Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:26:33]: Dette temaet er kanskje ikke det første jeg hadde trodd jeg skulle ta opp i Stortinget. Grønne datasentre har på en måte vært et begrep som har vært litt ukjent for mange, men som det i det siste heldigvis har blitt mye oppmerksomhet rundt.
For hva er egentlig disse datasentrene, og hva er poenget? Poenget er at i den teknologiske verden vi lever i, en verden med duppeditter med data som vi har behov for å lagre, er det sånn at dataene sendes opp i en sky, men de trenger også å bli lagret fysisk et sted. Da skal datasentrene være der for å lagre dataene.
Jeg skriver i min interpellasjonstekst at verdens datamengder dobles hvert annet år, og jeg er blitt oppmerksom på at de dobler seg ikke bare hvert annet år, men de dobler seg hver 18. måned. Sannsynligvis er det en vekst som bare kommer til å øke videre. Det blir også sagt at energien som trengs for å lagre dataene, vil innen fem år generere mer CO2-utslipp enn verdens samlede flytrafikk. Poenget er at det er et enormt behov for datasentre, og det er en voksende næring.
I Norge har man gjennom god og villet politikk sørget for utbygging av fornybar energi. De ulike scenarioene viser at det vil komme et kraftoverskudd, kanskje over 20 TWh i 2020. Mitt engasjement knyttet til denne politikken som er villet, har vært at vi skal ta kraften i bruk. Elsertifikatmarkedet som et enstemmig Storting har stått bak, gjør at utbygging av fornybar energi blir subsidiert av norske forbrukere. Da har poenget vært at den skal erstatte fossil kraft, sørge for den grønne omstillingen og bidra til å kunne skape grønne arbeidsplasser. Det er derfor jeg mener at den voksende næringen – som vil kunne ta i bruk kraft, og som vil kunne løse noe av CO2-utslippene som vil kunne komme i andre land dersom det ikke etableres på grønn kraft – kan sikre at de datasentrene kan bli etablert i Norge.
Facebook, som er etablert i Sverige, har 50 MW. De har planer om å øke til 100 MW. Det blir også sagt at større datasentre forventes å være så store som 300–500 MW. Bare for å sette det litt i perspektiv: 100 MW vil tilsvare nesten 1 TWh, altså et enormt kraftbehov. Det tilsier at dersom en lykkes med noen av disse etableringene, vil en også kunne ta i bruk mye av kraftoverskuddet.
En ser også at de store, sånn som Apple, Box, Facebook, Google, Rackspace osv., ønsker 100 pst. fornybar kraft, nettopp fordi forbrukere etterspør at det skal være grønt. Derfor peker de på markeder der de kan få grønn kraft, og der er Norge midt i.
Verdiskapingen kan være enorm. BCGs rapport fra juni 2014, som jeg viser til i teksten, viser at Facebooks etablering i Luleå i Sverige kan bidra til 9 mrd. kr over ti år for den svenske stat. Det vil være ca. 260 arbeidsplasser, og halvparten av dem vil trenge over tre års utdannelse. Det vil også være 300 arbeidsplasser i byggeperioder.
Apples investering i Danmark og Irland er på ca. 14,6 mrd. kr, 9 mrd. kr bare i Danmark. Jeg tenkte jeg skulle lese et sitat fra Jyllandsposten. De skriver – etter at det ble kjent at Apple valgte Danmark – følgende:
«Valget af Danmark og Viborg skyldes blandt andet, at Apple ønsker, at centret skal basere sig 100 procent på vedvarende energi.» – Det er vel fornybar energi.
Og videre:
«Der ikke offentliggjort detaljer om, hvorfra den vedvarende energi skal komme, men der tales om vindkraft, vandkraft og biomasse. Derfor er centret også blevet placeret tæt transformerstationen Tjele, hvor energi fra Norge bliver konverteret og fødet ind i det danske elnet. Dermed skulle det være muligt foruden en stabil forsyning både at hente vandkraft fra Norge og vindkraft fra havmølleparkerne i Vesterhavet.»
Det er altså norsk, ren energi – vannkraft – som skal bidra til milliardinvesteringene, verdiskapingen, i Danmark. Vi har ren kraft og nok av den, og vi har en god forsyningssikkerhet. Vi har et stabilt samfunn økonomisk og politisk. Dataene kan lagres trygt i Norge for kunder som er bevisste når det gjelder personvern. Vi har et kjølig klima som sørger for at en har et mindre kraftbehov, vi har høy kompetanse osv. Norge er godt egnet, en kan velge Norge.
På tross av gode fortrinn har vi ikke til nå lyktes med lokalisering. Men det blir sagt at minst 60 og kanskje 200 nye store datasentre skal komme i Europa innen 2020, så det er fortsatt gode muligheter. Derfor har jeg i min tekst i dag satt opp tre viktige forutsetninger for at vi skal lykkes.
Den første er redusert elavgift. I oktober i fjor fremmet jeg et representantforslag om å redusere elavgiften for datasentre over 5 MW. Det er bygd på et forslag som er likelydende våre nabolands. Det endte med et felles forslag fra samarbeidspartiene i statsbudsjettet, og nå i revidert kom gladnyheten: Regjeringen varsler at elavgiften skal reduseres fra 2016. Det er viktig at dette kom. Det er viktig for de investeringene som det snakkes om nå, det er viktig at det blir et godt vedtak, og at det kommer på plass fra 1. januar 2016, for Danmark har redusert elavgiften, Finland har gjort vedtak, og Sverige har det til behandling.
Poenget er at datasentre er kraftkrevende industri, og hadde en utformet regelverket i dag, hadde de naturlig havnet i den kategorien som har redusert sats. Dette punktet vet jeg ligger på finansministerens bord, men jeg vil understreke at næringsministeren må være på hugget, for redusert elavgift er helt avgjørende for at vi skal lykkes med etableringer i Norge. Tapt proveny, som Finansdepartementet ofte skremmer med, spiller mindre rolle når alternativet er at norsk kraft går rett til utlandet uten nettleie og sånn sett skaper verdier der. Der er heldigvis signalene veldig gode, men det er i hvert fall viktig at næringsministeren sørger for et godt vedtak.
Det andre punktet mitt er fiber. Det sier seg selv at dersom vi skal klare å lagre dataene, må de fraktes hit. Derfor trenger vi et godt fibernett og god fiberkapasitet. Dette er viktig også i sammenheng med datasikkerhet og personvern. Det er framtidens infrastruktur.
Vi er ganske sårbare, for ca. 85 pst. av trafikken går gjennom Sverige. Med andre ord kunne vi egentlig i dag hatt en selvstendig debatt om fiberkapasitet, ut fra argumenter som ikke har noe å gjøre med grønne datasentre, det at vi ønsker etablering av disse i Norge. Ut fra det kunne vi med vektige argument konkludert med at vi bør få større utbygging av fiber. Man kan se på Finland, de gjør det i stor skala for å slippe å være så sårbare og avhengige av Sverige. Når man i tillegg legger til argumentet om at vi kan skape grunnlag for store datasentre, burde vi alle arbeide hardt for å lykkes med utbygging av mer fiberkapasitet.
Akkurat nå står kampen om at Statnett legger fiberkabel til Tyskland, og de har fått konsesjon på kraftkabelen uten at det legges fiber. Her må næringsministeren på banen. Jeg er klar over at det flyter godt inn over to andre statsråders domene, men Statnett vurderer saken på nytt, og vi må understreke hvor viktig det er politisk at det blir gjort, for når det vil lønne seg for samfunnet, bør det gjøres. Når vi vet hva framtiden bringer, med et større behov for digital infrastruktur, bør vi møte dem på rett måte, nemlig ved å investere. IKT-Norge anslår at kabelen vil koste ca. 1 pst. av summen på kraftkabelprosjektet, og den investeringen bør vi ta.
Det tredje punktet mitt er en offensiv nasjonal markedsføring. Vi kan ikke stå og vente på at noen skal komme. Vi er kanskje gode til å hjelpe norske bedrifter ut til utlandet for å sikre at de kan konkurrere, men spørsmålet er om vi har vært like gode til å gjøre det samme og få utenlandske til Norge. Ifølge Bellona har Invest in Sweden 35 ansatte, Invest in Norway har akkurat varslet at det skal gå opp fra én til to. Dette er definitivt næringsministerens ansvar, og jeg vil lese noe som generalsekretæren i IKT-Norge skriver:
«Svenske myndigheter derimot stilte opp – ledelsen i Facebook møtte Sveriges statsminister, finansminister» osv.
Det kan vi ikke høre neste gang. Næringsministeren og regjeringen må på banen, sånn at vi er attraktive i etableringen.
Statsråd Monica Mæland [18:36:52]: Takk for interpellasjonen. La meg starte med å slå fast at regjeringen vil legge til rette for etablering av grønne datasentre i Norge.
Det er slik at store datasentre trenger kjøling og mye elektrisitet, og jeg har merket meg at aktører med stort behov for elektronisk datalagring snakker om norske fjordkjølte og fossedrevne haller som aktuelle. Stabile grunnforhold – både bokstavelig og politisk – gjør at det ligger til rette for slike etableringer i Norge.
Utgangspunktet for næringspolitikken er å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i Norge. Det gjør vi gjennom stabile rammevilkår og ved å legge til rette for omstilling og innovasjon. Skatte- og avgiftspolitikken er i denne sammenheng vesentlig, og i det spørsmålet vi nå diskuterer, er elavgiften helt sentral. Flere argumenterer for lavere elavgift for datasentre.
Det er min oppfatning at etablering av datasentre kan bidra positivt til verdiskapingen, men vi skal samtidig ha et realistisk syn på verdiskapingspotensialet. Det er ikke nødvendigvis så mange arbeidsplasser eller forskningsoppgaver som følger med slike etableringer. Men det kan uansett være fornuftig å legge til rette for at kraften vår brukes innenlands, fremfor å eksporteres som en råvare dersom dette gir størst mulig verdiskaping og ikke minst mindre energitap.
Klimatrusselen er et sterkt argument for omstilling i norsk økonomi, og i begrepet «grønne datasentre» ligger det at energien som brukes, skal være fornybar. I et globalt klimaperspektiv kan det være gode grunner for å legge slike anlegg til steder der de kan drives mest mulig effektivt og med minst mulig bruk av energiressurser. Og på grunn av klimaet vårt og grunnforholdene her er det fornuftig å stimulere til at datasentre etableres i Norge.
Representanten Ropstad har nevnt tre viktige elementer for etablering av datasentre i Norge: elavgift, fiber og markedsføring.
Strømkostnadene utgjør, etter det jeg forstår, rundt 50 pst. av driftskostnadene til datasentre. Aktørene er derfor naturlig nok opptatt av hvilken samlet kraftpris de står overfor når de skal velge lokalisering. Med et felles nordisk kraftmarked går det mot en harmonisering av grunnprisnivået. Forskjeller i avgiftene vil derimot gi ulik pris mellom markedene. I Norge er den generelle elavgiftsatsen i dag 13,65 øre per kWh. Enkelte industrigrener, typisk kraftkrevende industri, er unntatt avgift, mens det som omtales som annen industri, betaler redusert sats på 0,45 øre per kWh. Her vet vi at det er forskjeller mellom landene i Norden.
Spørsmålet om redusert elavgift er altså sentralt i debatten. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen at vi vil foreslå endringer i elavgiften i statsbudsjettet for 2016, slik at store datasentre betaler redusert sats. Dette følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra behandlingen av budsjettet. Regjeringen vil således komme tilbake til hvor grensen for redusert sats settes, med hensyn til størrelse på datasentrene. Det er i den forbindelse også behov for EØS-rettslige avklaringer i henhold til regelverket for offentlig støtte.
Interpellanten tar også opp at det er viktig å etablere nye fiberkabler direkte til Storbritannia og Tyskland. Beslutninger om slike investeringer er en sammensatt prosess. Norge skal ha stabil infrastruktur innen IKT og tilstrekkelig kapasitet også til fremtidige storskala datasentre. Utgangspunktet for denne type investeringer er at det må være et kommersielt behov som kan rettferdiggjøre dem. Spørsmålet om fiberkabler er blitt aktualisert fordi Statnett planlegger å legge strømkabler til Storbritannia og Tyskland. Da kan det være fornuftig å legge fiberkabler samtidig, slik at investering og driftskostnader kan deles på flere. Det er slik at samferdselsministeren og olje- og energiministeren har tatt et koordinerende ansvar, og det pågår nå diskusjoner om å gå videre med en slik løsning. Så kan jeg forsikre om at jeg følger diskusjonen og ikke minst konklusjonen knyttet til den debatten.
Interpellanten etterlyser en offensiv nasjonal markedsføring. Å realisere etableringer krever innsats fra lokale og nasjonale myndigheter og fra private aktører. Bransjeorganisasjonen IKT-Norge gjør allerede et viktig arbeid.
På nasjonalt nivå har vi fått på plass den relativt nye funksjonen Invest in Norway – et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Invest in Norway har et omfattende nettverk og markedsfører og tilbyr tjenester til bl.a. utenlandske aktører som vurderer å etablere grønne datasentre i Norge. Gjennom Innovasjon Norge er Invest in Norway representert i 35 land. SIVAs deltakelse i samarbeidet understreker at næringsutvikling på dette området ofte er avhengig av konkrete eiendomsprosjekter. Jeg registrerer at Invest in Norway formidler tydelig og god informasjon om hvilke muligheter Norge kan tilby ved etablering av grønne datasentre.
Norge har en rekke kvaliteter som gjør det attraktivt med etablering av grønne datasentre. Gjennom regjeringens beslutning om å foreslå elavgift til redusert sats for slike sentre fra 2016 har vi tatt et viktig grep i så måte.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:42:56]: Jeg vil takke statsråden for et godt svar. Jeg er glad for at hun valgte å gå inn i de tre punktene som jeg i alle fall mener er veldig sentrale dersom en skal lykkes med å få etableringer til Norge. Og signalene som går på elavgift, for å starte med den, er gode – det at en sier tydelig at store datasentre skal betale redusert sats. Så har man en drøfting nå på hvor grensa skal gå. Der vil mitt innspill være at jeg tror det viktige er å se på hva som vil gå fort å få godkjent i EU, og som jeg antydet i mitt innlegg i stad, ser vi til nabolandene hva de har fått godkjent, og hva som sannsynligvis vil kunne være en rask og farbar vei.
Det er heller ikke tvil om at det er investorer som står på trappene, og som, ut fra det statsråden sier, sammenlikner den vesentlige kostnaden kraft er, og sannsynligvis vil velge de landene som er billigst, selvsagt.
Når det gjelder fiber, er jeg glad for at statsråden vil følge det nøye – Tysklandskabelen og også den som kommer til Storbritannia. Men der er det også viktig å understreke, eller i alle fall å gjenta, at én ting er datasenterargumentene, men jeg tror også det er viktig å legge inn de andre argumentene.
Jeg klar over at det i utgangspunktet skal være kommersielle formål som ligger til grunn om det kan tas i bruk. Men der er det også investorer, f.eks. Agder Energi som én aktør, som sammen med andre har sagt at dersom det er teknisk mulig, dersom det er en mulighet for at det kan bygges ut, kan de ta kostnadene for at kapasiteten bygges ut, og så kan det tas en privat betaling. Det oppfordrer jeg også statsråden til i alle fall å ta med i disse vurderingene.
Mitt spørsmål til statsråden er egentlig knyttet til strategien – hva hun tenker for å kunne bidra offensivt. Jeg begynte på et sitat fra generalsekretæren i IKT-Norge, der han antydet at da Sverige fikk Facebook i sin tid, var statsministeren, finansministeren og næringsministeren osv. aktivt på banen og solgte Sverige og den tomta de hadde klar, der alle kriteriene var oppfylt. I Norge har vi kanskje en mer avslappet strategi der vi kan si at vi har mange tomter osv., i stedet for å komme klart på banen og si at dette er det som kan funke best for dere.
Jeg var inne på Invest in Norway, som jeg er enig med statsråden er et godt virkemiddel. Men til sammenlikning har Sveriges Invest in Sweden, ifølge Bellona, 17–18 ganger flere ansatte sammenliknet med Norges Invest in Norway. Jeg tror det er det noe av utfordringen går på. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på hva den offensive strategien utover disse tingene vil være.
Statsråd Monica Mæland [18:46:10]: Jeg oppfatter å ha fått gode råd med på veien videre knyttet til debatter og de konklusjoner regjeringen skal trekke. Jeg deltar selvsagt i dem, selv om noen av dem foregår i Finansdepartementet, andre mellom Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.
Når det gjelder verdiskapingspotensialet og ikke minst antall ansatte, er det litt ulike debatter, og det var det jeg prøvde å være litt åpen på. Representanten antydet 4 500 arbeidsplasser, så vidt jeg vet. Det vi har fått oppgitt fra svenske myndigheter, er at når Facebook er ferdig med sine tre sentre, regner man med 260 ansatte. Så tallene er nok litt uklare her. Poenget er likevel at vi er positive til slike etableringer.
Vi bruker Invest in Norway. For oss er det en nyetablering som det er viktig å ha tillit til at gjør en jobb. Men det er også slik at jeg og resten av regjeringen, og statsministeren, møter markeder, og vi møter næringslivet hver eneste uke. Vi er selvsagt med på fremstøt hvis det skulle bli aktuelt i en gitt situasjon. Vi er åpne for det, men vi bruker vårt Invest in Norway som vårt nye verktøy i denne sammenheng.
Odd Henriksen (H) [18:47:36]: En ny type kraftintensiv industri har vokst fram. Tradisjonelt har kraftintensive arbeidsplasser vært forbundet med produksjon av metall – i alle fall i Norge.
En ny type virksomhet er under utvikling, og lagring av data er blitt en ny næring som har behov for enorme mengder med energi. Vi har, som interpellanten fremhevet, skapt et overskuddsmarked i Norge for fornybar energi, og det er ønske om en grønn omstilling. Da blir det viktig at vi som nasjon bruker av vår fornybare energi til å skape verdier i Norge, og ikke bare til å eksportere elektroner.
Når det gjelder de grønne datasentrene, har vi som nasjon noen fortrinn som næringen etterspør:
Vi har rikelig og stabil tilgang til fornybar energi. Regjeringen legger til rette for å bygge nye overføringslinjer over hele landet. Det skal investeres i nett for nærmere 100 mrd. kr de neste ti årene. Stabile overføringsnett og god kapasitet over hele landet er viktig.
Vi har gode muligheter til å plassere datalagringsanlegg i fjell med gode og naturlige kjølemuligheter og ikke minst med god sikkerhet.
Vi har gode muligheter for gjenbruk av energien til oppvarmingsformål hvis vi plasserer disse anleggene på riktig plass.
Vi kan tilby stabile politiske forhold og rammebetingelser.
Vi har i tillegg dataoverføringskapasitet både innenlands og til utlandet.
Behovet for datalagring er stort, og det vil være behov for mange nye virksomheter i årene som kommer. Det er viktig at vi forsøker å tiltrekke oss denne næringen til Norge.
Per i dag er det etablert slike bedrifter som det her er sagt, i hele Norden. Apple har som sagt valgt Danmark, og i Sverige er det Facebook som har etablert store datasentre. Dette har gitt våre naboland et ikke ubetydelig antall nye arbeidsplasser. Det er stor verdiskaping knyttet både til å bygge anlegg og til å drifte anleggene, men ikke minst viktig er det at vi får en ny virksomhet med nye kompetansearbeidsplasser som næringen selv tar med seg, og som kan skape nye arbeidsplasser i fremtiden. Det er det også viktig å ha med seg.
Det er derfor gledelig at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett varsler at den vil innføre lavere elavgift på store dataanlegg i 2016.
Det er videre slik at Finansdepartementet i samråd med Næringsdepartementet er i dialog med ESA for å få avklart dette med statsstøtte, om det er handlingsrom for avgiftslette innenfor ESA-reglementet.
I tillegg skal det bygges to nye strømkabler til henholdsvis Tyskland og England. I den forbindelse blir det sett på om det er mulig å legge til rette for fiberkabler også i denne utbyggingen. Jeg tror vi skal være klar over at dette er et krevende felt, og mange forhold må avklares. Det er likevel slik – som det har vært nevnt – at det er ført samtaler mellom forskjellige departementer og Statnett for å se om dette er mulig innenfor de gitte konsesjoner og ikke minst innenfor de vedtakene som er fattet i denne saken. Det er bra at man ser etter muligheter når det først skal bygges.
Vi har skapt et overskuddsmarked for fornybar kraft. Vi har alle forutsetninger for å kunne utvikle og produsere varer og tjenester verden etterspør, på en best mulig bærekraftig måte. Det blir spennende å se om datalagring blir en kraftintensiv næring også i Norge. Regjeringen er i alle fall på god vei til å skape gode rammevilkår for å få det til.
Odd Omland (A) [18:51:00]: Jeg vil bare benytte anledningen til å takke representanten for å ha tatt opp en utrolig viktig sak, som fra Arbeiderpartiets side har full støtte. De punktene som representanten her var inne på, og de synspunktene som ble framsatt også fra representanten Odd Henriksen, er synspunkter vi deler fullt ut, så jeg skal ikke bruke tid på å gjenta dem.
Men det er klart at Norge har mange fortrinn som gjør det mulig, som representantene har vært inne på, å få dette til. Jeg vil bare bruke litt tid på fiberkabel og fiberkapasitet. Vi er kjent med disse kablene som nå bygges, og det ville jo være utrolig, hvis vi nå legger en kabel, at vi ikke i den samme grøfta eller i den samme kabelen skal benytte anledningen til å få på plass denne fiberen som vil knytte Europa sammen. Jeg vil bare tilkjennegi at vi på vårt landsmøte har vedtatt dette med redusert elavgift, og vi har sågar sagt at når det gjelder fiberkabelen til Tyskland, må staten alene eller sammen med private aktører finansiere dette. Tiden går nå i løpet av noen få måneder.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:52:39]: Jeg starter med å si at det var kanskje ikke dette temaet jeg hadde trodd jeg skulle stå på talerstolen å ha interpellasjon om. For så vidt tror jeg deltakelsen sier litt om det, fordi jeg tror fremdeles det politiske Norge ikke har våknet fullt og helt, selv om jeg er helt enig med representanten Henriksen nå i at det er blitt gjort veldig mye den siste tida. Jeg tror at det i den kommende tida er helt avgjørende at vi gjør enda mer, at de endringene som statsråden varsler, gjennomføres – som har vært varslet i revidert – og at vi blir enda mer offensive.
Når det gjelder antall arbeidsplasser, er det ikke sikkert at det er uenighet, fordi jeg tror jeg refererte til BCG istedenfor til The Boston Consulting Groups rapport fra juni 2014. I den så man at for Sveriges del var det i et tiårsperspektiv 4 500 arbeidsplasser, så jeg tror det er riktig at 260 er per år – og 300 også i byggefasen – så det er ikke sikkert det er så urimelig.
Men hvis en tenker på f.eks. Apples etablering i Danmark, med en investering på 9 mrd. kr, eller på den tiårsperioden som er blitt beskrevet i Sverige, kanskje også med en verdiskaping på 9 mrd. kr, og en lykkes med ti sånne typer datasentre, snakker vi om en enorm verdiskaping. Dette er arbeidsplasser som ikke trenger å ligge i det sentrale østlandsområdet – de kan ligge i Nord-Norge, de kan ligge i Sogn og Fjordane hvis det er god tilgang på kraft, de kan ligge på Sørlandet, osv.
Hvis vi ser inn i glasskula, er det ingen tvil om at det kommer til å være et behov for mer datalagring. Norge er et veldig godt egnet land, men vi har litt å gå på før vi er konkurransedyktige nok. Derfor er iallfall interpellasjonen i dag viktig for å understreke at det ansvaret må tas. Jeg funderte på om jeg skulle rette den til næringsministeren, om jeg skulle rette den til finansministeren, som styrer elavgifta, om jeg skulle rette den til olje- og energiministeren, som behandler kraftoverskuddet, eller om jeg skulle rette den til samferdselsministeren, som har ansvar for det med fiber og infrastruktur og har vært mye frampå på det feltet. Men jeg valgte næringsministeren, fordi dette er en grønn omstilling. Det er en næring som er i enorm vekst globalt, og som vi har et godt grunnlag for kan vokse også i Norge. Men da trenger vi å ha like rammevilkår og være konkurransedyktige sammenliknet med våre naboland. Der er vi godt på vei. Jeg mener også at denne debatten – jeg vil takke dem som deltok, også fra Arbeiderpartiets side – signaliserer tydelig at det er den retningen vi ønsker, og da kan vi sammen klare å løfte det, sånn at vi ikke bare er konkurransedyktige, men at vi er på hugget, at vi er ute og lokker dem til Norge, sånn at de store velger å etablere sine datasentre i Norge.
Statsråd Monica Mæland [18:55:31]: Jeg vil også takke for interpellasjonen. Dette er et viktig spørsmål, og jeg oppfatter en stor og helt tverrpolitisk enighet – det er ikke grunnen til at noen utenfor huset demonstrerer i dag, det handler iallfall ikke om grønne datasentre. Så her er vi i gang. Vi har varslet at vi kommer tilbake med hvilke avgiftslettelser vi skal gi, og for hvilken størrelse vi jobber med i spørsmålet knyttet til fiber. Men her må jeg nok si at det var kanskje det eneste punktet hvor jeg været en viss uenighet. Utgangspunktet vårt er at denne typen investeringer må kunne la seg forsvare kommersielt, og det står vi i utgangspunktet fast ved. Så er det to andre statsråder som også skal delta i den debatten.
Når det gjelder verdiskapingspotensialet og mulighetene for antall ansatte, tror jeg kanskje det er helt riktig at det vi har fått oppgitt når det gjelder ansettelser i Sverige, er det som til nå er kommet, og så har det sikkert et større potensial på sikt.
Vi er i omstilling – i motsetning til hva noen tror, så er ikke det et ord regjeringen har funnet opp. Det er altså en situasjon denne nasjonen er i. Vi trenger flere ben å stå på, og vi har noen naturgitte fortrinn, og dem bør vi benytte, og det skal vi gjøre.
Presidenten: Da er sak nr. 4 ferdigbehandlet.