Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bente Thorsen (FrP) [11:42:25]: (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i forbindelse med representantforslaget fra Senterpartiet. Representantforslaget inneholder tre forslag, som går på å innføre arbeidslivsfaget obligatorisk på ungdomstrinnet, at Stortinget ber regjeringen sørge for gode veiledninger som vil bistå i utarbeidelse av lokale læreplaner, samt at regjeringen bes legge til rette for etterutdanning av lærere som skal undervise i faget. Komiteen er i merknads form også enig om de to sistnevnte forslagene. Flertallet mener at disse to forslagene er ivaretatt og viser i den forbindelse til kunnskapsministerens svarbrev av 24. mars 2015.

Komiteen ser positivt på faget og har også merket seg at lærerne mener at elevenes motivasjon i andre skolefag er bedret, og at faget har gitt elevene større innsikt med hensyn til valg av videregående utdanning. Komiteen støtter derfor regjeringen, som nå vil gjøre faget til et permanent tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2015. Jeg vil også vise til at en samlet komité er enig om at det er den enkelte skole som kjenner sin situasjon best, og at det derfor er den enkelte skole som er best til å avgjøre hvilke valgfag de skal tilby, og om den i tillegg skal tilby arbeidslivsfaget.

Komiteen er positiv til faget, men er delt når det gjelder å gjøre arbeidslivsfaget obligatorisk.

Med dette anser jeg meg som ferdig med saksordførermerknadene og går over til Fremskrittspartiets syn på denne saken.

Fremskrittspartiet mener at forslagene nr. 2 og 3, om utarbeidelse av veiledninger for å bistå til å utarbeide lokale læreplaner og å legge til rette for videreutdanning av lærere som underviser i faget, er ivaretatt. Veileder trer i kraft fra høsten av. Når det gjelder utdanning av lærere som underviser i faget, gjelder den formidable satsingen på videreutdanning for lærere, også for lærere i de praktiske og estetiske fagene.

Fremskrittspartiet vil ikke støtte å gjøre faget obligatorisk, da det nødvendigvis vil måtte gå på bekostning av språklig fordypningsfag og skolenes selvstyre. For Fremskrittspartiet er det viktig å vise til at gode språkkunnskaper er viktig. Evnen til norsk språkmestring er kanskje det aller viktigste for å tilegne seg kunnskap og for å fungere i samfunnet. Kan man i tillegg fremmedspråk, stiller man sterkt. Mestring av fremmedspråk er med på å gi elevene bedre resultater også i andre skolefag, det øker muligheten for å ta videreutdanning, og elevene blir mer attraktive i arbeidslivet, siden etterspørselen etter flerspråklig arbeidskraft er økende.

For Fremskrittspartiet er det viktig at ingen tvinges til å ta 2. fremmedspråk. Dagens undervisningstilbud innebærer at elever som ikke er nok motiverte eller mangler tilstrekkelige ferdigheter til å ta 2. fremmedspråk, får velge norsk eller engelsk fordypning i stedet. I tillegg kan elevene nå snart velge fordypning i matematikk eller arbeidslivsfag der dette tilbys, framfor et 2. fremmedspråk. Med dette som bakgrunn mener vi at elevenes valgfrihet er ivaretatt.

God beherskelse av norsk, engelsk og et 2. fremmedspråk i tillegg er av stor betydning for elevene, men samtidig er Fremskrittspartiet opptatt av at elever i ungdomsskolen skal ha gode alternative valg til erstatning for 2. fremmedspråk. Det er ikke alle som har lyst, evner eller motivasjon til å ta språk, og det er derfor viktig at skolen stiller med et godt alternativ for disse elevene. Fremskrittspartiet mener at valgfriheten og hensynet til elevene blir godt ivaretatt i dagens system, og at de kommende endringene bidrar til å bedre situasjonen for elevene.

Det er viktig å legge til rette for en mer praktisk opplæring i ungdomsskolen, bl.a. gjennom praksisretting av undervisningsfagene og lokal frihet til å etablere valgfag. Her har Fremskrittspartiet tillit til de lokale skolene. Vi går nemlig ut fra at skolen og lærerne kjenner best sine elevers behov. Fremskrittspartiet vil derfor ikke gå ut med et sentralt pålegg til alle skoler i landet om å innføre arbeidslivsfaget. Rektorer og lærere bør ha frihet til å lage egne valgfag tilpasset elevenes ønsker og behov og – ikke minst – de behovene som arbeidsliv og næringsliv i kommunene mener at de har.

Christian Tynning Bjørnø (A) [11:47:28]: Jeg håper at presidenten tillater at jeg drar en liten historie. Det handler om en sløydtime, og den begynner slik:

«En skarp plystrelyd skar gjennom luften i sløydsalen som var fylt med lyden av høvler som bearbeidet trestykker som skulle bli til brødfjeler. Plystrelyden betød samling ved kateteret. Da alle stod i ring rundt kateteret, så læreren på oss og sa: «Har’u det ikke i hue – så har’u det i henda! – trur’ere på det, guttær?» «Jaaaa!» svarte vi i kor. Læreren reiste seg, gikk bort til vinduet og så ut. Så snudde han seg rundt og sa henvendt til oss. «Det må dere ikke tru på – det er det største vrøvlet som noensinne er sagt – har’u det ikke i hue, så har’u det ikke noe sted. Det kreves et godt hue for å bli gode håndverkere, skjønner dere!» Så henvendte han seg til en av elevene som fremdeles sto og høvlet og spurte: «Petter, høvler du med hue eller henda?» «Med henda…», lød svaret forsiktig. «Det kan jeg se», svarte læreren. «Du må bruke hue, skjønner’u.»

Denne lille historien av fiskeribiolog og doktor i molekylærbiologi, Dag Oppen Berntsen, fra hans tid som elev i barneskolen leste jeg i Morgenbladet under kronikktittelen «Få høvelbenken tilbake i klasserommet». Selv om historien er en del år gammel, understreker den noe vi alle vet, nemlig at det menneskelige intellekt må måles langs flere dimensjoner. Ting henger sammen, hue og hender, og begge deler må stimuleres. Skolen må legge til rette for at det skal skje. Berntsen spør videre i innlegget sitt: «Hvordan skal en gutt eller jente finne ut om han eller hun har anlegg for å bli en god håndverker i dag?», og han svarer: «De finner det neppe ut på skolen.» Det er et ganske alvorlig svar.

Hvert eneste år får vi med oss kompetansebarometeret til NHO, og de siste årene har barometeret vist at vi har et stort behov for yrkesfaglig kompetanse. Jamført med debatten om yrkesfag i forrige sak må vi jobbe med å gjøre videregående opplæring enda bedre. Det handler om å få flere til å fullføre og bestå. Det handler om tidlig innsats for å sørge for at ungene våre lærer å lese, skrive og regne. Det handler om overganger, men det handler også om innretningen på skolen – hvilke ferdigheter vi stimulerer gjennom skolefagene på barneskolen og på ungdomsskolen.

Derfor er jeg glad for at den rød-grønne regjeringen gjeninnførte valgfagene i ungdomsskolen. Derfor er jeg glad for at den rød-grønne regjeringen også innførte forsøket med arbeidslivsfag som valgfag i ungdomsskolen. Arbeidslivsfaget skal knyttes opp mot arbeidsoppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring og tilpasse dem ungdomstrinnets nivå. Arbeidslivsfaget har to hovedområder: utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø.

Arbeidslivsfaget har en praktisk tilnærming til kunnskap. Arbeidslivsfaget forbereder elevene og gir elevene en forsmak på og et innblikk i de yrkesfaglige utdanningene, og gir alle elever et innblikk i det arbeidslivet de skal ut i.

Forsøket med arbeidslivsfag er blitt godt mottatt der ute. Kommuner, lærere, foreldre og elever skryter av faget. Søkningen har vært høy og interessen fra deltakerkommunene stor. NOVAs evaluering viser at hovedgrunnen til at elevene så sterkt slutter opp om arbeidslivsfaget, er arbeidsmetodene. Faget oppleves av de fleste som et praktisk fag, der de kan jobbe med ulike oppgaver, og der de kan bruke hendene og kroppen i større grad enn i andre fag. Det viser et behov – det viser et savn etter å lære på denne måten.

Visst har arbeidslivsfaget noen utfordringer, som komiteen også har pekt på. De er særlig knyttet til vurdering, men det handler også om å kunne rekruttere bredere. Det må vi jobbe videre med. Men evalueringen og erfaringene så langt viser at faget definitivt har sin plass i skolen og viser en solid oppslutning om et fag som har en litt annen innretning. Erfaringene viser at faget i seg selv har en verdi, og at faget dersom det gjøres på riktig måte, kan spille en rolle for å fylle framtidskompetansene.

Arbeiderpartiet vil på bakgrunn av dette gi alle elever muligheten til å kunne velge arbeidslivsfag og støtter derfor representantforslaget fra Senterpartiet. Jeg fremmer med dette forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Tynning Bjørnø har tatt opp de forslagene han viste til.

Anders Tyvand (KrF) [11:52:33]: Alle elever er forskjellige, og alle opplever skolen på forskjellige måter. Noen trives godt med teorifagene, noen har anlegg og interesse for språk, noen har anlegg og interesse for realfag, og noen har anlegg og interesse i en mer praktisk retning.

Uansett hvilke fag man har anlegg og interesse for, er det viktig at skolen gir alle elever grunnleggende kunnskap og ferdigheter i basisfagene. Det å kunne lese og skrive skikkelig, det å kunne grunnleggende matematikk og det å kunne lese, forstå og uttrykke seg på engelsk er nødvendige ferdigheter for å kunne fungere godt i dagens samfunn og for å kunne delta aktivt i samfunnsliv og arbeidsliv på en god måte.

Samtidig er det mange som opplever skolen som veldig teoritung. Hvis man sliter med teorifagene, hvis man strever med språkfagene, kan ungdomsskolen oppleves veldig utfordrende. Fordi ungdomsskolen er så teoritung, er det mange som gjennom mange år har tatt til orde for at ungdomsskolen må bli mer praktisk orientert, eller i alle fall ha et mer praktisk orientert tilbud til de elevene som ønsker det og har behov for det.

Det er viktig at alle elever opplever mestring i skolehverdagen og får positive opplevelser med skolefagene. Det er en stor utfordring at mange yrkesfaglig motiverte og praktisk motiverte elever opplever skolegangen som et slit, med mye strev, mange nederlag og lite mestring.

Om man kanskje synes det er vanskelig nok å tilegne seg nødvendige grunnleggende ferdigheter i norsk, matte og engelsk, er det en tøff jobb å skulle gå i gang med 2. fremmedspråk. For disse elevene er nok ikke språklig fordypning i norsk eller engelsk et veldig godt alternativ heller. Men arbeidslivsfag kan være et godt alternativ. Arbeidslivsfaget kan bidra til at elever både får oppleve mestring, får verdifulle erfaringer og får gnisten tilbake og økt motivasjon til videre skolegang. NOVAs evaluering viser også at både elever og lærere er godt fornøyd med faget. Lærerne mener at elevenes motivasjon i andre skolefag er bedret, og at faget har gitt elevene større innsikt med hensyn til valg av videregående utdanning. Det er derfor flott at regjeringen – og en samlet komité – ønsker å gjøre arbeidslivsfaget til et permanent tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2015. Kristelig Folkeparti vil også støtte forslaget om å gjøre dette til et obligatorisk tilbud.

Men det er ikke bare arbeidslivsfaget som kan være et godt alternativ. Det kan også andre valgfag være. For det er ulike ting som motiverer oss, og det er ulike ting som gir oss den mestringsfølelsen som er så avgjørende for at vi skal ha positive opplevelser med skolen. Derfor mener jeg at elevene bør ha muligheten til å velge et hvilket som helst valgfag som erstatning for 2. fremmedspråk eller språklig fordypning på ungdomstrinnet. Da vil elevene få større valgfrihet og bedre mulighet til å skape en skolehverdag som samsvarer med egen interesse og motivasjon.

Jeg tror det vil bidra til at flere får gode skoleopplevelser, at flere får gode mestringsopplevelser, og at flere får motivasjon til å fortsette med videregående opplæring. Jeg mener derfor at 2. fremmedspråk og språklig fordypning i norsk, samisk og engelsk bør gjøres om til valgfag på skolens ungdomstrinn, og at elevene bør kunne velge mellom disse fagene og andre valgfag, enten det er arbeidslivsfag eller noe annet, etter eget ønske. Det vil innebære at antallet obligatoriske timer må reduseres, og at antallet timer valgfag må økes tilsvarende. For at alle fortsatt skal ha muligheten til å velge 2. fremmedspråk eller språklig fordypning, må disse fagene være obligatoriske valgfagstilbud ved alle skoler med ungdomstrinn.

Jeg mener at regjeringen bør utrede en slik løsning, og tar med dette opp forslaget fra Kristelig Folkeparti i innstillingen.

Presidenten: Representanten Anders Tyvand har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kent Gudmundsen (H) [11:57:21]: Forsøk i arbeidslivsfaget ble, som kjent, startet på ungdomstrinnet høsten 2009. NOVA har senere gjennomført en evaluering. Faget er godt likt av både elever og lærere.

Samtidig viser evalueringen at elevene uttrykker at arbeidslivsfaget ikke har hatt noe å si for deres skolemotivasjon. Lærerne på sin side mener at elevenes motivasjon i andre skolefag er bedret, og at faget har gitt elevene større innsikt med hensyn til valg av videregående utdanning.

Høyre støtter derfor at regjeringen nå vil gjøre faget til et permanent tilbud innenfor valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2015. Dette viser at regjeringspartiene anerkjenner fagets potensial, muligheter og faglige utviklingsrom. Samtidig er vi opptatt av at den enkelte skole er den som kjenner situasjonen best. Det er derfor det er den enkelte skole som er best til å avgjøre hvilke språklige fordypningsfag skolen skal tilby, og om den i tillegg skal tilby arbeidslivsfaget.

Det er viktig at skolene selv har handlingsrom til å ivareta fagets innhold og gjennomføring. Gode språkkunnskaper spiller en viktig rolle for skoleelever. Gode språkkunnskaper gir elevene bedre resultater også i andre skolefag. De øker mulighetene for å ta videre utdanning, og elevene blir mer attraktive i arbeidslivet, siden etterspørselen etter flerspråklig arbeidskraft er økende.

Dagens undervisningstilbud innebærer at elever som ikke er nok motivert eller mangler tilstrekkelige ferdigheter til å ta et 2. fremmedspråk, kan velge norsk eller engelsk fordypning i stedet. Snart vil elevene i tillegg kunne velge fordypning i matematikk eller arbeidslivsfag der dette tilbys, framfor et 2. fremmedspråk. Dermed får elevene valgfrihet. Da er også valgfriheten ivaretatt.

Dersom en elev ønsker å gå på studiespesialiserende og ikke har et 2. fremmedspråk fra ungdomsskolen, må eleven velge det språket vedkommende ikke hadde på ungdomsskolen, framfor andre programfag i videregående skole – dvs. et år ekstra med språk, noe som gir tilsvarende redusert timetall i et programfag. Dette gir eleven mindre valgfrihet på videregående studiespesialisering enn det de som har 2. fremmedspråk fra ungdomsskolen, har.

Mestring av norsk, engelsk og et 2. fremmedspråk i tillegg er av stor betydning for den enkelte elev, samtidig som elever i ungdomsskolen må ha gode alternative valg til erstatning for 2. fremmedspråk.

Jeg mener dette blir godt ivaretatt i dagens tilbud. De kommende endringene bidrar til en enda bedre situasjon for elevene. Det blir viktig å legge til rette for en mer praktisk opplæring i ungdomsskolen, bl.a. gjennom praksisretting av undervisningsfagene og lokal frihet til å etablere valgfag. Skolen og lærerne kjenner sine elevers behov best og må derfor få større frihet til å lage egne valgfag, tilpasset elevenes behov og ønsker.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:00:48]: Først har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på en liten feil i innstillinga på side 2, det siste avsnittet fra hele komiteen: Der skal det ikke være hele komiteen. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV slutter seg ikke til det siste avsnittet.

Jeg er glad for alle gode omtaler av arbeidslivsfaget, og noe annet hadde vært mildt sagt litt overraskende, siden evalueringa av faget har gitt en entydig tilbakemelding om at dette faget er veldig bra. Men jeg er desto mer skuffet over forslaget til vedtak fra flertallet. Jeg er også skuffet over at Venstre velger å begrense valgfriheten for elevene.

Jeg er også overrasket over begrunnelsen i innstillinga, at elever trenger 2. fremmedspråk for å gå studiespesialiserende brukes som argument for å la skolene sjøl bestemme om de skal tilby arbeidslivsfag. Arbeidslivsfag som tillegg til eller erstatning for fordypning i norsk og engelsk har jo overhodet ikke noe med hvilke krav man stiller for å gå studiespesialiserende. Dette mener jeg bare viser at flertallet ikke har skjønt hva arbeidslivsfag er, eller hva faget skal bidra til. Det skal altså være et fag man tar for at man f.eks. kan forberede seg for yrkesfagene.

Det samme flertallet, som rørende snakker med bekymring for yrkesfagene, viser liten forståelse for tiltak som kan bidra til å vekke interessen for yrkesfag og hjelpe elevene til å være forberedt for fagene når de kommer på videregående. Det er synd, og jeg håper flertallet faktisk snur og finner ut akkurat i dag at det må være opp til elevene og ikke skolen å velge om de skal ha arbeidslivsfag eller ei.

Jeg blir opprørt når jeg leser argumentasjonen for hvorfor flertallet går imot Senterpartiets forslag. Jeg blir faktisk provosert over det jeg nok en gang opplever som manglende forståelse for en viktig elevgruppe, og jeg tenker at jeg er glad for at jeg har vokst opp med folk rundt meg som har annen kunnskap enn kun den akademiske.

Jeg er glad for at jeg har fått være lærer i 13 år og møtt alle slags unger med alle slags ferdigheter. Jeg er lei meg på deres vegne for at flertallet, som bestemmer reglene, fortsatt ikke har tillit til at elevene på ungdomsskolen velger det de føler passer dem best – kunnskap og ferdigheter for en yrkesfaglig retning, eller 2. fremmedspråk for en akademisk studieretning.

Jeg synes denne saken nok en gang, på en veldig illustrerende måte, viser at flertallet som sitter i denne salen, ikke har forståelse for at elevene vi lager reglene for, er veldig ulike. Det er et sammensurium av argumentasjon om valgfag og arbeidslivets behov osv., osv.

Senterpartiet er ikke bare opptatt av å prate om yrkesfagene, vi er opptatt av å gjøre noe. Vi fremmet en rekke forslag sammen med våre samarbeidspartnere i Meld. St. 20 for 2012–2013, som vi nettopp har snakket om. Vi fremmet en rekke forslag også i den første stortingsmeldinga som ble lagt fram om ungdomsskolen. Vi sa vi ville innføre arbeidslivsfaget når evalueringa var ferdig. Vi fremmer altså forslag som vi mener er overkommelige å gjennomføre for regjeringa, men det ser ut til at det er uvesentlig om forslagene er fornuftige eller ei. Det er faktisk ikke meg eller Senterpartiet det går ut over, men det er potensialet hos elever vi kaster vrak på.

Alle sier at arbeidslivsfaget er bra, alle sier at det øker motivasjonen. Regjeringa viser alltid til at «forskning viser». Her viser evalueringa at faget virker positivt. Da svarer regjeringa med å si at ja, det virker positivt, men det må være opp til skolene å bestemme hva elevene skal velge, ikke elevene. Jeg fatter det ikke. Er regjeringa redd det skal komme krav om at man trenger å bruke penger på praktisk tilrettelegging for et fag? Eller er regjeringa redd for at faget ikke gir god nok læring? Jeg vet ikke.

Til slutt vil jeg inn på forslaget fra Kristelig Folkeparti. Jeg leser det i en positiv retning. Vi i Senterpartiet mener vi må ha mer fleksibilitet i ungdomsskolen, ikke mindre, men vi mener merknaden er litt klønete skrevet, og jeg skjønner ikke helt hva Kristelig Folkeparti egentlig vil, og hvordan innretninga skal være. Senterpartiet vil allikevel stemme for en utredning, for vi har programfestet mer fleksibilitet, men vi kan ikke stå bak omtalen i saksinnstillinga.

Dagens valgfag er jo både 2. fremmedspråk, fordypning i norsk, engelsk, samisk, de 14 ulike fagene den rød-grønne regjeringa innførte, og arbeidslivsfag ved de skolene som velger å tilby det. Hvordan det skal innrettes, om man velger et språkfag og et annet valgfag eller ingen språkfag, men bare andre valgfag, vil vi gjerne ha utredet, men akkurat nå vil vi ha oppmerksomheten på at det skal gis tilbud om arbeidslivsfag i alle ungdomsskoler, slik at også de som skal gå yrkesfag, blir best mulig forberedt på sitt framtidige skolevalg. Det gjør vi ikke i dag.

Jeg er skuffet, sjøl om jeg sjølsagt skjønner at det er sånn det er når man ikke sitter i posisjon, men jeg er også rystet over det som jeg mener er en meningsløs argumentasjon i innstillinga fra posisjonen.

Iselin Nybø (V) [12:06:12]: Det er ikke slik at folk enten kan det ene eller det andre. Det er ikke slik at enten er man teoretisk anlagt og teoretisk sterk, eller så er man praktisk anlagt og praktisk sterk. Det går fint an å være begge deler. Det er heller ikke slik at enten har man interesser som går i en teoretisk retning, eller så har man interesser som går i en praktisk retning. Også her går det an å ha interesser som går i begge retninger. Og om du velger å gå i en teoretisk retning – hvis du f.eks. ønsker å bli sivilingeniør – så er det ikke slik at du ikke har glede eller nytte av praktiske fag i ungdomsskolen. Jeg tenker at det er tvert imot, at praktiske fag i skolen er viktig for å fremme en kreativitet, for å fremme innovasjon, som trengs i alle fag – ikke bare i de praktiske fagene. Så jeg synes at disse debattene av og til kan bli litt sånn enten–eller, når det egentlig er både–og.

Så er det slik at når man går på ungdomsskolen, er det noen som vet hva de vil bli, men det er også veldig mange som ikke vet hva de vil bli, når de går på ungdomsskolen. Noen er fullt klar over hva de er gode på, hvilke evner de har, og hva de liker å holde på med, men det er også ganske mange som ikke er helt sikre. For det er ikke lett å vite, når du går på ungdomsskolen, hva du har evner innen, hva du er best i, og hva du liker best. Det tar litt tid å finne ut av hva man egentlig ønsker å gjøre med resten av livet sitt, og det synes jeg bør være en del av denne debatten; det synes jeg skal være utgangspunktet når vi diskuterer valgfag.

Jeg er opptatt av at vi må ha fokus på flere ting i ungdomsskolen, for én av de viktige tingene med grunnskolen er jo nettopp at alle skal lære litt om forskjellige ting – og at man skal finne ut hva man liker, hva man kan, og hva man vil gjøre mer av. Arbeidslivsfaget er, som flere her har sagt, et veldig godt tilbud. Det er praktisk rettet: Man får prøve seg, man får et innblikk i hvordan arbeidslivet er på de ulike feltene, og det gir en kobling mellom skole og næringslivet, som jeg tror er veldig positivt. Jeg har vært på besøk på skoler som forteller at de har veldig positive erfaringer med det, at elevene opplever en annerledes skolehverdag, at de opplever noe som er mer praktisk rettet – å ikke bare være på skolen, men være litt mer ute og se hva som skjer, se hva som rører seg. Og jeg synes det er bra at det er et flertall, at alle er enige om at dette er noe vi skal fortsette med, og at dette er et viktig tilbud.

Så er det slik når det gjelder valgfag, at vi kan enten sitte her på Stortinget og bestemme hvilke tilbud den enkelte elev skal ha – og har krav på, og har rett på – eller vi kan la skolene selv bestemme hvilke tilbud de ønsker å gi. Venstre ønsker at vi i større grad skal la det være opp til kommunene å bestemme hvilke valgfag de skal tilby. Det er ikke fordi vi ønsker at de ikke skal tilby arbeidslivsfag, men det er fordi vi mener at hvis de har en lærer som kan noe som de ønsker å lage et valgfag rundt, så bør skolen ha anledning til å lage et valgfag rundt det som de har en spesiell kompetanse på på den skolen. Jeg ser for meg lærere gå rundt i skolegården og prøve å overbevise elevene om at det valgfaget de har lyst til å starte opp, både er nyttig, kjekt, spennende og utviklende, og at en kan få et miljø rundt valgfagene som oppleves som positivt, og som inspirerende, for de elevene som går på den skolen. Så for meg handler det ikke om å begrense elevenes rettigheter; det handler om at skolene skal få utvikle de mulighetene de har, og at det vil være en positiv ting for den enkelte elev.

Så er jeg enig med Anne Tingelstad Wøien i at denne saken kan være litt vanskelig å få taket på, for det er et lite sammensurium – av arbeidslivsfag og språkfag og det ene med det andre.

Så vil jeg bare knytte noen korte kommentarer til språkfag til slutt: Vi lever i en globalisert verden. Språkfag er viktig, det er viktig for næringslivet, og det er også en evne, eller noe man liker, som man skal finne ut av, og som man skal ha muligheten til å utvikle i skolen. Vi har mye fokus på matte, vi har mye fokus på realfag; jeg synes også det er viktig å holde språkfanen høyt, for dette er også noe som vi skal lære elevene våre å like, slik at de som har evner og ønsker å gå den veien, skal få utvikle seg videre.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:11:25]: Slik jeg klarer å forstå komitémerknadene, sies det at komiteen støtter at regjeringen nå vil gjøre faget til et permanent tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2015. Man sier også at man er positiv til at den enkelte skole er best til å avgjøre hvilket språklig fordypningsfag skolen skal tilby, og om den i tillegg skal tilby arbeidslivsfaget.

Jeg oppfatter at debatten handler om at noen vil gå lenger, man er altså positiv til at dette ikke lenger er en forsøksordning. Noen vil gå lenger og fremmer derfor forslag om å gjøre det til et obligatorisk tilbud på ungdomstrinnet. Jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hvordan det som i mine papirer er komitémerknader, henger sammen med forslagene, men det er slik jeg oppfatter debatten.

Jeg synes det er bra at mange skoler har valgt å gi dette tilbudet til elevene sine, og jeg mener at hovedargumentet for ikke å gjøre faget obligatorisk, er at skolen skal ha et handlingsrom. Jeg mener også at dette er et fagtilbud som blir best mulig hvis det er et lokalt initiativ, hvis man jobber godt med faget lokalt, lager fagmiljø og har den lærerentusiasmen som trengs. Det å tilby fag i tråd med de behovene elevene har, og kunne ta hensyn til de lokale forholdene, f.eks. samfunnet rundt eller elevsammensetningen på skolen, mener jeg skolen selv er nærmest til å vurdere og beslutte. Jeg mener det er grunnen til at faget har blitt populært og på mange måter har vært vellykket der man har valgt å tilby det.

Det har vært noen ting i evalueringen av arbeidslivsfaget som jeg mener vi må adressere. Nå som læreplanen ikke lenger er en forsøkslæreplan, tror jeg flere skoler kommer til å tilby faget til sine elever. Samtidig var en av tingene som kom frem i evalueringen, at mange elever likte faget fordi det var et pustehull. Det er bra at man har noen pustehull i en travel hverdag, men det er veldig viktig for meg å understreke at dette faget er, på lik linje med andre fag, et fag hvor man skal ha høye ambisjoner for elevene, hvor det skal setters karakter, og hvor det på samme måte som i språkfag eller andre fag på skolen skal være vanskelig å få en god karakter. Men arbeidslivsfagets styrke er at det kan skape interesse for yrkesfagene hos flere, det kan føre til at de elevene som kanskje har tenkt å velge yrkesfag, blir sikrere i sine valg. Arbeidslivsfag gir også muligheter for godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og jeg gjentar gjerne i den forbindelse det jeg har sagt tidligere, at alle tiltak som bidrar til å bringe arbeidslivet nærmere skolen og skolen nærmere arbeidslivet, er jeg i utgangspunktet positiv til. Det kan vekke engasjement for å drive egen virksomhet. Entreprenørskap er høyt oppe på dagsordenen i mange land. Arbeidslivsfaget er godt egnet til å vise hva det betyr å skape seg et livsgrunnlag i en egen bedrift.

Sluttrapporten fra NOVA viser også at mer en åtte av ti elever trives med faget. Like mange mener at det de lærer, er nyttig, og at lærerne er flinke til å undervise. Det viser at arbeidslivsfaget er populært, og at det svarer godt på et ønske mange elever har om en skole som er relevant, motiverende og variert.

I den reviderte læreplanen som kommer, er det lagt vekt på å justere kompetansemålene slik at vurderingskriteriene blir enklere å sette. Jeg gjentar igjen at det å oppnå gode karakterer i dette faget skal være like krevende som det er å få gode karakterer i et fremmedspråk. Det er bra hvis et fag oppfattes som et pustehull i skolehverdagen, men det må også være et fag med høye ambisjoner og høye krav.

Karakterene vektes jo også likt på vitnemålet. Det er ikke en lettvinn løsning – og skal ikke være en lettvinn løsning – å ta dette faget for å få et bedre karaktersnitt.

Til slutt noen generelle kommentarer på et par punkter som tas opp i komiteens innstilling: Fremmedspråk blir ofte omtalt som et teoretisk fag, og jeg vil understreke at læreplanene nå fremhever at det ikke lenger er slik at vi har rent teoretiske eller rent praktiske fag. Alle fag skal inneholde både praksis og teori, særlig språkfagene hvor det understrekes at dette er kommunikasjonsfag der man gjennom mye praksis, gjennom å snakke – kanskje også skrive – og bruke språket gjennom samtale skal få trening.

Jeg har også lyst til å synliggjøre litt av forskjellen mellom valgfagene og valgene elevene kan gjøre mellom språk og arbeidslivsfag. Valgfagene som kom for noen år siden, de er tverrfaglige, og de er bygget opp annerledes enn 2. fremmedspråk og arbeidslivsfag. Det er denne tverrfagligheten som gir valgfagene en annen funksjon som kan virke motiverende og læringsfremmende på en annen måte, men som også nå skal evalueres.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Tyvand (KrF) [12:16:40]: Vi er alle enige om at det er viktig at alle elever får grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innenfor basisfagene, men nå er det jo slik at noen synes språkfagene er veldig tunge og vanskelige. For en elev som har slitt med å lære seg å lese og skrive skikkelig, noe det er veldig viktig at alle lykkes med, kan det virke som en litt håpløs oppgave å skulle gå i gang med å pugge tyske verb og preposisjoner. Dette med verb og preposisjoner kan være vanskelig nok på norsk.

Jeg opplever stor enighet om at arbeidslivsfaget kan være et godt alternativ for disse elevene, men det er altså ikke alle som får denne muligheten, og alternativet i dag for dem som ikke har den muligheten, er språklig fordypning i norsk, samisk eller engelsk. Mener statsråden at dette er et godt og hensiktsmessig alternativ for elever som sliter med nettopp språkfagene, og som opplever en lite motiverende skolehverdag som følge av det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:17:42]: Det jeg tror vi kan slå fast, er at de rapportene og evalueringene vi har av fordypningsalternativene i norsk, samisk og engelsk, ikke tyder på at tilbudet er godt nok, og at det også her, som på mange områder i skolen, er sprik. Faren er selvfølgelig at dette en del steder ikke kan bli reelle fordypningsalternativer, men klasser en del elever som kanskje sliter med språkfag, velger seg til, og at nivået og ambisjonene dermed ikke er høye nok.

Samtidig vil jeg i likhet med representanten Nybø understreke at fremmedspråkenes posisjon og plass i den norske skolen er helt avgjørende. Det er heller ikke sånn at det å lære seg bedre engelsk eller velge seg 2. fremmedspråk er noe som er direkte knyttet til teoretiske fag, snarere tvert imot – dette er praktisk anvendbare fag. Et godt eksempel er hvis man skal inn i servicenæringen og jobbe på steder der det er turister.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:18:54]: Først en liten kommentar. Jeg forsto at statsråden var ivrig opptatt i en samtale med Kristelig Folkeparti da jeg presiserte akkurat det avsnittet som han henviste til i innstillinga som vi ikke stiller oss bak.

Representanten Nybø var inne på dette med at hvis man vil bli sivilingeniør, kan man gjerne gå i en praktisk retning. Noen vet hva de vil bli, og noen vet ikke hva de vil bli. De som vet at de ønsker å gå studiespesialiserende, bør velge 2. fremmedspråk, det tror jeg vi er enige om alle sammen. Men de som ikke ønsker eller ikke helt vet om de vil gå studiespesialiserende, de mener vi – vi bestemmer på Stortinget – skal ha fordypning i enten norsk eller engelsk. Vi sier at skolen skal gjøre dette valget, at det er viktig for dem at de får velge om de skal tilby engelsk fordypning, norsk fordypning eller arbeidslivsfaget. Jeg skjønner ikke helt logikken, og jeg vil spørre statsråden hvorfor han mener at det er viktigere å pålegge skolene å tilby fordypning i norsk og engelsk enn fordypning innenfor et arbeidslivsfag.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:20:04]: For det første er jeg glad for at representanten ikke ba meg beklage at jeg var i samtale med Kristelig Folkeparti, for det gir meg anledning til å beklage – ikke at jeg var i samtale med Kristelig Folkepartis representant, men at jeg ikke ga representantens innlegg den oppmerksomheten det helt sikkert fortjente.

Jeg mener at hvis vi skal ta et steg videre med arbeidslivsfaget, er vi helt avhengige av at det er forankret i gode miljøer lokalt på den enkelte skole. Derfor mener jeg at det å ta et skritt nå og si at det skal være obligatorisk, rett og slett er å gå et skritt for langt. Samtidig kan vi nå bygge videre på gode erfaringer gjennom forsøket. Mange skoler har gjort dette, og mange skoler er også interessert i å se på erfaringene for å bygge opp dette faget hos seg selv, på egen skole.

Så vil jeg legge til et generelt poeng. Jeg er tilhenger av at skolene skal ha relativt stor frihet når det gjelder å utforme fagene sine. Valgfag er et annet spørsmål, men i den sammenheng er det også relevant at vi nå evaluerer valgfagene.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:21:10]: Vi skulle hatt en oppklaring, tror jeg, når det gjelder hva vi diskuterer når vi diskuterer valgfag. Det er 14 valgfag, vi har språklige valgfag, 2. fremmedspråk og fordypning i norsk og engelsk. I tillegg er det noen som har vært inne på faget utdanningsvalg her. Så vi har ganske mange muligheter innenfor ungdomsskolen i dag.

Men jeg har lyst til å stille spørsmålet på nytt: Mener statsråden det vil øke gjennomføringa av yrkesfag å tilby dem som ønsker å gå yrkesfag, fordypning i norsk og engelsk framfor arbeidslivsfag?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:21:42]: Hvis de fordypningsalternativene fungerer godt nok, kan de også bidra til bedre gjennomføring av videregående skole. Det er rett og slett av den grunn at en av de store driverne av frafall, en av de store årsakene til at mange faller fra, særlig på en del yrkesfaglige studieprogrammer, er at de ikke kommer godt nok rustet fra grunnskolen. Nå har vi akkurat hatt en debatt der alle er enige om at vi må ha mer praksisrettet teori. Vi må være mer opptatt av å koble yrkesfagutdanningene tettere på arbeidslivet. Men vi får aldri en situasjon igjen der yrkesfagene ikke har noe teoretisk innhold. Det vi vet, er at grunnleggende kunnskaper i f.eks. norsk og engelsk er viktig.

Jeg har heller ikke noe problem med å si at når vi nå gjør dette – ikke til en forsøksordning, som det har vært, men til en permanent ordning med egne læreplaner, vil jeg sterkt oppfordre skoler til å bruke arbeidslivsfaget, for jeg tror det kan være veldig nyttig og veldig bra for veldig mange skoler.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:22:58]: Det er et skritt i riktig retning at arbeidslivsfaget fra neste år blir det man kan kalle et fast valgfag, men ikke obligatorisk, å tilby. Men jeg synes det er synd at ikke alle elever får muligheten til å velge faget. At skolene eller skoleeierne får velge, betyr at det ikke er elevene og foreldrene som får velge.

Jeg prøver meg på et mer overordnet spørsmål: Har regjeringen andre, nye, konkrete tiltak på blokka som sikrer at alle elever i ungdomsskolen, uavhengig av valgfag i og for seg, i større grad får praktisk stimuli, og som gir bedre mulighet til å teste om de kan bli f.eks. gode håndverkere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:23:47]: Det viktigste vi kan gjøre som politikere, er ikke hele tiden å lansere nye tiltak, men det er eventuelt å bygge videre på gode tiltak som er der allerede.

Vi hadde en debatt om de praktisk-estetiske fagene i denne salen for ikke så lenge siden. Det aller viktigste vi har for å introdusere elevene for de grunnleggende ferdighetene de skal ha, også når det gjelder fag som krever at man har kloke hender, som noen uttrykte det her, er de obligatoriske fagene som vi har i skolen.

Når det gjelder å ha en mer praktisk undervisning, mer variert undervisning, bruke praktiske læringsmetoder også i de fagene som av og til blir omtalt som teoretiske, har vi fortsatt en stor satsing. Kristin Halvorsen satte i hvert fall beundringsverdig i gang ungdomstrinnsatsingen, og det var bra. Den har primært til hensikt å øke de grunnleggende ferdighetene, men også å ha mer varierte og praktiske læringsformer.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:24:55]: Det betyr at statsråden sier at han ikke har noen nye, konkrete tiltak på blokka. Statsråden ramser opp tiltak som er i gang, og som på ingen måte er spesifikt knyttet til praktiske ferdigheter eller å løfte mulighetene for elevene til tidlig å kunne teste om de blir en god snekker.

Stemmer det at regjeringen ikke har noen nye, konkrete tiltak på blokka for å løfte praktiske ferdigheter og for å få folk til å velge yrkesfag?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:25:25]: Det stemmer ikke. Vi er jo her og diskuterer nettopp et tiltak som regjeringen har bestemt. Det som var en forsøksordning, som ble introdusert som en forsøksordning av den rød-grønne regjeringen, har vi bestemt at ikke skal være et forsøk – det skal være en permanent ordning, et permanent tilbud.

Uenigheten er ikke om arbeidslivsfaget har en plass i norsk skole – det har det i aller høyeste grad. Uenigheten er om man skal pålegge alle skoler å ha faget. Der er det at flertallspartiene mener at skolene må ha et visst lokalt handlingsrom, at det blir best arbeidslivsfag hvis man tar initiativ til dette lokalt og bygger opp sterke fagmiljøer og ønsker å prioritere det.

Jeg gjentar gjerne min oppfordring til skolene om at jeg tror dette mange steder kan være et veldig godt tilbud og et veldig nyttig tilbud.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:26:25]: Det er mange ganger vi hører mange ord, og dette er en av anledningene. Her er det enighet om at erfaringene er gode, og at tilbudet er populært. En er enig om at en skal ha veiledning og utdanning og læreplaner for de lærerne som her trengs, og så kommer han igjen med at kommunene må ha et visst handlingsrom. Det er det som er argumentet.

På mange andre områder er det ikke noe handlingsrom. Men her – til det som har bare positive elementer, sies det fra statsrådens side at det skal være handlingsrom. Er det rett og slett fordi dette er mindre viktig? Det er det inntrykket jeg sitter igjen med. Dette er mindre viktige fag. Det er noe som prioriteres ned for at andre ting skal prioriteres opp. Si det som det er!

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:27:19]: Det vil overraske meg hvis argumentet om lokalt selvstyre både for kommunen og for skolen er ukjent for en representant fra Senterpartiet. Tvert imot pleier Senterpartiet å være det partiet som i de aller fleste sammenhenger argumenterer mot at man skal ha for sterke sentrale bindinger, at det er en verdi at man har et lokalt folkestyre, at avgjørelser tas lokalt. Så mener man i denne saken at her burde vi binde kommunene eller si at alle skal ha faget som et obligatorisk tilbud. Flertallet mener at vi skal ha det som en fast del av skolen, et valg man kan ta, men la avgjørelsen være lokal. Det må Senterpartiet gjerne være uenig i, men at det skal vekke oppmerksomhet eller bestyrtelse i Senterpartiet at man bruker argumentet om lokalt selvstyre, det forundrer meg litt.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:28:21]: Min kollega Anne Tingelstad Wøien har beskrevet forslaget og Senterpartiets argumentasjon godt og kraftfullt. Det viser at dette er viktig for Senterpartiet.

Når det her fra statsråden snakkes om at Senterpartiet er for det kommunale sjølstyret, og at det kommunale sjølstyret skal kunne føre til at utdanningssystemet skal være forskjellig fra kommune til kommune i et så essensielt fag, har statsråden ingen empiri for et sånt standpunkt. Senterpartiet står til de grader vakt rundt det som er nasjonalstaten, en felles dannelse innenfor nasjonalstaten, en felles utdanning, slik at vi får mennesker som har en felles referanse, og en felles mulighet til å fylle de oppgaver som landet trenger. Det er meget spesielt at statsråden her bruker det som argument. Men det som er kjernen i saken, er sjølsagt at fra regjeringas side er den type fag som vi her snakker om, mindre vektlagt enn andre fag. Det er jo det som ligger i bunnen. Det er en av de store feil som blir gjort i dag i norsk utdanning og arbeidsliv, at det ikke er en likeverdig holdning til alle de fag som et land trenger. Land trenger utrolig mange fag, utrolig mange erfaringer, og enhver som har skrudd og bygd og vasket, vet at alle ting har sine hemmeligheter, og trenger sine fagarbeidere. Det lærer du når du har plundret lite grann.

Det vi ser her i dag, er at det blir en sånn oppmerksomhet rundt karakterer. Jeg skulle gjerne sett at statsråden nå snart kunne legge mer vekt på karakter – på å utvikle mennesker med karakter, utvikle dannelse, utvikle det myndige mennesket som tar ansvar, tenker sjøl – og at en har respekt for de ulike fag. Det jambyrdige Norge er et av våre store fortrinn. Det som utvikler seg, er et Forskjells-Norge. Som flere fra Arbeiderpartiet har vært inne på, en er nødt til å se utdanning, arbeidsliv og næringsliv i sammenheng, og det skal Senterpartiet være de fremste til å være med på. Hvis en ikke stopper den utviklinga som nå skjer i arbeidslivet med stadig større forskjeller, blir det veldig vanskelig å få ungdommer til å utdanne seg i de nødvendige fagene, enten det er renhold, transport, murer, gårdbruker, fisker eller omsorgsarbeider. Dette er et grunnleggende standpunkt. Jeg er for så vidt ikke overrasket over at regjeringa går imot det, og jeg har ingen naiv tro på at det blir noen stor endring på dette, for det må en folkelig mobilisering til om sammenhenger og bevisstgjøringer for å få til en endring. Det kommer neppe til å skje i denne perioden, men kanskje etter neste valg, hvor problemene blir enda større.

Lise Christoffersen (A) [12:31:38]: Det er for så vidt interessant i seg selv at denne debatten ser ut til å avsluttes av to representanter fra arbeids- og sosialkomiteen. Men det er ikke tilfeldig, for det er en viktig sammenheng mellom denne saken vi diskuterer nå, og forrige sak: Hvordan øke statusen til yrkesfag og få flere til å velge yrkesfag?

Jeg synes det er positivt at en samlet komité er positiv til arbeidslivsfag som valgfag på ungdomsskolen. Men jeg synes ikke det er fullt så positivt at flertallet mener at dette faget ikke skal være obligatorisk på alle skoler, for da sender en ut et negativt signal om at dette egentlig bare er en erstatning for de elevene som ikke henger helt med, så det er liksom ikke så viktig om det finnes på alle skoler eller ikke. Det synes jeg er et dårlig signal, for det trengs på alle skoler.

Jeg har en sønn som om en måneds tid er ferdig utdannet lektor i engelsk og samfunnsfag. Han har fått seg jobb – sin første jobb – på yrkesfag og gleder seg stort til det. Han hadde yrkesfag også i praksisen på sin utdanning og har i tillegg jobbet på ungdomsskole hele tida mens han har vært under utdanning. Han har gjort seg noen refleksjoner og erfaringer som han har delt med meg i forbindelse med den saken vi behandler nå, og hans erfaring er at i ungdomsskolen er det mange som allerede vet hvilke egenskaper og kvaliteter de har, og at det er yrkesutdanning de ønsker å satse på. Da er det viktig at de elevene opplever ungdomsskolen som meningsfylt, som en god motivator til videregående utdanning på yrkesfag. Hans andre refleksjon er at veldig mange av elevenes valg av videregående utdanning styres av forventninger om status og høy inntekt, og at det er viktig å få fram at det kan du faktisk også oppnå gjennom yrkesfag. Da er kunnskap i ungdomsskolen viktig – kunnskap om arbeidslivet.

Når vi kommer så langt som til yrkeslivet, er det personlig kompetanse og ferdigheter innen yrket som er det viktige. Men i dag er det sånn at teorifagene i ungdomsskolen er en ulempe for de elevene som ønsker å gå yrkesfag, fordi teorifagene i ungdomsskolen teller så mye når en skal inn på videregående at disse elevene taper allerede der også når det gjelder det å komme inn på det en ønsker på yrkesfag. Arbeidsliv som valgfag vil styrke disse elevenes muligheter til å få den utdanninga de ønsker seg.

Helt til slutt: Jeg synes denne debatten viser at vi trenger å jobbe litt med holdninger, at obligatorisk tilbud om arbeidslivsfag ikke bare sørger for rettferdighet for alle ungdomsskoleelever, men også kan bidra til å gjøre det enkelte lærerværelset mer kompetent.

Bente Thorsen (FrP) [12:35:08]: Jeg tar ordet for å kommentere spesielt innleggene til de to representantene fra Senterpartiet. Jeg må si det forbauser meg å høre den måten saken blir presentert på, når det er et enstemmig storting som går inn for at det skal være mulig å ha dette som valgfag i skolen.

Det som Lundteigen tar opp i sitt innlegg, er rett og slett å snakke ned yrkesfagene, til de grader. Nå har vi nettopp hatt en debatt der vi har brukt to timer på å snakke opp yrkesfagene, og så går denne debatten kun ut på å snakke ned yrkesfagene. Det synes jeg er både trist og leit, for det fortjener verken denne saken eller den forrige saken.

Og så til Tingelstad Wøiens innlegg, der hun var så fryktelig skuffet over begrunnelsen til flertallet: Det mener jeg det slett ikke er noen som helst grunn til å være. Hovedbegrunnelsen er rett og slett at det er den enkelte skole som skal avgjøre hvilke valgfag de vil tilby sine elever. Det er det flertallet sier. Vanligvis er Senterpartiet veldig opptatt av lokal styring, men altså ikke i denne saken. I denne saken viser det seg at lokal styring betyr ingen verdens ting. Det viser også at Senterpartiet ikke har noen som helst tillit til at lærerne i norsk skole vet hva som er best for egne elever.

Fremskrittspartiet er positiv til arbeidslivsfaget og ser betydningen av dette for elevene. Vi ser også betydningen av og viktigheten av at de får muligheten til å prøve seg i ulike yrker, og at faget kan rekruttere ungdommer til yrkesfagene. Med dette håper jeg å rette opp det inntrykket som er blitt gitt av at flertallet ikke er for yrkesfagene, men kun er for akademiske fag. Det er så feil som det går an å bli, og det viser den foregående debatten.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:37:29]: Jeg måtte bare ta ordet etter at representanten Thorsen hadde vært oppe på talerstolen nå – i hvert fall når en prøver å skape et inntrykk av at Senterpartiet prøver å prate ned yrkesfagene. En skal ha rimelig store øredotter, tenker jeg, hvis en ikke har fått med seg at Senterpartiet er veldig for yrkesfag. Det er faktisk også en av grunnene til at vi fremmer dette forslaget som ikke gjelder videregående skole, men som faktisk gjelder ungdomsskolen, for vi mener at det er jo der en legger grunnlaget for hva en skal gjøre videre. Det er også der en velger om en skal gå på yrkesfag eller ikke. Det vi er kritiske til – vi mener at alle ungdomsskoler bør tilby arbeidslivsfag til alle sine elever – er at det argumenteres med lokal styring.

Sentralt sier vi at vi skal tilby et 2. fremmedspråk, eller vi skal tilby fordypning i norsk og engelsk. Det skal legge et godt grunnlag for å få gjennomført yrkesfag på en god måte. Jeg synes det er en stor logisk brist i at norsk og engelsk skal være et godt grunnlag for dem som eventuelt ønsker seg inn i yrkesfagene. Og jeg tror det er flere enn meg som har pratet med lærere som har undervist i fordypning i norsk og engelsk. Det er, som en sier, en sammenheng mellom teori og praksis, og at en er på skolekjøkkenet og prater engelsk og lærer engelske ord og uttrykk, er for så vidt all right, men en må jo gjerne også prate engelsk hvis en har arbeidslivsfag.

Jeg synes det er kjempefrustrerende, og jeg synes det er rart, at vi bruker argumentasjonen om at det skal være lokal styring, og at det skal være opp til skolene fordi de kjenner sine elever best. Ja, de kjenner altså sine. Vi skal si til kommunene: Dere kjenner deres elever best, derfor skal dere tilby fordypning i norsk og engelsk. Det kommer til å være best for dere når dere skal gjennomføre yrkesfag på videregående. Vi i Senterpartiet har prøvd å synliggjøre den lange linjen som vi mener må til: tidlig opplæring, helt fra grunnskolen – som Kristelig Folkeparti har vært opptatt av. Men også på ungdomsskolen vet og forstår vi at det er ikke alle som har anlegg for, eller klarer å gjennomføre, et 2. fremmedspråk. Vi må tilby dem noe annet. Da mener vi at arbeidslivsfag, altså «mini-yrkesfag», burde være et av de tilbudene de skulle få mulighet til å velge – ikke bare fordypning i norsk og engelsk.

Det handler ikke om lokal styring. Det er vi som bestemmer at det er norsk og engelsk de skal ha, men vi ønsker ikke å bestemme at de skal ha arbeidslivsfag. Det er det jeg på vegne av elevene er veldig skuffet over.

Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er avsluttet.