Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:50:41]: «Høsten 2012 vedtok den rød-grønne regjeringen å styrke ungdomstrinnet med 600 nye lærerstillinger fra høsten 2013. I retningslinjene fra departementet ble det slått fast at tiltaket skulle følgeevalueres. I media er vi gjort kjent med at en slik evaluering ikke er gjennomført, og at regjeringen vil stoppe lærersatsingen til tross for at denne har hatt positiv effekt på læringsutbyttet.
Kan statsråden bekrefte at prosjektet ikke er følgeevaluert, og i så fall, hvorfor er dette ikke gjort?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:51:10]: De nye lærerstillingene på ungdomstrinnet ble innført som en fireårig forsøksordning fra skoleåret 2013–2014 til skoleåret 2016–2017. Den har således helt fra begynnelsen av vært en tidsavgrenset ordning, og det ble også gjort klart. Regjeringen har i budsjettforslagene videreført dette tilskuddet for den perioden som var forutsatt, bl.a. for å gi skolene mest mulig forutsigbare rammevilkår. Regjeringen vil i budsjettet for 2017 komme tilbake til en eventuell oppfølging.
Vi valgte å ikke prioritere en omfattende følgeevaluering av denne tilskuddsordningen i forbindelse med budsjettet for 2015. På det tidspunktet vi overtok, var midlene allerede fordelt til konkrete skoler. Det ville med andre ord ikke være mulig å gjennomføre en effektstudie i streng forstand. Stortinget ble informert om vår prioritering i Prop. 1 S for 2014–2015 i oktober 2014. Stortinget har med andre ord vært kjent med dette lenge før det fikk oppmerksomhet i media.
Utdanningsdirektoratet har fulgt tilskuddsordningen for økt lærertetthet på ungdomstrinnet tett, bl.a. på grunnlag av informasjon om antall lærerårsverk på den enkelte skole, for å sikre at forutsetningene for tildeling av midler er oppfylt. Det vil de også gjøre for skoleårene 2015–2016 og 2016–2017.
I budsjettforliket for 2015 ble det bevilget nærmere 0,5 mrd. kr til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. I budsjettforliket for 2016 ble det bevilget ytterligere 320 mill. kr. I budsjettforliket for 2015-budsjettet ble det avsatt midler til forskning som skal gi kunnskap om hvordan lærertetthet påvirker barnas læring og læringsmiljø. To forskningsprosjekter ledet av Universitetet i Stavanger og NIFU vil sammen med over 40 norske kommuner undersøke hvordan ulike former for økt lærertetthet påvirker elevenes læring og læringsmiljø.
Forskningen skal gjennomføres som såkalte randomiserte, kontrollerte forsøk for å gi et så sikkert grunnlag som mulig når man skal vurdere effekten av tiltakene. Tiltakene som skal prøves ut, er tolærersystem, smågruppeundervisning og flere lærere for elever med særskilte utfordringer.
I tillegg til dette setter vi fra neste skoleår i gang fire større prosjekter innenfor det vi har kalt Program for bedre gjennomføring. Forskningsmiljøer og fylkeskommuner skal samarbeide tett om å prøve ut tiltak som de har grunn til å tro har betydning for elevenes resultater i videregående opplæring. Disse tiltakene skal også gjennomføres som randomiserte, kontrollerte forsøk, nettopp for å kunne trekke mest mulig sikre konklusjoner om tiltakenes effekt på elevenes gjennomføring av videregående opplæring.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:53:48]: Beklager, det er sikkert flere enn meg som ikke har lest proposisjonen så nøye at vi fikk med oss at dette allerede var varslet. Jeg tror de fleste av oss som sitter i utdanningskomiteen mente at når vi allerede hadde gjort et vedtak om dette, var det viktig at vi fulgte opp evalueringa framover. Det ble sagt da ordninga var fastsatt:
«Rutiner, frister og retningslinjer knyttet til evaluering av tilskuddsordningen er gitt i Retningslinjer for evalueringer.
Departementet skal iverksette og sørge for gjennomføring av evalueringer. Evalueringer skal gi informasjon om tilskuddsordningen er effektive i forhold til ressursbruk ...».
Nå bruker statsråden halve svaret sitt til å svare på og kommentere den nye ordninga som de sjøl har iverksatt. Det skal noen ekstra stillinger inn på barnetrinnet. Det vi har sett nå, er at 165 ungdomsskoler og 600 lærere har jobbet med dette. Vi ser faktisk at vi får større nedgang i spesialpedagogikkundervisningen, og vi får økning i antall grunnskolepoeng med den ordninga som har vært. (Presidenten klubber.) Så jeg lurer på: Hvorfor vil en ikke videreføre tiltak som virker? (Presidenten klubber.)
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:55:02]: Det er to svar på det. Det ene svaret er at fra første stund ble disse midlene gitt med den forutsetningen at de skulle vare i fire år. Det var utgangspunktet. De ble ikke gitt som permanente stillinger. Det andre er hva som da skjer med denne summen penger, det kommer i statsbudsjettet. Det er helt naturlig at Utdanningsdirektoratet gir beskjed om at et forsøksprosjekt som skulle vare i fire år, og hvis periode nå er ferdig, det er over. Så vil vurderingen om pengene – som alle andre pengespørsmål – komme i statsbudsjettet.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:55:46]: Vi har alle vært klar over at dette var en tidsavgrenset ordning. Hensikten med hele prosjektet var nettopp det som denne nye regjeringa med samarbeidspartnerne skal gjøre nå: å finne ut hva som virker. Har økt lærertetthet noen effekt? Så langt i rapportene som Utdanningsdirektoratet har gitt tilbake, viser det seg at det faktisk har effekt. Det er større nedgang i antall spesialpedagogikktimer, det er færre som har det i ungdomsskolen nå, og det er økning i antall grunnskolepoeng. De gjør det altså bedre.
Den forrige regjeringa la fram en ungdomsskolemelding. Denne regjeringa har ikke villet gjøre arbeidslivsfaget obligatorisk. Nå ser det ut til at 600 av de lærerstillingene skal fjernes. Jeg lurer på om statsråden kan innrømme at ungdomsskole og ungdomsskoleelever faktisk ikke er prioritert av denne regjeringa, all den tid vi nå skal satse – nok en gang – på tidlig innsats på de minste, noe som er gjort helt siden 1997 uten at det har gitt noen spesielle resultater.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:56:53]: Hvis jeg forstår Senterpartiet dit hen at man ikke er for å satse på tidlig innsats, så er jeg grunnleggende uenig i det. Det er helt riktig at det er ikke første gang man har satset på tidlig innsats med denne regjeringen og dette flertallet på Stortinget, men behovene der er fortsatt store.
Så er det ikke presist, som representanten sier, at disse midlene nå skal trekkes inn. Det svaret kommer i statsbudsjettet. Dette åpner for spørsmålet: Hvis man fra den forrige regjerings side var så opptatt av at det skulle være permanente stillinger, hvorfor gjorde man dem ikke permanente i utgangspunktet? Det var den rød-grønne regjeringen som godt inni i åtteårsperioden – for å si det forsiktig – bestemte at man skulle kvittere ut løftet til skolen om flere lærerstillinger betalt av staten, gjennom 600 lærerstillinger som skulle fordeles, og som skulle være midlertidige. Det var ikke min beslutning, men den forrige regjeringens.
Presidenten: Spørsmål 14 er allerede besvart. Vi går videre til spørsmål 15.