Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [10:05:09]: (ordfører for saken): Det er på flere områder en samlet komité som stiller seg bak regjeringens politikk i lovdelen av revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Det betyr en enstemmighet knyttet til lovendringer som bl.a. unntaksbestemmelse i grunnrenteskatten for egenproduksjon i industrien. Det gjelder fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger. Det gjelder også utvidet mulighet til å gi forskrifter om konserninterne overføringer over landegrensene. Det er enighet om at ordningen med oljeskattenemnd blir fjernet. Det er også enighet om et nytt regelverk hvor det blir stilt krav til kassasystemer.

Videre er det med unntak av Senterpartiet også en enighet om nye avskrivningsregler for vindkraft, som kan være et viktig bidrag til økt ny fornybarproduksjon av elektrisitet i Norge.

Så er det noen viktige lovendringer som et flertall stiller seg bak, som gjelder overføringer av oppgaver fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten. Dette er en del av en større reform som regjeringen har igangsatt for å skape en bedre skatte- og avgiftsforvaltning, gjennom å samle forvaltningen av skatt og avgift i skatteetaten. I reformen er det også forutsatt at tollvesenets kjerneoppgaver knyttet til vareførsel og grensekontroll skal styrkes. Skatteetaten skal få et helhetlig kontrollansvar på skatte- og avgiftsområdet, inkludert vareavgiftene, noe som samlet vil styrke kontrollen på området.

Disse endringene er en del av regjeringens arbeid for å få en bedre og mer effektiv ressursbruk innenfor offentlig forvaltning, og disse endringene skal også bidra til at innbyggerne får bedre tjenester.

Jeg legger til grunn at mindretallet vil argumentere for sitt syn i disse spørsmålene.

Det gjelder også spørsmålet om statliggjøring av kemnerfunksjonen, som kanskje er det området som har fått størst oppmerksomhet i forbindelse med nasjonalbudsjett denne våren.

Ulike organisasjoner, kommuner, regioner og enkeltpersoner har hatt et stort engasjement i denne saken.

En statliggjøring av kemnerfunksjonen vil etter regjeringens og Høyres syn være et viktig bidrag for å styrke arbeidsgiverkontrollen og dermed kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, og i regjeringens forslag lå det også inne et forslag om å styrke denne innsatsen med 59 årsverk fra 1. januar 2016.

Vi ser det også som et viktig bidrag for likere saksbehandling og større rettssikkerhet, og ikke minst skal det også være et forenklingstiltak for skattyterne, som slipper å forholde seg til flere etater, som i dag.

Gjennom behandlingen av denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, har et flertall notert seg at det er en del spørsmål som kan utdypes nærmere knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter i den forbindelse, og hvilke konsekvenser en endring vil ha for kommunene. Videre er det naturlig at de foreslåtte endringene også kan ses i en større sammenheng med andre endringsprosesser som pågår. Dette innebærer at flertallet ikke støtter denne endringen fra 1. januar 2016, men ber om at regjeringen belyser disse spørsmålene ytterligere.

Et mindretall fremmer forslag om en utvidet land-for-land-rapportering.

Det er stor enighet om betydningen av å sette søkelyset på spørsmål knyttet til kapitalflukt og åpenhet til kapitalstrømmer over landegrensene.

Regjeringen er også veldig opptatt av å finne gode løsninger for å bekjempe dette, og Norge er allerede et foregangsland når vi har gjennomført og satt i kraft nasjonale krav til land-for-land-rapportering for å synliggjøre bedriftenes aktivitet og for å unngå at foretak tapper fattige land for ikke fornybare naturressurser. Vi går allerede lenger enn EU- reglene på dette området.

Flertallet støtter ikke dette forslaget, fordi det allerede er varslet en evaluering av det norske land-for-land-regelverket etter tre år, og EU skal selv evaluere sitt regelverk i 2018.

I tillegg er dette globale problemstillinger som flere land er opptatt av – fordi det er viktig i kampen mot fattigdom, men også fordi det er viktig for å skjerme eget skattegrunnlag i Norge så vel som i andre land vi kan sammenligne oss med. Derfor er det allerede mye fokus på såkalte skatteparadiser i mange vestlige land, og derfor er også det internasjonale samarbeidet gjennom bl.a. organet Financial Action Task Force viktig.

Til slutt vil jeg takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i denne saken.

Irene Johansen (A) [10:10:21]: Jeg tenkte jeg ville kommentere avgiftsbiten spesielt. Det er mye som tyder på at regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har utfordringer når det gjelder å finne inndekning for postene de har forhandlet seg fram til i budsjettet for i år. Istedenfor å omprioritere innenfor budsjettet foreslår de fire partiene økninger i avgifter og også nye avgifter for å dekke inn påplussinger til formål som Venstre og Kristelig Folkeparti framforhandlet, og som vi nå i revisjonen av budsjettet ser at de må gå tilbake på.

Dette gjelder f.eks. miljøavgiften på plastposer og papirposer som regjeringen forhandlet fram og vedtok sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre i statsbudsjettet for 2015. Begrunnelsen som framheves, er at i høringen om forslaget kom det fram at den vedtatte avgiften mangler miljøbegrunnelse. 80 pst. av bæreposene som brukes i Norge, gjenbrukes og utgjør ikke et forurensningsproblem, ifølge Statens forurensningstilsyn. Skillet på plastposer laget av plast og papir og annet organisk materiale som f.eks. stivelse viste seg ikke å være mulig å gjennomføre. Heller ikke her var det mulig å finne en miljøbegrunnelse.

Hensynet til miljø ble framhevet av de fire partiene som hovedbegrunnelsen for å innføre avgiften fra mars 2015. Det var altså ikke en reell begrunnelse, og vedtaket viste seg ikke å være gjennomførbart i praksis.

Vi i Arbeiderpartiet gikk ikke inn for å innføre en miljøavgift på plast- og papirposer og er glad for at den er skrinlagt. Vi merker oss imidlertid at avgiftsvedtaket nå oppheves med et provenytap på rundt 1 mrd. kr, påløpt og bokført for 2015.

For å dekke inn de tapte inntektene fra poseavgiften foreslår regjeringen bl.a. å øke avgiften på elektrisk kraft. Regjeringen anslår at husholdningene vil få en økt strømavgift på 175 mill. kr, tjenesteytende næringer vil få økt en strømavgift på 100 mill. kr og offentlig forvaltning på 20 mill. kr. Arbeiderpartiet mener det blir feil å belaste husholdningene og næringslivet for å dekke inn et vedtak om å innføre en avgift på plastposer som ikke viste seg å være gjennomførbart i praksis. Jeg er egentlig veldig forundret over at ikke Fremskrittspartiet også mener at det er feil.

Hvert år i opposisjon foreslo Fremskrittspartiet å senke elavgiften. I regjering går de motsatt vei. Det går jeg ut ifra at velgerne merker seg. Fremskrittspartiet sier én ting i opposisjon, men når de har muligheten til å gjennomføre sin politikk, så gjør de det ikke.

Arbeiderpartiet gikk ikke inn for å innføre miljøavgift på plast- og papirposer. Derfor går vi imot økningen på elavgiften.

Vi ser også at flere av avgiftsendringene som Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ble enige om i statsbudsjettet, og som av nevnte partier ble kalt «starten på det grønne skatteskiftet i budsjettkompromisset», ikke holder mål. Flere av avgiftsvedtakene reverseres nå. For eksempel vil innføring av veibruksavgift på naturgass og LPG ifølge flere organisasjoner gå ut over satsingen på biogass i kollektivtrafikken – altså det motsatte av et grønt skifte.

Dette viser en regjering på etterskudd som ikke overskuer konsekvensene av sine egne vedtak, og som i ettertid må gå tilbake på vedtakene. Det svekker tiltroen til regjeringens inndekning i statsbudsjettet.

Vi har også merket oss at regjeringen har hatt den helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene, som ble varslet i regjeringserklæringen. Det synes vi er veldig bra. Det hadde også Stoltenberg-regjeringen i 2006, og det la grunnlaget for en politikk i årene etterpå og fram til 2013 som har vist at det å bruke avgifter til å fremme en miljøvennlig bilpark har effekt. Vi ser at utslippene fra transportsektoren har gått ned med over 30 pst. på de årene.

Politikken vi førte, og som la om avgiftene i en mer miljøvennlig retning, vektla utslipp framfor effekt, bl.a. Det har en effekt, og denne veien vil vi fortsette på. Vi ser at regjeringen også vil gjøre dette, og det kommer vi til å støtte videre. Vi ser også at regjeringen har vektlagt en teknologinøytral innretning, og at de vil komme tilbake til dette i budsjettet. Det ser vi fram til og er overbevist om at akkurat der vil vi kunne bli enige om en del, i motsetning til resten av inndekningsforslagene fra regjeringen.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Irene Johansen (A) [10:15:15]: Ja.

Presidenten: Representanten Irene Johansen har tatt opp forslaget hun refererte til.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:15:35]: Først til representanten Irene Johansen: Det er vel det å si at den reelle skatte- og avgiftsdebatten får vi nå på fredag.

Den innstillingen som vi behandler i dag om endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen, viser en stor grad av politisk enighet om de fleste endringene som er foreslått av regjeringen, og komiteen gir sin tilslutning til nødvendige korrigeringer for på best mulig måte å effektuere Stortingets vedtak i saldert budsjett 2015 innenfor bl.a. EØS-regelverket og krav til ESA-notifisering.

Utslagene av Stortingets tidligere vedtak om uførereformen har fått stor offentlig oppmerksomhet siden innføringen 1. januar i år, på grunn av overgang til bruttoytelser og nye skatteregler. Overgangsordningen som ble foreslått av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen i budsjettet for 2015 for uføre med store rentefradrag, blir nå ytterligere styrket ved at grensen for kompensasjon ved nedgang i inntekt endres fra 6 000 kr til 4 000 kr. Det betyr at enda flere blir omfattet av ordningen, og de som allerede var omfattet, får et større skattefradrag.

Overgangsordningen på tre år gir denne gruppen uføre tid til å tilpasse seg en ny inntektssituasjon og benytte mulighetene til å kombinere arbeid og trygd for fremtidig inntektssikring. Ved Stortingets debatt og vedtak om ny uføreordning i 2011 var Fremskrittspartiet opptatt av at regjeringen skulle ha fokus på eventuelle negative utslag av den omfattende reformen, og det er derfor tilfredsstillende at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen følger opp dette og gjør tilpasninger for å sikre en myk overgang til et nytt trygdesystem.

Reformer er vanskelig – ikke å foreslå, men å gjennomføre.

Norsk økonomi preges nå av behovet for omstilling, og en vellykket omstilling i privat sektor forutsetter at det også er vilje og evne til omstilling i offentlig sektor. Derfor er regjeringens forslag til reformer i skatte- og avgiftsforvaltningen viktige bidrag til bedre ressursutnyttelse, samordning av offentlige etaters virksomhet, avbyråkratisering og effektivisering. I en omstillingstid blir det ekstra viktig for regjering og storting å ivareta helheten og ta et overordnet ansvar for at organiseringen av offentlig forvaltning ikke er statisk og bundet opp i tradisjonell tenkning, men dynamisk og proaktiv for å møte nye utfordringer som oppstår i et samfunn som er i konstant forandring.

Regjeringen har foreslått en rekke organisatoriske endringer for å skape en bedre skatte- og avgiftsforvaltning med fokus på forenkling, likebehandling, rettssikkerhet og samordnet innsats mot økonomisk kriminalitet. Ved å overføre innkrevingsoppgaver fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten samles skatte- og avgiftsforvaltningen i én etat, og Tollvesenets kjerneoppgaver knyttet til vareførsel og grensekontroll blir styrket. Dette er en del av en større reform som skal bidra til å bygge gode kompetansemiljø og utnytte eksisterende IT-systemer i arbeidet med forenkling og avbyråkratisering, til beste for brukerne. En viktig konsekvens av endringene er forenklet avgiftsbehandling for næringsdrivende som driver import.

Regjeringens forslag om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til skatteetaten innebærer en omfattende og viktig reform – ikke bare på grunn av effektiviseringsgevinster, men for å styrke arbeidsgiverkontrollen og kampen mot arbeidslivskriminalitet. Motstandere av reformen har påpekt at dagens skatteinnkreving er effektiv, og derved er det ingen grunn til å gjøre forandringer. Reformens utgangspunkt er jo ikke at kommunale kemnere ikke gjør en god jobb i dag. Rutinene i skatteinnkrevingen sikres ved felles IT-system og nasjonalt skatteregnskap som er etablert i skatteetaten. 99,7 pst. av forskuddstrekket innbetales av arbeidsgivere uten innfordring, og regjeringens forslag til ny organisering er primært for å styrke arbeidsgiverkontrollen og etablere et mer effektivt kontrollapparat for å avdekke økonomisk kriminalitet og derved gi mulighet til å utvide skattegrunnlaget. De mange høringsuttalelsene fra ulike instanser bekrefter behovet for endringer og gir sin støtte til reformen, med unntak av dem som utfører oppgaven i dag.

De strukturelle endringene som er foreslått, berører ulike forvaltningsnivå og har konsekvenser for ansatte og kommunene som arbeidsgiver. Komiteens flertall vil at disse spørsmålene utredes nærmere og ses i sammenheng med øvrige reformer og strukturering av skatteetaten. Derfor blir ikke regjeringens forslag vedtatt nå.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:20:37]: (komiteens leder): Takk til saksordføreren, som har geleidet denne saken vel igjennom i komiteen.

La meg først komme med en erkjennelse: Vi må erkjenne at vedtaket knyttet til plastposeavgift som vi var med på før jul, viser seg rett og slett ikke å la seg gjennomføre og få den hensikt som vi hadde tenkt da vi ble enige om det før jul. Da synes jeg det er mye bedre å si at sånn er det, og så går vi ikke videre på det i den fasongen som det lå. Så kan man også spørre seg hva vi skal gjøre nå når EU kommer med direktiver om noe av det samme, som vil kreve noe av oss på akkurat denne fronten senere. Men det får vi ta ved neste høve. Jeg synes det er positivt at man når man ser at et vedtak som ble fattet, faktisk ikke lar seg gjennomføre, tar en tenkepause og finner en annen løsning. Det synes jeg faktisk tjener Stortinget til ære.

Representanten Limi var innom uførereformen. Det er også en reform som har vært mye diskutert i denne sal i mange ulike settinger. Når det gjelder skatt og avgift, er det ett tema som særlig har vært oppe. Det er det forhold at mange uføre har nytt godt av et – kall det – ekstra skattefradrag for gjeldsrenter. Det har medført at en del har fått mer skatt enn tidligere. Det har regjeringen og Stortinget i to omganger tidligere forbedret ut fra den reformen som ble vedtatt her i 2011, og nå gjør vi det ytterligere en gang i revidert budsjett. I tillegg er Stortinget også enige om å be regjeringen se på hvordan ytelsene for dem som har lavest uføretrygd, har slått ut etter reformen, og det kommer vi da tilbake til.

Så skal ikke jeg bruke mye tid på bilavgiftene her, men vil bare si at den enigheten som de fire partiene har kommet fram til når det gjelder bilavgifter, er uhyre viktig for forutsigbarhet og sikkerhet for at det å velge miljøvennlig skal lønne seg også i mange år fremover. Det tror jeg er et mye viktigere vedtak enn det mange er klar over.

Jeg er også veldig glad for at vi nå har fått løst det som var en situasjon knyttet til å få merverdiavgiftsfritak for leasing av elbiler og kjøp av elbilbatteri. Det ordner flertallet i denne innstillingen opp i. Og vi kan gå enda et skritt videre i riktig miljøvennlig retning.

Det er, som det er nevnt, en stor pågående omstrukturering i skatteetaten og også tolletaten. Vi gir vår tilslutning til den rollefordelingen som regjeringen har vist til når det gjelder toll og skatt, men vi ber regjeringen være oppmerksom på at det er noen grensesnitt her når det gjelder innkreving av enkelte av særavgiftene, som jeg håper blir løst, slik at det for brukerne oppleves å bli bedre og ikke det motsatte. Det er en liten hilsen med i det arbeidet.

Så til spørsmålet om kemneren. Det kommer vi jo tilbake til. Det er, som det er sagt fra flere her, saksordføreren bl.a., enighet om at det bør ses på en del forhold før vi eventuelt får den saken tilbake. Men vi er – og det har jeg lyst til å gi uttrykk for – fortsatt av den oppfatning at det arbeid som gjøres på kemnersiden i kommunene, fungerer meget godt.

Til slutt: Det har vært litt fokus på land-for-land-rapportering. Jeg har lyst til å minne om da at det nye flertallet tok et betydelig steg i retning av en forbedret forskrift på land-for-land-rapportering for halvannet år siden. Jeg regner med, selv om vi ikke stemmer for det forslaget som ligger fra mindretallet, at de fire partiene vil sette seg ned og arbeide fram forbedringer også i det gjeldende regelverk, slik at det som er vårt mål, nemlig at skatt skal bli igjen også i det landet hvor virksomheten drives, kan oppnås.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:25:47]: Regjeringen og Siv Jensen har hatt et stort prestisjeprosjekt som ligger i den lovproposisjonen som vi nå behandler. Det er sentralisering av skattekontor, fra de nesten 300 lokale skattekontorene vi har nå, rundt omkring i hele landet, til 33 sentraliserte enheter. Det vil være et stort tap hvis det får gjennomslag, for den lokale kompetansen, for arbeidsplasser spredt rundt i hele landet. Det vil også være et tap for skatteinnkrevingen, fordi man vil miste lokal kunnskap og oversikt over lokale forhold, noe som er avgjørende viktig hvis man skal ha en effektiv og god skatteinnkreving, og som er avgjørende viktig hvis man skal ha tillit til skatteinnkrevingen. Det er også litt forunderlig at man har et så stort hastverk med å gjennomføre denne reformen, når man ser at kommunene i dag gjennomfører skatteinnkrevingen på en svært god og effektiv måte og krever inn nesten opp mot hundre prosent. De har en meget god «record» når det gjelder sitt arbeid.

Som flere har vært inne på, har det vært mange runder rundt skatteinnkrevingen i høringen. Det som er interessant når man leser merknaden, og som også kommer fram i innleggene, er at det her er en midlertidig stopp. Det står at man går imot å overføre skatteoppkreverfunksjonen til kommunene med virkning fra 1. januar 2016. Det er det som står i merknaden, og som også blir sagt av flere talere. Det som er litt interessant når man ser denne saken i sammenheng med det som skjer på fredag, er jo at bevilgningen til reformen fortsatt ligger der. Når det gjelder det vi skal behandle på fredag, kommer det fram at det kostnadanslås til 240 mill. kr, og Stortinget blir bedt om å bevilge 120 mill. kr til å gjennomføre en reform som stortingsflertallet nå er imot. Det er veldig uvanlig at man bruker penger på å gjennomføre en reform man er imot, så jeg synes jo det er rart at Kristelig Folkeparti og Venstre, når man har fått til en sånn midlertidig stopp som de her har fått til, aksepterer at det skal bevilges 120 millioner skattekroner til å fortsette den prosessen.

Men i tillegg til å overføre skattekontorene skal man overføre mange av oppgavene som toll- og avgiftsetaten har i dag med å kreve inn toll og avgifter til rundt 200 mrd. kr – en kjempestor oppgave som tolletaten gjør på en god måte. Der har vi også store datamessige utfordringer og kostnader, for tolletaten skal jo fortsatt klassifisere, de skal drive med grensevern, og de skal gi opplysningene til Skattedirektoratet, som så skal kreve inn pengene. De datasystemene må jo snakke sammen. Det er litt forunderlig, når vi i dag skal vedta den lovendringen, at tallgrunnlaget for kostnadene rundt reformen er svært usikkert.

Når vi leser revidert nasjonalbudsjett, blir det nye datasystemet som skatteetaten skal utvikle, kostnadsanslått til 710 mill. kr. Vi som har jobbet litt med den saken, ser jo av de sentrale styringsdokumentene som regjeringen har fått, at de bevisst ikke har tatt med kostnader som ikke er en del av prosjektet. Det foreligger et sentralt styringsdokument fra skatteetaten som finansministeren fikk i mars i år, der man er veldig tydelig på at man ikke har tatt med kostnadene som gjelder å tilpasse tollsystemer for å levere deklarasjoner til skatteetaten om mange andre forhold. Hvis man tok med de forholdene, ville jo kostnadene til prosjektet kommet langt over 750 mill. kr, og det ville krevd et helt annet kvalitetssikringsarbeid for at Stortinget skal gi en sånn bevilgningsfullmakt som vi gir i dag.

Jeg har en utfordring til finansministeren. Først skal vi i dag vedta en lovendring – på bakgrunn av det dokumentet – og så skal vi vedta budsjettbevilgninger på fredag. Er finansministeren trygg på at alle datakostnader er synliggjort, når det har vært så tydelige signaler, også i sentrale styringsbrev til finansministeren, om at det er mye usikkerhet knyttet til om 710 mill. kr er rett?

Vi vet at det skattesystemet som i dag brukes av de lokale skattekontorene og skatteetaten, SOFIE, hadde kostnader på i overkant av 1 mrd. kr. Så skal man nå i dag innføre et nytt system som også skal ta over mange av de oppgavene som tolletaten har. Jeg er veldig redd for at Stortinget her gir «go» til en reform som vi ikke har den fulle og hele oversikt over, og at det er store kostnadsutfordringer og store datautfordringer. Det burde regjeringen og stortingsflertallet ha tatt seg tid til å belyse bedre, før vi i dag vedtar de lovendringene som vi faktisk dessverre gjør, mot vår stemme. Vi kommer for øvrig til å stemme for forslaget til nye avskrivningsregler for vindkraft.

Terje Breivik (V) [10:30:53]: I denne saka er me stort sett tverrpolitisk samde. Det viktigaste unntaket er forslaget om å statleggjera kemneren, eit forslag Venstre lenge har vore skeptiske til. Om me var i tvil før høyringa i komiteen, er den tvilen i dag fjerna endå meir. Å flytta ei såpass stor oppgåve frå kommunane i forkant av kommunereforma er kanskje det tyngste argumentet, då målet til Venstre tvert imot er å styrkja kommunane på kostnad av staten.

Me stiller òg spørsmål om staten verkeleg er ein meir effektiv skatteinnkrevjar enn kommunane, og me stiller spørsmål om staten verkeleg kan driva ei slik teneste meir kostnadseffektivt enn det kommunane gjer i dag, som reforma føreset. Som me skriv i fleirtalsmerknaden, er det òg uavklarte spørsmål, då særleg knytte til om dette vert å sjå på som ei verksemdsoverdraging, og til det å sjå dette i samanheng med den pågåande kontorstrukturreforma i skatteetaten.

Også frå Venstre si side vil eg understreka at merknaden ikkje er å oppfatta som eit pålegg ifrå Venstre om å få saka tilbake til Stortinget. Men vel regjeringa likevel å koma til Stortinget med saka på nytt, på eit seinare tidspunkt, skal me sjølvsagt vurdera forslaget – utan at det betyr at me då kjem til ein annan konklusjon enn i dag.

Eg har eit par kommentarar knytte til den merknaden ifrå mindretalet i komiteen som gjeld land-til-land-rapportering. Venstre er heilt samd i hovudintensjonen med den merknaden, men som kjent har Venstre inngått ein heilskapleg budsjettavtale med samarbeidspartia som òg inkluderer at me ikkje kan gå inn i merknadar/forslag frå andre parti, med mindre alle fire er samde om det – ikkje ulikt det som var tilfellet for dei raud-grøne i førre periode. Dette kan me sjølvsagt beklaga, men sånn er det. Så er heldigvis dette ei sak der òg regjeringspartia er samde i intensjonen i merknaden, jf. interpellasjonsdebatten i denne salen førre fredag. Eg føler meg difor trygg på at me rimeleg raskt kjem tilbake med ei løysing som varetek både intensjonen og målet i denne merknaden.

Det er ikkje tradisjon å gjera dei store skatteendringane i revidert – fornuftig nok. Eg nyttar likevel høvet til å varsla ei klar forventning om eit kraftfullt grønt skatteskifte i budsjettet for 2016, det suverent viktigaste enkeltgrepet me kan ta for å bidra til å løysa klimakrisa. Endringane i bilavgiftene som me er samde om i dag, er ein veldig god start.

Omstillingsbehovet i næringslivet tilseier òg at budsjettet må representera starten på ei skattereform som sikrar verdiskaping og arbeidsplassar, og ei skattereform må nødvendigvis òg ha sterke grøne forteikn. Og berre for å understreka når det gjeld grøne skattar og avgifter: Det er ikkje berre fullt mogleg å gjennomføra og enda opp med at folk flest får mindre i skatt, det er rimeleg enkelt – jf. Venstres alternative budsjett for 2015, der me har forslag med omsyn til grøne skattar og avgifter i storleiken 13 mrd. kr og enda opp med ein gjennomsnittleg skattelette for folk flest på 2 000 kr–3 000 kr.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:35:25]: Stortinget ga i 2013 sin tilslutning til forskriften om land-for-land-rapportering. Forskriften angir regler om land-for-land-rapportering for foretak innen utvinningsindustrien og skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Rapporteringen skal inneholde opplysninger om betalinger til myndigheter og andre virksomhetsrelaterte opplysninger, og skal bidra til å belyse foretakenes økonomiske virksomhet. De rapporteringsreglene som ble innført for et par år siden, bidro til større åpenhet rundt utvinningsindustriens virksomhet. Det er en industri med store globale utfordringer når det kommer til gjennomsiktighet og bekjempelse av korrupsjon og frarøvelse av fattige lands verdier.

Forslagsstillerne den gangen var svært opptatt av at loven skulle kunne virke, at den skulle kunne bli mest mulig formålstjenlig, og at den skulle kunne skape minst mulig kostnader for selskapene – selv om det siste hensynet er noe underordnet i denne sammenhengen. Siden den gang har det ikke skjedd så mye. Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har bidratt med betydelig kunnskap, som har belyst både saken og prosessen. Gjennom en rekke medieoppslag de siste åra har det blitt avdekket store samfunnskostnader ved et utilstrekkelig rapporteringslovverk. Forskriften som i sin tid ble lagt fram av Finansdepartementet, var et viktig steg for å redusere samfunnskostnadene ved manglende åpenhet. Men samtidig er det blitt påpekt av flere aktører at de forskriftene vi har i dag, har hull som vil være til hinder for en effektiv oppfylling av hensikten med dette regelverket, nemlig å bekjempe ulovlig kapitalflyt, skatteunndragelse, ran fra fattige lands befolkninger.

Ifølge organisasjonen Publish What You Pay Norge gjenstår det egentlig bare noen små justeringer før land-for-land-rapporteringen kan sikre en tilfredsstillende rapportering. For det første må alle land som er inkludert i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater, omfattes av forskriften. Dette gjelder altså alle land selskapene selv har definert å være innenfor sin oppstrømsvirksomhet. I forskriftens § 3 er det lagt opp til at rapporten skal være

«fordelt på de enkelte land hvor foretaket driver virksomhet innen utvinningsindustrien».

Det har vært knyttet usikkerhet til hva «driver virksomhet» faktisk betyr. Det åpner f.eks. opp for tvil om det kun er produsentlandene eller om det er alle landene som er med i inntekts- og kostnadskjeden knyttet til virksomheten, som er omfattet.

For det andre må det framgå spesifikt i regelverket at konsernrapporteringen skal være i tråd med regnskapstall for oppstrømsvirksomheten.

For det tredje må land-for-land-rapporteringens regnskapskontekst i sin helhet tas inn som note til årsregnskapet istedenfor at det henvises til en separat rapportering. Dette kan høres veldig teknisk og kjedelig ut, men det er viktig. Det er allerede gjort i Frankrike, som allerede har importert EUs regler på feltet. Det inkluderer krav om land-for-land-rapportering også for banker, og at informasjonen skal oppgis i noter til årsregnskapet, land for land, ikke konsolidert. Siden kravet om land-for-land-rapportering også vil komme til å gjelde banker i Norge på sikt, bør det skapes like konkurranse- og rammevilkår. Det er også den billigste måten å rapportere på. Publish What You Pay Norge – bl.a. – argumenterer for at det er fullt mulig å lage noteopplysninger som ikke er særlig omfattende.

For det fjerde er det en del uheldige unntak som må fjernes. Forskriften i dag gir omgåelsesmuligheter ved at datterselskap kan utelates fra oppstillingen. Det er veldig uheldig i en verden der skatteparadis forårsaker at tusenvis av milliarder av kroner er stukket unna ordinær beskatning og deling med fellesskapet.

Vi har muligheten i dag til å vedta et forbedret rapporteringsregelverk for land-for-land-rapportering. Det kommer ikke til å bli vedtatt, fordi – som vi har hørt Venstre gjøre rede for nå – det er sånn at samarbeidspartiene har inngått en forpliktende avtale med regjeringen om ikke å gå inn i andre merknader eller forslag. Det betyr at vi har en uke på oss for å finne en måte å fremme dette på igjen – på fredag – som gjør det mulig for samarbeidspartiene å stemme for. Vi er i en litt merkelig parlamentarisk situasjon når regjeringspartiene stemmer i «hytt og gevær» mot hverandre i spørsmål om pensjon, i spørsmål om Syria-flyktninger, som har store budsjettkonsekvenser, mens opposisjonspartier tvinges inn i geledd av regjeringen. I denne saken er det uakseptabelt. Det kan avfeies som en teknikalitet og en litt komplisert sak for spesielt interesserte, men det dreier seg om Norges bidrag til en verden der det ikke er sånn at enorme verdier stikkes unna dem som skulle tjent godt på disse inntektene, i første omgang.

Jeg vil oppfordre Venstre og Kristelig Folkeparti til å tenke seg om en gang til og sørge for flertall for utvidet land-for-land-rapportering.

Statsråd Siv Jensen [10:40:52]: Jeg konstaterer at det er bred enighet i Stortinget rundt de aller fleste forhold som er omtalt i denne proposisjonen, og det er jeg glad for. Samtidig merker jeg meg at det også er et betydelig flertall som slutter seg til den større reformen som regjeringen har igangsatt for å skape en bedre skatte- og avgiftsforvaltning. Jeg har også merket meg det flertallet skriver når det gjelder skatteoppkreverne, og vi vil selvsagt komme tilbake til Stortinget med utfyllende informasjon slik at vi kan få fyldig dekket opp den eventuelle mangelfulle informasjonen som Stortinget etterlyser.

La meg bare kort si at hele poenget med denne store reformen handler om å lete etter de nødvendige forenklingsmulighetene vi har i en stor skatte- og avgiftsforvaltning. Målet må hele tiden være å gjøre det enklest mulig for næringsdrivende, for skattyterne, samtidig som vi ivaretar rettssikkerhetsutfordringene, noe jeg vet mange er veldig opptatt av. Det å klare å få mest mulig ut av de skattekronene vi tross alt bruker på en etter hvert ganske omfattende forvaltning, mener jeg er et viktig ansvar, og at vi nå klarer å rendyrke oppgavene på en bedre måte, vil være bra for næringslivet, for den enkelte skattyter, og ikke minst vil det gjøre det mulig for oss å kunne rendyrke oppgavene, ikke minst for tolletaten, som etter hvert får betydelige utfordringer med en stadig mer grenseoverskridende kriminalitet.

Så stilte Slagsvold Vedum noen spørsmål vedrørende det han kalte prestisjeprosjektet. I den grad dette er et prestisjeprosjekt, må det i så fall være på vegne av skattebetalerne, men å si at vi har hastverk, er jo ikke riktig. Denne saken har vært gjennomutredet ved en lang rekke anledninger, og jeg mener den er godt belyst og godt presentert. Jeg merker meg som sagt at det er visse temaer Stortinget ønsker mer informasjon om, og det skal de selvsagt få.

Slagsvold Vedum stilte også spørsmål om noen IKT-kostnader, og når det gjelder det, har jeg registrert at det har vært enkelte oppslag, særlig i Bergens Tidende, som etter min oppfatning ikke er korrekt. Alle IT-tilpasninger som må gjøres, har Stortinget blitt informert om, og de er bevilget i 2015-budsjettet. Eksempelvis er kostnadene til dette beregnet til 20 mill. kr i tolletaten og ikke 400 mill. kr, som BT skriver. Men dette er – som også Stortinget er orientert om gjennom flere dokumenter – omfattende reformer, og ved behov vil vi selvsagt også gi Stortinget ny informasjon hvis det skulle oppstå. Men på det nåværende tidspunkt har vi informert Stortinget om alle IKT-kostnader som krever sine bevilgninger, og det har vi også fått.

La meg da bare helt avslutningsvis si to ord om land-for-land-rapportering. Her er det egentlig ganske bred enighet om hvor viktig dette er, og vi hadde en veldig god debatt i Stortinget for bare få dager siden rundt bredden og helheten av disse spørsmålene. Jeg opplever at Stortinget i alt det vesentlige er enig om retning og hvor vi skal. Samtidig må vi bare slå fast at Norge har – antageligvis, i hvert fall – de mest omfattende kravene til land-for-land-rapportering i verden. Så betyr ikke det at vi skal lene oss tilbake og la det bli med det, vi skal løpende og hele tiden være opptatt av ytterligere forbedringer. Det signaliserte også jeg i forbindelse med behandlingen her i Stortinget for få dager siden, og da er det naturlig at vi følger det opp på egnet måte i tiden som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [10:45:10]: Vi har tidligere etterspurt beslutningsgrunnlaget for oppgaveflyttingen fra tollvesenet til skatteetaten, og de ansatte har gjort det samme. Det har vi ikke klart å få ut. Vi registrerer at det er stor bekymring i næringslivet med tanke på at de er redd for økt byråkrati og mindre effektivitet med innkreving og kontroll. Vi har også registrert at etaten er bekymret for at omorganiseringen kan ta fokuset bort fra det de skal gjøre, nemlig å kontrollere og innkreve skatter og avgifter, med eventuelt provenytap som resultat.

Mine spørsmål til finansministeren er: Kan finansministeren garantere at oppgaveflyttingen ikke vil medføre provenytap for staten? Og: Kan finansministeren si noe om hva omorganiseringen er beregnet til å koste, og hva besparelsene er med hensyn til dette?

Statsråd Siv Jensen [10:46:19]: Det var et veldig stort spørsmål å rekke å svare på på 1 minutt, men la meg forsikre representanten Irene Johansen om at hele hovedhensikten med denne omfattende reformen er å forenkle, av hensyn til både næringsdrivende og skattytere. Da synes jeg kanskje det er litt feil av representanten Johansen å ta utgangspunkt i provenyet for staten. Jeg mener at hele poenget med å organisere en god skatte- og avgiftsforvaltning er å legge til rette for en smidigst mulig håndtering av vanskelige skatte- og avgiftstekniske spørsmål overfor næringsdrivende og skattytere. Det er jo hele hovedpoenget med denne omorganiseringen. Den har vært godt belyst. Stortinget har fått mye informasjon om dette løpende og i flere dokumenter. Vi er jo ikke ferdige, vi vil fortsette å informere Stortinget løpende om enkeltelementer av denne store helheten. Men poenget er altså: en mer effektiv innkreving, en bedre rendyrking av oppgaver. Og det mener jeg vil tjene skattyterne på sikt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:47:28]: Jeg merker meg at finansminister Siv Jensen sier at det ikke har vært noe hastverk, og at det har vært veldig grundig utredet. Men det er jo veldig rart at skatteetaten selv i sitt styringsdokument til regjeringen skriver:

«Grunnet stramme tidsfrister har ikke alle delene av løsningene blitt utredet like grundig som Skatteetaten normalt ville ha gjort.»

Det står altså i skatteetatens brev til finansminister Siv Jensen: «Grunnet stramme tidsfrister har ikke alle delene av løsningene blitt utredet like grundig som Skatteetaten normalt ville ha gjort.»

Hvorfor sier skatteetaten at de har så stramme tidsfrister, når finansministeren sier at her er alt blitt utredet så grundig og godt?

Statsråd Siv Jensen [10:48:19]: Jeg tror jeg skal minne representanten Slagsvold Vedum på at det har vært gjennomført to offentlige utredninger av dette spørsmålet, og gjennom det er det rom for betydelig kunnskapsinnhenting.

Så vet vi at det historisk ikke har vært en reform som det har vært grunnlag for å få gjennomført. Jeg vet at tidligere regjeringer har drøftet dette – sikkert også den som representanten Slagsvold Vedum var del av – men jeg har merket meg at gjennom den siste høringen som regjeringen avholdt om dette, var det bred tilslutning til hovedtrekkene i denne reformen fra næringslivet og fra byggebransjen, som mener at dette kanskje vil være et av de viktigste verktøyene vi har for å bekjempe svart arbeid gjennom sterkere regionale kontorer, og at de som først og fremst er uenig i dette, er de som eier oppgaven i dag. Det betyr ikke at det gjøres dårlig håndverk hos kemnerne, men at det kan gjøres bedre i fremtiden.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:49:26]: Den beskrivelsen som jeg leste i stad, kommer fra skatteetaten om prosjektet SAFIR, som trengs for å gjennomføre det lovvedtaket som vi senere i dag skal gjøre. Det er et prosjekt som er kostnadsanslått til 710 mill. kr i proposisjonen.

Så skriver skatteetaten til finansministeren at de på grunn av tidsfrist ikke har hatt tid til å utrede like grundig som de pleier å gjøre.

Hvorfor vil finansministeren presse et slikt prosjekt igjennom i Stortinget når skatteetaten selv sier at det ikke er grundig nok utredet? Og er representanten – nei finansminister Siv Jensen – uenig med skatteetaten når de sier at de ikke har fått tid nok til grundig nok å utrede det prosjektet?

Presidenten: Vi kan høre om statsråden er uenig.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:50:17]: Kommende representant – beklager!

Statsråd Siv Jensen [10:50:21]: Jeg merker meg at representanten Slagsvold Vedum blander sammen mange ulike elementer i en stor og omfattende reform. Her handler det om flere pågående IKT-prosjekter, som vi uansett må gjennomføre for å styrke grunnlaget for en mer effektiv skatte- og avgiftsinnkreving. Jeg har orientert Stortinget om de nødvendige bevilgningsbehovene så langt.

Når det gjelder SAFIR, er det et nytt system som handler om oppgaveoverføringen fra tolletaten til skatteetaten og det faktum at systemet for særavgifter nå skal utvikles i skatteetaten istedenfor i tolletaten. Vi mener det er betydelige synergieffekter å hente i dette, og jeg tror representanten Slagsvold Vedum kan slå seg til ro med at vi løpende informerer Stortinget om de behovene som eksisterer for oppgradering.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:51:21]: Reglene for ekstern kvalitetssikring når staten skal gjennomføre et stort prosjekt, er på 750 mill. kr. Dette prosjektet er kostnadsanslått til 710 mill. kr, og i det sentrale styringsdokumentet står det svart på hvitt fra skatteetaten selv at de har veldig stramme tidsfrister og derfor er usikre. Det kan finansministeren selv lese. Det står også i det sentrale styringsdokumentet at kostnadene knyttet til tolletatens utfordringer ikke er tatt med i anslaget på 710 mill. kr.

Er finansministeren trygg på at kostnadene blir 710 mill. kr, og at de ikke overstiger 750 mill. kr, som ville ha medført at vi måtte hatt en helt annen prosess? Det forunderlige her er også at finansministeren har latt skatteetaten selv, istedenfor en ekstern aktør, komme med kvalitetssikring, som ville vært vanlig i et så stort dataprosjekt.

Statsråd Siv Jensen [10:52:19]: Jeg mener at arbeidet med disse reformene er godt i rute, og at fremdriften er god. Men jeg tror likevel at jeg skal tilby meg å sende representanten Slagsvold Vedum en bred, skriftlig orientering om alle enkeltelementene i dette, slik at han kan bruke sommeren på å få gode svar på mange av de spørsmålene han har.

Jeg mener det er helt legitimt å være opptatt av at disse tingene går bra. Jeg synes det er et ærlig engasjement, og derfor vil jeg veldig gjerne få lov å utfylle skriftlig til representanten Slagsvold Vedum, slik at han kan få innsikt i alle detaljene i det.

Presidenten: Og så ønsker vi representanten Slagsvold Vedum god sommerunderholdning! (Munterhet i salen)

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:53:01]: Spør man partiene på Stortinget, er det egentlig flertall for en såkalt utvidet land-for-land-rapportering. Både Senterpartiet, SV, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre er for det. Likevel blir det ikke vedtatt i dag, og det er fordi Kristelig Folkeparti og Venstre, forståelig nok, vil ære en avtale de har gjort med regjeringspartiene om ikke å danne flertall for forslag utover det som framgår i revidert. Men da hadde det vært interessant å vite, siden det er noe spesielt at Stortingets egentlige vilje ikke kommer til uttrykk i et vedtak, hvorfor det er slik at regjeringspartiene ikke kan slutte seg til vedtaket om utvidet land-for-land-rapportering. Hva slags vurderinger er det finansministeren og regjeringen har gjort, som gjør at regjeringen og regjeringspartiene ikke slutter opp om et slikt vedtak?

Statsråd Siv Jensen [10:54:07]: Jeg har ikke gjort noen nye vurderinger av det etter den meget utfyllende debatten vi hadde om dette spørsmålet i Stortinget for få dager siden. Jeg mener det var en god diskusjon, som viste at det var bredt politisk engasjement for å ha gode regler og rutiner rundt disse spørsmålene. Vi er alle sammen opptatt av at vi skal ha et velfungerende land-for-land-rapporteringsregelverk. Vi er alle opptatt av å bidra aktivt i internasjonale arenaer for et bedre internasjonalt regelverk, som tross alt egentlig er hovedproblemet, særlig for mange land som opplever skatteunndragelser som de ellers kunne brukt på viktige velferdsoppgaver. Det var en vesentlig del av den debatten vi hadde i forrige uke, og jeg var veldig tydelig på at det er viktig nå å evaluere de erfaringene vi har gjort som grunnlag for eventuelt ytterligere utvidelser. Så jeg tror ikke man skal prøve å gjøre dette til et spill mellom de fire samarbeidspartiene. Jeg mener engasjementet er ekte og på tvers av alle partier, og at vi også i tiden fremover kommer til å få utvidet dette regelverket.

Truls Wickholm (A) [10:55:20]: Hans Olav Syversen viser i sitt innlegg til at det var det nye flertallet som tok betydelige steg for å gjøre land-for-land-rapporteringen bedre, og med det antar jeg at han mener at vi gikk fra å ha en forskrift som skulle bekjempe korrupsjon alene, men også skulle hindre uønsket skattetilpasning. Så hører vi her i den debatten Siv Jensen viser til, at det antas at det er mulig i dag. Snorre Serigstad Valen beskriver det på en god måte i sitt innlegg. Da kan ikke jeg skjønne annet enn at det vedtaket Kristelig Folkeparti fikk med hele Stortinget på, nemlig at forskriften skal hindre uønsket skattetilpasning, ikke er oppfylt i det som regjeringen har lagt fram. Er statsråden enig i det? Hvorfor er det i tilfelle så vanskelig å la Stortinget på nytt be om at den viljen oppfylles her i dag?

Statsråd Siv Jensen [10:56:21]: La meg først si at jeg mener at alle partier i dette stortinget og vekslende regjeringer ha hatt et sterkt engasjement rundt disse spørsmålene. Det mener jeg er et godt utgangspunkt, for med det tverrpolitiske engasjementet som er rundt disse spørsmålene, klarer vi å finne gode løsninger på flere spørsmål. Dette handler jo ikke bare om land-for-land-rapportering; det handler vel så mye om gode internasjonale avtaler, som vi vil være helt avhengig av for å håndtere debatten rundt skatteparadiser for å bidra til at skatteunndragelser i mange land i verden blir mindre, og det handler selvfølgelig om hvordan vi skal ha gode regelverk i en situasjon hvor kapitalen flyter fritt. Jeg mener at det engasjementet som ligger til grunn for dette, er det beste vi kan ha for løpende å oppdatere og videreutvikle regelverket. Jeg har signalisert flere ganger at det er jeg innstilt på å gjøre.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Wickholm (A) [10:57:36]: Jeg fortsetter på saken om land-for-land-rapportering.

Som flere har vært inne på, diskuterte Stortinget nylig dette i forbindelse med en interpellasjon om temaet. Der kom det fram at 6 600 mrd. dollar forsvinner gjennom ulovlig kapitalflukt hvert eneste år. Vi så også på trykk noen dager etter en ny rapport fra Redd Barna, som avdekket at Afrika alene hadde tapt skatteinntekter tilsvarende 1,8 millioner helsearbeidere, og at Redd Barna anslår at skatten som blir unndratt i disse 75 landene med høyest barne- og mødredødelighet, langt på vei kunne ha sikret tilfredsstillende helsetjenester. Jeg tror nok det er i dette bildet vi må forstå hvorfor veldig mange av de humanitære organisasjonene engasjerer seg så sterkt i dette spørsmålet.

Vi diskuterer i dag et forslag som ikke omfatter alle de spørsmålene som statsråd Siv Jensen tok opp nå. Det er nok slik at på veldig mange områder handler det om internasjonalt samarbeid, det handler om gode avtaler – men det handler også om hva vi som land og nasjon kan gjøre alene.

Forskriften omhandler i dag selskaper i utvinningsindustrien. Det har vært et ønske fra hele Stortinget at vi skal hindre at det foregår uønsket skattetilpasning hos disse selskapene. Når det i dag ikke er mulig å følge kapitalstrømmene inn i skatteparadiser, og vi også har sett påstander om at den første land-for-land-rapporteringen som Statoil har kommet med, ikke følger formålet med dagens forskrift, er det all mulig grunn til å se på dette på nytt.

Statsråd Siv Jensen sier at det er et godt regelverk i dag. Vel, Kirkens Nødhjelp, Publish What You Pay, Tax Justice Network, Redd Barna – alle de organisasjonene som er opptatt av dette – tar antakeligvis ikke feil.

Det er rart at Venstre og Kristelig Folkeparti med god samvittighet her i dag bare kan vise til at de har en avtale med regjeringen, når jeg i min replikk til statsråd Siv Jensen prøvde å redegjøre for at det er regjeringen, ved Finansdepartementet, som ikke har oppfylt den avtalen som Kristelig Folkeparti og Venstre hadde med regjeringen, fordi det i dag er mulig å gjøre skattetilpasninger innenfor rammen av denne forskriften. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvordan Kristelig Folkeparti og Venstre kan godta at det er en oppfyllelse av avtalen. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de da også står fritt til å minne finansministeren og regjeringen om Stortingets vilje – og stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i dag.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [11:00:50]: Ansvaret for skatteoppkrevjinga er i dag delt mellom skatteetaten, som har det faglege ansvaret, og kommunane, som har det administrative ansvaret.

Bakgrunnen for forslaget om å overføre den kommunale skatteoppkrevjinga til skatteetaten er å få ei betre og meir effektiv skatte- og avgiftsforvalting. Ei slik samordning vil føre til forenkling for skattytarane og næringslivet, og ein vil oppnå ei meir heilskapleg og effektiv oppgåveløysing.

Det viktigaste argumentet, etter mi oppfatning, er at dette vil medføre ei styrking av kampen mot svart arbeid og svart økonomi. Det blir i for liten grad prioritert i dag, og ved å samle oppgåvene og ansvaret i éin etat vil ein kunne styrkje og samordne kontrollen av arbeidsgjevarane.

Det er 288 kommunale skatteoppkrevjarkontor i dag, og mange av desse kontora har svært små og sårbare fagmiljø. Skatteoppkrevjing er ikkje ei naturleg kommunal oppgåve der lokalpolitiske forhold har innverknad, men ei regelstyrt oppgåve som i liten grad skal vere prega av skjøn. Det skal ikkje vere slik at det er stor skilnad mellom kommunane når det gjeld innkrevjing av skatt. Skattytarane vil derfor få auka rettssikkerheit og likare behandling ved dette forslaget.

Så registrerer me, gjennom høyringsrunden, at motstanden mot forslaget har vore stor frå kommunane; det er berre 25 kommunar som støttar forslaget. Dei aller fleste faginstansar har derimot gjeve positive høyringsuttaler.

Den 19. mai heldt finanskomiteen høyring om revidert statsbudsjett, og i den samanhengen lét KS Oslo kommune argumentere og stå som eksempel på at kommunane framleis skal ha oppgåva med skatteoppkrevjing. Finansbyråden i Oslo kommune peika på og talte varmt om kor viktig det er med kompetente og tverrfaglege fagmiljø. Min refleksjon i den samanhengen var at dette var eit veldig godt innlegg for å overføre skatteoppkrevjinga frå kommune til skatteetat. Eg meiner Oslo kommune ikkje er representativ for dei 288 kemnerkontora, men at dei med sine mange årsverk og sitt sterke fagmiljø nettopp m.a. kan drive ei aktiv kontrollverksemd mot svart økonomi.

Vi ser at forslaget om å statleggjere skatteoppkrevjarfunksjonen frå 1. januar 2016 ikkje har fleirtal i komiteen, men eg er glad for merknaden frå fleirtalet i komiteen, som ser at det er spørsmål knytte til verksemdsoverdraging og tilsette sine rettar som må utgreiast nærare, og at det vil vere naturleg at ei så omfattande endring blir sett i samanheng med m.a. andre reformer som er i gang, og oppgåvefordelinga mellom stat og kommune.

Terje Breivik (V) [11:03:53]: Ein merkeleg situasjon, kalla representanten Serigstad Valen det at samarbeidsavtalen gjer at Venstre og Kristeleg Folkeparti som samarbeidsparti må røysta imot i saker me er samde i. Vel, det er ikkje meir merkeleg enn at Serigstad Valen og partiet hans systematisk gjorde det same i åtte år med raud-grønt samarbeid, og som eg sa i mitt hovudinnlegg: Her ligg det til rette for at me raskt kan koma tilbake med ei løysing alle kan stilla seg bak.

Serigstad Valen fann det òg merkeleg at Venstre og Kristeleg Folkeparti er meir lojale overfor samarbeidsavtalen enn eitt av regjeringspartia sjølv er, som han uttrykte det. Utan at eg vil kommentera det siste i detalj, så viser dette at Venstre og Kristeleg Folkeparti òg i praktisk handling tek ansvar for å gje landet ei regjering og eit styringsdyktig fleirtal på Stortinget som landet fortener – med minst mogleg politisk spel og snevre partistrategiske omsyn. Så får regjeringspartiet som Serigstad Valen eventuelt sikta til, sjølv svara på om dei kjenner seg igjen i skildringa eller ikkje.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:05:20]: Når det gjelder mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om endringer i forskriften om land-for-land-rapportering, så støttes ikke det av flertallet. Grunnen til at Fremskrittspartiet ikke kan stå bak det, er at gjeldende regelverk, som ble innført av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, ikke har fått tilstrekkelig tid til å virke. Det er ikke god forvaltningspraksis å endre regler før de har fått tid til å virke, og før man har et grunnlag for å evaluere effekten. For private bedrifter som berøres av regelverket, er det viktig med forutsigbarhet, det er viktig at eventuelle endringer blir varslet i god tid, og at konsekvenser og kostnader blir grundig belyst. Jeg oppfatter representanten Serigstad Valen dit hen i hans innlegg at det siste nærmest er underordet, og det er vi uenige om.

Når det er sagt, er det viktig å understreke at Fremskrittspartiet er tilhenger av åpenhet og innsyn, og jeg tror debatten og Stortingets vedtak om eierskapsregister nettopp viste at det er bred enighet om at dette er viktig, fordi det bidrar til effektiv prising av selskap og kapital, og fordi det bidrar til en bærekraftig kapitalisme og en velfungerende markedsøkonomi som ikke utnytter fattige land. Hvis det er målet, er representanten Valen og jeg helt enige.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:07:05]: Det var et forunderlig svar jeg fikk av finansminister Siv Jensen i sted. Jeg kommer til å få en god sommer, men spørsmålet er om de som vedtar en reform de ikke har utredet grundig nok, får en god sommer. Her ber regjeringen oss i Stortinget om å bevilge 710 mill. kr på fredag. Finansminister Siv Jensen klarer i dag ikke å svare på om det er godt nok utredet. Og hun klarer ikke å svare på om hun er enig eller uenig med skatteetaten, som sier at de grunnet tidspress ikke har fått gjennomført en så god utredning som de pleier å gjøre etter skatteetatens egne standarder. Det ble opplyst til Finansdepartementet i mars, i god tid før Stortinget fikk denne proposisjonen til behandling.

Hvorfor står det ingenting i proposisjonen om at skatteetaten selv mener de har blitt satt under så sterkt tidspress at de er usikre på sine egne anslag? Hvorfor er det utelatt? Det er en ganske vesentlig opplysning for Stortinget når vi skal bevilge nesten 750 mill. kr, å vite at skatteetaten selv er usikker på prosjektet. Hvorfor står det heller ingenting i proposisjonen om at kostnadene når det gjelder overføring til toll, når det gjelder kartverk, den totale pakken, hovedsakelig ikke blir en del av kostnadsanslaget på 710 mill. kr, som de bevisst i sitt styringsbrev skriver at de har tatt ut fordi de ikke har oversikt?

Da vet vi at når vi er på 710 mill. kr, er vi rett ved grensen for at man skal ha en ekstern kvalitetssikring. Dette prosjektet er kvalitetssikret av skatteetaten selv. Hvorfor det hastverket når de selv sier at det er hastverk? Hvorfor ikke ha en ekstern kvalitetssikring når det er så store beløp det er snakk om? Da må det være et prestisjeprosjekt og ingenting annet. Og da nytter det ikke å få et brev til sommeren, vi må ha et brev før fredag, fordi Stortinget skal gi en bevilgningsfullmakt på nesten 1 mrd. kr. I tillegg er vi bedt om å gi en bevilgningsfullmakt på 120 mill. kr til å overføre kommunale skattekontor til staten, når vi i dagens stortingsflertall viser at det er det ikke flertall for. Hvorfor bevilge 120 mill. kr til en reform det ikke er flertall for? Vi vet fra tidligere at det ved den typen dataprosjekt fra skatteetat og toll fort blir milliardbeløp. Så her bør en trekke i nødbremsen, og hvis en ikke klarer å komme med et ordentlig, skikkelig brev før fredag, bør Stortinget ikke bevilge nesten én mrd. kr til et prosjekt som vi ikke vet enden på.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:09:50]: Et par kommentarer til det som er kommet opp i debatten.

Når det gjelder land-for-land-rapportering, er jeg ganske sikker på at de som fremmer dette i revidert, vet hvilke avtaler som gjelder mellom de fire partiene. Hvis det var et ønske å få det gjennom i revidert eller i en annen sammenheng, hadde man vel lagt an forslaget slik at det også var mulig å få flertall for det. Men vi tar signalet på alvor. Når det sies at det som ikke fungerer, ikke fungerer fordi man ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, så har jeg tenkt å følge opp det og komme tilbake for å sikre at den skattetilpasningen som vi ønsket å fokusere på da forskriften ble vedtatt, faktisk følges opp.

Når det så gjelder bevilgningene til SAFIR, er det ingen ekstra bevilgninger i revidert budsjett, men det er et kostnadsanslag. Jeg har også merket meg at kvalitetssikringen er gjort av Skattedirektoratet. Ut fra de erfaringer vi har i andre etater knyttet til IKT-prosjekter, vil jeg i hvert fall si at fram mot budsjettet til neste år er vi veldig opptatt av at den nødvendige kvalitetssikringen finner sted, slik at dette er et prosjekt det er god kontroll med.

Til slutt: Når det gjelder kemneren, er det helt på det rene at selv om bevilgningsvedtaket ligger der, så er det p.t. ikke noe flertall for overføring. For meg betyr det at det også er uaktuelt at det brukes penger til noe det p.t. ikke er flertall for. Det er en klar forutsetning.

Så har jeg lyst til å problematisere noe annet rundt kemneren – siden høringen ble nevnt – at tvangsinnkrevingen var svakere fra kemnerens side enn fra den statlige siden. Det har ofte en veldig god begrunnelse: For kommunene hjelper det veldig lite hvis kemneren tvangsinndriver et lite skattebeløp, f.eks. knyttet til en bolig, hvis vedkommende dagen etter står i den kommunale boligkøen og skal ha en bolig som vil være langt dyrere for den aktuelle kommunen. Så jeg kjøper ikke alle disse argumentene før man går nøye inn i det og ser hva som faktisk ligger bak. I mange kommuner har det vært et vesentlig poeng at kemneren ikke skal være i første rekke ved tvangsinnkreving f.eks. når det gjelder bolig, for man vet så utmerket godt at man får den regningen på annet vis i tifold.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:12:59]: Vi har en vår bak oss der representanter fra det ene regjeringspartiet åpent uttaler at de føler seg dolket i ryggen av det andre regjeringspartiet, og der de to regjeringspartiene har skilt lag i voteringer her i Stortinget i to saker som mildt sagt har budsjettkonsekvenser. Det ene er trygdeoppgjøret og kjøpekraften til pensjonister, det andre er spørsmålet om å ta imot flere flyktninger fra Syria. Det respekterer jeg, men det blir unektelig rart når representanten Breivik fra Venstre står fast på at samarbeidet mellom regjeringen og støttepartiene ikke bærer preg av spill, akkurat når vi har denne våren bak oss. For alle oss som står utenfor og ser på, er det helt åpenbart at det er spill dette samarbeidet bærer preg av.

Den sentrale forskjellen mellom Venstre og SV, og som gjør Breiviks innlegg så rart, er at Venstre er et opposisjonsparti. I motsetning til SV i forrige periode sitter ikke Venstre i regjering. Venstre har en partileder som tidligere har uttalt at de skal stemme for det de er for, og mot det de er imot. Det må ha vært en grunn til at Venstre valgte ikke å gå inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet, og jeg ville tro at den grunnen var at de ville være med og danne flertall for det det er flertall for på Stortinget. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at opposisjonen lar seg plassere på rekke av en mindretallsregjering når regjeringspartienes egne representanter ikke stemmer likt i saker med budsjettkonsekvenser her i Stortinget. Både finansministeren og representanten Limi har i sak i dag uttalt seg svært positivt til målsettingen om sterkere land-for-land-rapportering og hensikten bak et sånt regelverk. Da blir det enda rarere for meg, og jeg vil tro også for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at det ikke er mulig å vedta dette i dag.

Vår invitasjon til et samarbeid for å få dette til er helt oppriktig. Når representanten Syversen sier at vi burde ha innrettet vårt forslag på en måte som gjorde det mulig å få flertall for det, så tar vi det på alvor. Vi har fire dager på å formulere et forslag sammen som vi kan fremme som et løst forslag i salen på fredag. Både vi, Arbeiderpartiet og Senterpartiet går gladelig inn i samtaler med Kristelig Folkeparti og Venstre for å finne en måte å formulere et slikt forslag på som gjør det mulig å danne flertall på Stortinget for det det faktisk er flertall for, uten at det krenker budsjettavtalen Venstre og Kristelig Folkeparti har gjort med Fremskrittspartiet og Høyre.

Truls Wickholm (A) [11:15:36]: Jeg kan bare bekrefte det Serigstad Valen nå sier, at dette forslaget ikke er lagt inn for å gjøre livet vanskelig for Kristelig Folkeparti og Venstre, men for å oppnå reell forandring i verden.

Jeg kan lese forslaget:

«Stortinget ber regjeringen gjøre endring i forskriften om land-for-land-rapportering som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, herunder forslag om utvidet land-for-land-rapportering som sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»

Dette er ikke et veldig ekstremt forslag, som på noen måte søker å ekskludere Venstre eller Kristelig Folkeparti. Det er ganske i bokstav etter det flere talere fra Kristelig Folkeparti og Venstre har vært oppe på denne talerstolen og etterspurt. Jeg får bare slutte meg til det representanten Serigstad Valen sier – vi er gjerne med på å diskutere hvordan vi kan innrette et forslag mot fredag som vi alle kan stå sammen om, sånn at vi kan få bekreftet Stortingets vilje til å innføre en forskrift av denne typen, som gjør at det ikke blir mulig med uønsket skattetilpasning, slik forslaget er i dag. Jeg er veldig glad for at Hans Olav Syversen sier at han tar dette på alvor.

Jeg vil også gi en kort kommentar til det Limi tar opp, for jeg skjønner at ting skal evalueres. Jeg skjønner at informasjon må hentes inn. Men det er også sånn at vi har hatt én land-for-land-rapportering, fra Statoil, her i Norge. Der har det kommet påstander om at Statoil blander oppstrøms- og nedstrømstall. Det tok jeg opp også i interpellasjonen her. Jeg har stilt spørsmål til finansministeren om den saken. Hun sier at det er det Finanstilsynet som skal se på, Finanstilsynet kan velge eller ikke velge å se på det, og de vil etter all formodning ta stikkprøver i denne typen saker. Nå er det bare ett selskap som har levert en rapport, så det er ikke så mye å stikke i. For meg signaliserer det uansett ikke noen kjempevilje til å ta tak i sakene. Det måtte være ønskelig at man sikret seg at nettopp den første land-for-land-rapporteringen vi har her i Norge, i hvert fall følger det som er dagens intensjon fra Stortinget. Såpass må man kunne forvente dersom man skal ha troverdighet i at man ønsker å gjøre land-for-land-rapporteringen bedre.

Vi ser fram til videre dialog med de andre partiene og håper virkelig det er mulig å finne fram til et forslag som vi gjerne alle sammen – Høyre og Fremskrittspartiet også – kan stå sammen om på fredag når saken skal behandles på nytt i Stortinget.

Sigurd Hille (H) [11:18:42]: Jeg har bare lyst til å si at i land-for-land-diskusjonen oppfatter jeg at vi kanskje ikke er så uenige som man ønsker å fremstille det. Fra vår side er det i hvert fall helt klart at vi ønsker størst mulig åpenhet også i dette spørsmålet. Og jeg refererer til den diskusjonen vi hadde her om aksjonærregister i landet vårt og det som har vært sagt om land-for-land-rapporteringen. Jeg har fremdeles troen på at størst mulig åpenhet her gir den beste muligheten til en dynamisk, kapitalistisk verden, og det er jeg for.

Når det gjelder akkurat dette forslaget om at det skulle være så veldig lurt å ta dette inn som en revisorbekreftet note i årsregnskapene, kan jeg uten videre fastslå at minst én yrkesgruppe ville synes det var et veldig godt forslag.

Ellers har jeg lyst til å knytte et par merknader til kemnerdiskusjonen. Jeg må si jeg er skuffet over at man ikke fikk til denne reformen. Jeg har sagt det før at undertegnede tidligere har vært formann i det kommunale skatteutvalget i Bergen i åtte år. De skatteutvalgene skulle angivelig være til for å få inn det lokale innslaget og den lokale vurderingen. Med all respekt må jeg si at arbeidet i det utvalget var rimelig meningsløst – ikke fordi det ikke var ordentlige folk og ordentlig saksbehandling, tvert imot, det var bare det at vi var bundet av et veldig stivt regelverk. Det var ikke rom for noen individuell vurdering av dette. Alle som i det praktiske liv har vært borti disse kemnerkontorene, vet at de er regelstyrt, og at det ikke er noe lokalpolitikk som utøves der. Derfor synes jeg at det momentet ikke er spesielt sterkt.

Så har jeg lyst til å si avslutningsvis at en av de oppgavene som også kemnerkontorene skulle gjøre, er arbeidsgiverkontroll. Da må jeg bemerke at det er satt et nasjonalt mål om at minst 5 pst. av arbeidsgiverne i hvert fylke skal være kontrollert årlig. I mitt og representanten Breiviks hjemfylke har 14 av 33 kommuner gjennomført dette, og det er ikke godt nok.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:21:18]: Jeg merker meg at finansminister Siv Jensen ikke velger å ta ordet etter så tydelige utfordringer når det gjelder å be om en bevilgningsfullmakt og videreføre et prosjekt og en fullmakt til det med en kostnadsramme på 710 mill. kr. Finansminister Jensen sa i sitt svar på min replikk at hun ville komme med et brev der hun skulle begrunne og få fram at dette var grundig nok utredet, at det var gjort etter vanlige prosedyrer, og at man hadde hatt god nok tid til sommeren.

Min utfordring igjen til finansminister Jensen er: Kan Stortinget få det før fredag, når vi skal gi den fullmakten og videreføre et prosjekt som er kostnadsanslått til 710 mill. kr, som skatteetaten selv har sagt ikke er grundig nok utredet ifølge de standarder de pleier å ha, og som de selv har evaluert? Kan finansminister Siv Jensen opplyse Stortinget og avkrefte det skatteetaten sier, og si at dette er grundig nok evaluert, og at det ikke er noe grunnlag for at vi burde hatt en ekstern kvalitetssikring?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.