Rasmus Hansson (MDG) [12:01:54]: «I dag flyr nordmenn mest av alle i Europa, dobbelt så mye som svenskene. Mellom 2004 og 2010 økte utslippene fra norsk luftfart med én million tonn CO₂ årlig, tilsvarende 420 000 biler. Norge har nå forpliktet seg til 40 pst. kutt i klimagassutslipp på 15 år. Stikk i strid med dette planlegges nå en tredje rullebane på Gardermoen, som har som eneste hensikt å øke flytrafikken enda mer.

Har statsråden vurdert klimakonsekvensene ved en ny rullebane på Gardermoen?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:02:32]: Når det gjelder den tredje rullebanen på Gardermoen – som jeg anser vil komme, spørsmålet er bare hvor langt ut i tid – er det noe en vil komme tilbake til i arbeidet med Nasjonal transportplan. Der vil det også ligge klima- og miljøvurderinger. I Nasjonal transportplan kommer vi til å ha en egen klimastrategi, men jeg vil advare mot å ha en tilnærming til infrastrukturbygging generelt der en ser på forrige generasjons miljøkonsekvenser av å bruke bil, buss eller fly og sier at fordi ting har vært galt i gamle dager, så skal vi ikke tenke på å bygge ut infrastrukturen for neste generasjon. Det er en form for fly som kommer til å være i luften, det er en form for kjøretøy som kommer til å være på veiene, men som vil ha et helt annet miljøregnskap, et langt mer positivt miljøregnskap, enn det en ser i dag. Derfor må vi i dag planlegge den infrastrukturen som vi tror at neste generasjon vil ha behov for, og ikke alltid komme på etterskudd.

Når det gjelder utslippene fra flytrafikken, vil jeg påpeke at utslippene per person, kilometer transportert, går ned. Men det er flere folk som flyr, det er riktig, fordi vi blir flere folk i dette landet, men utslippene går altså ned per enhet. Den utviklingen er jeg også veldig overbevist om vil fortsette. Vi vet at Avinor, som er statens eget selskap, har bidratt med hundrevis av millioner kroner til utviklingen av biodrivstoff. En gjør det nå lettere å bruke biodrivstoff f.eks. på Gardermoen. Det er et bidrag til å sørge for at luftfarten vil ha en framtid som transportør, samtidig som en får redusert og til slutt eliminert CO₂-uslippene fra næringen.

Så kjenner jeg meg ikke helt igjen i de tallene som representanten Hansson bruker, for han gir inntrykk av at utslippene har økt med en million tonn i Norge. Det er ikke riktig. Den statistikken som en gjerne finner det tallet i, er fra norskeide luftselskap totalt sett, men der vet vi at mye av den veksten som har kommet, har kommet ved at Norwegian stadig oppretter flere ruter utenlands, ruter som ikke engang er innom Norge, og jeg synes ikke det er riktig at vi skal begrense utviklingen av norsk luftfart fordi at norske selskaper har suksess med konkurranse i utlandet. Derimot ser vi at utviklingen i CO₂-utslipp fra luftfart i Norge ligger relativt flatt. En klarer altså å redusere utslippene per avgang, per reiste passasjer, og dermed har man en flat utvikling.

Det siste momentet som er verdt å ta med, er at luftfarten er en del av klimakvoteregimet. Det betyr at skulle det bli økte utslipp fra luftfarten, ville det måtte kompenseres ved at en reduserer utslipp andre steder i Norge eller i utlandet, i andre næringer. Det betyr altså at økt lufttrafikk, med økte utslipp, vil ikke gi økte utslipp totalt sett, fordi da må andre ta kostnadene med å redusere der man kan gjøre det billigere. Vi må gå ut fra et klimaperspektiv der vi reduserer utslippene mest mulig totalt sett, ikke bare ser på en enkelt bransje.

Rasmus Hansson (MDG) [12:05:38]: Takk for svaret fra samferdselsministeren.

Det er i hvert fall bra at statsråden bekrefter at det er en sammenheng mellom økning i luftfarten og klimagassutslipp. Som samferdselsministeren sikkert også er enig i, hjelper det ikke all verden at effektiviteten øker per personkilometer når totalvolumet på utslipp også øker. Det gjør det som kjent både som en del av en internasjonal utvikling og nasjonalt.

Kan vi i første omgang få en bekreftelse fra statsråden på at han er enig i at også luftfarten i Norge må ta sin del av de utslippskuttene som Norge nå forplikter seg til de neste 15 årene i samråd med EU?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:06:37]: Jeg kan bekrefte at regjeringen er veldig opptatt av å redusere både CO₂-utslipp og andre miljøskadelige utslipp. Jeg er ikke minst opptatt av å redusere de utslippene som berører folk hver dag, spesielt i byer med dårlig luft. Derfor har vi brukt mye tid på å sørge for at vi får redusert utslippene fra kjøretøy som er i bynære områder, der det berører folk direkte. Men CO₂ er også viktig. Der har vi støttet veldig opp om det arbeidet som Avinor gjør, med å ta i bruk biodrivstoff. Jeg hadde selv gleden av å være til stede på et Avinor-arrangement for et lite år siden, da de to første flyene i Norge fløy med biodrivstoff om bord. Så er det samtidig viktig at vi ikke setter oss ned og ender opp med å gjennomføre tiltak som i én sektor gjerne koster 5 000 kr per tonn redusert CO₂, mens man i andre sektorer kunne fått ti eller tjue ganger mer reduksjon for de samme pengene. Vi sørger for at vi som samfunn får redusert utslippene mest mulig, og ikke at vi skal binde oss opp til at alle skal redusere en viss prosentsats eller en viss kilosats. Det handler om å få mest miljø for pengene, for å si det enkelt.

Rasmus Hansson (MDG) [12:07:42]: Det er verdt å merke seg at samferdselsstatsråden sier at det ikke er så vesentlig å sette en viss prosentsats kuttmål når regjeringen samtidig skryter veldig av at man setter 40 pst. kutt som en forpliktende målsetting i samarbeid med EU i løpet av bare 15 år. Alle er vel også enige om at årsaken til at norske klimagassutslipp har gått opp de siste årene i motsetning til alle andre land i Vest-Europa, er at det ikke har vært politisk vilje til å sette forpliktende utslippsmål på de enkelte sektorene.

Så jeg gjentar spørsmålet: Vil samferdselsministeren bekrefte at også luftfarten må ta sin del av de 40 pst. utslippskutt som samferdselsministerens egen regjering har forpliktet seg til at Norge skal gjennomføre de neste 15 årene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:08:41]: Vi skal stå for de løftene vi har gitt. De løftene vi har gitt, er 40 pst. reduksjon for samfunnet. I det må vi som samfunn samtidig se på hvor utslippene er størst, hvor er det vi faktisk kan gjøre en forskjell, sånn at vi gjennomfører mest mulig til en gitt sum penger. Istedenfor at vi tar en gitt sum penger, og så får man gjerne ikke oppnådd mer enn halvparten, rett og slett fordi man gjennomfører dårlige og dyre tiltak. Det er det som har vært vår kritikk mot forrige regjering, som ikke hadde sammenheng mellom de løftene de hadde og de virkemidlene de tok i bruk. Forrige regjering la fram en klimamelding som sa at utslippene skal ned. Måneden etter la de fram en oljemelding som sa at utslippene kom til å gå opp. Da er det ingen sammenheng. Derfor er det en veldig god sammenheng mellom det vi gjør, der klimaministeren sier at som samfunn skal vi kutte utslipp, men der vi gir oss litt fleksibilitet til å vise at vi gjennomfører utslippstiltak der vi faktisk ser at vi får resultater, sånn at vi når den overordnede målsettingen, og ikke nok en gang setter overordnede målsettinger som ingen rekker fordi man blir så opptatt av mikrostyring i stedet for makrostyring.

Presidenten: Spørsmålene nr. 3, 4 og 5 er allerede besvart.