Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bengt Morten Wenstøb (H) [12:21:16]: (ordfører for saken): Jeg vil først benytte anledningen til å takke komiteen for godt og konstruktivt arbeid med saken fram til vi i dag skal debattere den.
Norge er et land som er kjent for gode velferdsordninger for sine innbyggere, og slik skal det også være i framtiden. Velferdsordningene gir grunnlag for forutsigbarhet over tid og ivaretar livskvaliteten til den enkelte. Noen ganger er det nødvendig å revidere eksisterende velferdsordninger for å tilpasse dem bedre til vår tid og våre utfordringer. Dette er også bakgrunnen for de forslag regjeringen fremmer i denne saken.
I proposisjonen fremmes endringer i lov om anke til Trygderetten. Forslagene innebærer en revisjon av loven. Trygderettsloven har regler om Trygderettens virkeområder, men er ellers i vid forstand en lov om saksbehandlingen for og i Trygderetten. Et hovedformål med den revisjonen av trygderettsloven som det legges opp til, er å modernisere og tilpasse loven til dagens behov. De endringer som foreslås, er i hovedsak knyttet til saksbehandlingsreglene. Det foreslås derfor ingen endringer når det gjelder Trygderettens virkeområde. Trygderetten skal fortsatt være et uavhengig domstollignende forvaltningsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter folketrygdloven og en rekke andre pensjons- og trygdelover. Søksmålsadgangen opprettholdes i det alt vesentlige som nå.
Endringer foreslås gjennom innføring av formålsparagraf, avvikling av ordningen med legmedlemmer, at retten settes med fem medlemmer i stedet for syv i prinsippsaker, innføring av regler om tilleggskjennelse, utvidede regler om utforming av kjennelser, lovfesting av rettsmedlemmenes uavhengighet, lovfesting av tilfeldighetsprinsippet, lovfesting av ordninger med gjenopptak av Trygderettens kjennelser, og at reise- og oppholdsutgifter ved muntlige rettsmøter dekkes.
Det foreslås også endringer av mer redaksjonell karakter, herunder forbedring av lovens systematikk og modernisering av lovteksten.
I rettspleien har innslaget av legmenn vært ansett som et viktig prinsipielt element. Debatten har imidlertid særlig knyttet seg til legmannsdeltakelsen i straffesaker.
I sivile saker er legmannsdeltagelse, med unntak av visse spesielle sakstyper, nå et særsyn. I trygdesaker brukes det så godt som aldri. Siden 1990-tallet har legmenn vært nyttet i én sak. Det har heller ikke vært etterspurt fra partenes side.
Rettssikkerhet i Trygderetten dreier seg om å ha en faglig god kompetanse til å avgjøre de sakene som skal behandles der. Trygderetten innehar i dag god kompetanse gjennom de attføringskyndige og medisinskkyndige rettsmedlemmene. Trygderetten har derfor svært sjelden blitt satt med legmedlemmer, og sist det skjedde, var i 2002. Trygderetten er ingen domstol og er i motsetning til straffesaker for domstolene ikke bygget opp rundt tanken om at en skal dømmes av likemenn. Trygderettens oppgaver er å være en uavhengig instans som sørger for en betryggende og tillitsskapende saksbehandling.
Det er i komiteen enighet om alle endringene, bortsett fra om dagens ordning med legmannsdeltakelse skal opprettholdes eller ikke. Flertallet i komiteen ønsker ikke å opprettholde dagens ordning med legmannsdeltakelse med den begrunnelse at det må være et mål for Trygderetten å få ned saksbehandlingstiden. En for lang saksbehandlingstid er uheldig først og fremst for den private parten, som venter på en avgjørelse som ofte er av stor økonomisk betydning.
Mindretallet mener at dagens ordning med legmedlemmer bør opprettholdes, og viser til at innslaget av legmedlemmer et ansett som et viktig prinsipielt element i rettspleien.
Lise Christoffersen (A) [12:25:29]: Saksordføreren har redegjort greit for sakens innhold og komiteens behandling av saken. Vi er stort sett enige. Jeg skal derfor begrense meg til å ta opp og kommentere Arbeiderpartiets mindretallsforslag, som også har fått tilslutning fra SV, og knytte noen kommentarer til det.
Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde muligheten til å oppnevne legmedlemmer til Trygderetten, selv om ordninga blir lite brukt etter at loven ble endret i 1997. Men det har altså vært én sak. Det kan synes lite, men det bør også vurderes hva slags sak dette var. Det står det ikke noe om i proposisjonen. Ved søk i Trygderettens arkiv har jeg ikke vært i stand til å finne en slik sak med legmedlemmer fra 2002, men jeg fant en sak fra 6. juli 2001.
Saken gjaldt søknad om yrkesskade, et felt som i ganske stor utstrekning bygger på skjønn. Den ankende part var kvinne. I Fafo-rapport nr. 45 fra 2012, med tittelen «Yrkesskade – mest for menn?», viser forskerne Roy A. Nielsen og Roland Mandal at kvinner har langt lavere sannsynlighet for å få godkjent varig uførepensjon med yrkesskadefordel enn menn. Mer enn sju av ti med yrkesskadefordel i den undersøkte perioden var menn. En vanlig oppfatning er at lista over mulige yrkesskader er bedre tilpasset mannsdominerte yrker. Men da forskerne utelot diagnoser som aldri hadde gitt yrkesskadefordel til noen, var forskjellen enda større. Og forskjellen var der fortsatt når de bare sammenlignet menn og kvinner med samme diagnose, næringsbakgrunn, utdanning og alder.
Den nevnte saken gjaldt dessuten en sak der trygdekontoret hadde innvilget søknaden, men der fylkestrygdekontoret hadde omgjort saken til ugunst for søker. Jeg har ikke vært i stand til å finne ut hvorfor Trygderetten i denne saken valgte å benytte legmedlemmer, men det må jo enten ha vært at det var en vanskelig sak med mye skjønn, eller det faktum at søkeren først hadde fått innvilget søknaden, for deretter å miste rettighetene etter omgjøring i en høyere instans, og at Trygderetten så fordelen med også å ha med legmedlemmer i en sak som må ha vært vurdert til å inneholde «vanskelige retts- eller bevisspørsmål». Så selv om legmedlemmer ikke har vært brukt særlig ofte, er det ikke helt utenkelig at lignende saker kan dukke opp.
Et annet poeng, som ikke drøftes i proposisjonen, er at Trygderetten gjennom lang tid har hatt fokus på nedbygging av restanser. Når departementet selv argumenterer med at det kan kreve noe mer administrative ressurser og noe lengre tid å bli ferdig med saker der legmedlemmer er involvert, kan det i hvert fall ikke utelukkes at restansefokuseringa kan ha påvirket beslutninger om hvorvidt legmedlemmer skal oppnevnes. Uansett er ikke det at legmedlemmer må oppnevnes, innkalles, settes inn i sakene, få sakene tilsendt og få dekket reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste, særlig gode argumenter, stilt opp mot prinsippet om innslag av legmedlemmer i rettspleien.
Departementet viser også til muligheten til å anke til lagmannsretten, der det kan oppnevnes legmedlemmer, men bare ca. 2 pst. av saker der den ankende part taper i Trygderetten, ankes videre. For de få som ankes, er det imidlertid ganske mange som omgjøres. I høringsuttalelsen til LO er det vist til at det gjaldt over 30 pst. av sakene i statistikken fra 20l2 – 12 av 37 saker. Legmedlemmer oppnevnes gjerne blant representanter for organisasjonene. Arbeiderpartiets konklusjon er at muligheten bør opprettholdes, også i Trygderetten.
Et siste poeng: Det framgår ikke av proposisjonen i hvilken grad den ankende parten blir informert om at vedkommende kan be om at legmedlemmer vurderes oppnevnt. Hvis det er slik at ordningen brukes lite fordi den er lite kjent, er det i så fall et ytterligere argument for å beholde ordningen og heller sørge for at den blir bedre kjent.
Som sagt håper jeg det ikke er slik at det er presset for å få restansene ned som har gjort at legmedlemmer har vært brukt veldig lite. Men uansett: Hvis det kommer til å fortsette å være sånn at ordninga blir lite brukt, kan det heller ikke føre til mye ekstraarbeid for Trygderetten. En kan samtidig fortsette å opprettholde en mulighet dersom det skulle være behov for det.
Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Lise Christoffersen satt fram et forslag, på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til trygderetten (trygderettsloven)
§ 3 åttende og nytt niende ledd skal lyde:
(8) Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling. De som oppnevnes, skal være pliktige til å gjøre tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Valgbare er menn og kvinner som har fylt 18 år, og som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Domstolloven § 74 første ledd og § 100 får tilsvarende anvendelse.
(9) Et rettsmedlem er uavhengig i sin behandling av ankesaker og saker om gjenopptak. Rettsmedlemmene skal utøve sin virksomhet på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.
§ 6 skal lyde:
Trygderettens leder kan gi nærmere regler om saksforberedelse og om rettens sammensetning i den enkelte sak, og kan gi faste medlemmer av Trygderetten myndighet til å trekke ut eller oppnevne legmedlemmer.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Når saken reiser vanskelige retts- eller bevisspørsmål og skal settes med tre medlemmer, kan inntil to medlemmer være legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
I de tilfellene hvor det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde, kan retten settes med fem medlemmer. To medlemmer hentes fra legmedlemsutvalget. Når det er bestemt at en sak skal settes med fem medlemmer, skal partene straks underrettes om dette. Spørsmål om å sette retten med fem medlemmer, avgjøres av Trygderettens leder.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Et juridisk kyndig medlem skal være rettens administrator. Midlertidig ansatte medlemmer og rettsfullmektiger kan være administratorer, med unntak for tilfellene nevnt i fjerde ledd. Spørsmål om å sette retten med to eller tre medlemmer avgjøres av rettens administrator, med unntak for tilfellene nevnt i andre ledd bokstav d.
§ 7 sjette ledd skal lyde:
Administrator og de øvrige medlemmene av retten, med unntak av eventuelle legmedlemmer, oppnevnes tilfeldig, med mindre saklige grunner tilsier at dette må fravikes. I saker der legmedlemmer oppnevnes, tas medlemmer fra legmannsutvalget ut ved oppnevning når det skal utpekes legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene. Dersom et legmedlem er ugild eller har forfall, skal det trekkes ut eller oppnevnes et annet medlem i vedkommendes sted. For øvrig tas medlemmer ut ved loddtrekning. Trygderettens leder kan bestemme at de samme legmennene skal gjøre tjeneste i flere saker.
§ 32 skal lyde:
Innkalling av legmedlemmer, parter, vitner og sakkyndige
(1) Trygderetten innkaller legmedlemmer på den måten som retten finner hensiktsmessig.
(2) Trygderetten innkaller parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte, om nødvendig ved forkynning.
(3) Reglene i domstolloven om forkynning gjelder så langt de passer.
§ 33 skal lyde:
Godtgjørelse til legmedlemmer, vitner og sakkyndige
Til legmedlemmer som har gjort tjeneste i retten, ytes godtgjørelse etter regler og satser som fastsettes av Kongen.
Vitner og sakkyndige har krav på godtgjørelse etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 36 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.33.18)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov om anke til Trygderetten
(lovrevisjon)
I
Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten skal lyde:
Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven)
Kapittel 1 Formål og virkeområde
§ 1 Lovens formål
(1) Loven skal legge til rette for en betryggende, rask og tillitskapende behandling av trygde- og pensjonstvister av en uavhengig og upartisk Trygderett.
(2) For å oppnå formålene i første ledd skal
Trygderetten sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag,
partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis,
partene likebehandles og få den nødvendige veiledning,
Trygderetten foreta en selvstendig og reell vurdering av avgjørelsesgrunnlaget,
viktige avgjørelser begrunnes, og
saksbehandlingen og kostnadene stå i et rimelig forhold til sakens betydning.
§ 2 Trygderettens saklige virkeområde. Ankerett
(1) Vedtak om individuelle rettigheter og plikter etter følgende regelverk kan ankes inn for Trygderetten av den vedtaket gjelder, i loven her kalt den ankende part:
a) folketrygdloven
b) barnetrygdloven
c) lovgivningen om krigspensjonering
d) bestemmelser for supplerende pensjonsordninger som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget
e) samordningsloven
f) særlige lovbestemmelser som fastsetter at saker kan ankes til Trygderetten.
(2) Kongen kan bestemme at ankerett etter første ledd også skal gjelde vedtak om individuelle rettigheter og plikter i
a) supplerende pensjonsordninger for kommunale arbeidstakere
b) supplerende pensjonsordninger for arbeidstakere i selvstendige statlige og kommunale foretak og i andre institusjoner av offentlig karakter og
c) supplerende private pensjonsordninger og herunder fastsette regler om tilpasning av lovens bestemmelser.
(3) For tilleggstrygder kan departementet etter søknad treffe slik bestemmelse som nevnt i andre ledd.
(4) Trygderetten kan ikke prøve vedtak som etter bestemmelse i lov eller i vedtekt eller i medhold av lov eller vedtekt ikke er gjenstand for anke, eller som kan ankes inn for en annen ankeinstitusjon.
(5) Vedtak truffet av Kongen eller et departement kan ikke ankes inn for Trygderetten.
Kapittel 2 Trygderettens organisasjon mv.
§ 3 Trygderettens leder. Rettsmedlemmer
(1) Trygderetten skal ha en leder, nestleder og så mange andre faste medlemmer som Kongen bestemmer. Disse medlemmer utnevnes av Kongen.
(2) Trygderetten skal ha faste juridisk kyndige, medisinsk kyndige og attføringskyndige medlemmer.
(3) Dersom saksmengden eller særlige forhold gjør det påkrevet, kan Kongen beskikke midlertidige medlemmer for inntil to år om gangen.
(4) Trygderetten skal ha så mange rettsfullmektiger som Trygderettens leder bestemmer. Rettsfullmektigene tilsettes av Trygderettens leder for en periode på inntil tre år, med mulighet for forlengelse med inntil to år. Rettsfullmektigene kan utføre de oppgaver som etter loven her er tillagt de juridisk kyndige medlemmer av Trygderetten.
(5) Ved utnevning av Trygderettens leder og nestleder gjelder kravene i domstolloven § 54 første ledd. Ved utnevning av andre juridisk kyndige medlemmer etter andre og tredje ledd gjelder kravene i domstolloven § 54 andre ledd. For rettsfullmektiger gjelder kravene i domstolloven § 54 tredje ledd.
(6) Medisinsk kyndige medlemmer skal ha autorisasjon som lege.
(7) Domstolloven §§ 53 og 60 gjelder for rettsmedlemmene og rettsfullmektigene.
(8) Et rettsmedlem er uavhengig i sin behandling av ankesaker og saker om gjenopptak. Rettsmedlemmene skal utøve sin virksomhet på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.
§ 4 Avdelinger mv.
Kongen kan bestemme at Trygderetten skal deles i avdelinger og kan fastsette nærmere regler om rettens arbeidsordning og administrasjon.
§ 5 Trygderettens lokalisering
(1) Trygderetten har sitt sete i Oslo.
(2) Etter beslutning av Trygderettens leder kan det holdes møte utenfor Oslo.
§ 6 Regler om rettens sammensetning og saksforberedelse
Trygderettens leder kan gi nærmere regler om saksforberedelse og om rettens sammensetning i den enkelte sak.
§ 7 Rettens sammensetning i den enkelte sak. Administrator
(1) Retten settes med to medlemmer i den enkelte sak, hvis ikke annet er bestemt.
(2) Retten settes med tre medlemmer
a) når sakens art tilsier at retten i tillegg settes med et juridisk kyndig medlem, et medisinsk kyndig medlem eller et attføringskyndig medlem,
b) når retten opprinnelig er satt med to medlemmer, men det viser seg at det ikke er enighet om utfallet av saken,
c) når saken reiser vanskelige retts- eller bevisspørsmål,
d) når Trygderettens leder bestemmer det.
(3) I de tilfellene hvor det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde, kan retten settes med fem medlemmer. Spørsmål om å sette retten med fem medlemmer, avgjøres av Trygderettens leder. Alle medlemmene skal være faste.
(4) Et juridisk kyndig medlem skal være rettens administrator. Midlertidig ansatte medlemmer og rettsfullmektiger kan være administratorer, med unntak for tilfellene nevnt i tredje ledd. Spørsmål om å sette retten med to eller tre medlemmer avgjøres av rettens administrator, med unntak for tilfellene nevnt i andre ledd bokstav d.
(5) Administrator og de øvrige medlemmene av retten oppnevnes tilfeldig med mindre saklige grunner tilsier at dette må fravikes.
§ 8 Habilitet
(1) Reglene om habilitet i domstolloven §§ 106 til 108 og § 113 gjelder tilsvarende for medlemmene av den rett som skal avgjøre saken og for saksforberedere.
(2) For rettsfullmektiger gjelder domstolloven § 109 tilsvarende.
(3) Om et medlem av retten er inhabil avgjøres av retten selv, men vedkommende medlem skal ikke delta ved avgjørelsen. Avgjørelsen treffes av Trygderettens leder dersom det er spørsmål om inhabilitet for rettens administrator. Rettens administrator avgjør om en saksforbereder er inhabil.
(4) Trygderettens leder avgjør selv om han eller hun er inhabil.
Kapittel 3 Anke og saksforberedelse
§ 9 Ankefrist
(1) Fristen for anke til Trygderetten er seks uker fra det tidspunkt skriftlig underretning om vedtaket og om ankeadgang og ankefrist er kommet fram til vedkommende.
(2) Har en part krevd å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter forvaltningsloven § 24 andre ledd, avbrytes ankefristen. Ny ankefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelsen er kommet fram til vedkommende.
(3) Trygderetten eller ankemotparten kan i særlige tilfeller forlenge ankefristen.
(4) Trygderetten kan se bort fra at ankefristen er oversittet når særlige grunner taler for det.
§ 10 Beregning av ankefristen
(1) For at en anke skal være framsatt i tide, er det tilstrekkelig at ankeerklæringen før utløpet av fristen
a) er avgitt til postoperatør i Norge som skal sørge for å få sendingen fram til mottaker, eller
b) at den er kommet fram til den elektroniske adressen som i det påankede vedtaket er oppgitt for mottak av elektronisk anke.
(2) Kommer ankeerklæringen ikke fram, må den settes fram på nytt innen en uke etter at vedkommende forsto eller burde ha forstått at erklæringen ikke har kommet fram.
(3) Ved beregning av ankefristen gjelder domstolloven §§ 148 og 149.
§ 11 Ankeerklæringen og hvem som skal motta den
(1) Anke til Trygderetten skal settes fram for den institusjon som har fattet vedtaket, i loven her kalt ankemotpart. Anke over vedtak etter lovgivning som hører under Arbeids- og velferdsdirektoratet skal settes fram for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
(2) Anken kan settes fram skriftlig eller muntlig. Ved muntlig anke skal mottaker sørge for å sette opp anken skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part.
(3) Erklæringen om anke må være underskrevet og nevne:
a) at den er en anke til Trygderetten,
b) navn, fødselsdag og fødselsår samt adresse til den ankende part,
c) det vedtak som påankes,
d) den endring i vedtaket som kreves, og så vidt mulig de nærmere omstendigheter som anføres til støtte for anken,
e) erklæringer og andre bevis som påberopes,
f) bilag som følger anken.
(4) Hvis en skriftlig anke er ufullstendig eller uklar, skal den ankende part gjøres oppmerksom på eventuelle mangler ved anken eller andre forhold som kan ha betydning i saken, og gis en frist for å rette opp eller supplere anken.
§ 12 Benyttelse av klageadgang
Dersom et vedtak kan påklages etter folketrygdloven § 21-12, barnetrygdloven § 15 eller etter bestemmelser i andre lover, kan saken bringes inn for Trygderetten først etter at klageadgangen er benyttet.
§ 13 Ankemotpartens forberedelse av ankesaken
(1) Ankemotparten skal ta det påankede vedtaket opp til ny prøving. Hvis anken ikke faller bort, skal ankemotparten tilrettelegge saken og snarest mulig framstille den i et oversendelsesbrev til Trygderetten. Oversendelsesbrevet skal inneholde en beskrivelse av det faktiske grunnlaget ankemotparten bygger på, partenes påstandsgrunnlag og partenes påstander.
(2) Oversendelsesbrevet sendes den ankende part med melding om at mulige merknader må avgis til ankemotparten innen tre uker regnet fra og med den dag meldingen er mottatt.
(3) Straks fristen for merknader er ute, utarbeider ankemotparten et ekspedisjonsbrev med eventuelle tilleggsmerknader og sender sakens dokumenter til Trygderetten.
(4) Kopi av ekspedisjonsbrevet sendes den ankende part med frist for merknader på tre uker. Den ankende part sender eventuelle merknader direkte til Trygderetten, så vidt mulig med kopi til ankemotparten. Har ankemotparten ytterligere merknader i saken, sendes disse til Trygderetten og den ankende part innen tre uker.
(5) Bestemmelsen i § 31 første ledd første punktum gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter andre ledd.
§ 14 Utsatt iverksetting av vedtak
(1) Anken medfører ikke utsettelse av iverksettingen av det påankede vedtaket.
(2) Når særlige grunner taler for det, kan Trygderetten eller ankemotparten bestemme at iverksettingen av vedtaket helt eller delvis skal utsettes til anken er avgjort. Det kan settes vilkår for slik utsetting.
§ 15 Bevis
(1) I den utstrekning noen plikter å gi opplysninger til ankemotparten har vedkommende samme plikt overfor Trygderetten.
(2) Retten kan bestemme at den ankende part skal framstille seg for lege eller annen sakkyndig som grunnlag for en medisinsk eller ervervsmessig vurdering, dersom det anses å være av betydning for rettens avgjørelse.
(3) For Trygderetten gjelder reglene om bevis i tvisteloven kapittel 21 til 28 så langt de passer.
§ 16 Partenes rett til innsyn i sakens dokumenter
(1) En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, også etter at det er truffet vedtak i saken. En part har likevel ikke rett til å gjøre seg kjent med dokumenter som Trygderetten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse.
(2) Med mindre det er av vesentlig betydning for parten, har vedkommende ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder en annen persons helseforhold eller andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.
(3) Trygderetten bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. På anmodning skal en part gis kopi av dokumentene.
§ 17 Klageadgang
En part som er nektet innsyn, kan påklage Trygderettens beslutning til departementet i samsvar med reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Klageadgang, klagefrist og framgangsmåte skal framgå av beslutningen som nekter innsyn.
§ 18 Prosessdyktighet og prosessfullmektig
(1) Reglene om prosessdyktighet og stedfortreder i tvisteloven kapittel 2 gjelder så langt de passer.
(2) En part har rett til å la seg representere av prosessfullmektig etter samme regler som fastsatt i tvisteloven kapittel 3 i søksmål for lagmannsrett og for tingrett.
Kapittel 4 Ankebehandling
§ 19 Avgjørelsesgrunnlaget
(1) Retten behandler tvisten på grunnlag av den skriftlige framstillingen som partene har gitt, og sakens øvrige opplysninger, slik de foreligger når retten avgjør saken.
(2) Retten kan holde rettsmøte hvis særlige grunner taler for det. Rettsmøtet holdes for åpne dører. Retten kan beslutte at rettsmøtet skal holdes for lukkede dører av hensyn til partene eller der andre sterke grunner taler for det.
§ 20 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger
(1) Retten kan prøve alle sider av saken og selv treffe realitetsavgjørelse.
(2) Retten kan ved sin avgjørelse gå utover partenes påstander hvis det er til gunst for den ankende part.
(3) Retten er ikke bundet av partenes påstandsgrunnlag. Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på.
(4) Retten skal av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler og er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevisspørsmål.
(5) Retten skal sørge for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Retten kan innhente de opplysninger den finner nødvendig for avgjørelsen.
(6) Partene skal gis mulighet til å uttale seg dersom retten går utenfor partenes påstandsgrunnlag.
(7) Partene skal gis mulighet til å uttale seg om faktiske forhold som er av betydning for rettens avgjørelsesgrunnlag. Ellers avgjør retten om partene skal gis adgang til å uttale seg.
§ 21 Kjennelser
(1) Rettens avgjørelser av krav som er tvistegjenstand, avgjørelser om avvisning og avgjørelser om tilleggskjennelse og gjenopptak treffes ved alminnelig flertall i kjennelse av de rettsmedlemmer som har deltatt i saken.
(2) Kjennelser skal begrunnes som dommer, med unntak for tilfellene nevnt i tredje ledd. I kjennelsen skal saksframstillingen og redegjørelsen for påstandsgrunnlagene beskrive det rettsforhold som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn og partenes rettslige og faktiske anførsler så langt det er nødvendig for å forklare avgjørelsen. Deretter gjør retten rede for den bevisvurderingen og rettsanvendelsen avgjørelsen er bygd på. For øvrig gjelder tvisteloven § 19-6 tilsvarende så langt den passer.
(3) Dersom retten finner det klart at anken ikke kan føre fram, og avgjørelsen antas ikke å få betydning utenfor den foreliggende sak, er det tilstrekkelig at kjennelsen inneholder en kort beskrivelse av hva saken gjelder og en redegjørelse for de momenter som retten har lagt avgjørende vekt på.
(4) Kjennelser skal inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet for de avgjørelser som treffes. Når retten avgjør realiteten i saken, kan avgjørelsen gå ut på stadfestelse eller omgjøring. Hvis det ikke foreligger et forsvarlig grunnlag for å avgjøre realiteten, kan retten oppheve vedtaket og henvise saken til ny behandling. Dersom det er grunnlag for det, kan retten også henvise uten å oppheve vedtaket.
§ 22 Avsigelse og underretning om kjennelse
(1) Kjennelse skal avsies snarest mulig etter at Trygderetten har mottatt saken.
(2) En kjennelse er avsagt når den er underskrevet av rettens medlemmer.
(3) Partene skal straks underrettes om kjennelsen. I underretningen skal partene gjøres oppmerksom på søksmålsfristen etter § 26 femte ledd.
§ 23 Beslutninger
(1) Avgjørelser om saksbehandlingen treffes ved beslutning av retten eller rettens administrator. Rettens avgjørelse om å heve en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse, treffes også ved beslutning.
(2) En beslutning kan omgjøres av den rett eller den administrator som har truffet den. Tvisteloven § 19-10 første og fjerde ledd gjelder for slik omgjøring.
§ 24 Retting av feil
(1) Rettens administrator kan beslutte å rette en avgjørelse som på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelser, forglemmelse eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. Partene skal uten opphold underrettes om rettelsen. En part kan kreve rettelsen forelagt for retten. Begjæringen må settes fram for Trygderetten senest en uke etter at underretningen om rettelsen er mottatt.
(2) Tvisteloven § 19-8 tredje og fjerde ledd gjelder for retting etter paragrafen her.
§ 25 Tilleggskjennelse
(1) Er det i kjennelse ikke truffet avgjørelse om noe som skulle ha vært avgjort, kan tilleggskjennelse avsies dersom det settes fram begjæring om det innen seks uker fra det tidspunkt meddelelsen om kjennelsen er kommet fram til vedkommende part. Tvisteloven § 19-9 gjelder for slik tillleggskjennelse så langt det passer.
(2) Ved begjæring om tilleggskjennelse stopper søksmålsfristen. Blir tilleggskjennelse avsagt, løper ny søksmålsfrist. Blir begjæringen ikke tatt til følge, fortsetter fristen å løpe.
Kapittel 5 Søksmål og gjenopptak
§ 26 Søksmål
(1) Partene kan ved søksmål, og uten forliksmekling, bringe Trygderettens kjennelse inn for lagmannsretten i det lagdømme hvor den ankende part for Trygderetten har sitt alminnelige verneting.
(2) Tvist som nevnt i § 2 kan ikke bringes inn for lagmannsretten før Trygderetten har truffet avgjørelse i saken.
(3) Domstolene kan prøve lovligheten av Trygderettens kjennelser.
(4) Når søksmålet reises mot offentlig myndighet, skal det reises mot det organ som var ankemotpart ved sakens behandling for Trygderetten. Dersom arbeids- og velferdsetaten var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Arbeids- og velferdsdirektoratet.
(5) Fristen for søksmål er seks måneder fra det tidspunkt underretning om Trygderettens kjennelse er kommet fram til vedkommende part. Det kan gis oppfriskning mot oversitting av søksmålsfristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
§ 27 Gjenopptak av Trygderettens kjennelse. Vilkår
(1) Trygderettens kjennelse kan gjenopptas etter begjæring fra en av partene i saken.
(2) Det er et vilkår for gjenopptak at
a) det er kommet til nye opplysninger om det tidligere faktiske forholdet som er egnet til å føre til et annet resultat, eller
b) det foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil, uforsvarlig rettsanvendelse eller uforsvarlig skjønnsutøvelse.
(3) Begjæring om gjenopptak må settes fram innen seks måneder etter at parten ble kjent med det forholdet som begjæringen bygger på. Retten kan se bort fra at fristen er oversittet når det foreligger særlige grunner.
(4) Begjæring om gjenopptak skal settes fram skriftlig. Reglene i § 11 tredje og fjerde ledd gjelder for slik begjæring. Det skal angis om begjæringen gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den.
(5) Dersom en begjæring om gjenopptak er ufullstendig eller uklar, skal partene gjøres oppmerksom på eventuelle mangler og gis en frist for å rette opp eller supplere begjæringen. Dersom fristen ikke overholdes, skal begjæringen avvises. Avgjørelse om avvisning kan bare treffes av Trygderetten.
§ 28 Behandling av begjæring om gjenopptak mv.
(1) Den ankende part setter fram begjæring om gjenopptak for ankemotparten i den aktuelle ankesaken. Dersom det aktuelle vedtaket ikke omgjøres, skal ankemotparten forberede sak om gjenopptak for Trygderetten.
(2) Ankemotparten setter fram begjæring om gjenopptak for Trygderetten. Retten tar stilling til begjæringen etter at den ankende part er gitt anledning til å uttale seg.
(3) Hvis begjæringen ikke avvises, skal avgjørelsen gå ut på at begjæringen ikke tas til følge eller at saken gjenopptas.
(4) Dersom saken gjenopptas, skal motparten om nødvendig gis anledning til å uttale seg før saken realitetsbehandles.
(5) For øvrig skal de alminnelige regler i denne loven gjelde så langt de passer.
Kapittel 6 Utgifter ved saksbehandlingen
§ 29 Sakskostnader
(1) Hvis Trygderettens kjennelse er til gunst for den ankende part, skal retten pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige kostnader som saken har medført for den ankende part. Dette gjelder også nødvendige kostnader den ankende part har hatt i forbindelse med tidligere klagebehandling av saken, og kostnader som er pådratt etter bestemmelsene i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
(2) Hvis den ankende part åpenbart uten grunn har framsatt eller opprettholdt anke, kan retten bestemme at vedkommende helt eller delvis skal bære de utgifter som anken har medført for ankemotparten og utgifter etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Sakskostnader som den ankende part pålegges, kan inndrives etter reglene for dommer.
(3) Sakskostnader tilkjennes bare når parten har krevd det. Retten tar avgjørelse om sakskostnader i den kjennelse som avslutter saken.
(4) Rettens avgjørelser om sakskostnader kan ankes separat. Tvisteloven §§ 20-9 og 20-10 gjelder for slik anke. Ankedomstol er den lagmannsrett som er nevnt i § 26 første ledd i loven her. Ankefristen er én måned fra den dag vedkommende mottok underretning om avgjørelsen.
§ 30 Gebyrfri behandling
Behandling i Trygderetten er gebyrfri.
Kapittel 7 Forskjellige bestemmelser
§ 31 Melding om kjennelse mv.
(1) Trygderettens melding til den ankende part om rettens kjennelse og beslutning som hever en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse, gis gjennom rekommandert brev. Andre meldinger gis på den måten retten finner hensiktsmessig.
(2) Meldingen anses for mottatt to uker etter innlevering til postoperatør, hvis ikke vedkommende har fått brevet tidligere.
(3) Hvis den ankende part ikke har bopel i riket, kan retten om nødvendig gjennom melding som nevnt i første ledd, pålegge vedkommende innen en fastsatt frist å oppgi en person som er bosatt i Norge som kan motta meldingen. Forpliktelsen varer til saken er avgjort. Etterkommer vedkommende ikke en slik anmodning, sendes meldingen til vedkommendes sist kjente adresse.
§ 32 Innkalling av parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte
(1) Trygderetten innkaller parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte, om nødvendig ved forkynning.
(2) Reglene i domstolloven om forkynning gjelder så langt de passer.
§ 33 Godtgjørelse til vitner og sakkyndige
Vitner og sakkyndige har krav på godtgjørelse etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v.
§ 34 Taushetsplikt
(1) Enhver som i medfør av stilling eller verv etter loven får kjennskap til private forhold eller en virksomhets innretninger eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent, plikter å bevare taushet om det vedkommende har fått kjennskap til, med mindre annet følger av stillingen eller vervet.
(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke i tilfelle hvor allmenne interesser tilsier at opplysninger gis, og departementet samtykker i det. Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder ikke.
§ 35 Straff for å gi uriktige opplysninger mv.
Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller fortier vesentlige opplysninger av betydning for sak som er brakt inn for Trygderetten eller som unnlater å etterkomme påbud som er gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under et strengere straffebud.
§ 36 Forskrifter
(1) Kongen kan fastsette forskrift om gjennomføringen av denne lov.
(2) Kongen kan i forskrift gjøre de unntak fra loven og gi de supplerende regler som er nødvendige til oppfylling av plikter som følge av overenskomst med fremmed stat.
§ 37 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder ikke ved behandlingen av saker etter denne lov.
Kapittel 8 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
§ 38 Denne lov trer i kraft 1. januar 1967.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 21-12 første ledd tredje punktum skal lyde:
Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak, også vedtak om å avvise en klage, ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
§ 21-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Klage eller anke settes fram skriftlig eller muntlig for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
§ 21-12 tredje ledd tredje punktum oppheves.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Loven gis virkning for saker som er mottatt i Trygderetten etter lovens ikrafttredelse.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.