat – det som Riksrevisjonen kritiserte, og som vi i forslag her får støtte for å jobbe videre med. Jeg er glad for å få det dyttet i ryggen og klapp på skulderen – vi kan jo si det er kombinert.

Jeg minner om at selv om SV er misfornøyd med bevilgningene, er det faktisk en vekst i bevilgningene til Kystverket på 16 pst. i det budsjettet som flertallet har vedtatt. Det er en ganske kraftig vekst. Da får en heller stille seg opp på plenen sammen med Riksrevisjonen og klage på hvordan ting har vært. Men jeg mener at vi i hvert fall går i riktig retning med hensyn til hvordan det skal bli.

Vi har sagt i nasjonal havnestrategi at vi skal forenkle havnestrukturen. Vi skal rendyrke transportpolitiske mål i havnepolitikken. Dette er en i gang med. Vi har varslet tilskuddsordninger for å stimulere til havnesamarbeid for å få fram sjøtransportens konkurranseevne. Vi ser at i veldig mange havner er det i dag en betydelig overkapasitet. Det betyr at det ikke nødvendigvis er infrastrukturen i seg selv som er problemet, men det er kostnadsstrukturer. Det å få havner og skipsfart til å bli mer kostnadsdyktig er viktig. Da er samarbeid det ene, men også å se på avgiftsstrukturer og kostnadsstrukturer. Vi har fått flere utredninger som ser på ulike ting, og på godsanalyser. Vi har en utredning på gang nå som går på grønn skipsfart, som vil kunne være med og legge til rette for å få best mulig struktur på havne- og skipsfartsavgifter framover, nettopp for å gjøre det økonomisk lønnsomt å bruke havn og skipsfart i større grad enn i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [16:08:00]: Eg oppfatta statsråden som veldig klar på at han og regjeringa vil oppfylla den vedtekne nasjonale transportplanen, men også at dei skal overoppfylla han. På sjøsida har eg også forstått det slik at noverande regjering vil følgja nærskipsfartsstrategien, som kom som ein del av gjeldande NTP. Her vart det lagt opp til at det skulle brukast 3 milliardar statlege kroner i tiårsperioden – eller 300 mill. kr i året, dersom ein deler det jamt – på å styrkja sjøtransporten.

I årets budsjett ser eg at det berre er budsjettert med 10 mill. kr til ei incitamentordning for å stimulera til hamnesamarbeid. Då vil eg spørja statsråden: Er det vilje i departementet og i regjeringa til å bruka midlane som Stortinget har sett av til dette?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:08:51]: Først må jeg få minne om at Nasjonal transportplan ikke er en bevilgende plan. Det er en plan som skisserer ulike kostnader og hvordan en bør prioritere framover. Så er det opp til Stortinget hvert år i statsbudsjettet å bevilge pengene. Jeg er veldig stolt over at i det statsbudsjettet som dagens flertall vedtok for 2015, overoppfyller vi de gjennomsnittlige rammene for Nasjonal transportplan med rundt 1 mrd. kr, i motsetning til det budsjettet som ble framlagt av den rød-grønne regjeringen før de gikk av, som underoppfylte den nasjonale transportplanen med 4,5 mrd. kr. Vi har framskyndet mange av farledsprosjektene som ligger i Nasjonal transportplan. Så her skjer det mye.

Når det gjelder skatte- og avgiftsregimet, har vi sagt at vi må se på det for å få stimulert til mer gods over på skipsfart. Dette er en del av den skatteutvalgsrapporten som har kommet til Finansdepartementet, som vi skal følge opp, og det er der det er naturlig å komme tilbake til det. Men vi har allerede redusert noen av avgiftene.

Magne Rommetveit (A) [16:09:46]: Me ser 10 mill. kr i budsjettet. Men komiteen viser i sine fellesmerknader til «NTP Godsanalyse, Delrapport 1, kartlegging og problemforståelse», og komiteen uttaler at denne rapporten viser at det er grunnlag for å overføra fleire millionar tonn gods frå veg til skip og til bane, noko som også vil frigjera kapasiteten på vegane. Er det noko statsråden kunne tenkt seg å ha gjort annleis i løpet av det vel halvtanna året han har styrt departementet, for å styrkja sjøtransporten si konkurransekraft?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:10:26]: Jeg er veldig fornøyd med mye av det vi har gjort så langt. Jeg skulle gjerne ha sett at en del prosesser kunne gå raskere, men når vi ser på Riksrevisjonens ramsalte kritikk av det vi overtok – altså det som skjedde fra 2007 til 2013, der andelen gikk ned, og en mente det var dårlig styring over transportsektoren i Kystverket – så er det å flytte Kystverket til Samferdselsdepartementet, vekk fra Fiskeridepartementet, et viktig grep. Det å komme med en nasjonal havnestrategi, det å gjennomføre losreformen, er viktige inngrep. Det å gjøre midler tilgjengelig for bedre havnesamarbeid er viktige grep. Så skulle jeg gjerne sett at vi hadde kommet enda lenger i skatte- og avgiftsregimet, men her har vi ventet på utredninger som nå er kommet, og da kan vi gå videre, basert på det fagrapportene har sagt, det fagfolk har gitt oss anbefaling om.

Så ut fra at vi har hatt 17,5 måneder på oss, mener jeg at vi har fått gjort veldig mye som vil bøte på den kritikken som Riksrevisjonen kom med mot den situasjonen som var da vi overtok.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:11:43]: Jeg har tenkt å utfordre statsråden til å være med på litt høyttenkning. Jeg tror at statsråden i likhet med undertegnede er opptatt av teknologi, og vi vet at det er behov for å fornye flåten. En del er veldig bra, og det er en del som begynner å bli av dårlig kvalitet. Hvordan skal vi klare å få til å ta i bruk mer lavutslippsteknologi i nærskipsfartflåten vår – har statsråden gjort seg noen tanker om det? Er det noen grep som er nært forestående? Er det en strategi som vi kan bygge opp under på litt sikt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:12:23]: Takk for et godt tema. Jeg synes det er veldig spennende å tenke høyt både om skipsteknologi og om skipsfarten generelt. Jeg har selv bakgrunn fra rederi, så dette kan jeg en del om.

Jeg vil bare minne om at i 2014 ba jeg Transnova om å prioritere tilskudd til nærskipsfarten for bruk av LNG og andre miljøvennlige energikilder. I Kystverkets avgifter for 2015 har vi gitt en ekstra rabatt for miljøvennlige skip. Det å bruke økonomisk stimulans for å få redere og transportører til å velge miljøvennlige løsninger tror jeg er et viktig virkemiddel.

Så må vi se på de klyngene vi har. Vi har en komplett klynge innenfor skipsfarten i Norge – alt fra rederi og sjøfolk til transportører, designere, verft og utstyrsleverandører – som gjør at vi er i en ganske unik situasjon ved å få den til å bidra til å videreutvikle mer miljøvennlige skip. Det er litt av den jobben som nå gjøres i et samarbeid mellom statsministeren, Næringsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet.

Else-May Botten (A) [16:13:32]: Det er veldig bra at hele Stortinget er samlet i denne saken. Det ligger sju konkrete tiltak til behandling i dag. Statsråden har jo fått samlet alt som dreier seg om samferdsel, i ett departement.

Godsanalyse viser at man har ambisjoner og muligheter til å hente inn mellom 5 millioner og 10 millioner tonn sjøveien. Hva er framdriftsplanene når statsråden nå ser at Stortinget er samlet om å få gjort dette? Hvor raskt kan tiltakene komme, og hvilken økonomi er det man ser for seg å bruke hvis man bruker 10 mill. kr i år? Hvordan klarer man å stimulere for å bruke de 3 mrd. kr som faktisk ligger i NTP, til gods sjøveien? Hvordan er den prioriteringen nå den nærmeste tiden – det nærmeste halvåret og året?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:14:32]: For det første vil jeg igjen skryte av de sju konkrete tiltakene som ligger her. Alle var vel hentet fra Kristelig Folkepartis representantforslag, og det er veldig godt at et samlet storting stiller seg bak dem. Mange av dem vil en også finne i ulike varianter i regjeringserklæringen og i Nydalen-enigheten mellom de fire ikke-sosialistiske partiene.

Her er det en del ting som allerede er gjort, som jeg har nevnt – losreform, nasjonal havnestrategi, samarbeid på havnene. Så er det en del ting som er i kjømda. Nå har Skatteutvalget kommet med sin utredning, og det er en utredning på gang som vil komme i løpet av 2015 om grønne avgifter. Som jeg nevnte til forrige spørsmålsstiller, er det et samarbeid på tvers av mange departement for å få til en mer grønn skipsfart. Så her vil det komme ting på løpende bånd. Noe av dette har vært avhengig av eksterne utredninger, og noe skjer som følge av politisk samarbeid mellom flertallspartiene. Så det er ingen grunn til at en skal sitte og vente på enkeltsaker langt fram i tid.

Else-May Botten (A) [16:15:40]: Nå er det sånn at det ligger sju konkrete punkt her. Vi har det samlede avgiftssystemet; man må rydde opp i det systemet som ligger der. Vi har Kystverket, som man kan se på og gjennomgå hvordan kan være, og hvordan betalingen skal være for rederne. Det er «økobonus» og vrakpantordning – det er mange ting som ligger ganske gyteferdig. Da er det viktig for oss i Stortinget å vite når statsråden har tenkt å innføre disse ordningene, som er viktige, og hvordan man legger opp til det når det gjelder neste runde i budsjettet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:16:14]: Budsjettbehandlingene kommer til jevne tider. Det er et revidert budsjett som vi nå står foran, og så har vi budsjettet til høsten, så det er mulig det vil komme ting når budsjettet fremmes. Vi har varslet en masse tiltak. Jeg har ramset dem opp nå, og det er naturlig at de kommer fortløpende.

Det er også veldig bra å få stadfestet forslagene fra Kristelig Folkeparti. Jeg er veldig glad for at også de partiene som satt i regjering, som fikk ramsalt kritikk fra Riksrevisjonen, nå mener at dette er fornuftige tiltak.

Dagens flertall har nå styrt i ca. 17 måneder. Vi har gjort veldig mye på de 17 månedene, med en nasjonal havnestrategi, med losordning – med de tiltakene som er fremmet. Jeg vet at det er utålmodighet etter at enda mer skal gjøres, fordi man hadde feil kurs i mange år. Jeg er glad for at det er et godt flertall som nå støtter opp om en kurs der mange tiltak skal gjennomføres. Jeg har nevnt dem, og de står også i regjeringens svar til både Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis representantforslag. Så det bør ikke være usikkerhet om hva regjeringen jobber med.

Else-May Botten (A) [16:17:18]: Jeg har egentlig ikke en eneste gang stilt spørsmål om hva statsråden har gjort, men om hva statsråden skal gjøre. Og jeg spør igjen: Hvordan er framdriften når det gjelder de tiltakene som er skissert, og som blir enstemmig vedtatt i dag? Hva ser man for seg er raskest å få gjort, og klarer man å levere samlet på dette? Samferdselsdepartementet har ansvaret for dette nå, og ansvarlig statsråd står her, så det er interessant å høre framdriftsplanen til statsråden.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:17:53]: Som jeg har nevnt en rekke ganger, er det en sammenheng i det vi gjør. Jeg har blitt spurt av Senterpartiets representant om ting, jeg har blitt spurt av Arbeiderpartiet, og jeg har sagt at vi har satt i gang en masse tiltak. Vi har satt i gang en omorganisering av sektoren nettopp for å samle ansvaret. Det valgte den forrige regjeringen og spørsmålsstiller ikke å gjøre, og det var noe av det Riksrevisjonen kritiserte. Vi har satt i gang et arbeid for å se på avgiftsstrukturen, og der har et skatteutvalg vært i jobb. Utvalget har nå levert sin rapport. Det kommer et revidert budsjett, og der kan det ligge noe. Det kommer et budsjett til høsten, og da vil man få en gjennomgang av ordningene.

Vi ser på måten vi jobber med havner på. Det er en nasjonal havnestrategi, og der vil vi få innspill fra ulike aktører. Vi vil gå gjennom og sørge for at de pengene som er blitt bevilget, blir brukt i havnene for å stimulere til bedre samarbeid nettopp for å få flere til å bruke skipsfarten som et transportmønster.

Så når jeg både viser hva vi har gjort, og nevner hva vi skal gjøre, er det for å vise at på bare 17 måneder har vi satt i gang en rekke tiltak, og vi kommer til å gjøre mye mer framover. Vi skal i løpet av disse fire årene få levert mye og få en ny kurs.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Botten (A) [16:19:24]: Dette er en viktig sak for veldig mange. Er en opptatt av miljøpolitikk, er en engasjert i denne saken. Er en opptatt av næringsutvikling, er en opptatt av denne saken. Og er en opptatt av trafikksikkerhet, er en også engasjert i denne saken. For dette er en veldig omfattende sak, som berører veldig mange områder.

Langs kysten har dette vært et tema over veldig lang tid. Det er veldig mye omtalt, og det betyr også at det er viktig for mange. Derfor er det bra at vi har lagt inn 3 mrd. kr i Nasjonal transportplan for å sikre at vi får mer gods over på kjøl, og derfor var det ganske skuffende, synes jeg, at det kun var 10 mill. kr som kom i statsbudsjettet for 2015. Men man kan velge å se veldig lyst på dette, for når man i dag behandler denne saken med så stor enighet, er det viktig at vi husker på det når vi skal behandle det som går på samferdsel i statsbudsjettet. Da er det viktig at vi passer på å legge inn nok penger til dette. Bestillingen er ganske tydelig, og jeg håper statsråden vil være flink til å være konkret på hva som skal følges opp. Jeg tror man kommer veldig langt med sju tiltak, for man treffer godt med disse tiltakene, men jeg mener også at det er utrolig viktig at man ser på helheten. Hvis man bare legger én brikke, hvis man bare jobber med Kystverket eller bare tar avgiftsbiten, klarer man ikke å få det resultatet man faktisk ønsker. Man må legge alle brikkene i dette puslespillet for å få den effekten man er ute etter.

Det er viktig å få ryddet opp i avgiftssystemet – ingen tvil om det – og det er også utrolig viktig å se på betalingen som Kystverket får for lostjenesten. Skal Stortinget være med og bevilge, eller skal dette kun være kundebetalt? Det er bra at vi nå får utredet denne vrakpantordningen, og også ECOBONUS-ordningen, som flere i Europa har innført, kan det være interessant å se på.

Jeg mener det er veldig viktig miljøpolitikk i dette, for snittalderen på flåten i dag er mellom 30 og 35 år. Jeg skal ikke kalle dem rustholker, men det er like før. Derfor er det viktig å gjøre grep både for å få denne vrakpantordningen på plass og for å bidra til at vi får fornyet flåten, og at vi har fokus på at det er miljøvennlige båter som skal frakte dette godset framover.

Til slutt ønsker jeg rett og slett å be statsråden vise handlekraft i denne saken og følge opp tiltakene raskt og også med et helhetlig fokus – ikke stykkevis og delt, for det gir ikke den effekten vi trenger.

Ove Bernt Trellevik (H) [16:22:43]: Alle i debatten her i dag har uttrykt ambisjonar om å stimulera til vekst i sjøtransporten. Det er òg kjekt å høyra statsråden her i dag, som har teke dette inn over seg, og at regjeringa har jobba med mange av desse utfordringane.

Sjølv om nokon skulle ønskt at ein kom til Stortinget med ei samla løysing, er det veldig viktig at regjeringa jobbar målretta og systematisk for å betra vilkåra for nærskipsfarten. Det er òg knytt forventningar til regjeringa sin maritime strategi som skal leggjast fram til sommaren, og at denne strategien har mange gode løysingar som vil styrkja den maritime konkurransekrafta og såleis òg gjera det lettare å få meir gods frå land til sjø.

Rederiforbundet har peikt på ei rekkje tiltak i tillegg til dei tiltaka som kjem fram i saka her i dag. Det er m.a. å forbetra nettolønsordninga, justering av fartsområdeavgrensingane og styrking av både flagget og skipsregistera våre.

Det går hundrevis av trailerar kvar einaste dag med både fisk og andre varer over fjellet, gjennom bygder og gjennom byar og vidare ned til kontinentet. Berre frå min litle heimkommune Sund i Hordaland går det i snitt 14 trailerar i døgnet med fisk frå laksenæringa. Eit skip i nærskipsfart kan løfta 200–300 trailerar rett av vegen, og det vil straks gje færre ulykker, lågare utslepp, mindre kø og langt mindre vegslitasje. Men det er utfordringar med å få dette til. Heile systemet for trafikkavviklinga til sjøs må målrettast, effektiviserast og moderniserast om me skal få ei betydeleg endring i omfanget av gods frå land til sjø.

Noreg er i dag ein av verdas største og mest avanserte maritime nasjonar, og næringa står sterkt. For å vidareutvikla denne posisjonen trengst det ein aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammevilkår som gjer at næringa kan hevda seg internasjonalt. Men det er også svært viktig at næringa leverer her heime og langs kysten vår. Då trengst det ein politikk for å få fleire varer frå land til sjø.

Regjeringa har allereie styrkt nettolønsordninga for første gong sidan 2008, vilkåra for norsk eigarskap er betra ved reduksjon i formuesskatten, og Sjøfartsdirektoratet er styrkt med døgnbemanning. Alt dette er gode tiltak for å styrkja den maritime næringa.

Transport av gods frå land til sjø er avhengig av ei rekkje føresetnader for at det skal vera eit reelt transportalternativ. For det første må det vera eit volum i kvar enkelt hamn der ein ventar eit anløp, for det andre må ein vera konkurransedyktig på pris. Det er jaggu ikkje lett, med tanke på konkurransen ein har internasjonalt med billige austeuropeiske trailerar som står klare til å henta norsk laks og frakta han billig til utlandet. Det krev òg ein framtidsretta infrastruktur i hamnene våre og gode og effektive logistikkløysingar både i hamnene våre og på nye fartøy.

Eg er veldig begeistra for den utgreiinga som er gjord om å få ei vrakpantordning, men eg ønskjer òg at ein tek med seg at det er viktig å jobba vidare med ein effektiv og god hamnestrategi.

Magne Rommetveit (A) [16:25:59]: Då eg høyrde på statsråden, skulle ein nesten tru det var ei sak som regjeringa hadde lagt fram sjølv, for han snakka så varmt om det. Så eg vil berre minna om at dette er representantforslag frå opposisjonen – eit frå Kristeleg Folkeparti og eit frå Arbeidarpartiet – og komiteen har arbeidd seg fram til noko som me står samla om.

Det er jo ofte me har gode debattar om representantforslag, og det har me hatt no òg. Men dei gongene det vert fremja representantforslag, vert dei stort sett lagde ved protokollen. No kjem me til å vedta sju romertalsforslag – ei kjempegreie, eg trur ikkje det skjer så ofte. Men det høyrdest mest ut som om det var regjeringa og statsråd Solvik-Olsen som hadde lagt dei fram sjølve. Men det er ikkje det. Det er Kristeleg Folkeparti, og det er Arbeidarpartiet – men så har me jobba godt med det.

Så må eg over på det som statsråden seier, at det heile botnar i Riksrevisjonens rapport. Det gjer det jo ikkje, og det er heller ikkje slik at den riksrevisjonsrapporten som gjekk på dette feltet, var ein riksrevisjonsrapport som berre gjekk på førre regjering. Det gjekk mykje på korleis Kystverket var organisert, og kva for ressursar dei brukte – eller at dei ikkje brukte ressursar nok og på rett måte på dette feltet.

Så vert det òg halde fram heile tida at det at kystdelen av Fiskeri- og kystdepartementet har vorte overført til Samferdselsdepartementet – at no sit alle ved same bordet – fører til at no vert dette feltet prioritert høgare. Det vert ikkje det av seg sjølv. Det er derfor eg er veldig glad for at me har fått så stor samling om desse punkta og skal vedta dette i dag, for då viser ein retning, og ein seier noko om at ein skal ha større fart og tyngd i det arbeidet som går på å få meir gods over på sjø.

Så vil eg varsla at det som Riksrevisjonen var oppteken av, som representanten Hansson peikte på – forslag nr. 1 – vil me støtta, for det er ei god oppfølging av dette. Dei to andre forslaga støttar me ikkje.

Så berre ein liten korreksjon til Rasmus Hansson: ONS – den største internasjonale oljemessa i vår del av verda – er ikkje lagd ned. Det er den norske leverandørmessa som er annakvart år imellom, som tek ein pause.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:29:12]: Bare et par poenger: Jeg synes det er viktig å kunne rose Stortingets vedtak, spesielt når man i så stor grad legger seg på den linjen som regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen. Da er det jo ingen grunn til at vi skal gjøre det som den forrige regjeringen gjorde, nemlig stemme ned alt som kommer fra Stortinget, uansett om det er fornuftig eller ikke fornuftig. Jeg forstår godt at representanten Rommetveit er vant til at det er annerledes, og at en regjering alltid skal være misfornøyd med det Stortinget vedtar. Men for denne regjeringen er det faktisk viktig å samarbeide godt med Stortinget, og når Stortinget kommer med gode forslag, er det ingen grunn til at jeg skal stå og kjefte dem ned. Tvert imot bør jeg kunne rose dem og være fornøyd, på samme måte som forslagsstillerne er.

Det er også verdt å minne om at alle de sju konkrete forslagene som nå vedtas, er fremmet av Kristelig Folkeparti. Det er veldig hyggelig at Arbeiderpartiet også fremmet et forslag kort tid etter at Riksrevisjonens rapport ble diskutert i Stortinget, der en kraftig kritiserte den nærskipsfartspolitikken som ble ført fra 2009 til 2013. Det er bra at Arbeiderpartiet så behov for å gjøre ting annerledes, men det konkrete innholdet i alle disse forslagene er Kristelig Folkepartis, og derfor gir jeg spesielt ros til Kristelig Folkeparti. Men jeg synes det er kjempebra at alle partiene er med og støtter opp om dem, for det betyr at det er et enstemmig storting som gir en del klare signaler om hva regjeringen skal jobbe videre med. Jeg er veldig bekvem med de signalene som kommer, for de går i den retning som regjering allerede jobber. Det synes jeg er aldeles supert.

Da Riksrevisjonen kom med kritikk og sa at måten Kystverket var organisert på, gjorde at en ikke nådde de målene, er det ikke Kystverket alene som har ansvaret for det. Det er faktisk regjeringen som er det styrende organet over Kystverket. Derfor synes jeg det er litt rart at en bare dytter ansvaret over på Kystverket, når ansvaret for Kystverket til slutt sitter hos regjeringen. Derfor har flertallet som nå styrer, omorganisert systemet, sånn at Kystverket nå ligger under Samferdselsdepartementet, nettopp fordi mye av det Kystverket driver med, handler mer om transport enn om fisk. Men vi skal sørge for at også fiskerisiden blir godt ivaretatt.

Men for all del – bare for at representanten Rommetveit ikke skal misforstå – jeg kommer til å rose alle forslag som kommer i Stortinget, uavhengig av hvem som fremmer dem, når de er i tråd med den linjen som jeg selv er fornøyd med. Av og til vedtar Stortinget ting som heller ikke jeg er fornøyd med, men jeg skal likevel gjennomføre det. Sånn er det i et demokrati, og sånn er det å sitte i regjering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Sakene nr. 3–7 er andre gangs behandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett.

– Det anses vedtatt.