Stortinget - Møte onsdag den 17. februar 2016 kl. 10

Dato: 17.02.2016

Sak nr. 1 [10:01:19]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Vidar Helgesen, Sylvi Listhaug og Per Sandberg vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Helga Pedersen.

Helga Pedersen (A) [10:01:53]: I fjor kom det over 30 000 asylsøkere til Norge. Flertallet av disse vil sannsynligvis få opphold i Norge. Det betyr at det er en stor oppgave å sikre at de raskest mulig kan lære norsk og bli bidragsytere i samfunnet vårt.

Velferden og det sosiale sikkerhetsnettet er bygd på arbeidsinnsatsen vår. Derfor er det så viktig at vi lykkes med integreringspolitikken og målet om at alle skal med.

Det finnes knapt noe annet land som har bedre forutsetninger for å lykkes med dette enn Norge. Vi har god økonomi og mange ressurser, vi har en måte å organisere samfunnet på som handler om å gi muligheter til alle, uansett utgangspunkt, og i internasjonal sammenheng har Norge oppnådd gode resultater i integreringspolitikken. Så utgangspunktet er godt. Likevel er det en stor jobb som står foran oss, både fordi vi i år skal bosette om lag dobbelt så mange som før, og fordi vi må lykkes bedre med å få alle gruppene av innvandrere i jobb.

Sist helg skrev media om at fire av ti somaliere er på sosialhjelp. Det er et problem. Statsministeren slo fast at det kan bety høyere skatt. Jeg mener at det norske samfunnet ikke kan akseptere at mennesker som kan bidra i arbeidslivet, lever på sosialhjelp i stedet for lønn. Derfor trenger vi en aktiv integreringspolitikk, og det savner jeg at dagens regjering har.

Vi trenger mer og bedre norskopplæring, flere boliger og høyere ambisjoner for innvandrerkvinnene, og vi trenger å ruste kommunene for den jobben de skal gjøre. Regjeringens svar er å kutte i norskopplæring i mottak, redusere rammene til Husbanken og tviholde på kontantstøtten, til tross for at fire av ti kontantstøttemottakere har innvandrerbakgrunn. I tillegg er kommuneøkonomien svekket.

Integreringsforliket inneholder seks sider med tiltak som Stortinget har pålagt regjeringen å følge opp. Jeg etterspør hva regjeringen gjør. Vi har ikke en dag å miste. Manglende handlekraft fra Høyre og Fremskrittspartiet kan føre til at flere blir sosialklienter i stedet for arbeidstakere.

Presidenten: Presidenten antar at spørsmålet er til statsråd Sylvi Listhaug.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:04:11]: Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer når det gjelder integrering. I praksis har vi aldri stått overfor en så stor oppgave som det vi gjør nå.

Grunnen er at tilstrømmingen til Norge har vært rekordhøy. Derfor er det slik at hvis dette fortsetter framover, tror jeg alle vil se at den norske velferdsmodellen kan komme under veldig sterkt press. Det var også partileder Jonas Gahr Støre inne på under Kartellkonferansen, der han advarte mot at asylant- og migrasjonsstrømmen kan true den norske modellen. Derfor er jeg helt enig med representanten Pedersen i at vi må gjøre mer for å lykkes med god integrering. Derfor jobber vi nå med å legge fram en integreringsmelding for Stortinget.

Ser vi på resultatet av integreringen, er 70 pst. av mennene som er ferdig med introduksjonsprogrammet, enten i jobb eller under utdanning. Tallet for kvinnene er dessverre lavere. Ser vi på forskjellene mellom kommunene, er også de store. Det vi må lykkes med, er å løfte de kommunene som ikke får de gode resultatene – løfte dem gode – slik at vi samlet sett kommer langt bedre ut.

Jeg tror dette i stor grad handler om at vi evner å se det enkelte mennesket, se hvilke ressurser de har med seg, og legge opp et løp som er langt mer individuelt tilpasset enn det man kanskje har gjort så langt. I introduksjonsordningen mange steder plasserer man analfabeter og personer uten arbeidserfaring sammen med personer med høyere utdanning og med lang arbeidserfaring inn i det samme sporet. Det tror jeg ikke er veien å gå. Derfor er dette ett av mange spørsmål som regjeringen kommer til å berøre i integreringsmeldingen.

Vi styrker integreringstilskuddet til kommunene, slik at økonomien er langt bedre nå enn det den har vært på lenge.

Helga Pedersen (A) [10:06:18]: Det er mange tiltak vi må vurdere nærmere, og jeg er glad for at innvandrings- og integreringsministeren sier hun vil gjøre det. Men det er også sånn at Stortinget har inngått en avtale, der det er mange detaljerte tiltak – over seks sider – som regjeringen bare kan gå i gang med, man trenger ikke å vente på integreringsmeldingen.

Denne uken er kommunene samlet til landsting i Kristiansand, og KS-lederen har sagt at krav nr. én fra kommunene til regjeringen er at kommunene må settes økonomisk i stand til å ta imot flyktninger. I fjor opplevde vi først at finansministeren oppfordret kommunene til ikke å bosette flyktninger. Deretter inviterte regjeringen til dugnad for å bosette flyktninger, og når man inviterer til dugnad, er det god skikk å møte opp selv.

Kan lokalpolitikerne nå regne med at regjeringen blir med, og når kan vi forvente at kommunene får de avklaringene om økonomi som Stortinget har pålagt regjeringen gjennom integreringsforliket?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:07:25]: Det er sånn at i de tre siste årene, hvis vi regner med dette året, har vi altså bosatt flere flyktninger enn det vi har gjort på veldig mange år, om noen gang, i Norge. Vi har satt ny rekord hvert år, og i år har norske kommuner sagt ja til å bosette over 15 000 personer. Det synes jeg er utrolig bra, og det viser at man ønsker å være med på denne dugnaden.

Så er det sånn at når det gjelder økonomien i kommunene, er vi i ferd med å gå gjennom den nå. Vi har et beregningsutvalg som går gjennom tallene, og der sitter kommunene, og der sitter også staten. Og vi kommer til å snakke med KS framover for å se på hvordan økonomien er, og hva det er behov for.

Så er det sånn at noen kommuner gjør butikk på integrering, noen kommuner sitter igjen med penger på bunnlinjen fordi de gjør en fantastisk jobb. Andre kommuner sliter, de lykkes ikke, og dermed blir dette utgifter. Det som må være vårt mål, er å sørge for å heve dem som sliter, slik at dette blir butikk for flere.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Christian Tynning Bjørnø.

Christian Tynning Bjørnø (A) [10:08:44]: Det er enighet om at arbeid er nøkkelen til god integrering, og for å få flyktninger i arbeid trengs det kompetansekartlegging av hver enkelt flyktning for å definere hva slags påfyll de trenger. Selv om det er enighet om det, holder det ikke med fagre ord om kompetanse for å få folk i arbeid. Man må, som KS sitt landsting krever i krav nr. to, komme i gang.

I høst ga NOKUT klar beskjed om at de raskt kunne sette i gang med kompetansekartlegging så lenge de fikk nok penger. Men det skjer lite. Og i vårt alternative budsjett foreslo vi å bevilge penger direkte til både NOKUT og Vox, slik at de raskt kunne komme i gang med kartleggingen.

Mitt spørsmål er: Hvorfor går det fortsatt så sakte, og hvor lang tid skal det egentlig ta før regjeringen kommer skikkelig i gang med kompetansekartlegging av flyktninger?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:09:40]: Det er slik at det flertallet som inngår avtale om budsjett, er enig om å sette av 7 mill. kr til kompetansekartlegging. Vi jobber nå med å se på hvordan disse pengene kan brukes på en best mulig måte for å få gjort dette arbeidet på en god, rask og effektiv måte.

Jeg er helt enig i at det å vite mer om de personene som kommer, hvilken erfaring de har, hvilken utdanning de har, arbeidslivserfaring, er helt nødvendig for at vi skal kunne gjøre det vi kan for å stimulere dem til å komme i jobb. Det er den ene siden av det.

Den andre siden er at det å bli integrert i Norge krever en stor egeninnsats. Jeg tror at dersom vi har et utgangspunkt og ser hva den enkelte er interessert i, hvilken bakgrunn man har, og greier å hjelpe vedkommende inn på et spor man ønsker å ta, så er det også lettere å frambringe den egeninnsatsen som er helt nødvendig for å bli integrert i det norske samfunnet.

Det er ingen spøk å lære norsk, og det er heller ingen spøk å komme inn i et helt annet arbeidsliv enn det mange kommer fra, og derfor er kompetansekartlegging viktig.

Presidenten: Geir Sigbjørn Toskedal – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:10:57]: Min oppfatning er at det er veldig mye bra integreringsarbeid i mange kommuner i dag, og mange er klar til å ta imot og integrere flere flyktninger for å hjelpe til. Men vi ser en særlig utfordring når det gjelder enslige mindreårige og bosetting av dem. Det er en krevende situasjon som vi må ta tak i. Det er et tydelig signal fra kommuner som Kristelig Folkeparti har vært i kontakt med, at støtten til bosetting og integrering av enslige mindreårige asylsøkere ligger på et for lavt nivå, så kommunene vegrer seg kanskje for dette. Refusjonsordningen for barnevernskostnader må derfor økes, og helst opp fra dagens 80 pst. til kanskje 95 pst. av kostnadene. Kristelig Folkeparti ønsker å sette kommunene økonomisk i stand til å ta imot barn på flukt og støtter derfor et sånt løft for barns beste. Er det aktuelt for regjeringen å øke refusjonsordningen til 95 pst.?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:11:57]: Jeg er helt enig i at det er store utfordringer knyttet til god integrering av enslige mindreårige. Jeg møtte politiet for en tid tilbake. Det de påpekte som en av utfordringene, er at mange av disse unge har enorme forventninger når de kommer til Norge. Mange vil bli advokat, de vil bli lege – de har store planer for framtiden. Det er i utgangspunktet veldig bra. Samtidig vet vi at det er en krevende vei å gå for å lykkes med disse drømmene. Derfor er det så viktig at man realitetsorienterer og har en god integreringsprosess i kommunene for å forebygge bl.a. kriminalitet.

Når det gjelder støtten til kommunene, er det noe vi vil gå inn i og se på. Der er det også sånn at vi skal sammen med KS sette oss ned og se på hvilke utgifter som er knyttet til ulike grupper innvandrere osv. Så det er noe som vi må komme tilbake til i de ordinære budsjettene, og dette er noe som også kanskje vil bli omtalt i integreringsmeldingen.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) [10:13:11]: Måten kommunene tar imot flyktningene på, om det er som vertskommune eller som bosetter, er helt avgjørende for en god integrering. Vi vet at disse oppgavene er underfinansiert. Det har statens egne undersøkelser vist.

Da Stortinget foretok tilleggsbevilgningen for 2016 for mottak av flyktninger, ble kommunene tilgodesett med veldig lite. Det har Stortinget sagt det skal rettes opp i, og i integreringsavtalen som Stortinget har oversendt regjeringen for oppfølging, heter det i kapittel 4:

«Regjeringen skal, i samarbeid med KS, lage en oversikt over kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte (…) samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader.»

Hva har regjeringen gjort disse to månedene etter at avtalen ble inngått? Kan statsråden bekrefte at det er tatt kontakt med KS? Er arbeidet med oversikt over kommunenes reelle kostnader godt i gang? Og når kan vi forvente å få denne saken til Stortinget?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:14:20]: Jeg har allerede hatt et møte med KS, for jeg er veldig opptatt av at vi skal få til et godt samarbeid om integrering framover. Det skal bosettes over 15 000 personer i år. I Beregningsutvalget, som ser på kostnadene forbundet med bosetting – og det store regnestykket – sitter fire personer fra KS og fire personer fra staten, som nå går igjennom disse tallene. På bakgrunn av det er det selvfølgelig naturlig for meg å ha et møte med KS og fortsette samarbeid med dem for å gå igjennom det som der kommer fram, for vi er veldig opptatt av at f.eks. kommuner som har hatt ekstraordinært store utgifter, skal få kompensert noe av dette. Derfor er det også delt ut en del penger til kommuner som eksempelvis har store mottak, som har store utgifter, for å bidra til en kompensasjon for det.

Men det er klart at mange kommuner har vært under stort press, og jeg vil berømme den innsatsen som er gjort.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:15:34]: For å lykkes med en god integreringspolitikk – og også med en god asylpolitikk – er rask avklaring en av nøklene, både for dem som ikke skal være her, og for dem som skal være her.

Hvis vi sier at det ikke kommer noen nye til Norge, så ligger det i dag 20 946 søknader til behandling, og til det har statsråden ca. 1 100 saksbehandlere. I januar behandlet de 1 100 saksbehandlerne 430 søknader. Hvis vi skal fortsette i dette tempoet, og ingen andre kommer, vil det ta over fire år før vi får en avklaring for dem som nå er her. Er statsråden fornøyd med tempoet i avklaringer?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:16:26]: Den situasjonen vi hadde i fjor høst, satte hele vårt mottaksapparat og våre ansatte i de berørte direktoratene osv. under sterkt press, så jeg vil starte med å berømme de ansatte, som jobbet langt mer enn det man kunne forvente av dem i den situasjonen som oppsto.

Så er det slik at det ansettes mer folk, men det er klart at det tar litt tid før de nyansatte er klare til å starte full produksjon, fordi det er en opplæringsprosess som skal til. I den opplæringsprosessen vil også ansatte som vanligvis er i saksbehandling og bidrar i den, være dem som skal lære opp de nye. Men det som er viktig for meg, er å sørge for at det nå blir en god flyt i dette systemet, og at vi sørger for f.eks. at de er bosettingsklare til kommunene. Derfor har vi sagt at vi må se på balansen mellom avslagssakene – de som er åpenbart grunnløse osv. – kontra de som skal innvilges, så vi ikke kommer i en situasjon der det f.eks. ikke er personer for kommunene å bosette.

Men det er en utfordring. Vi jobber med å bli bedre, og så vil det ta tid fordi det kom så mange i fjor.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:17:51]: Jeg har ennå ikke møtt en eneste flyktning som ikke brenner etter å bidra og klare seg sjøl. Det er på tide at vi ser på dem som ressurser som kommer hit, som vil bli – som statsråden sier – leger, advokater, har drømmer for framtida. Da må en få lov til å slå ordentlig rot der en skal integreres, og da er problemet at innstrammingsforslagene som regjeringen foreslår, er en oppskrift på dårlig integrering. De nekter folk å slå rot. Nå har faginstansene plukket fra hverandre regjeringens innstrammingspakke bit for bit, nettopp når det gjelder dette.

Så sier statsråden at det er ingen spøk å lære seg norsk og integreres. Nei, det er ikke det. Det er heller ingen spøk å være uten familien sin og leve i utrygghet når en har opplevd krig. Har statsråden prøvd å sette seg inn i hvordan det kan være, selv for en perfekt flyktning, når det kan ta ti år å måtte leve i savn og utrygghet for den nærmeste familien sin før han får lov til å være trygg og kan slå rot?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:19:01]: Alle ser jo at mange av de personene som kommer til Norge, har store utfordringer, og det å reise fra sin familie tror jeg alle synes må være svært vanskelig.

Samtidig er det slik at vi i Norge er nødt til å ta noen valg. Vi er nødt til å tenke på hva som er bærekraftig innvandringspolitikk for framtiden, som sikrer at vi kan gi beskyttelse f.eks. til personer som kommer i årene framover. Det vil vi ikke greie hvis tilstrømmingen til Norge blir så stor at det blir vanskelig å håndtere den. Derfor er innstrammingen helt nødvendig.

Jeg mener at det bør være en selvsagt ting at dersom man skal hente sin familie til Norge, er man i stand til å brødfø dem, og man er integrert selv, slik at man kan hjelpe familien når den kommer, til å bli det samme.

Så dette er et punkt vi følger opp fra asylavtalen også, der det var et ønske om å få til innstramminger på familiegjenforening.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:20:25]: Mitt spørsmål er til statsråd Listhaug.

Vi står i en ekstraordinær flyktningsituasjon som krever helt nye politiske grep. Kristelig Folkeparti har bidratt – og vil fortsatt bidra – og håper at det tverrpolitiske arbeidet kan få på plass både innstramminger og bedre integrering.

Kristelig Folkeparti vil være med for å sikre landets framtid og våre gode velferdsordninger. Da regjeringen kom med 18 punkter før jul, deltok vi og opposisjonen konstruktivt og utvidet disse til 64 punkter, som da er Stortingets vilje i denne saken.

Da statsråden la fram 40 innstrammingsforslag i romjulen, ble mange overrasket og skuffet. Vi ble overrasket fordi regjeringen ikke i større grad tok utgangspunkt i stortingsforliket, og skuffet fordi mange av tiltakene vil hemme integrering. De vil ramme utsatte barn og kan trolig stride mot folkerettslige forpliktelser, noe som jo ble påpekt av regjeringens egne fagetater UDI, SSB, Bufdir og IMDI, for å nevne noen.

Kristelig Folkeparti er nå opptatt av å få raskt på plass målrettede tiltak. Vi har forventninger om det, og vi ønsker å bidra. I forrige uke uttrykte statsministeren i SMS og brev at regjeringen var på tilbudssiden. Det er kommet invitasjon til et nytt møte, og det ser vi fram til.

Kristelig Folkeparti er villig til å gå i en dialog for å se om det er mulig å finne fram til tverrpolitiske løsninger, selv om noen av forslagene til nå framstår som uakseptable. Vi har forventninger, vi ønsker å delta, og vi vil komme fram til et resultat som er til landets beste for å sikre framtiden.

Ønsker statsråden å oppnå bred enighet? Og har statsråden vilje til å revidere og kanskje skape forslag som kommer andre partier i møte, på et tidlig tidspunkt?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:22:37]: Det er ingen tvil om at behovet for innstramminger er like stort nå som det var da flere partier inngikk et bredt forlik før jul. Ser vi på tilstrømmingen til Europa, kom det i januar i fjor 2 000 personer fra Tyrkia til Hellas – tallet i år er 60 000. Det peker mot at vi kan få en enorm utfordring i løpet av dette året, fordi man forventer opp mot dobbelt så mange asylsøkere til Europa.

Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti ønsker å bidra til innstramminger, at man er på tilbudssiden der. Det ønsker jeg også å være, men jeg mener det er helt nødvendig at de innstrammingene vi til syvende og sist blir enige om, er tilstrekkelige til å kunne møte den utfordringen vi står i.

For å ta eksempelet med enslige mindreårige: Det er mange dilemmaer knyttet til den saken. Det som er vårt hovedutgangspunkt, er at barnets beste i de fleste tilfeller vil være å være sammen med sin familie. Det som skjer i dag, er at familier betaler menneskesmuglere for å ta unge familiemedlemmer over halve verden – utsetter dem for fare. Enkelte barn blir drept, de blir utsatt for vold, de blir utsatt for overgrep, og jeg mener at det er ansvarlig å se på hvilke endringer som kan gjøres i lovverket for å bidra til å stanse det, eller i hvert fall å redusere det.

Vi ser nå at man i Sverige har enorme utfordringer. Det er store avisoppslag om hvordan de sliter med disse utfordringene der. I fjor kom det 33 000 enslige mindreårige til Sverige. Dette er et dilemma, men jeg mener at det er helt nødvendig, også av hensyn til barna, at vi ser på hvordan vi kan stramme inn.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:24:40]: Kristelig Folkeparti er godt kjent med situasjonen og alvoret i den. Det er derfor vi er på banen for å kjempe for både medmenneskelighet og barnas beste oppe i dette, samtidig som vi ser at nye tiltak er helt nødvendig. Men vi reagerer særlig på forslaget om at enslige mindreårige kun skal gis midlertidig opphold fram til de fyller 18 år. Forslaget har fått sterk kritikk, og det er blitt påpekt at det kanskje bygger på feilaktig faktagrunnlag. Jeg kan trekke fram situasjonen de opplever når de har kommet, uansett måte og uansett grunn. Det er viktig at vi sørger for at de føler seg trygge og sikre. Vi vet at de kan få psykiske problemer. Det kan vanskeliggjøre integrering og kan være krevende for fosterforeldre og institusjoner, og det kan også føre til at flere barn forsvinner fra mottakene. Det er endog noen som mener at det kan være i strid med Barnekonvensjonen.

Er statsråden på tilbudssiden når det gjelder å endre på akkurat det forslaget?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:25:42]: Vi skal nå gå gjennom høringsuttalelsene, og vi skal ha samtaler med partiene som var en del av forliket, før vi kommer til å fremme det vi mener er helt nødvendige innstramminger. Når det gjelder barna, mener vi at det er mange dilemmaer her. Jeg mener at den reisen som disse utsettes for, også bidrar til å gi dem psykiske problemer. Vi vet at barn blir drept, vi vet at de er i hendene på menneskesmuglere, at de er utsatt for vold og overgrep. Spesielt jenter, som det er få av, opplever svært vanskelige forhold. Så jeg mener at det er helt nødvendig at vi ser på hvordan vi kan bidra til at disse barna er sammen med sin familie, istedenfor at de blir sendt ut på den måten som i dag. De opplever også et sterkt press når de er her, fordi familien forventer at de skal sende penger hjem igjen. Så de er under press fra mange forskjellige hold. Jeg ser dilemmaet, og jeg mener at det er nødvendig å se på hvilke tiltak som kan gjøres for å begrense tilstrømmingen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:26:56]: I en kronikk på NRK Ytring fra 10. februar skrev statsråden at hun var «opptatt av å få frem fakta i debatten». Det er bra. Likevel påpeker høringsinstanser at regjeringens høringsutkast om innstramminger inneholder feilaktig framstilling av fakta, feilaktig bruk av rettspraksis og ubegrunnede påstander. SSB påpeker at statistikken når det gjelder familiegjenforening for enslige mindreårige asylsøkere, ikke taler for at barn er sendt hit som såkalte ankerbarn, og UNICEF sendte til og med klagebrev til departementet fordi de mente at deres rapport ble misbrukt av departementet.

En slik kritikk av faktagrunnlaget til lovutkast er uvanlig sterk kost, og mitt spørsmål er: Gjør det inntrykk på statsråden, og vil hun korrigere dette og endre forslagene som er fremmet på feil grunnlag, når hun legger saken fram for Stortinget?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:27:58]: Høringsuttalelsene vil vi selvfølgelig gjennomgå på en grundig og god måte. Det som sto i høringsutkastet knyttet til SSB-tallene, var at det kan bli en dobling. Det har ikke vært det så langt, men hvor mange som kommer på familiegjenforening, handler også om hvilke grupper som kommer til Norge. Somaliere har eksempelvis familiegjenforening i større grad enn det en del andre grupper har.

Så er det sånn at når jeg omtaler rapporter – jeg tror også representanten Bekkevold kjenner til at det kan være vanskelig når du blir intervjuet, å snakke en halvtime om en rapport. Du skal være ganske rask, og du skal ta de poengene som du mener er viktige. Det med ankerbarn står i den rapporten. Vi vet også at noen barn i Norge har fått familien sin hit, de har blitt sendt til Norge og fått familiegjenforening, så det skjer i dag. Men det som er vårt hovedpoeng når det gjelder barna, er at vi må prøve å begrense tilstrømmingen, på grunn av barnas beste.

Presidenten: Eirin Sund – til oppfølgingsspørsmål.

Eirin Sund (A) [10:29:15]: Jeg har lyst til å følge opp representanten Bekkevolds spørsmål. Jeg hører statsråden si at i forbindelse med den høringsrunden som nå har vært om de 40 forslagene, skal en gå gjennom dette og se grundig på det. Det er allikevel slik at veldig mange av høringsinstansene har påpekt en rekke utfordringer i regjeringens forslag, både manglende faktagrunnlag og manglende konsekvensutredning, både på det folkerettslige og på det barnefaglige, og det er ikke minst satt et stort spørsmålstegn ved om flere av de forslagene dere kommer med, er praktisk gjennomførbare. Vi forventer selvfølgelig at regjeringen svarer på denne kritikken. Men spørsmålet blir da: Vil regjeringen gjøre en grundig vurdering av de forslagene som regjeringen til slutt velger å komme til Stortinget med, der disse utfordringene og innvendingene, som er veldig tydelige fra høringsinstansene, vil bli ivaretatt? Det opplever jeg ikke at statsråden svarer representanten Bekkevold på.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:30:20]: Det regjeringen vil komme til Stortinget med, er det som vi kommer til å mene er nødvendige innstramminger for å møte en situasjon der vi kan få en svært stor asyltilstrømming til Norge. Det som er politikernes og regjeringens oppgave, er å tenke langsiktig på vegne av landet, å sørge for at vi har en bærekraftig innvandringspolitikk som gjør at vi kan ivareta asylinstituttet over tid, at vi har penger igjen til å hjelpe dem som er i nærområdene til krig og fattigdom, og til å ha en velferdsmodell for framtiden. Det er elementer som en i mange av disse høringsuttalelsene slipper å ta stilling til, fordi de tar for seg enkeltelementer.

Så vil høringsuttalelsene selvfølgelig bli grundig gjennomgått før regjeringen kommer tilbake og legger fram en sak for Stortinget. Og når Stortinget får seg den forelagt, får man god tid til å gå inn i disse forslagene og se på de endelige vurderingene som regjeringen gjør.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) [10:31:31]: Siv Jensen oppfordret til boikott av bosetting. Erna Solberg skrøt veldig av kommunenes jobb på KS-konferansen – veldig berettiget skryt – men det er fortsatt mulig å bli forvirret av hva regjeringen egentlig har tenkt å gjøre når det gjelder oppfølging av disse avtalene.

Barn på flukt er et sentralt kapittel i Stortingets integreringsavtale. Et av bestillingspunktene gjelder barnevernstiltak for enslige mindreårige. Kommunene taper veldig på å bosette enslige mindreårige, og den største utfordringen nå er at det er for mange enslige mindreårige som står i kø, fordi kommunene ikke tør å bosette. I integreringsavtalen bes det om at refusjonsordningen for barnevernstiltak gjennomgås sammen med KS, og det heter at det skal skje raskt. Da er mitt spørsmål: Hvordan er dette punktet fulgt opp av regjeringen?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:32:34]: Når det gjelder bosetting, mener jeg at det er ingen grunn til å være forvirret. Det er bare å se på de resultatene som denne regjeringen her har levert, år etter år. Vi har satt rekorder i bosetting de tre årene som vi nå har styrt. I dette året kommer vi til å sette en desidert rekord, med over 15 000 bosettinger. Det handler om at vi har lagt til rette for å få det til, og det handler om kommuner som stiller opp og ønsker å være med på den dugnaden som nå er nødvendig.

Når det gjelder enslige mindreårige under 15 år, er det et ansvarsområde som ligger under statsråd Horne, men det er klart at også Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet jobber med disse spørsmålene, ser på de ulike modellene for finansiering og vil også være i kontakt med KS knyttet til disse spørsmålene.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:33:34]: Etter disse rundene, uke etter uke, kan en jo lure på hvor lenge forlikspartnerne kommer til å finne seg i at vi har en regjering som holder dem for narr på den måten de har gjort, og hva det er de egentlig har gått med på. SV har gudskjelov stått utenfor dette.

Statsråden er opptatt av å ta vare på asylinstituttet, men har i realiteten lagt fram forslag som avvikler asylinstituttet for norsk del. I tillegg til det er det en rekke faktafeil, både med tall og med henvisninger. Det gjelder familiegjenforening, det gjelder hvem det er som kommer, og det gjelder dette med ankerbarn, der man misbruker andre instansers opplysninger til å skremme fram et flertall for forslag som hittil bare Fremskrittspartiet har vært for. Jeg må da spørre statsråden enda en gang: Hvordan mener statsråden at integrering skal gå lettere når man må vente i ti år på familien sin, og for å få beskjed om at man er trygg?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:34:43]: Heldigvis var det et bredt forlik på Stortinget som tok realitetene inn over seg, som så at den tilstrømmingen som kom til Norge i fjor høst på kort tid, ikke var bærekraftig over tid. Derfor tok man i denne salen et ansvar for å gripe fatt i det. Jeg registrerer at SV stilte seg utenfor det forliket, og da kan man jo lure på om SV er komfortabel med at den situasjonen som var i fjor høst, skulle fortsette – dem om det.

Det jeg mener er viktig når det gjelder å integrere, er at man har incitament, at man stiller krav til dem som skal integreres. Jeg mener at for mange vil det være motiverende å vite at hvis jeg gjør en ordentlig god jobb med å lære meg norsk, komme raskt i jobb, kan jeg faktisk hente familien min til Norge, eller jeg kan få permanent opphold dersom jeg er midlertidig i den perioden det er krav om det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:35:59]: For variasjonens skyld går mitt spørsmål til klima- og miljøministeren.

NRK hadde i går et Brennpunkt-program der en av konklusjonene var at mer av norsk matvareproduksjon bør være beitebasert i stedet for kraftfôrbasert. Det ville vært en interessant utvikling om vi kunne ha gjort oss bedre nytte av våre utmarksbeiter. De største hindrene for det i dag er norsk rovdyrpolitikk. Regjeringen følger ikke opp rovdyrforlikets mål om at det skal være mulig både å ha bestander av rovdyr og samtidig drive beitebruk i hele landet. Det betyr at i område etter område slutter en nå med husdyr fordi det ikke er forsvarlig å ha dyr på beite. Det gjelder i Hedmark, det gjelder i Nord-Trøndelag og i Sør-Trøndelag, det gjelder i Nord-Norge, og det gjelder i fjelltrakter i Sør-Norge. Det er en sørgelig utvikling for et mer miljøvennlig landbruk og også for Distrikts-Norge.

I en uttalelse fra årsmøtet i Hedmark Høyre i helga kommer frustrasjonen veldig godt fram, og jeg tillater meg å sitere:

«Høyre har forsvarlig bruk som en kjerneverdi. Respekten for enkeltmennesket og eiendomsretten er sterke ideologiske faner. I rovviltpolitikken og da spesielt når det gjelder ulv, har disse kjerneverdiene måttet vike for en politikk som ikke har troverdighet og som er svært konfliktskapende.»

Senterpartiet kunne ikke vært mer enig i uttalelsen. Dagens politikk skaper store konflikter. Gang på gang har Senterpartiet foreslått tiltak i Stortinget som kunne gitt oss en annen rovviltpolitikk, og vår overraskelse har vært stor over at Høyre i regjering ser ut til å ha glemt alt som står i partiprogrammet, og alt de sa før de kom i regjering.

Nå krever Hedmark Høyre at framtidige bestandsmål for ulv settes til to–tre revir, og de mener også at det faggrunnlaget som regjeringen har fått i dette spørsmålet, er «et makkverk», som representanten Gunnar Gundersen så lyrisk har uttalt. Har statsråden syn på det?

Statsråd Vidar Helgesen [10:38:15]: Jeg skal ikke ha synspunkter på hva som inngår i kategorien lyrikk og ikke og lyrisk og ikke, men jeg vil slå fast at denne regjeringen fører en rovviltpolitikk som er i samsvar med rovviltforliket, som er i samsvar med internasjonale forpliktelser i Bernkonvensjonen, og som er i samsvar med naturmangfoldloven.

Vi har i større grad enn den forrige regjeringen åpnet for uttak av rovdyr som kan utgjøre fare for skade i forkant av beitesesongen. Vi har gitt klare signaler om at rovviltforvaltningen skal ha høy beredskap både før og under beitesesongen for å sikre at nødvendig uttak gjennomføres. Vi har gitt forvaltningen beskjed om å føre en tydeligere soneforvaltning som skiller rovdyr og beitedyr i tid og rom. Det vil føre til reduserte tap, og det har ført til reduserte tap, for antallet husdyr som ble erstattet som tatt av rovvilt, var i 2015 historisk lavt, 14 pst. lavere enn året før og redusert med nesten 50 pst. de siste ti årene.

Dette er et felt med sterke følelser og sterke synspunkter. Det er derfor viktig at vi holder oss til rovdyrforliket. Det er viktig at vi jobber for en videreføring av bred enighet når det gjelder rovdyrforvaltningen. Om Senterpartiet velger å stille seg utenfor det, er ikke det noe vi ønsker, men det får vi i så fall ta til etterretning.

Marit Arnstad (Sp) [10:39:59]: Senterpartiet står helt og fullt bak rovviltforliket, men dagens rovviltforlik blir ikke fulgt opp. Problemet er også at ulveforvaltningen ikke er regulert i dagens rovviltforlik. Det var jo den biten som gjensto, og som vi nå har ventet vinter og vår på at regjeringen skulle komme med en stortingsmelding om. Hvis de kommer med den stortingsmeldingen, vet de også at de kan ha et flertall i denne salen sammen med Senterpartiet.

Jeg forstår på svaret at statsråden ikke deler representanten Gundersens og Hedmark Høyres bekymring i denne saken, og det er et faktum som bør bekymre alle Høyre-folk ute i distriktene. Den frustrasjonen som nå uttrykkes, blir rett og slett bare avfeid av Høyre i Oslo.

Det er ganske sterkt når nestlederen i næringskomiteen kaller faggrunnlaget for ulv «et makkverk», og er det dette faggrunnlaget som Gunnar Gundersen kaller «et makkverk», som regjeringen har tenkt å legge til grunn for sin bebudede stortingsmelding om ulvepolitikk?

Statsråd Vidar Helgesen [10:41:00]: Vi tar utgangspunkt i det som ligger i rovviltforliket, nemlig at det skal foretas en ny vurdering av bestandsmålet for ulv samt en evaluering av ulvesonen. Det er med utgangspunkt i det at det er utarbeidet et faggrunnlag. Det er også gjennomført høringer og informasjonsmøter med berørte interesser, og vår ambisjon er at Stortinget skal kunne starte behandlingen av en sak om bestandsmål og vurdering av ulvesonen så snart som mulig.

Vi har hatt runder med partiene på Stortinget – og det har vært runder innenfor partiene på Stortinget – og vi er godt kjent med og tar på største alvor de bekymringene som er, ikke minst i Hedmark, men det er også slik at vi har internasjonale forpliktelser. Det er vårt ansvar å legge frem en balansert politikk som tar hensyn til ulike interesser.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Janne Sjelmo Nordås.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:42:14]: Senterpartiet har tatt opp spørsmålet om rovdyrforvaltningen mange ganger. Det må gjøres noen endringer i rovdyrpolitikken. Dagens politikk tar for lite hensyn til beitenæringen og behovet for en landbrukspolitikk som tar i bruk utmarksbeite. Senterpartiet mener at jervejakten er for lite effektiv, og at noe må gjøres med det faktum at vi i flere år har ligget langt over bestandsmålet. Vi mener at kvoten på felling av bjørn, som settes av Miljødirektoratet, må tas ut 100 pst., og at man må gjennomføre lisensjakten på en bedre måte. I nyhetene i går framkom det at det aldri har vært registrert så mange ulverevir som nå. Det er ulvekull i minst seks helnorske revir og i fire grenserevir. Det gir grunnlag for en ny ulvepolitikk med lisensjakt.

Senterpartiet ønsker en stortingsmelding om ulv, som kan gi grunnlag for en ny ulveforvaltning. Og vi har ventet lenge på at den skal komme. Det haster. Kan statsråden bekrefte at en stortingsmelding om ulveforvaltningen kommer før påske, slik at Stortinget får drøftet dette spørsmålet før sommeren?

Statsråd Vidar Helgesen [10:43:18]: For å svare på det spørsmålet: Jeg kan bekrefte at vi arbeider for å legge frem en sak så snart som mulig og forhåpentlig før påske.

Jeg vil gjerne også si at jeg er enig i behovet for å effektivisere lisensfellingen av jerv, og der har vi også tatt grep. Jeg er også opptatt av å understreke at den rapporten som Rovdata har publisert, er en foreløpig bestandsrapport – den som representanten viser til, og som ble omtalt i går. Den endelige rapporten vil foreligge 1. juni, og derfor skal vi være litt varsomme med å lage politikk basert på disse foreløpige tallene. De viser for øvrig en ulvebestand eksakt på bestandsmålet om tre helnorske ynglinger innenfor ulvesonen, samtidig som vi faktisk vet at en av disse ynglingene ikke lenger er intakt. Så det er viktig at vi avventer de endelige tallene før vi trekker konklusjoner her.

Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Eva Kristin Hansen (A) [10:44:24]: Representanten Arnstad refererte til Hedmark Høyres årsmøte i helgen, som vedtok en uttalelse med den fengende overskriften «Ulven og skogen under lupen», hvor de krever at ulvesonen oppheves, og at vi nesten ikke skal ha ulv i Norge, og de går til et ganske kraftig angrep på Bernkonvensjonen. Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen sa to ting til årsmøtet, ifølge Hamar Arbeiderblad på lørdag. Han sa: «Ulv er ikke bare ulv» – ok. Og så sa han: «Dette er den resolusjonen jeg trenger for å ta kampen sentralt.»

Ut fra statsrådens svar her i dag virker det som om standpunktene til Hedmark Høyre ikke er representative for det regjeringen og statsråden mener. Oppfatter jeg det riktig at statsråden står her i dag og tar avstand fra Hedmark Høyre og kan bekrefte at Gunnar Gundersen har tapt kampen sentralt?

Statsråd Vidar Helgesen [10:45:19]: Det er vårt ønske å oppnå et forlik i Stortinget om den fortsatte rovviltpolitikken. Det er vårt ønske at den politikken skal være i samsvar med Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Og det er vårt utgangspunkt at skal man få et forlik, må man ha en bred prosess. Da må utgangsverdiene for diskusjonen være klare, og det er helt tydelig fra Hedmark Høyre at de har vært klare med sine utgangs- og inngangsverdier i den diskusjonen. Jeg har stor respekt for det. Demokrati er en vakker ting, og vi skal ta med oss de synspunktene på samme måte som vi tar med oss andre synspunkter som hører med i denne diskusjonen, enten det dreier seg om synspunkter på og tolkning av våre internasjonale forpliktelser, eller det dreier seg om andre synspunkter – til og med i Hedmark og andre fylker der dette vekker sterke følelser.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:46:35]: Disse sakene er alltid litt forunderlige. I Senterpartiet er man bekymret når man ligger over bestandsmålene, i Venstre er vi mer bekymret når man ligger under bestandsmålene, som det er for gaupe. Ulv lå under bestandsmålene i fjor, sannsynligvis er vi over i år, og det er bra.

Jeg vil gjerne ta tak i litt av grunnpremisset i spørsmålet fra representanten Arnstad, som var ut fra et program i går om at vi ikke tar i bruk utmarksbeite i Norge på grunn av rovdyrpolitikken. Jeg vil nok i stor grad tro at det at vi ikke har så mye utmarksbeite i Norge, henger mye nøyere sammen med den landbrukspolitikken som vi fører, og at det er god plass til et mer miljøvennlig landbruk samtidig som vi ivaretar de store rovdyrene, selv om det også er konflikter.

Jeg vil gjerne spørre om statsrådens vurdering: Er han enig i at vi kan ha et mer miljøvennlig landbruk – ta utmarksbeite mer i bruk, som også kan stoppe gjengroingen i Norge – samtidig som vi når målene i rovdyrpolitikken for de store rovdyrene?

Statsråd Vidar Helgesen [10:47:49]: Jeg er enig i at vi kan og bør ha et mer miljøvennlig og klimavennlig landbruk. Jeg er enig i at vi kan gjøre det samtidig som vi oppnår målene i rovviltforliket. Og jeg mener dertil at denne regjeringen har gjort nettopp det, ettersom vi har vært mer opptatt av og i større grad enn den forrige regjeringen åpnet for uttak av rovdyr som kan utgjøre en fare for skade, i forkant av beitesesongen. Vi er opptatt av at beitesesongen skal forstyrres i minst mulig grad. Vi har gitt rovviltforvaltningen beskjed om å ha høy beredskap i så måte. Det viser at det er mulig å ivareta ulike hensyn i dette viktige spørsmålet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:48:52]: Dette spørsmålet går òg til klima- og miljøministeren.

Skulle ein teke enkelte parti og stortingsrepresentantar, endåtil ein såkalla ansvarleg statsråd, på alvor, høyrest det ut som om ein ekstraordinær flyktningtilstrøyming på nokre få tusen fleire enn i ein normalsituasjon er den største trugselen og det største problemet me står overfor som nasjon og verdsborgarar. Eg føler meg trygg på at statsråd Helgesen er samd med meg og Venstre i at klimaproblemet dessverre har heilt andre dimensjonar med seg kva gjeld innsnevring i framtidige generasjonar sin fridom, både i Noreg og i resten av verda.

Klimakrisa kan endåtil bidra til å forsterka migrasjonsbehovet betydeleg om ikkje me som sit i posisjon til å løysa ho, gjer nettopp det. Heldigvis har ikkje Noreg berre gode føresetnader for å gå i front og vera ein tung aktør for å sikra at verda løyser klimaproblemet, men gjort på rette måten legg me òg eit solid grunnlag for næringsutvikling, nye arbeidsplassar og grøn vekst.

Dagens gladmelding om at Hydro har trykt på startknappen for aluminiumsteknologipiloten på Karmøy, er eit prima døme på at industrien for lengst er i gang. Det kanskje sterkaste politiske incitamentet me har for å forsterka utviklinga, er målmedveten bruk av skattar og avgifter og strenge klima- og miljøkrav i offentlege anbod og konsesjonsvilkår. Slik å skapa marknader for grøne løysingar er avgjerande for å ta ut potensialet og auka konkurransekrafta for eigen industri og teknologiutviklingsmiljø på verdsmarknadene.

Spørsmålet til statsråden er kort og godt: Kva ambisjonar og konkrete initiativ kjem han til å ta i så måte? Med Venstre som konstruktiv pådrivar og samarbeidsparti har statsråden tidenes moglegheit til ikkje berre å gjennomføra Venstre-politikk, men òg til sjølv å vera ein tung premissleverandør.

Statsråd Vidar Helgesen [10:50:57]: Jeg takker for spørsmålet, og jeg vil starte med å si meg helt enig i at vi gjennom firepartisamarbeidet – mellom regjeringspartiene og de to samarbeidspartiene – får til mye, får til mer i klimapolitikken enn det som har vært tilfellet under tidligere regjeringer, og at vi fortsetter og viderefører ambisjonene våre om å gjøre enda mer. Ett uttrykk for det ble nevnt av representanten, nemlig skattepolitikk. Vi har en klar felles erklæring fra budsjettenigheten i fjor høst om en grønn skattereform, som det nå arbeides med.

Vi er også – som representanten Breivik – opptatt av at det grønne skiftet, det å bygge grønn konkurransekraft, er viktig for Norge. Vi er i en omstilling som delvis er en kortsiktig tilpasning til lavere oljepriser, men som også er en langsiktig, dyp, bred og fundamental transformasjon av norsk økonomi til et lavutslippssamfunn. Da trenger vi også å tenke gjennom hvordan vi skal bygge den grønne konkurransekraften for fremtiden. Det er derfor vi har satt ned et ekspertutvalg, med Connie Hedegaard og Idar Kreutzer, som skal fremme et forslag til en slik strategi. Det forslaget kommer til høsten, og det er noe vi legger stor vekt på.

Vi skal i løpet av våren organisere omstillingskonferanser som et ledd i prosessen med å sette grønn konkurransekraft på dagsordenen, samtidig som vi nylig lanserte forslag til en ny lov om offentlige anskaffelser, hvor vi stiller strengere krav til offentlige virksomheter om å ha en gjennomtenkt innkjøpspraksis, der man skal fremme klima- og miljøløsninger. Det er noe næringslivet har etterspurt, og det er noe de nå kommer til å få, ved at vi bruker den muligheten som 462 mrd. kr i offentlige innkjøp årlig gir for innovasjonstiltak.

Terje Breivik (V) [10:52:59]: Takk for svaret frå ministeren, men litt meir konkret: Dei siste vekene har eg besøkt ein god del av leverandørindustrien på Vestlandet – eit fantastisk folkeslag, vestlendingane: Trass i at bedriftene står i sitt livs verste krise, er det ikkje krisemaksimering dei er opptekne av å formidla, men moglegheiter. Ein kan t.d. oppnå store utsleppsreduksjonar, ny verdiskaping, gjennom å ta i bruk allereie tilgjengeleg miljøteknologi. Men manglande etterspurnad etter låg- og nullutsleppsteknologi i t.d. den havbaserte næringa, som igjen kjem av fråvær av krav frå styresmaktene til konsesjonseigar og operatør, er eit stort hinder og paradoks. At den raud-grøne regjeringa ikkje stilte strengare miljø- og klimakrav til heile verdikjeda, også denne typen logistikkoppgåver, og såg at det er god næringspolitikk, kan ikkje dagens regjering lastast for. Men regjeringa og statsråden har no alle moglegheiter til å stilla strengare miljø- og klimakrav til konsesjonane på norsk sokkel, og spørsmålet er kort og godt om statsråden vil bidra til det.

Statsråd Vidar Helgesen [10:54:07]: Jeg kan ikke nå konkret si hva vi planlegger, og hva vi vil gjøre på det feltet, men at strengere miljø- og klimakrav er i en løpende utvikling hvor ingen sektorer vil kunne gjemme seg bort, er det ingen tvil om. Det er også en del av grunnen til at vi, når vi tenker i oppfølgingen av Paris-avtalen og de høyere ambisjonsnivåene som den pålegger oss, ikke minst med denne femårssyklusen hvor man skal ha stadig strengere miljøkrav, matcher det med en sterk satsing på klimateknologi. Det er løsningene som ligger i ny teknologiutvikling, som vil få ned utslippene signifikant, og derfor har vi en rekordsatsing på det feltet.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Pål Farstad.

Pål Farstad (V) [10:55:14]: Spørsmålet mitt går til fiskeriministeren.

I løpet av det siste året har vi som del av det grønne skiftet fokusert på muligheter for og krav om en satsing på elektrisk drevne båter, ferger bl.a., som skal gi arbeid til veft, leverandørindustri osv. I august i fjor kom, så vidt jeg vet, verdens første elsjark på vannet. Denne fiskebåten viser at det er teknisk mulig å redusere CO2-utslippene vi er forpliktet til, samtidig som ny teknologi kan gjøre fiskeflåten mer lønnsom. I Fiskeribladet Fiskaren ser vi at fiskeriministeren har vært på tur med elsjarken. Skipperen om bord ønsket seg bedre rammebetingelser til fiskere som velger elektrisk båt. Ut fra uttalelsene som er referert, var ikke fiskeriministeren spesielt entusiastisk over den nye teknologien. Mitt spørsmål er om det er et rett bilde av fiskeriministeren og en rett holdning til eldrevne sjarker som er presentert der, eller er det slik at statsråden har tanker om gulrøtter og tiltak for å stimulere til reduserte utslipp fra fiskebåter?

Statsråd Per Sandberg [10:56:25]: Jeg trodde jeg ga et sterkt uttrykk for stor entusiasme da jeg var med på denne elsjarken. Det var meget imponerende. Men det blir fortsatt bare et supplement, for en sånn elsjark kan bare brukes i fiskesammenheng. Den kan ikke brukes ut og inn. Men det er ingen tvil om at i dette tilfellet hadde man redusert forbruket av diesel betydelig. Hvis man skal ha større innslag av dette, og ny teknologi ligger på bordet, ligger det også i regjeringens helhetlige plattform å få på plass ny teknologi, nye arbeidsplasser, innovasjon osv. Det ligger en bonusordning der i dag. Den har jeg ikke til hensikt å fjerne på noen måte, det har ikke regjeringen heller. Da blir det bare et spørsmål om hvorvidt man skal videreføre eller forsterke denne typen ordninger ved å legge fram gulrøtter for å få flere fartøy av denne kaliber på havet.

Presidenten: Per Rune Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Rune Henriksen (A) [10:57:31]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til miljøministeren, Helgesen.

Det er vel og bra å høre at det tenkes mye om det grønne skiftet og hvordan man skal gå videre for å få utslippsreduksjonene i Norge. Saken er den at dette haster. Vi har nå fått antydninger fra regjeringen om at vi ikke vil få en avtale om hvordan Norges rolle i EUs klimarammeverk blir, før i 2017, og vi skal kutte med 40 pst. i ikkekvotepliktig sektor innen 2030. Det betyr at vi har hastverk.

Vi har også fantastiske muligheter nå ved at det er ledig kapasitet i skipsbyggingssektoren, bl.a., og store deler av industrien, som er vant til at strenge miljøkrav, f.eks. i petroleumssektoren, gir arbeid og teknologisk utvikling for norsk industri.

Hvordan ser klima- og miljøministeren på tidsaspektet i dette? Skal vi klare å få til de utslippsreduksjonene innen 2030, haster det.

Statsråd Vidar Helgesen [10:58:44]: Jeg er glad for utålmodigheten som signaliseres fra Arbeiderpartiet. Vi deler den utålmodigheten, ja vi må vel si at vi overoppfyller utålmodigheten, ettersom vi har levert, sammen med våre samarbeidspartier, betraktelig mer i klimapolitikken enn våre forgjengere gjorde.

Så er det slik at vi skal ha forhandlinger og samtaler med EU om 2030-målene. Det gjelder fra 2020. EUs politikkprosesser er på gang i år. Vår avtale med EU kommer nok ikke på plass i år, men EUs politikk utformes i år. Derfor er det helt avgjørende at vi er på i de prosessene, for det er der substansen avgjøres. Det gjelder bl.a. innsatsfordelingen, og det gjelder spørsmål om rollen skog skal ha. Så dette er en ball vi er på allerede.

Jeg kommer også til å anmode stortingspresidenten om å få avholde en redegjørelse om oppfølgingen av Paris for Stortinget for å involvere Stortinget i den diskusjonen.

Presidenten: Steinar Reiten – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Reiten (KrF) [11:00:07]: Miljøkrav er viktig, men det er også grønn innovasjon. Sett i et lengre tidsperspektiv kan vi vel si at Norge som produsent av petroleum har vært litt tilbakelent når det gjelder satsingen på nye fornybare energikilder. Nedgangstiden i oljebransjen endret det bildet. Det er ikke bare nødvendig for å nå klimamålene, det er også fornuftig å benytte den hjernekraften og spisskompetansen som blir ledig på grunn av knappere tider for oljebransjen. Dette er i stor grad kompetanse som også trengs for å utvikle bl.a. offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft.

For et og et halvt års tid siden lanserte Statens vegvesen interessante tanker om utslippsfri E39, der produksjon av ny fornybar energi kan integreres i de store fjordkryssingsprosjektene som skal gjøre E39 fergefri. Det er opplagt at ledig kapasitet og kompetanse i maritim sektor og petroleumssektoren har direkte overføringsverdi hvis staten Norge velger å gå for denne nye banebrytende teknologien. Mener statsråden at regjeringen er offensiv nok på denne delen av det grønne skiftet? Og er det kontakt mellom Miljødepartementet og Samferdselsdepartementet om utslippsfri E39?

Statsråd Vidar Helgesen [11:01:19]: Det er mye kontakt mellom Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Jeg tror knapt det er en veistubb i riket, og ikke minst knapt en jernbanestrekning, som det ikke er kontakt om, fordi samferdselssektoren jo er den største utfordringen når vi ser hvor vi må ta store kutt i årene som kommer. Vi arbeider også med ny nasjonal transportplan, hvor vi vil måtte ta nye grep for utslippsreduksjoner.

Så når det gjelder å stimulere innovasjon i transportsektoren, enten det er på land eller det er grønn skipsfart, er ett av de tiltakene vi har lansert i år, nettopp de økte kravene til offentlige innkjøp, fordi innkjøpsmakten i det offentlige – og volumet av offentlige innkjøp – er så stor at det kan ha betydelig effekt.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:02:32]: I regjeringserklæringen står det et par ting som jeg synes det er interessant å lese. Der står det bl.a. at regjeringen vil:

«Utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøyer, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.»

Det andre er:

«Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.»

Nå har regjeringen lagt fram en lov om offentlige anskaffelser som er slapp på dette feltet. Mens Posten går foran og har nullutslipp i alle sine transporttjenester, er ikke staten i nærheten av å stille krav til nullutslipp i alle sine transportøvelser. Mens staten sier at man skal bidra til å utvikle ny teknologi, er det private selskaper – Asko – som går foran og tar i bruk ellastebiler og hydrogenlastebiler. Hvorfor vil ikke regjeringen stille krav om at alle transporttjenester som utføres til og av det offentlige, skal ha nullutslipp?

Statsråd Vidar Helgesen [11:03:34]: Den slappheten representanten Holmås mener å observere, må vel være på basis av den loven om offentlige anskaffelser som nå gjelder, og ikke på basis av det lovforslaget vi har lagt frem, hvor vi skjerper kravene ikke bare til at man skal krysse av en boks for å ha tatt hensyn til miljø og klima i den enkelte anskaffelse, men at man skal ha en gjennomtenkt innkjøpspraksis i det offentlige for å fremme klima- og miljøløsninger. Vi gjeninnfører også klageadgangen, som den rød-grønne regjeringen fjernet, hvilket gjør at man vil kunne håndheve denne nye bestemmelsen tydeligere og sterkere enn det som er tilfellet i dag. Så jeg er overhodet ikke enig i at dette er et slapt lovutkast. Dette er et lovutkast som stiller strengere krav til å ha en gjennomtenkt politikk og en gjennomtenkt strategi i offentlige virksomheter for å bruke innkjøpsmakten til å fremme innovasjon.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:04:48]: Klima- og miljøministeren kan bare bli stående.

To vedtak fra klimaavtalen i Paris er umulige å misforstå. Det ene er at lands klimaforpliktelser ikke er i nærheten av å være nok til å nå 2-gradersmålet, langt mindre 1,5-gradersmålet, derfor må alle land hjem og skjerpe forpliktelsene sine. Det andre er at kutt før 2020 er viktige og gjør det lettere å stoppe farlig global oppvarming.

Nå gikk den forrige klimaministeren, som var med på å vedta dette, av, antagelig fordi hun skjønte hvor vanskelig det ville bli å få gjennomslag i egen regjering for dette. Men Helgesen har overtatt, og selv om han ikke akkurat kom til dekket bord, kunne det kanskje forventes at han hadde sagt at vi må gjøre i Norge som vi har bedt alle andre verdens land gjøre. Men har vi fått høre det? Nei. Så langt er svaret ingen skjerpelser av utslippskravene før i 2020, og som han sa til Aftenposten på spørsmål om utslippene skal ned de neste to årene: Jeg skal være varsom med å love noe som helst. 2013 til 2020, det er syv år. Vidar Helgesens regjering klarer altså ikke å love en politikk som kutter utslipp ned mot det Stortinget har vedtatt i løpet av de syv årene han har fra regjeringens hans overtok. Det er ikke gjennomføringskraft, det er mageplask.

Oljeindustrien er den sektoren som slipper ut mest klimagasser her i landet. Oljeindustrien har nesten doblet sine utslipp siden 1990, og det forventes også å øke i 2015. Derfor stiller jeg følgende spørsmål til klima- og miljøministeren: Kan han nevne ett forslag fra regjeringen – ikke et forslag som er pålagt fra SV, Kristelig Folkeparti, Venstre eller de andre opposisjonspartiene – som i vesentlig grad kutter utslippene i den sektoren som slipper ut mest, nemlig oljeindustrien, eller nevne et forslag som kommer? Ett forslag!

Statsråd Vidar Helgesen [11:06:52]: For å starte med det siste: Oljesektoren er en del av EUs kvotesystem, og oljesektoren er underlagt CO2-avgifter. Vi la på bordet i fjor en ambisiøs 2030-målsetting om felles oppfyllelse med EU, som også vil bety et skjerpet kvotesystem og dermed også skjerpede krav til olje- og gassektoren. For øvrig er det slik at fremskrivningene fra Miljødirektoratet reiser tvil om det vil være en nedgang i utslippene, om det ville ha vært det i 2015 og i 2016, og det er bakgrunnen for at jeg er ærlig og sier at jeg kan ikke love at utslippene gikk ned i fjor, eller at de går ned i år. Men det jeg kan love, og det regjeringen arbeider hardt for – sammen med våre samarbeidspartnere – er en mer aktiv klimapolitikk, en mer offensiv klimapolitikk, hvor de tiltakene vi setter inn, har effekt. Så er det andre ting, tiltak og vedtak som ligger langt tilbake i tid, som bl.a. styrer hvor store utslippene fra olje- og gassektoren er år for år. Man regner med at de kommer til å øke noe mer i de neste få årene, for deretter å begynne på reduksjonen.

Det er altså slik at når vi nå skal følge opp Paris-avtalen og komme tilbake til Stortinget med våre planer for oppfølging av den, så skal vi også gjøre det i samarbeid med EU fordi vi er i den prosessen nå. Paris-avtalen vil bety økte krav, økte ambisjoner. Hvordan det vil arte seg, er det for tidlig å si noe om nå. Den diskusjonen pågår også hos våre venner i EU og blant EU-medlemslandene, og derfor vil jeg få lov til å komme tilbake til Stortinget, forhåpentlig i en redegjørelse om disse spørsmålene.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:08:54]: Jeg gir stryk for det svaret – ikke ett forslag som sier noe om hva det er de har gjort i oljesektoren, ikke ett forslag som peker framover, ikke noe som virker før 2020, bare løst prat om 2030. Vi kan antageligvis slå fast at det er lite sannsynlig at det er Helgesen som er klimaminister da.

La meg derfor stille spørsmål om samferdselssektoren istedenfor. Samferdselsministeren går rundt og sier at det ikke er noe problem å bygge ut flere motorveier, sånn som regjeringen gjør, for i framtiden vil alle biler være nullutslippsbiler. Da stiller jeg følgende spørsmål til statsråden: Kan han gi et eksempel på én vesentlig endring av bil- og drivstoffavgiftene som regjeringen har fremmet – ikke som er pålagt av SV, Kristelig Folkeparti, Venstre eller noen av de andre opposisjonspartiene, Arbeiderpartiet og de andre – ett forslag som innebærer at alle nye biler i framtiden vil være nullutslippsbiler, eller et forslag som kommer? Ett forslag!

Statsråd Vidar Helgesen [11:09:59]: Når det gjelder bilavgiftene, har vi en enighet mellom samarbeidspartiene om innretningen av dem, og vi har også en enighet om at vi skal følge opp Grønn skattekommisjon. Det er naturlig å se avgiftene i en helhet, og derfor er det naturlig også å se på bilavgiftene i den sammenheng. Det arbeidet er i gang med tanke på budsjettet for 2017.

Samtidig er det slik at vi overoppfyller Nasjonal transportplan på kollektivområdet, vi gjør relativt sett mer på jernbane enn det vi har gjort på vei, vi styrker den statlige støtten til bymiljøavtaler og lokal kollektivutvikling, slik at det er helt misvisende å hevde at vi ikke gjør noe på egen kjøl. Tvert imot skal det vanskelig gjøres å konkludere med noe annet enn at denne regjeringen har en vesentlig mer fremoverlent klimapolitikk enn våre forgjengere.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Siv Elin Hansen.

Siv Elin Hansen (SV) [11:11:13]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til fiskeriministeren.

I arbeidet med å få ned klimagassutslippene innførte den rød-grønne regjeringen Næringslivets NOx-fond, som har gitt betydelige kutt i klimagassutslippene, men jobben er langt fra fullført.

Klimaavtalen som miljøministeren skrev under på i Paris, krever at Norge må styre mot nullutslipp i alle deler av samfunnet dersom vi skal ta avtalen og klimatrusselen på alvor. Kan statsråden nevne ett vesentlig grep som regjeringen har gjort, eller som statsråden selv ønsker å arbeide for å få på plass for å kutte i klimagassutslippene fra fiskeflåten?

Statsråd Per Sandberg [11:11:54]: Nå ligger jo ikke NOx-fondet under mitt ansvarsområde selvfølgelig, men jeg registrerer når jeg er ute og reiser nå, at næringen er veldig fornøyd med dette, og det er gjort mange tiltak som har redusert utslippene – som representanten helt riktig peker på.

Videre utvikling av dette NOx-fondet tror jeg at jeg overlater til riktig statsråd å avgjøre i forhold til arbeidet i regjering, men jeg vil påpeke at det er en rekke andre ting som skjer innenfor min næring som er i riktig retning miljømessig og klimamessig. Utbytting av fartøy er veldig positivt der ute nå. Det har med innretning og innlemmelse av fartøystørrelser å gjøre, som gir en ekstra fart med hensyn til å skifte ut til moderne fartøy som har betydelig lavere utslipp enn de båtene som kanskje har eksistert over tid.

Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.

Åsmund Aukrust (A) [11:13:06]: Mitt spørsmål går til Vidar Helgesen. Han sa at han var opptatt av å være ærlig, og det hørte vi akkurat i den ordvekslingen som var nå, da han fikk spørsmål om han kunne gi et eneste eksempel på initiativ denne regjeringen har tatt innenfor de store utslippskildene, og svaret var: Nei, det kunne han ikke. Det er mulig det er et veldig ærlig svar, men det er ikke særlig imponerende. Like lite imponerende er det å se initiativene som statsråden snakker om for framtiden. Det eneste store oppslaget ministeren har hatt i de to månedene han har sittet, er at han har gått ut i Aftenposten og sagt at han ikke kan garantere at han vil føre en politikk som vil gi utslippskutt i løpet av resten av regjeringsperioden. Det er jo altfor defensivt for den statsråden som er satt til å få ned utslippene og til å nå målene i klimaforliket som Stortinget har inngått, men ikke minst vil det være oppskriften på at vi ikke skal nå målene i Paris-avtalen.

Mitt spørsmål til statsråden er om han er enig i at målene i Paris-avtalen ikke kommer til å bli nådd dersom regjeringer verden over svarer som han, at en regjering i løpet av fire år ikke klarer å redusere utslipp.

Statsråd Vidar Helgesen [11:14:18]: Vi er i dialog med regjeringer verden over, vi, om oppfølgingen av Paris-avtalen, ikke minst fordi Norge sto i bresjen for og ledet den gruppen som i Paris fremmet forslag og fikk vedtatt et høyere ambisjonsnivå og kravet om at ambisjonsnivået skal økes hvert femte år. I den dialogen vi har med andre regjeringer, jobbes det veldig hardt, og det jobbes ikke hardt bare der, men det jobbes hardt i forskningsmiljøene fordi de har egentlig ikke forsket på hva 1,5-gradersambisjonen betyr, for det er en helt ny ambisjon – man har forsket på 2-gradersmålet. Så det er mye som gjenstår – det er faktisk mye seriøst arbeid som gjenstår før vi kan svare konkret på hva som kreves. Mens vi gjør det, fortsetter vi arbeidet med å styrke klimapolitikken. Det gjelder også på transportsektoren, som jeg sa, med styrking av kollektivtransporten. Og siden man bl.a. gjør seg høy og mørk om manglende ambisjonsnivå for denne regjeringen, må jeg bare slå fast at vi kommer ikke til å legge opp til å gjøre det mer attraktivt å kjøre dieselbil f.eks., slik som våre forgjengere gjorde.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:15:30]: Tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtoft gjorde en forbilledlig innsats i kampen for å få til en ny klimaavtale i Paris i fjor høst, og nå er det viktig at en sikrer fortsatt oppfylling av de målene. Men vi ser at det er representanter for regjeringa som reiser til EU for å drive lobbyvirksomhet for norsk gass og redusere målene for utslippskutt for EU. Det er blitt gjort analyser som viser at hvis EU øker energieffektiviseringsmålet sitt – i dag er det på 27 pst. – til 30 pst., vil behovet for norsk gass reduseres betydelig. Men statsråden har jo ansvaret for å få ned klimagassutslippene. Ønsker statsråden at EU får mer ambisiøse mål, altså at de øker energieffektiviseringsmålet sitt fra 27 pst. i 2030 til 30 pst. eller enda mer i 2030?

Statsråd Vidar Helgesen [11:16:28]: Det er slik at EU, på samme måte som Norge og på samme måte som alle land som har blitt enige om Paris-avtalen, må øke ambisjonsnivået sitt fremover, og det er en diskusjon som vi tar, og som EU tar. Så er det også slik at EU i sitt arbeid med å bli grønnere og å redusere utslippene ser at gass fra Norge og andre steder er et bidrag til utskiftning av mer forurensende fossile brennstoffer, ikke minst kull. Det er derfor vi bl.a. i et brev fra olje- og energiministeren, europaministeren og meg selv til EU har gitt uttrykk for at norsk gass kan være et viktig bidrag til å understøtte nettopp disse målene. Norge er ikke en del av EUs fornybarmål og energieffektiviseringsmål, men vi støtter at de har dem, og vi peker på norsk gass som et bidrag nettopp til å nå de målene og til å styrke ambisjonene i EUs klimapolitikk mot 2030.

Marit Arnstad (Sp) [11:17:41]: Klimaoppfølgingen betyr strenge krav, men det betyr også en betydelig mulighet for grønn vekst. Og som flere har vært inne på i replikkordvekslingen så langt, har vi en situasjon nå framover hvor vi vil ha kapasitet i økonomien nettopp til den omstillingen til grønn vekst. Da gjelder det å begynne i riktig ende, for grønn vekst i Norge kan ikke nødvendigvis forhandles i EU. Det er klart at når en er i en situasjon hvor en har en risiko for at en istedenfor å sette full fart på elektrifisering av jernbanen kan komme til å lyse ut for konkurranseutsetting basert på diesellokomotiv, så er det å begynne i feil ende. Når en ribber Statskog for satsingen på fornybar energi, er det å begynne i feil ende. Når en plukker vekk 5 mrd. kr fra Statkraft, er det å begynne i feil ende i forhold til grønn vekst og grønn omstilling. Så mitt spørsmål er: Hvordan vil regjeringen ruste opp de store statlige lokomotivene på industrisida til også å bidra til en grønn omstilling og grønn vekst?

Statsråd Vidar Helgesen [11:18:45]: Arbeidet for grønn vekst, arbeidet for grønn omstilling, arbeidet for å bygge grønn konkurransekraft står veldig høyt på regjeringens agenda. Det er derfor vi har satt ned et ekspertutvalg for å utforme forslag til en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft, nettopp fordi vi er i en omstilling som dreier seg om mer enn at oljeprisen har falt. Den dreier seg om en reise til lavutslippssamfunnet. Da er det viktig at vi gjør de riktige tingene, og det er viktig at vi gjør dem raskt, men det er også viktig at vi gjør dem gjennomtenkt. Og i det bildet er en rekke tiltak som kanskje ikke i utgangspunktet ses på som klimatiltak, også veldig viktig. Det at vi satser så mye på forskning og utvikling og forskning og innovasjon, er et bidrag til det grønne skiftet. Det at vi gjør Norge mer attraktivt for investeringer, vil også gjøre det lettere å investere og skaffe risikokapital til de knoppskyterne, til de bedriftene, som skal lede an i det grønne skiftet. Så her er det mye sterk politikk fra regjeringens side.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [11:20:04]: Representanten Holmås var veldig opptatt av hvem som foreslår. I Venstre er vi nok mer opptatt av hva som faktisk vedtas, og det er ingen tvil om at vi nå har et flertall på Stortinget som har et helt annet tempo i klimapolitikken enn det det har vært tidligere. Men Holmås har et viktig poeng, og det er at vi har en målsetting for 2020 som vi ikke er i nærheten av å nå. Det viktigste vi gjør fram mot de klimamålene og Paris-avtalen med 2030-mål, er jo å nå målene i 2020, og vi har dårlig tid. Det er vanskelig å se andre sterke virkemidler som gir en effekt raskt, enn å ta i bruk grønne skatter og avgifter og koble det med et solid grønt skatteskifte. Da blir mitt spørsmål: Ser statsråden andre virkemidler som kan gi raske reduksjoner, enn nettopp å ta i bruk grønne avgifter og et ordentlig grønt skatteskifte?

Statsråd Vidar Helgesen [11:21:12]: Jeg er enig med Elvestuen i at et grønt skatteskifte, det å bruke skatte- og avgiftspolitikken, er et viktig bidrag, men det er klart det er også avgjørende å få ytterligere fart på teknologiutviklingen, og dette henger sammen. Jo mer attraktivt det blir å investere i grønn teknologiutvikling, jo mer attraktivt det blir å tjene penger på grønn teknologiutvikling, også på grunn av skattesystemet, desto bedre klimaresultater får vi. Men det er jo også tiltak når det gjelder f.eks. det vi ble enige om med våre samarbeidspartier, omsetningskrav for biodrivstoff. Det er et eksempel på noe som vil ha betydning innenfor transportsektoren. Når vi ser på både 2020-målene og 2030-målene, er det ikke noen tvil om at transportsektoren er der vi har en veldig stor jobb å gjøre.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Terje Aasland (A) [11:22:26]: Klima- og miljøministeren kunne blitt stående, for mitt spørsmål går også til ham.

Vi har hørt i løpet av denne spørretimen at de får til mye i klimapolitikken. Vi har også hørt at klima- og miljøministeren overoppfyller klimautålmodigheten – sterke ord. Det som er bekymringsfullt, er at klima- og miljøministeren ikke klarer å nevne ett konkret tiltak regjeringen på selvstendig grunnlag har fremmet for Stortinget for å redusere klimagassutslipp. Det er ikke en underbygging av at en får til mye i klimapolitikken. Det er heller ikke et svar på at en overoppfyller klimautålmodigheten. Tvert om, det vitner om regjeringens tilnærming til klimautfordringene, at de ikke har en aktiv tilnærming, men en passiv tilnærming.

Så er det bra at hver gang regjeringen kommer til Stortinget, blir den utfordret og dratt i riktig retning når det gjelder klima. Men det er bekymringsfullt at klima- og miljøministeren på gjentatte spørsmål ikke kan nevne ett konkret tiltak regjeringen har fremmet for å redusere klimagassutslipp i Norge.

Mitt spørsmål går i retning av: Hvilke konkrete tiltak vil klima- og miljøministeren fremme for Stortinget som en konsekvens av den avtalen Stortinget har sluttet seg til, om at vi skal redusere våre klimagassutslipp innen 2030 med 40 pst.? Hvilke konkrete tiltak vil klima- og miljøministeren fremme?

Statsråd Vidar Helgesen [11:24:21]: Jeg vet ikke om representanten Aasland mener at regjeringens forslag om betydelig økning av innsatsen i klimateknologifondet ikke er et tiltak for å redusere utslippene. Det gir Enova større muligheter til å støtte utvikling av lavutslippsteknologi. Det har de også gjort i olje- og gassektoren, for øvrig. Dette er noe vi har foreslått også på egen kjøl. Så er vi positive til at vi gjennom samarbeid med våre to samarbeidspartier får til ytterligere mye.

Når det så gjelder 2030-målene, som det her stilles spørsmål om, og hva vi konkret skal gjøre, vil det avhenge mye av hvordan politikken i EU utformes, og hvilke konsekvenser den vil få for Norge. Det vet vi ikke ennå, fordi alle europeiske land og EU-kommisjonen nå arbeider med å forberede den politikken. Det gjelder ikke minst den såkalte innsatsfordelingen, som det vil komme et forslag fra kommisjonen om, trolig i løpet av 2. kvartal. Vi må derfor ligge tett på den diskusjonen, for den vil få betydning for hvilken innsatsforpliktelse Norge får. Vi regner med at det vil være på et høyt nivå, fordi BNP per capita kommer til å være en veldig viktig faktor i beregningen.

Men så er det neste spørsmålet: Hvor stor såkalt fleksibilitet får man? Hvor mye må man kutte hjemme, og hvor mye kan man bistå med hensyn til å ta ut kutt andre steder innenfor det europeiske området? Det vet vi heller ikke. Vi vet at det kommer en fleksibilitet, men vi vet ikke hvor stor den blir. Svaret på det spørsmålet og utfallet av den prosessen vil avgjøre hva vi må gjøre i nasjonal klimapolitikk, og hva vi skal gjøre i det europeiske bildet.

Terje Aasland (A) [11:26:26]: Jeg prøvde virkelig å høre etter nå om jeg hørte en eller annen form for klimautålmodighet i svaret, og jeg må si at svaret var langt unna det å representere klimautålmodighet. Men jeg skal la det ligge. For øvrig er ikke Enova og klimateknologifond noe nytt tiltak; det er et tiltak som ble opprettet under den rød-grønne regjeringen, og så er det forsterket nå, med dagens flertall. Men det er jo ikke noe nytt tiltak.

Det vi vet for 2030 og de målsettingene og de forpliktelsene vi må gjøre i forhold til EU, er at vi må redusere klimagassutslippene i Norge. Det er i hvert fall en helt åpenbar konsekvens. Da er jeg forundret over at regjeringen konsekvent velger å avstå fra å fremme konkrete forslag for Stortinget i påvente av at alt er avklart med EU. Det må bare bety at en mangler initiativ før en kommer til Stortinget.

Jeg har lyst til å spørre konkret: Arbeiderpartiet foreslo rundt 40 forslag for rundt halvannen uke siden som bringer klimagassutslippene i Norge ned. Er det noen av de forslagene som klima- og miljøministeren mener er uhensiktsmessige?

Statsråd Vidar Helgesen [11:27:40]: Nå er det slik at Høyre, f.eks., var med på et klimaforlik, og det betyr ikke at når vi kommer i regjering, vil vi avvise det som ligger der. Derfor kan man godt si at det vi gjør, ikke nødvendigvis er noe nytt. Men når vi overoppfyller klimaforliket med stor styrke, er det et ytterligere initiativ fra denne regjeringen, og det er blitt ytterligere styrket gjennom samarbeidet i Stortinget.

Når det så gjelder Arbeiderpartiets nye klimapolitikk, har jeg registrert at noen av de forslagene inneholder noe nytt, men at veldig mye er innenfor den politikken som allerede føres. Jeg er enig i at vi ikke skal vente – som det også anføres fra Arbeiderpartiets side – på avtalen med EU før flere nasjonale klimatiltak gjennomføres. Det er nettopp derfor vi forsterker klimaforliket, det er derfor vi har gitt jernbanen bevilgninger på historisk høyt nivå, det er derfor vi øker gang- og sykkelveisatsingen med 60 pst., det er derfor vi har satt av 100 mill. kr til klimatiltak i kommunene, osv.

Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Gunvor Eldegard.

Gunvor Eldegard (A) [11:28:52]: Klimaministeren har ikkje tru på at han klarer å redusera klimagassutsleppa dei neste to åra. Det er lite ambisiøst. Difor har Arbeiderpartiet føreslått over 40 konkrete forslag her i Stortinget, bl.a. i transportsektoren. Landstraum til skip kan raskt redusera utslepp. Då må me byggja ut infrastrukturen for landstraum ved alle viktige hamner. Så må me òg tora å setja oss tøffe mål framover. Me føreslår gradvis å utfasa fossil energibruk i nybilsalet ved å innretta avgiftssystemet slik at alle nybilsal i 2025 skal baserast på lågutslepps- og/eller nullutsleppsløysingar – og frå 2030 100 pst. nullutslepp.

Vil klimaministeren konkret støtta tiltak for å redusera utslepp i transportsektoren, som landstraum til skip og omlegging av avgifter slik at nybilsalet kan gå mot nullutslepp?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Vidar Helgesen [11:29:57]: Ja, jeg vil ikke bare støtte ambisjonen om nullutslipp fra transportsektoren; jeg vil peke på at vi allerede gjør ting for å sikre en overgang til en mer miljøvennlig bilpark. Det har vi bl.a. gjort gjennom enigheten med samarbeidspartiene om prinsipper for bilavgiftene. Vi har fulgt opp med en betydelig økning av CO2-komponenten i engangsavgiften. Når det gjelder landstrøm: Vi har allerede ordninger der kommuner kan søke Enova om støtte til landstrøm. Flere kommuner har ennå ikke gjort det, og det bør de gjøre. De har allerede muligheter gjennom Enova til å få støtte til hydrogenfyllestasjoner. I energimeldingen som er varslet, vil det komme en hydrogenstrategi. Vi jobber også med – for å nevne et annet arbeiderpartiforslag – et forslag til klimalov, hvor det skal reguleres hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer som skal ta oss til måloppfyllelse.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme.